The singularity: Når maskiner blir smartere enn mennesker

Om bare 20 år vil maskiner ha blitt smartere enn mennesker ifølge fremtidsforskeren Raymond (Ray) Kurzweil. Jeg har nettopp lest The Law of Accelerating Returns, en artikkel han har skrevet. Den er veldig lang, men absolutt verdt å lese! Men for de som mot formodning ikke orker å lese hele, her kommer kort-versjonen.

De fleste har sikkert hørt om Moore’s Law, som sier noe sånt som at antall transistorer som kan bli plassert på et gitt areal dobles hvert andre år, noe som gir seg utslag i bedre regnekraft i PCer, blant annet. Når antallet transistorer dobles, får man i tillegg en dobling i hastigheten transistorene kan kommunisere med, siden avstandene elektronene må bevege seg blir mindre, slik at man faktisk får en fire-dobling av ytelse hvert andre år, det vil si en dobling hvert eneste år.

Ytelsen øker altså eksponentielt, i motsetning til lineært. Hvis vi antar en dobling av ytelsen fra år 0 til 1, vil lineær økning bety at etter 20 år er ytelsen 20 ganger bedre enn etter år 0. Hvis derimot ytelsen dobler seg hvert år, altså øker eksponentielt som Moore’s Law tilsier, vil ytelsen være 1 million ganger større etter 20 år enn etter 0 år!

Ray Kurzweil har funnet ut at slik eksponentiell vekst foregår på mange andre teknologiske områder enn akkurat når det gjelder transistorer. Faktisk er det på mange områder en økning i den eksponentielle veksten også, det vil si at tidsperioden en dobling av ytelsen skjer over blir stadig mindre. Ved å anta at den eksponentielle utviklingen vil fortsette på samme måte i årene som kommer, har han kommet frem til at datamaskiner vil kunne bli like raske som den menneskelige hjernen i 2029. Det høres kanskje rart ut at datamaskiner ikke er raskere enn oss allerede, men i hjernen er det utrolig mye som skjer samtidig (parallelt), mens datamaskiner i større grad gjør én ting om gangen (sekvensielt). Forbedringen av software (inkludert kunstig intelligens) skjer også eksponentielt, og dermed mener Kurzweil at rundt år 2029, vil maskiner kunne ha blitt mer intelligente enn mennesker. Og utviklingen stopper ikke der, så i løpet av et par tiår til, vil maskiner kunne være millioner av ganger mer intelligente enn mennesker.

Men det betyr ikke at roboter vil ta over verden, men teknologien vil etter hvert smelte sammen med kroppen og hjernen vår. Kroppen vår vil kunne ha milliarder av såkalte nanobots (nano-roboter) i seg, som kan holde oss friske og “unge”, som kan gjøre oss smartere, og som til og med vil kunne gi 100% perfekt Virtual Reality ved å interagere med enkelt-nevroner i hjernen!

Det tidspunktet da maskiner blir smartere enn mennesker har Ray Kurzweil kalt The Singularity. I fysikk-terminologien er en singularitet et punkt med uendelig stor massetetthet, og som befinner seg i midten av et svart hull. Svarte hull har som regel en event horizon/hendelseshorisont. Ting som skjer innenfor hendelseshorisonten er det umulig for noen på utsiden av hendelseshorisonten å se. På samme måte sier Kurzweil at hva som skjer etter The Singularity er umulig å forutsi fordi utviklingen da vil gå så fort i forhold til nå.

Men spennende blir det helt sikkert!

Takk til Þormóðr som oppfordret meg til å lese om The Singularity, og som selv har skrevet et innlegg om temaet.

Status for aldringsforskningen

De som eventuelt har vært inne på bloggen min før vet kanskje at jeg ser på aldring som en sykdom som det er lurt å kurere. For å få med meg litt av hva som skjer på det området, følger jeg blant annet med på fightaging.org, et nettsted der det legges ut nyheter relatert til aldringsforskningen hver ukedag.

