Author: admin

[ Dette var mitt bidrag til Minervas essaykonkurranse om velferdsstaten. Jeg vant ikke. Det gjorde derimot dette innlegget, som jeg også anbefaler å lese. ]

Måten vi har organisert samfunnet vårt på er, enkelt sagt, at vi velger noen som skal bestemme hvilke lover som skal gjelde og hvem vi skal ta penger fra og gi til. De fleste nordmenn mener nok dette er et godt system fordi det er ment å ta vare på dem som ellers ville falt utenfor. Det de er uenige om er bare hvem som skal bestemme – om det er Høyre/FrP eller Ap/SV, for eksempel. Jeg er anarkist og mener ingen av dem burde bestemme. Det høres sikkert ekstremt ut, og det hadde jeg selv også ment for bare noen få år siden. Den gangen var jeg forsåvidt ikke spesielt interessert i politikk, men det endret seg etter at jeg ble introdusert for liberalisme. Jeg liker vitenskap og realfag og er glad i ting som er logiske, og plutselig ble også politikk logisk (og dermed interessant), og jeg begynte å lese bøker og se videoer om liberalisme. Etter hvert har jeg kommet frem til at den samfunnsorganiseringen som vil gi det mest harmoniske og effektive samfunnet er anarki/anarko-kapitalisme (som er en form for liberalisme). Samtidig er anarki etter min mening den mest moralske måten å “organisere” samfunnet på.

De fleste som hører ordet anarki forbinder det med kaos. Men anarki i denne sammenhengen betyr bare fravær av herskere. Man trenger noen som opprettholder lov og orden, men ikke nødvendigvis et statlig monopol.

Vi mennesker er egoistiske, det vil si vi handler som regel i samsvar med vår egeninteresse; men det er ikke nødvendigvis negativt. Som Adam Smith skrev:

By pursuing his own interest he frequently promotes that of the society more effectually than when he really intends to promote it.

Det er som om vi blir ledet av en usynlig hånd til å gjøre det som er best for samfunnet. Et system der folk får lov til å handle i sin egeninteresse er derfor, hvis vi skal tro Adam Smith, et system som gir et godt samfunn.

Ren kapitalisme, laissez-faire kapitalisme, er det økonomiske systemet liberalister er tilhengere av og som passer best i forhold til Adam Smiths usynlige hånd. Kapitalisme går ut på at vi har privat eiendomsrett og at alle handler er frivillige. Både selger og kjøper (eller arbeidsgiver og arbeidstaker ved inngåelse av arbeidskontrakt) må være enige før en handel kan finne sted – begge har rett til å si nei. Frivillige handler er noe begge parter tjener på, og på den måten fører kapitalismen til at den generelle levestandarden øker. Idag har vi ikke ren kapitalisme noen steder, og velferdsstaten er inkompatibel med ren kapitalisme siden skattebetaleren ikke har anledning til å si nei til å betale skatt. I dagens politiske system skjer det dessuten ofte at store firmaer kjøper seg innflytelse hos politikerne, og politikerne gjengjelder ved å favorisere disse firmaene. Dette systemet er korporativisme, også kalt cronyism eller crony capitalism på engelsk.

Laissez-faire kapitalisme kan sies å være det mest forbrukervennlige økonomiske systemet, da det tilrettelegger for lavere priser og stadig bedre varer og tjenester. Det betyr også at det er det systemet som er mest effektivt når det gjelder å gi økt levestandard. Vi er vant til at prisene generelt går oppover, samtidig som prisene på visse typer varer og tjenester går ned. Det er først og fremst innen informasjonsteknologier (PCer, mobiltelefoner, TVer) at prisene går ned. Det skyldes at så snart noe blir en informasjonsteknologi, følger utviklingen Moores lov, som gir en dobling av ytelse med få års mellomrom. Men i et fritt marked er det naturlig at det meste ville blitt billigere til tross for at alle firmaer er “grådige” og ønsker å tjene så mye som mulig. Bedre teknologi gjør det nemlig mulig å tilby en lavere pris – samtidig fører fri konkurranse til at ingen kan sette prisen uforholdsmessig høyt, ihvertfall ikke over en lang periode. Høyere priser fører nemlig til at det blir mer attraktivt for nye firmaer å prøve å konkurrere med de etablerte firmaene. Det gjør det også mer attraktivt for et av de etablerte firmaene å senke prisen litt for å få en høyere markedsandel. Vi skjønner derfor at det er unødvendig med statlige lover og reguleringer for å hindre monopoler og karteller. Markedet vil regulere seg selv. Og som Milton Friedman påpekte virker mange statlige reguleringer mot sin hensikt.