Ifølge fightaging.org var noe av det mest spennende som skjedde i 2009 oppdagelsen av at et stoff som heter Rapamycin kan forlenge livene til mus betraktelig. Mus som fikk Rapamycin etter å ha levd i 600 dager (tilsvarer 60 år for et menneske) fikk sin gjenværende levealder økt med over 30% (tilsvarer ca 10 år for et menneske). Nå gjenstår det å se om man får den samme effekten på mennesker. Med tanke på at man fortsatt er i en tidlig fase i aldringsforskningen, er dette ganske imponerende. Men Rapamycin er altså bare noe som får aldringsprosessen til å gå saktere, ikke noe som kan reparere skader som allerede har oppstått i kroppen på grunn av aldring. Det ultimate målet er at vi kan ha en kropp som alltid er ung, uansett hvor lenge man har levd, og da holder det ikke bare å få aldringsprosessen til å gå saktere, da må man klare å reparere skadene som oppstår i kroppen i tillegg. Og det er mye forskning som skal gjøres før man kommer dit.

Dessverre går ikke forskningen fremover så fort som den kunne gjort. Skal man tro fightaging.org og tilsvarende nettsteder (og det gjør jeg i stor grad) er grunnen til det mangel på penger. Man har nok av forskningsprosjekter som kan gjøres, men ikke nok penger til å gjøre dem. Og her ligger mye av grunnen til at jeg begynte å blogge; jeg vil at flest mulig skal vite at dersom vi får fokus på å løse aldringsproblemet, så kan det løses i løpet av overraskende kort tid, kanskje et par tiår. Hvis folk krever at det skal gjøres noe med det, vil også pengene komme.

En annen ting som bremser aldringsforskningen, og andre typer medisinsk forskning for den del, er Food and Drug Administration (FDA) i USA. USA er jo et viktig land når det gjelder de fleste typer forskning, og FDA bestemmer blant annet hvilke nye medisiner man kan teste ut på mennesker. Siden FDA ikke anser aldring som en sykdom, er det vanskelig å få godkjennelse for å teste ut nye stoffer, som kan virke mot aldring, på mennesker. Man må som regel lete seg frem til en sykdom (som faktisk er godkjent som sykdom) som stoffet også kan ha god effekt på, før man søker hos FDA. Etter det jeg har skjønt er godkjenningsprosessen også lang og tungvindt, og bremser også på den måten medisinsk fremgang.

Det som er bra er at aldringsforskning ser ut til å bli mer og mer mainstream og får mer og mer plass i media. Blant annet har Illustrert Vitenskap hatt en artikkel som heter Kan vi leve evig? og CNN’s Vital Signs hadde en “episode” som het How to live longer. Illustrert Vitenskap hadde nylig også en avstemning der spørsmålet lød Forskerne har vist at mange gener kan forlenge livet hos forsøksdyr. Kan du tenke deg å leve evig?. Når 171 stemmer er avgitt har 37% svart Ja, 50% Nei og 13% Vet ikke. Å leve evig blir å sette det litt på spissen, et bedre spørsmål hadde kanskje vært “Kunne du tenkt deg å ha en kropp som en 20-åring hele livet?” Vil tro flere haddde svart Ja på det.

Det forskes mye på kreft, Alzheimer’s, diabetes og andre aldersrelaterte sykdommer, og det er bra, men det hadde sannsynligvis vært mer effektivt å overføre en del av pengene som brukes på disse sykdommene til forskning på å reversere effektene av aldringsprosessen. Dersom kroppen ikke blir “gammel”, vil de fleste ikke utvikle disse sykdommene i utgangspunktet. Hvis man klarer å kurere kreft, Alzheimer’s og diabetes, men ikke aldring, vil fortsatt gamle mennesker ha en skrøpelig kropp, som også er mer mottagelig for andre sykdommer enn en ung og sprek kropp.

#aldringsbekjempelse #fda #rapamycin

Sannsynligheten for at akkurat du skulle bli født

Har du noen gang tenkt over hvor heldig du er som er til?

Og ikke nok med det, du har blitt født som et menneske i et av landene i verden hvor det er aller best å leve! Som menneske har vi en veldig fleksibel kropp og en hjerne som kan lære seg utrolig mye. Og vi som lever idag har det generelt bedre enn alle som har levd før oss. I fremtiden blir det kanskje enda bedre, så sånn sett var det kanskje ikke optimalt at vi ikke ble født i fremtiden. Men men..

Man regner med at det har eksistert i størrelsesorden 1 milliard arter levende dyr (inkludert insekter), bare på vår planet. Av alle disse mulige artene ble jeg født som et menneske. Bare det i seg selv er ganske utrolig, ihvertfall for meg, som er glad for at jeg er menneske. I tillegg anser jeg det som ganske sannsynlig at en hvilken som helst annen kombinasjon av egg- og sæd-celle hadde resultert i en annen bevissthet enn min. En gjennomsnittlig mann produserer ca 500 milliarder sæd-celler i løpet av livet, og så var det akkurat riktig sæd-celle som kom først frem til riktig egg! Og det igjen forutsetter at det var akkurat mine foreldre som traff hverandre, og de i sin tur hadde de samme usannsynlige oddsene mot seg for å bli født…

Men man vet jo aldri, da.. Hadde jeg ikke blitt født som den jeg ble, hadde jeg kanskje blitt født senere som en annen person, eller et annet dyr, kanskje til og med på en annen planet eller i et annet univers… Men hvis det skulle gått an, er ikke spranget langt til å tro på reinkarnasjon. Men hva skulle isåfall hindre at samme bevissthet levde som flere forskjellige individer på samme tid? Noe som for meg høres ut som en selvmotsigelse. Dette har jeg så vidt vært innom i et tidligere blogg-innlegg, og konklusjonen min er nå som da at jeg ikke tror på reinkarnasjon. Altså tror jeg at sannsynligheten for at akkurat jeg (min bevissthet) skulle bli født var tilnærmet lik null.

Derfor vil jeg prøve å ta godt var på det livet jeg har fått. Det er etter all sannsynlighet det eneste jeg noen gang kommer til å få. Jeg vil helst leve så lenge som mulig med en kropp og hjerne som fungerer bra. Har man ikke overvunnet problemet med aldring i min levealder, vil jeg vurdere å la meg fryse ned så fremtidens medisin kan gjenopplive meg og fikse skadene som førte til at jeg døde.

Oppdatering: Jeg så idag (9 nov 2011) at noen har regnet på hva sannsynligheten for at akkurat du (eller akkurat jeg) skulle bli født, og de kom frem til at synnsynligheten var 1 til 102.685.000. Til sammenligning er det bare ca 1080 atomer i hele universet!

En verden uten aldring: Økonomiske konsekvenser

Den norske stat bruker idag vanvittig mye penger på barn, syke og gamle. Og politikerne klager over den kommende eldrebølgen som kommer til å øke trygdeutgiftene ytterligere. Men det trenger ikke bli så ille som mange tror. Jeg har nemlig løsningen: Vi må leve lenger. Å leve et langt liv med god helse er ikke bare positivt for den enkelte som får muligheten til det, men også for hele samfunnet. Jeg forutsetter at en stor andel av befolkningen har kropp som en 20-/30-/40-åring til tross for at vedkommende har levd vesentlig lenger. Dette kommer til å bli mulig etter hvert, det er vel egentlig bare et spørsmål om tid når vi får kontroll over aldringsprosessen.

Idag er pensjonsalderen 67 år, og det har den vært siden 1973. (Før det var den 70 år!) Den gangen var gjennomsnittlig levealder i Norge 74 år, ca 6 år lavere enn nå, så det er vel snart på tide å heve pensjonsalderen selv om vi ikke skulle utvikle behandlinger som kan gjøre kroppen yngre. Og hvis/når disse behandlingene kommer, trenger vi ikke noen pensjonsalder i det hele tatt. Da kan man jobbe så lenge man er frisk. Og skulle man bli syk, er det store muligheter for at det fins gode behandlingsmuligheter selv for sykdommer som idag er veldig alvorlige. Det kommer til å skje utrolig mye innen bio-medisinsk forskning fremover! Uansett, når nesten hele den voksne befolkningen kan være i jobb, sparer for det første staten enorme summer i sparte utgifter, samtidig som de tjener på at flere betaler skatt. De sparte pengene kan enten brukes på forskning og andre samfunnsnyttige ting, eller skatte-prosenten kan senkes, eller begge deler.