Det frie markedet er likevel ikke perfekt. Markedssvikt (market failure), der markedskreftene ikke gir den best mulige bruken av ressurser i et marked, finnes selvfølgelig. Tilhengere av staten argumenterer ofte for at vi derfor må ha en stat som kan rette opp i markedssvikten, men det er bare et godt argument hvis politikerne faktisk klarer å forbedre situasjonen. Ifølge public choice theory er frie markeder, til tross for at de ikke er perfekte, som regel bedre enn om staten prøver å blande seg inn. En annen ting public choice theory har lært oss er at politikerne ofte påvirkes av lobbyister og sterke pressgrupper, slik at de ikke alltid handler til beste for folket, men heller for å blidgjøre lobbyistene og pressgruppene.

Når prisene på mange produkter og tjenester likevel går oppover i dagens samfunn, skyldes det to ting; en økning i pengemengden (inflasjon, som skyldes statens pengepolitikk), og at de største firmaene bruker det politiske systemet til å holde konkurrenter ute med kostbare reguleringer som de store firmaene har råd til å betale for, men som blir et uoverkommelig hinder for de mindre firmaene. Dermed blir konkurransen mindre, samtidig som reguleringene i seg selv setter en grense for hvor langt ned prisene kan komme.

I en fri laissez-faire-verden ville prisene gått nedover og levestandarden dermed ha økt jevnt og trutt, men vi har ikke en fri verden. Vi har et politisk system og en velferdsstat, der velferdsstaten er en naturlig konsekvens av det politiske systemet. Grunnen til det er at for å bli valgt må politikerne love flere og flere goder til innbyggerne. Velferdsstaten har dermed en naturlig tendens til å vokse. Siden sentralstyring ikke fungerer, vil det på et eller annet tidspunkt bli klart at ting har begynt å gå dårlig, og politikerne vil skylde på de grådige kapitalistene og innføre enda flere lover og reguleringer. Vi ser hva som skjer i Sør-Europa, og det er nok bare et tidsspørsmål før det samme skjer i Norge.

Som nordmenn er vi oppvokst med velferdsstaten, og vi blir egentlig ikke introdusert for argumentene mot den i særlig grad hvis vi ikke selv aktivt oppsøker den type informasjon. Det er derfor forståelig at folk i utgangspunktet er skeptiske til liberalisme, og spesielt anarkisme. Argumentene for det, hvorav jeg nå bare så vidt har kommet inn på noen få, er gode, men det krever en del innsats å sette seg inn i og forstå dem. Men det er et annet argument for anarki også, et moralsk argument.

Anarko-kapitalisme bygger på ikke-aggresjons-prinsippet, at det ikke er legitimt å initiere tvang eller vold mot andre. Dette er et prinsipp det virker som de aller aller fleste mennesker lever etter i det daglige. Vi tillater verken at privat-personer eller firmaer stjeler, dreper eller tar noen som slaver. Men det er én organisasjon som får lov til å initiere tvang og vold mot fredelige mennesker, og det er staten.

Grunnlaget for statens makt er skatt. Hadde det vært noen andre enn staten som krevde inn skatt, hadde vi kalt skatteinnkrevingen tyveri. Den norske stat og mange andre stater kriger i fremmede land. Hadde det ikke vært en stat som sto bak krigføringen, kunne krigføringen fort ha blitt kalt massemord. Nå, derimot, “må man regne med noen sivile tap”.

Når man har forstått ikke-aggresjons-prinsippet og mener det er et godt prinsipp, er det egentlig ikke nødvendig å skjønne argumentene som går på effektivitet og konsekvenser for å være anarkist (selv om det er en fordel). Hvis man mener det er galt at staten bryter ikke-aggresjons-prinsippet, kan man sammenligne staten med slaveriet, noe blant andre Stefan Molyneux gjør i en del av sine videoer på Youtube. Før slaveriet ble avskaffet var det mange som argumenterte med at man ville få en mindre effektiv økonomi uten slaver, og “hvem skal plukke bomull hvis vi ikke har slaver?”. Idag er de aller fleste enige om at slaveri er umoralsk, og det er vel nærmest ingen som mener det hadde vært feil å avskaffe slaveriet selv om det hadde hatt uheldige effekter på økonomien? Likevel krever de fleste utfyllende svar på hvordan vi i en fri verden skal klare å tilby de samme tjenestene som staten tilbyr idag. “Hvem skal bygge veiene?”, for eksempel, og “Hvem skal ta vare på de fattige?”. Det er helt forståelig å stille disse spørsmålene, men hvis man er enig i slave-analogien, er det ikke nødvendig å kreve svar på dem. På den annen side kan liberalister gi gode svar for dem som er interessert. Det er riktignok vanskelig å vite nøyaktig hva som vil skje i fremtiden. En grunntanke i liberalismen er at konkurransen i det frie markedet fører til at mange forskjellige idéer blir prøvd ut, hvorav de beste overlever – en slags evolusjon altså. Derfor vil nok mange av løsningene liberalister skisserer bli utkonkurrert av bedre løsninger.