Nå har jeg ikke funnet noen tall på hvor mye sykdom som kommer av aldring og hvor mye som har andre årsaker, men jeg vil tro andelen som kommer av aldring er godt over 50%. Blant aldersrelaterte sykdommer har vi blant annet hjerte-/kar-sykdommer, demens, diabetes og kreft. (Selv om også unge mennesker kan få f eks kreft, er andelen mye høyere blant de eldre) Ved å gjøre kroppen “yngre” vil aldersrelaterte sykdommer bli et mye mindre problem, og staten vil spare penger, igjen både ved å betale ut mindre og ved at flere betaler skatt.

Mange som tenker på muligheten til å leve et liv uten aldring for første gang tenker at overbefolkning kommer sikkert til å bli et stort problem. Jeg tror ikke det vil bli det. Nye teknologier kommer til å til å tillate at vi blir fler, og jeg tror vi kommer til å få færre barn. Idag kan hvem som helst få sine egne barn, mens hvis man vil adoptere, er det strenge regler og man må kunne dokumentere at man vil bli gode foreldre. Hvorfor er det ikke samme regler for ens egne barn? Jeg tror dette vil komme etter hvert. Og konsekvensene av det vil stort sett være positive. Alle barn som blir født vil ha gode forutsetninger for å få et godt liv. Barnløse par har i gjennomsnitt bedre forhold enn par med barn, viser undersøkelser. I tillegg sparer selvfølgelig staten igjen penger fordi det blir færre som går på skole, færre gravide og færre småbarnsforeldre. En vinn-vinn-situasjon for alle 🙂

En “liten” investering nå kan vise seg å spare enorme summer i fremtiden!

#aldringsbekjempelse #økonomi

Religion, roten til alt ondt?

Forrige uke kunne vi lese at færre nordmenn er religiøse enn for 18 år siden. 78% trodde på en gud i 1991, mens 68% gjør det idag. Jeg må si jeg syns det er veldig overraskende at mer enn to av tre nordmenn fortsatt tror at det finnes en gud, selv om jeg vet at andelen troende er enda høyere i for eksempel USA.

Hvorfor tror mennesker på Gud?
Det er bare noen hundre år siden menneskene trodde at jorden var flat. På den tiden, og i enda større grad lenger tilbake i tid, var det mange ting man ikke kunne forklare. Solen er ett eksempel. Hvorfor gikk denne lysnende tingen opp om morgenen og ned på kvelden? Dessuten var det nok vanskelig å tenke seg hvordan mennesker og annet liv kunne ha blitt til på en naturlig måte. Man hadde behov for å finne forklaringer, men man klarte ikke å forklare det naturlig, så man måtte ty til det overnaturlige.

Idag kan man forklare de fleste av de tingene menneskene ikke skjønte i tidligere tider. Likevel tror et flertall av verdens befolkning på én eller flere guder. Hvordan kan det ha seg?

Jeg må innrømme at jeg selv trodde på Gud til jeg var ca 20 år, noe som bare er omtrent 10 år siden. Grunnen til det var at jeg ble oppdratt til å tro, spesielt ved hjelp av en veldig religiøs bestemor. Det er klart at barn er lette å påvirke, og når man først har blitt overbevist om en ting, skal det ganske mye til å endre mening.

I tillegg lover mange religioner mye positivt. Evig liv og jomfruer i himmelen, for eksempel. Men ikke nok med det, de truer også med helvete hvis man ikke tror. Og det holder ikke å være en god person; hvis man i Kristendommen ikke tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, skal man leve under forferdelig tortur i milliarder av år. Og etter alle disse årene er man fortsatt ikke i nærheten av slutten på den evige pinelsen. Man kan også være en forferdelig person, men hvis man “vender om”, angrer og begynner å tro, om det så er rett før man dør, så vil man komme til himmelen og leve lykkelig der i all evighet.

Hvorfor jeg ikke tror på Gud
Vitenskapen kan ikke forklare alt, men nå har vi heller ikke hatt moderne vitenskap mer enn noen få hundre år. Likevel tror jeg faktisk det vil være ting som vitenskapen aldri vil klare å forklare. Jeg tenker først og fremst på hvorfor det fins noe som helst; hvorfor det fins et univers og hvorfor det fins materie i universet. Noen religiøse kan nok bruke det som et argument for å tro på Gud. Men det er absolutt ikke mer sannsynlig at universet eksisterer fordi en gud skapte det. Det bare forskyver problemet ett hakk. Hvem skapte da Gud? Det er mer sannsynlig at det eksisterte noe uintelligent før det oppsto intelligens enn omvendt.

Gud har aldri vist seg for meg. Gud har aldri snakket til meg. Det er bare mennesker som har fortalt meg at Gud fins og at hvis jeg ikke tror på han, kommer jeg til helvete. Bibelen er skrevet av mennesker – dét er også de fleste kristne enige i. For å tro på Gud er jeg altså nødt til å stole på mennesker. Og ikke først og fremst mennesker som lever idag, men mennesker som levde for 2000 år siden, da man ikke hadde naturlige forklaringer på mange ting som idag er innlysende.

Fra et matematisk/logisk ståsted kan man si at kristendommen kommer med en påstand som ikke kan motbevises, nemlig at Gud fins. Det er en usannsynlig påstand, logisk sett ikke veldig forskjellig fra at det fins en tekanne som går i bane rundt jorden et sted. Jeg kan tro at tekannen faktisk eksisterer – eller ikke, men det en vanskelig påstand å motbevise. Hvis man leter og ikke finner, kan man alltids si at man har bare ikke lett på riktig sted.

Jeg vet at ingen av disse tingene beviser at Gud ikke fins. Som sagt, det er en påstand som ikke lar seg motbevise. Man kan bare argumentere for at det er uhyre usannsynlig at Gud fins, og jeg håper jeg klarte det på en ok måte, selv om jeg ikke tror jeg har klart å avkristne noen som helst.

Fordeler og ulemper
Jeg har hørt at undersøkelser har vist at religiøse gjennomsnittlig er litt lykkeligere enn andre, så sånn sett kan man si at religion har en positiv funksjon. Folk som sliter fysisk eller psykisk får gjennom religionen et håp om at de vil få det bedre etter døden.

En annen potensielt positiv ting går på etikk og moral. Jesus blir i det nye testamentet fremstilt som en ekstremt uegoistisk person som hjelper folk som ikke har det så bra. Riktignok behandler han ikke dem med mye utdannelse like bra (“Fariseerne”)… Men uansett, man kan godt si han er et veldig godt forbilde. Kanskje er det noen som er bedre mennesker, og som dermed gjør verden til et bedre sted å leve, fordi de har en gudstro.

Jeg tror likevel ulempene ved religion er større enn fordelene. Mye større.

For det første, hvor mange konflikter og kriger har ikke verden sett pga motstridende religiøse meninger? Ifølge The Geneva Spiritual Appeal var det i 1999 56 pågående konflikter verden over der religiøse elementer var involvert. Det er ikke alltid at religion er hoved-årsaken til konflikten, men religion ser ut til å være en meget god unnskyldning for å holde krigen igang; dvs politiske ledere (som sikkert ikke trenger å være så religiøse selv) bruker religiøse argumenter for å få støtte fra befolkningen. Jeg tror nok de fleste religioner “ønsker” å være bra for menneskene, men dessverre blir resultatet helt motsatt.

For det andre har vi paven som sier det er synd å bruke kondomer, og som dermed bidrar til problemet med overbefolkning i Afrika. Ikke det at det bor så sykt mange mennesker i Afrika, men pga mange år med velment uhjelp har kontinentet blitt fattig, korrupt og ikke klart å utvikle en god økonomi, noe som er grunnlaget for høy levestandard. Flere mennesker i Afrika gjør fattigdomsproblemet bare større.

For det tredje er det mange religiøse som er motstandere av forskjellige typer viktig forskning. Jeg tenker naturligvis først og fremst på stam-celle-forskning. I åtte år var det store restriksjoner på offentlig støtte til stam-celle-forskning i USA, noe som har bremset denne forskningen kraftig. Stam-celle-forskningen kommer sannsynligvis til å bli en viktig del av behandlingen av mange ulike sykdommer i fremtiden. At enkelte religiøse prioriterer et liv som ikke har begynt ennå foran livet til et levende menneske med håp og drømmer får så være. Men at de klarer å påvirke verdens mektigste mann i 2001 til å legge ned veto i stam-celle-forskningssaken, er bare helt utrolig og forkastelig etter min mening. For å sette det litt på spissen; hvis vi skulle latt alle sædceller utvikle seg til mennesker, ville vi virkelig fått et overbefolkningsproblem på jorden.