Noen spør om vi liberalister skal tvinge sosialistene til å leve under et liberalistisk styresett. Det er et relevant spørsmål å stille, og svaret er at det skal vi ikke. En gruppe mennesker kan frivillig gå sammen og ha sitt eget styresett, det jeg mener blir feil er å tvinge andre mennesker til å måtte være med i et bestemt styresett. Hvis noen ønsker å leve som frie mennesker uavhengig av en regulerende stat, mener jeg de må få lov til det.

Dersom staten bare hadde tillatt folk å melde seg ut, mener jeg faktisk vi hadde hatt anarki/anarko-kapitalisme. Grunnen til det er at anarki som sagt betyr fravær av herskere, og dersom man er medlem av en stat når man har muligheten til å melde seg ut, kan man etter min mening ikke si at man har herskere. Det er derfor veldig lite som skal til for å få anarki, ihvertfall i teorien. Fordelen med å innføre anarki på denne måten er at det blir en veldig myk overgang. Friborgerforbundet jobber for å tillate folk å melde seg ut av velferdsstaten, det vil si at friborgerne skal slippe å betale inntekts- og formueskatt mot at de betaler full pris for eventuelle offentlige tjenester. En friborger, slik friborgerforbundet definerer det, er riktignok ikke fullstendig løsrevet fra statens makt, noe som ville vært nødvendig for å kalle samfunnssystemet anarki.

Det er kanskje noen som tenker at anarki høres bra ut i teorien, men at det aldri vil fungere i praksis. Science fiction-forfatteren Vernor Vinge, som blant annet har skrevet The Ungoverned, en novelle om et anarkistisk samfunn som blir angrepet av en tilgrensende stat, mener menneskeheten ennå ikke er fredelig nok til at anarko-kapitalisme vil fungere, men han mener anarko-kapitalisme er en god ting og tror at vi på et eller annet tidspunkt vil få en anarko-kapitalistisk verden. Mye tyder nemlig på at verden blir mer og mer fredelig. Jeg tror Norge og mange andre land er fredelige nok, men det at nesten ingen tror anarki kan fungere kan muligens være en slags selvoppfyllende profeti, som gjør at det ikke vil fungere. Hvis staten kollapser og folk fortsatt tror vi må ha en stat, vil de sikkert støtte ulike grupperingers forsøk på å tilkjempe seg makten i landet.

Det kan altså bli vanskelig å få anarki så lenge det ikke er oppslutning om det i befolkningen, og en forutsetning for høy oppslutning er at så mange som mulig får høre argumentene for det. Personlig har jeg blitt utrolig imponert over hvor gode argumentene er, og jeg synes derfor det er synd ikke flere har hørt dem. Anarko-kapitalisme handler jo om frivillighet, og hadde det ikke vært bedre om alle de positive tingene staten gjør idag kunne vært gjort frivillig istedenfor med tvang? Mulig det foreløpig høres vanskelig ut å få til, men det er en fin målsetning?

Det er galt å stjele, ikke sant? Nesten alle er enige om det. Det er galt å drepe? De fleste er enige i det også. Og slaveri er heller ikke særlig bra. Men det er én organisasjon som får lov til å både stjele, drepe og ta folk som slaver, og det til og med uten at folk flest reagerer. Den organisasjonen er staten.

Men når staten stjeler, kalles det ikke tyveri, det kalles skatt eller ekspropriasjon. Når staten tar folk som slaver, heter det ikke slaveri, men militærtjeneste eller jurytjeneste. Når staten dreper, kalles det ikke drap, det kalles krig, og “man må regne med noen sivile tap”.