En verden uten Gud
Men hvis det ikke fins en gud, hva har vi da å se frem til når vi dør? Svaret er “ingenting”. Ingen glede, ingen sorg, ingen nytelse og ingen smerte. Milliarder av år vil passere på noe som ikke ville føles som brøkdelen av et sekund engang (hvis du hadde blitt gjenopplivet etter så lang tid).

Jeg skal ikke si det er null sannsynlighet for at man kunne blitt “født på ny” eller “reinkarnert” som en annen levende skapning, vi har jo tross alt fått liv (minst) én gang, alle sammen, så hvorfor ikke én gang til..? Jeg tror nok likevel antallet potensielle bevisstheter er ekstremt høyt i forhold til antall levende vesner, kanskje til og med uendelig, så jeg tror reinkarnasjon er ekstremt usannsynlig. Uansett ville du ikke hatt noen minner fra tidligere liv, og du ville med stor sannsynlighet blitt noe annet enn menneske. Kanskje hadde man til og med blitt født på en helt annen planet enn jorden. Og hvis reinkarnasjon på den måten jeg har beskrevet skulle være mulig, måtte det ikke da også være mulig at den ene bevisstheten ble født mens den andre levde? Det virker som en selvmotsigelse for meg…

Det ble
visst en liten digresjon der, men poenget er at dette livet er etter all sannsynlighet det eneste vi har og hver og én bør prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg har skrevet et par innlegg om aldring før (og før) og må selvfølgelig nevne det igjen… Hvis vi ikke hadde hatt forskning, ville alle mennesker vært dømt til å dø innen ca 120 år. Det faktum at det er så utrolig mange mennesker som håper at de skal få evig liv i himmelen, tyder på at vi mennesker ønsker å leve mye lenger enn det, og det synes jeg også vi skal prøve å få til. Selvfølgelig ønsker vi ikke å leve 1000 år i en gammel manns kropp, men derimot i en 20-årings kropp, og det er naturligvis det som må være målet. Når vi klarer å oppnå det målet er vanskelig å si, men jeg er overbevist om at det bare er et spørsmål om tid.

Med 1000 år eller mer å se frem til, vil vi måtte planlegge lenger frem i tid. I enda større grad enn nå vil destruktive eller “egoistiske” handlinger få negative konsekvenser for en selv. Lengre liv kan faktisk føre til at de fleste mennesker oppfører seg bedre etisk/moralsk, og det selv uten frykten for at Gud skal dømme en.

Argumenter mot å leve “unaturlig” lenge

I mitt forrige innlegg skrev jeg om muligheten for å leve i 1000 år, ved at man får kontroll på aldringsprosessen. Siden den gang har jeg lest noen diskusjoner om det på Internett og også snakket med noen jeg kjenner om det. Jeg visste vel egentlig på forhånd at mange ville være motstandere av det, men jeg blir litt overrasket likevel. Det er tross alt snakk om å bevare liv, å velge liv fremfor død. Folk kommer med mange forskjellige argumenter, noen er helt klart bedre enn andre. Jeg skal straks prøve å gå gjennom noen av de vanligste.

Mitt inntrykk er at det er veldig få som har tenkt på aldring som noe som kan kureres før jeg snakker med dem om det. Ca halvparten syns det virker som en god idé, mens resten ikke liker det helt. Selv om jeg forteller at det er jo en bra ting at folk slipper å bli syke og svake bare fordi de nærmer seg 100 år, så er de fortsatt veldig skeptiske. Det virker på meg som at selv om man ikke har satt seg inn i problemstillingen i det hele tatt, så havner man likevel fort på den ene eller andre siden, og det er veldig vanskelig å overbevise dem om det motsatte. Men jeg er jo ikke noe bedre selv, da, for det er ingen som kan overbevise meg om at aldring er en bra ting.

Død er heller ikke bra, etter min mening. Greit, du slipper å lide når du først er død, men jeg velger helt klart liv fremfor død hvis jeg kan være frisk og sprek! Vi er utrolig heldige som har fått liv, og jeg anser det som svært usannsynlig at det vil skje igjen. Et liv etter døden, som mange religiøse håper på, har jeg heller ingen tro på. Jeg vil prøve å ta vare på den muligheten jeg har fått så godt det lar seg gjøre.

Okei, her kommer endelig motargumentene, og så prøver jeg å si mot dem igjen.

Det er unaturlig å leve i 1000 år
Er det i det hele tatt noe vi mennesker gjør som er naturlig? Ja, det er selvfølgelig det, men avhengig av hvordan man definerer “naturlig”, kan også alt vi gjør være naturlig. Vi er jo en del av naturen. Det er ikke alt i naturen som er positivt, og det er klart vi skal prøve å forbedre det som ikke er optimalt. Hjelpe folk som ser dårlig til å se bedre og å kurere kreft er to andre eksempler.

Overbefolkning
Dette er nok det vanligste motargumentet jeg får høre. Se et eller begge av følgende innlegg for en forklaring på hvorfor overbefolkning ikke bør bli noe problem:
Vil overbefolkning bli et problem?
Lidelse er ikke bra (versjon 2)
Den korte versjonen er at vi får bedre teknologi som gjør oss istand til å utnytte ressursene bedre. I land med høyere levestandard fødes færre barn per kvinne, og levestandarden i verden går generelt oppover.
En kuriositet er at undersøkelser har vist at barnløse par er lykkeligere enn par som har fått barn, i snitt.

Det vil bli kjedelig å leve så lenge
Dette blir ren spekulsjon og er vanskelig å si før vi har opplevd det selv. Jeg vil tro det er veldig individuelt om folk syns det blir kjedelig eller ikke. Når det gjelder meg selv gleder jeg meg veldig til å se hva menneskeheten klarer å oppnå. Jeg har stor tro på at vi klarer å utvikle mange nye, fantastiske og spennende teknologier. Mye vil skje de nærmeste 100 årene, men med en tidshorisont på 1000 år, vil enkelte nye teknologier nærmest være beyond science fiction, tror jeg.
Marvin Minsky (81), som jobber med kunstig intelligens, har sagt at han har hundrevis av års arbeid han gjerne skulle gjort og tror at hvis han hadde fått sjansen til å gjøre det arbeidet, hadde han hatt tusenvis av år med arbeid foran seg etter det.

Egoisme
Noen sier det er egoistisk å ville leve i 1000 år. Men hva så? Er ikke egentlig alle mennesker egoistiske? Selv om vi ikke alltid tar til oss et stort kakestykke på bekostning av andre, så vil vi jo ha et bra liv. Siden vi har evnen til å planlegge forover i tid, vet vi at det som lønner seg på kort sikt ikke alltid lønner seg på lang sikt. Hvis vi vet at vi skal leve enda mye lenger enn vi kan gjøre idag, vil dette kunne gi seg utslag i mer etisk oppførsel, siden vi blir nødt til å planlegge enda lenger fremover i tid.

Bare for de rike
I begynnelsen vil det helt sikkert være veldig dyrt å få behandling mot aldring, men sånn er det med det meste her i verden. Det er dyrt i begynnelsen, og så går prisene nedover. Mobiltelefon er et eksempel.

Utviklingen vil stoppe opp
Argumentet går på at de som blir 1000 år vil ha problemer med å godta nye idéer, og at utviklingen idag går fremover ved at den eldre generasjonen dør ut for å gjøre plass til den yngre generasjonens idéer.
Det er litt paradoksalt at de som er motstandere av at utviklingen skal gå sin gang når det gjelder forskning på aldring er de som kommer med dette argumentet. Nå kan jeg riktignok ikke bruke det som argument for at deres argument ikke er gyldig. Men jeg tror deres frykt er grunnløs. Vi vil fortsatt få barn som kan komme med radikalt nye idéer, selv om vi muligens ikke kan få like mange barn som idag. Når vi lever i 1000 år, vil forskerne sikkert ikke jobbe med de samme tingene hele livet. Man kan utdanne seg på nytt, og når man bytter fagfelt blir det litt som at en fra den nye generasjonen kommer inn i det fagfeltet.

Det er andre problemer som er viktigere
Etter min mening er det et dårlig argument, menneskeheten kan fint jobbe med flere viktige ting samtidig. Vi er tross alt ganske mange.