Skatt er grunnlaget for statens makt, men noen synes kanskje det virker rart å kalle skatt for tyveri. Kanskje de selv betaler skatten sin “med glede”. Dessuten er det jo ingen som kommer hjem til deg og truer deg med balltre eller pistol. Men tenk da på hva som skjer hvis du ikke betaler skatten din. I begynnelsen får du bare krav om å betale skatten pluss en tilleggsavgift, men hvis du fortsatt ikke betaler, vil du til slutt bli sendt i fengsel. Den eneste grunnen til at ikke folk flest ser på dette som tyveri, er at det er staten som gjør det, og det staten gjør anses generelt å være legitimt – nesten uansett hvor umoralsk det egentlig er. Det er kanskje mange som tenker at det er greit å ta fra de rike hvis et flertall er for at vi skal gjøre det, men det at et flertall mener det er greit å krenke andres rettigheter gjør det ikke greit av den grunn. Det er visse ting et flertall ikke bør ha muligheten til å bestemme.

Apropos rettigheter… I liberalismen har man rett til sitt eget liv og eiendom, retten til å ikke bli utsatt for vold og trusler om vold. Dette er en rettighet som gjelder til alle tider, uansett hvor avansert samfunnet og teknologien er. Mange mener at man for eksempel skal ha rett til gratis eldreomsorg, men det er en rettighet som bare kan oppfylles ved å bruke tvang overfor andre mennesker, for eksempel i form av skatt.

Jeg antar at de fleste ser (ihvertfall etter at det har blitt påpekt) at staten bryter en del regler som det er åpenbart at gjelder for alle andre. Likevel er de aller fleste enige om at vi må ha en stat. To av grunnene til det tror jeg er at (1) vi er så vant til å ha en stat at det er vanskelig å forestille seg et samfunn uten staten, og (2) at mange ikke har tenkt over at staten er så umoralsk. Hvis dette andre punktet er tilfelle for deg, vil jeg anbefale at du setter deg mer inn i hva liberalisme (og anarko-kapitalisme) er.

De som har sett at staten er umoralsk, men som fortsatt forsvarer den, må nødvendigvis mene at målet helliger middelet. Og målet er antageligvis et bedre samfunn. Men da jeg ble overbevist om at liberalisme var en god ting, var det ikke på grunn av det moralske argumentet, men på grunn av konsekvensialistiske argumenter, at frivillig samhandling mellom frie mennesker kan tilby alt som staten idag tilbyr og på en bedre måte. Det er altså gode argumenter for at et liberalistisk samfunn vil være et bedre samfunn enn det vi lever i idag. Og i tillegg er det mer moralsk. For en del liberalister er til og med det moralske argumentet viktigere enn det konsekvensialistiske. Murray Rothbard har i boka For a New Liberty: The Libertarian Manifesto, skrevet:

Even if a society of despotism and systematic invasion of rights could be shown to be more productive than what Adam Smith called “the system of natural liberty”, the libertarian would support [libertarianism]. Fortunately, as in so many areas, the utilitarian and the moral, natural rights and general prosperity, go hand in hand.

Det moralske argumentet er nok lettere å forstå enn det som går på konsekvenser. For å forstå at et liberalistisk samfunn etter all sannsynlighet vil være bedre enn det vi har idag, er det nok nødvendig å lese minst én bok om liberalisme. Jeg tror Murray Rothbards For a New Liberty: The Libertarian Manifesto og David Friedmans The Machinery of Freedom er gode bøker i så måte (begge er forresten om anarko-kapitalisme).

Nå virker jeg kanskje veldig negativ til staten, og det er forsåvidt helt riktig. Men det er mulig, på en i teorien enkel måte, å få en stat som er mer moralsk enn dagens. Staten må bare tillate folk å melde seg ut. Det vil si at de som melder seg ut ikke betaler inntekts- og formueskatt, mot at de må betale direkte for eventuelle offentlige tjenester de benytter seg av. De som ikke melder seg ut har dermed implisitt godtatt at staten kan bryte deres rettigheter, og siden de har valgt det selv, er det ikke tvang, og dermed i overensstemmelse med liberalismen. Friborgerforbundet jobber for å innføre denne ordningen.

Det er en “fare” for at hvis man kan melde seg ut av statsvelferden, så vil flere og flere skjønne at vi ikke trenger staten og dermed også melde seg ut. De som har makt er nok lite interessert i å gi fra seg makten, staten vil altså prøve å opprettholde sin eksistens. Jeg tror derfor det blir vanskelig å få innført en slik utmeldingsordning, dessverre, ihvertfall på kort sikt.

Videoen under er ganske interessant. 🙂

…og han heter isåfall mest sannsynlig Ron Paul.

Ron Paul er noe vi kan kalle grunnlovsliberalist. Han har fått tilnavnet “Dr. No” fordi han er lege og fordi han i Kongressen aldri stemmer for lovgivning som ikke er eksplisitt tillatt av Grunnloven. Han har ofte vært den eneste som har stemt imot et lovforslag. Hovedtrekkene i politikken hans er at statens makt og størrelse skal begrenses. Staten skal først og fremst beskytte individets rettigheter, ikke være en “velferdsstat” eller “verdenspoliti”.

Ron Paul kjemper for tiden om å bli republikanernes presidentkandidat. Han var presidentkandidat for det liberalistiske partiet (Libertarian Party) i 1988 hvor han fikk 0,5% av stemmene – som er ganske greit til å være det liberalistiske partiet. For 4 år siden prøvde han, som i år, å bli presidentkandidat for det republikanske partiet. Han fikk da rundt 5% av stemmene. Denne gangen har han typisk fått ca 20% av stemmene i de forskjellige delstatene (selv om han ikke har fått så mye mer enn 11% av stemmene totalt fordi kampanjen hans ikke alltid satser på de folkerike delstatene). Han har ikke vunnet noen delstater ennå, men var ikke langt unna i Iowa, og i Maine er han veldig nærme når noen få stemmer gjenstår i opptellingen.

Siden jeg har like’et Facebook-gruppen Nordmenn for Ron Paul, har jeg fått med meg at det har skjedd mye rart i forbindelse med valgene, og det er spekulasjoner om valgfusk og manipuleringer av resultatene. Disse manipuleringene ser ut til å gå i favør av Mitt Romney, som leder i kampen om å bli republikanernes presidentkandidat, og muligens er det Ron Paul det går mest ut over.

Mainstream media i USA er heller ikke spesielt glade i Ron Paul. Nå høres jeg kanskje ut som en dårlig taper, men jeg har følelsen av at dette er noe “alle” vet og ingen egentlig legger skjul på. Jon Stewert hadde et morsomt innslag om medias ignorering av Ron Paul på The Daily Show. Her er et annet eksempel på ignoreringen.

Men Ron Paul er veldig populær i store deler av befolkningen. Blant tilhengerne hans er det et utrolig engasjement. Og til tross for at han er 76 år gammel, er det blant de unge han er mest populær. Han er noe så sjeldent som en konsekvent politiker som ikke lar seg påvirke av lobbyister og interesse-organisasjoner. Han er den eneste kandidaten som står for reell endring, og det er kanskje derfor det kan se ut som han motarbeides av media og den etablerte makteliten?

Ron Paul er langt fra favoritt til å bli republikanernes president-kandidat, men Paul-kampanjen jobber godt for å hente stemmer der det lønner seg mest. Valg-systemet republikanerne bruker er nemlig ganske merkelig. Jeg har ikke helt oversikt selv, men ut fra fordelingen av stemmer i en delstat får kandidatene et visst antall delegater. I noen stater, som Florida, får vinneren alle delegatene. Siden Ron Paul ikke regnet med å kunne vinne i Florida, brukte kampanjen hans heller ingen ressurser på Florida, og han endte opp med bare 7% av stemmene der. I andre delstater fordeles delegatene proporsjonalt etter fordelingen av stemmer i valget. Når delegatene møtes for endelig å stemme frem republikanernes presidentkandidat, kan delegatene enten være bundet til å stemme på den kandidaten de fikk tildelt, eller de kan stå fritt til å velge selv. Her jobber Paul-kampanjen aktivt for å få flest mulig av de frie delegatene til å stemme på han, en strategi Obama visstnok også benyttet seg av for 4 år siden.

Ron Pauls politikk

Jeg skal ikke gå inn på alle områder av Ron Pauls politikk, men vil først og fremst sammenligne med punktene jeg skrev om i innlegget Hva mener liberalister? Deretter skal jeg si litt om de et par andre viktige saker i politikken hans.

Jeg skrev at lover skal være til for å beskytte folks rett til liv og eiendom, ikke for å regulere folks privatliv eller forby fredelige aktiviteter. Ron Paul argumenterer for det samme, men siden Grunnloven åpner for det, vil han tillate delstatene å lage en del egne lover som potensielt kan innskrenke folks frihet.

Han er imot verneplikten, veldig bra. I USA har de forresten ikke verneplikt.

Jeg skrev at all betaling til staten (skatt) bør være frivillig. Ron Paul går ikke fullt så langt, men han vil fjerne inntektsskatten, som han har sagt er den mest krenkende og totalitære av alle typer skatt. Inntektskatten ble innført i USA i 1913. Han vil likevel la det være opp til de forskjellige delstatene om de vil ta inntektsskatt fra sine innbyggere. Siden skatt per definisjon ikke er frivillig, mener jeg det hadde vært bedre om delstatene ikke hadde hatt denne muligheten. Dessuten burde han hatt som langsiktig mål å fjerne alle skatter.