Det kan ikke gjøres
Noen er helt sikre på at det ikke er mulig å bekjempe aldring. Jeg er nesten helt sikker på at det mulig. Om vi klarer det før jeg dør kan jeg ikke vite. Men med det tempoet utviklingen går i idag, er det langt fra umulig, tenker jeg.

Det er ikke noe galt med å dø av høy alder
Ikke overraskende mener jeg at, jo, det er noe galt med det. En stor prosentandel av de som dør av høy alder har hatt fysiske og/eller psykiske plager i mange år. Det er også hardt for de pårørende.

Er det noen argumenter jeg har glemt? Hvor lenge vil du leve?

Helt til slutt kan jeg anbefale et par dokumentarer:
Exploring Life Extension
Evigt Liv

Vil du leve til du blir 1000 år?

…eller kanskje til og med enda lenger?

De fleste tenker en del på at de en gang selv skal dø. Som 16/17-åring gjorde jeg det selv også, men som sikkert de fleste andre slo jeg meg til ro med at døden er noe uungåelig som rammer alle mennesker innen de er ca 100 år. Noe vi ikke kan gjøre særlig mye med. Det synet endret seg radikalt da jeg for kort tid siden leste boka Ending aging av Aubrey de Grey.

Aubrey De Grey forklarer at det hver dag dør rundt 100.000 mennesker som følge av aldring. Det er mer enn antallet som dør som følge av alle andre dødsårsaker. Til sammen! Derfor skjønner vi at aldringsprosessen påfører mennesker ekstremt mye lidelse. Sett i forhold til dette er ressursene som legges ned på å bekjempe aldring ekstremt små, selv om mye av forskningen på spesifikke sykdommer kommer aldringsbekjempelsen til gode. Bekjempelse av aldring vil medføre at sykdommer som kreft, demens, hjerte- og karsykdommer og alle andre aldringsrelaterte sykdommer kan utryddes.

De Grey, som har en bakgrunn som ingeniør, har som filosofi at man ikke faktisk skal stoppe aldringsprosessen, men reparere skadene den påfører kroppen, noe som er et mye lettere oppnåelig mål. Man vet om 7 forskjellige typer skader som fører til at mennesker eldes og dør, og kan man fikse disse 7 typene skader, kan man holde seg ung (i betydningen frisk og sprek) nesten i det uendelige. Det er altså ikke snakk om å leve 90% av livet som en gammel skrøpelig mann (eller dame).

Vi vil ikke ha utviklet gode nok teknologier til å kunne reparere skadene fullstendig i løpet av de neste 50 årene, men avhengig av hvor mye ressurser som blir satt av til denne typen forskning, vil man kanskje allerede om 20 år kunne forlenge menneskers friske liv med ca 30 år. I løpet av disse 30 årene vil man ha kommet enda mye lenger i kampen mot aldring, slik at de som allerede har fått livet forlenget med 30 år, kan få det ytterligere forlenget. Og ifølge de Grey vil utviklingen gå fortere enn tempoet skadene oppstår i. Det er derfor fullt mulig at det første mennesket som fyller 1000 år lever idag.

Mennesker vil nok ikke være helt som oss om 1000 år. Vanskelig å si hvordan vi vil endre oss de nærmeste 1000 årene, men at vi ved hjelp av teknologi vil få gudelignende superkrefter bør vel være nokså ukontroversielt å si. 🙂

Med tanke på hvor fort teknologiutviklingen går, vil jeg si det er overveiende sannsynlig at det første mennesket som kommer til å leve i 1000 år har blitt født. Om vedkommende var så gammel som 60 år i 2004, avhenger i stor grad av hvor mye penger og ressurser som settes av til forskning på bekjempelse av aldring, noe som igjen er avhengig av vanlige menneskers bevissthet om temaet. Jo flere som vet at liv på 1000 år eller lenger er sannsynlig, og som kan gi penger til slik forskning, jo tidligere vil man oppnå de nødvendige resultatene. Så del gjerne dette blogginnlegget med dine venner og donér til SENS Research Foundation. 🙂

For meg er det liten tvil om at bekjempelse av aldring bør være et at de største og viktigste forskningsfeltene i tiden fremover.