Jeg hadde separate avsnitt om arbeid, om privatisering og om fri økonomi i mitt innlegg. Både det jeg skrev om arbeid og det jeg skrev om privatisering kan vi si går inn under fri økonomi-punktet. Ron Paul vil, som meg og andre liberalister, ha en økonomi som ikke påvirkes av politikere og staten. Det vil blant annet si at staten ikke skal ha eierandeler i private selskaper, og staten skal ikke gi privilegier til visse selskaper på bekostning av andre. Staten bør dermed ikke redde selskaper fra konkurs. Det at den amerikanske staten har reddet mange banker fra konkurs mener Paul har ført til en overføring av penger fra de fattige og middelklassen til de rike. Occupy Wall Street-bevegelsen har derfor et poeng når de demonstrerer mot de store bankene, men mange av demonstrantene mener flere reguleringer er løsningen, mens den liberalistiske løsningen er å kutte båndene mellom banker (eller næringslivet generelt) og staten.

Ron Paul er dessverre ikke for fri innvandring. Man kan ikke ha fri innvandring til en velferdsstat hvis innvandrerne automatisk får de samme velferdsgodene som de som bor i landet fra før av. Men hvis de ikke automatisk får disse velferdsgodene, burde ikke fri innvandring være noe problem. Ron Paul kjenner til problemet med velferdsstat vs fri innvandring, og han sier at ulovlige innvandrere ikke skal få de samme velferdsgodene fra staten som amerikanske statsborgere – og det mener jeg er riktig, men han fortsetter å operere med uttrykket ulovlig innvandring, og det tolker jeg som at han vil stenge grensene for en del fredelige mennesker. USA burde tillate alle å komme av de som vil til USA for å jobbe – ihvertfall så lenge det ikke er grunn til å tro at de er kriminelle.

Paul er tilhenger av fri handel med utlandet. Han er riktignok imot såkalte frihandels-avtaler, som han mener ikke har med frihandel å gjøre, men kan bedre beskrives som styrt handel (managed trade), hvilket interesse-organisasjoner og store firmaer tjener mer på enn folk flest.

Ron Paul er imot den amerikanske statens “war on drugs”, han er altså for en legalisering av narkotika, som også er i henhold til liberalister flests meninger. Selv om narkotika kan være svært skadelige for de som velger å bruke det, gjør ikke et forbud mot narkotika saken bedre, snarere tvert imot. Et forbud fører til mer reell kriminalitet og til at ellers fredelige mennesker blir sett på som kriminelle og dermed kan få større problemer enn nødvendig i arbeidsmarkedet, for eksempel. Jeg anbefaler å se Milton Friedman argumentere mot narkotika-forbudet, en video jeg også inkluderte i innlegget der jeg skrev om hva liberalister mener. I videoen sier Milton Friedman blant annet at han har estimert at forbudet mot narkotika fører til i gjennomsnitt ca 10 000 flere drap per år i USA sammenlignet med om det ikke hadde vært et forbud.

Dette var punktene jeg skrev om i mitt tidligere innlegg. Det er altså mye bra i Ron Pauls politikk sett fra et liberalistisk ståsted, men litt forbedringspotensiale er det.

Utenrikspolitikk

Utenrikspolitikken er en veldig viktig del av Ron Pauls politikk. Som den eneste republikanske presidentkandidaten, og også i motsetning til Obama (selv om han sa noe annet før han ble president), vil Ron Paul trekke amerikanske styrker ut av krigene USA deltar i. Han vil også hente hjem soldater fra USAs militærbaser rundt om i hele verden. Tanken hans er at det å bombe sivile i fjerne land fører til mer terrorisme i USA, og jeg tror han har helt rett.

Men akkurat når det gjelder utenrikspolitikken er det mye uenighet blant liberalister. Blant klassiske liberalister (som mener vi må ha en stat som skal bestå av rettsvesen, politi og militæret) virker det som det er mange som mener det er riktig å krige for å avsette brutale styresett i fremmede land. Anarko-kapitalister, derimot (som mener vi kanskje kan klare oss helt uten staten), mener at ikke-innblanding (non-intervension) er det beste. Det fins gode argumenter for begge sider, men i praksis er det sjelden man går til krig bare for å frigjøre en ufri befolkning, som regel har de som kriger for å avsette et brutalt regime andre motiver som de ikke snakker så høyt om. I tillegg har kriger en tendens til å ha uforutsette negative konsekvenser og mange døde sivile. Blant annet derfor mener jeg Ron Pauls standpunkt er det beste. Og jeg tror en av de beste måtene å hindre krig med andre land på er å tillate handel med dem. Et næringsliv som er avhengig av handel med et annet land vil antageligvis utøve et sterkt press på regjeringen i landet for å få til en fredelig løsning på eventuelle konflikter.

Kriger kan også være preventive, for å forhindre et annet land i å angripe først. Jeg er skeptisk til at noen land vil angripe USA, som har verdens største militære styrker. Dessuten kan man risikere at “bevisene” for at andre land er i ferd med å angripe har blitt manipulert, som vi så for Iraks tilfelle.

Når Ron Paul er så lite glad i krig som han er, skulle man kanskje tro at amerikanske soldater ikke ville ha han som president, men det er nettopp det de vil. Tjenestegjørende amerikanske soldater donerer faktisk mer til Ron Paul enn de donerer til alle de andre republikanske presidentkandidatene til sammen, og også mer enn til Obama!

Det norske liberalistiske partiet, Det Liberale Folkepartiet (DLF), er klassiske liberalister og deler altså ikke Ron Pauls utenrikspolitikk. Selv om de er mer enig med Ron Paul enn med de aller fleste andre politikere, velger de å fokusere på ulikhetene, og de ser ikke på Ron Paul som noen god kandidat. Jeg synes det er rart og ikke særlig smart, men de står ihvertfall på prinsippene sine og kan ikke akkurat beskyldes for å være populistiske – det skal de ha for! Men jeg mener det er liten tvil om at hvis Ron Paul ble president i USA, ville det vært et skritt i riktig retning, og jeg synes som sagt det er litt rart at DLF ikke ser ut til å dele det synet.

End the Fed

En annen viktig del av Ron Pauls politikk som bør nevnes er at han vil legge ned den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve System (The Fed). Ron Paul har skrevet en bok som heter End the Fed, og End the Fed er også et populært slagord blant Pauls tilhengere. Den amerikanske sentralbanken er en blanding av statlig og privat og har tillatelse til å trykke opp penger, altså lage nye penger ut av ingenting. Når dette skjer i stor skala, og det gjør det nå, får man inflasjon, det vil si at prisene stiger/pengene blir mindre verdt. Inflasjon kan sies å være en slags skjult skatt.

Penger er et vanskelig tema, og jeg har absolutt ikke full oversikt. Som liberalist trenger man forsåvidt ikke å ha full oversikt over alt, heller. Et viktig premiss i liberalismen er at sentralstyring ikke fungerer, mens mennesker som samarbeider på en siviliserte måte uten tvang etter hvert finner gode løsninger på de aller fleste problemer. Som liberalist kan jeg derfor argumentere for privatisering av penger; la ulike betalingsmidler konkurrere med hverandre, så vil de beste alternativene stå igjen til slutt, og hvis nødvendig utvikle seg videre med samfunnet og teknologien. Jeg er enig med Paul i at sentralbanken bør legges ned.

Ron Paul har mye kunnskap om pengesystemer og har en sterk formening om hvilket pengesystem som er det beste, og han har også skrevet en bok som heter The Case for Gold. Det er helt greit at han argumenterer for dette systemet (en gullstandard) så lenge han også tillater konkurrerende systemer i et fritt marked. Kanskje har han også rett i at et pengesystem basert på gullstandarden er det beste, men det kan man ikke vite med 100% sikkerhet før man har prøvd forskjellige systemer i praksis.

Jeg er litt usikker på om Ron Paul vil tillate konkurrerende pengesystemer. Han har sagt at

only gold and silver should be legal tender

Dette står også i Grunnloven, som jo er Ron Pauls rettesnor. En av betydningene av legal tender er tvungent betalingsmiddel. I teorien har man kjøpt en vare som er til salgs idet man tilbyr seg å betale for varen med noe som er legal tender – selv om selger ønsker seg en annen form for betaling. At man i det hele tatt har et betalingsmiddel som er definert til å være legal tender bryter dermed med liberalistiske prinsipper. Selger bør kunne ha mulighet til å si nei til et kjøp hvis kjøper ikke vil betale med noe selger er villig til å ta imot. Selv om Ron Paul har sagt at gull og sølv skal være legal tender, har han også argumentert for å tillate konkurrerende private pengesystemer, så jeg skal la tvilen komme han til gode på dette punktet. 🙂

Kan han bli valgt?

Det kan se vanskelig ut for Ron Paul å vinne republikanernes nominasjonsprosess, men Ron Pauls oppslutning øker jevnt og trutt, og Paul-kampanjen har en strategi som kan fungere hvis ikke én av de andre kandidatene skiller seg ut tidlig som en klar vinner.

Blir han først republikanernes president-kandidat, ser det lysere ut. På spørsmål om hvem av Obama og Ron Paul de amerikanske velgerne vil stemme på, får de to omtrent samme oppslutning. Av de andre republikanske kandidatene er det bare Mitt Romney som gjør det like bra mot Obama.

Hvis folk ser lyst på økonomien i USA når valget nærmer seg, favoriserer det Obama, for da vil nok han få mye av æren for fremgangen, uavhengig av om det er fortjent eller ikke.

Vil Ron Paul få gjennomført noe av politikken sin?

Den liberalistiske økonomen Bryan Caplan har skrevet litt om hva Ron Paul faktisk kan få til som president. Presidenten har vetorett overfor nye lover, men kan ikke fjerne allerede innførte lover alene. Siden Ron Paul er den mest liberalistiske politikeren i kongressen, kan det bety at det ikke blir store endringer når det gjelder lover. Men presidenten har myndighet til å beordre amerikanske soldater hjem. Han kunne også stoppet straffeforfølgelse av de som har solgt marihuana til medisinsk bruk. Konklusjonen i Caplans innlegg var at Ron Paul som president ikke ville medført de helt store endringene, men de endringene han faktisk fikk gjennom ville være positive.

Gary Johnson

Jeg vil også nevne at det allerede er en liberalistisk presidentkandidat i USA, og han heter Gary Johnson og stiller for det liberalistiske partiet. Gary Johnson prøvde seg først som presidentkandidat for republikanerne i konkurranse med blant andre Ron Paul, men han slet med å komme med i de TV-sendte debattene til tross for minst like god oppslutning som et par av de andre kandidatene som fikk være med.

Gary Johnson var guvernør i New Mexico i åtte år, fra 1994 til 2002. Han var da medlem av det republikanske partiet, og til tross for at New Mexico tradisjonelt har stemt demokratisk, vant han valgene (1994 og 1998) med god margin (10 prosent-poeng) begge gangene. Han la ned veto mot 750 lovforslag, mer enn alle de andre guvernørene til sammen i perioden.

For de som vil følge med på hvordan det går med Ron Paul i valgkampen, er Facebook-gruppen Nordmenn for Ron Paul en veldig god kilde til informasjon.

Til slutt, her er et par filmer om Ron Paul:

#liberalisme #ronpaul #usa

Mange mennesker er ikke liberalister. Faktisk så kan det virke som om 99,92% av de som stemte i Oslo ikke er liberalister. Det Liberale Folkepartiet (DLF), Norges eneste ordentlig liberalistiske parti, fikk altså bare 0,08% av stemmene (247 stemmer) i Oslo, det eneste fylket hvor de stilte liste. Men det positive, sett fra mitt ståsted, er at dét nesten er en dobling i forhold til 2007. (DLFs prinsipp-program)

Det er ca 2 år siden jeg begynte å interessere meg for liberalisme. Før det visste jeg lite om det, og jeg vil tro det er ganske vanlig å ikke vite så mye om det. Media er veldig lite glade i å skrive om liberalisme, noe som illustreres godt av Aftenposten, som ba ungdomspartiene om å skrive litt om sitt partis politikk. DLFs ungdomsorganisasjon, Liberalistisk Ungdom, sendte da inn et innlegg, men Aftenposten refuserte det. (Jeg er usikker på om de refuserte innlegg fra andre små partier.) I USA prøver visstnok media å ignorere Ron Paul, noe Jon Stewert snakket om i en episode av The Daily Show, mens den andre liberalistiske president-kandidaten i det Republikanske Partiet, Gary Johnson, sliter med å komme med i republikanernes TV-sendte presidentkandidat-debatter.

Siden media skriver så lite om liberalisme tror jeg det er mange misforståelser om det. Jeg skal derfor prøve å si litt om hva liberalister mener og også litt om hvorfor de mener det. Jeg skal her holde meg til hva såkalte klassiske liberalister mener. Klassiske liberalister vil at staten skal bestå utelukkende av politi, rettsvesen og forsvar/militæret. Anarko-kapitalister mener vi ikke bør ha en stat i det hele tatt (se innlegget Trenger vi en stat? for mer om det).

Man kan si at liberalismen bygger på Kardemommeloven:

Man skal ikke plage andre.
Man skal være grei og snill.
Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Litt mer presist har, ifølge liberalismen, alle rett til sitt eget liv og eiendom (og fruktene av sitt arbeid). Å krenke noen av disse rettighetene, å initiere tvang mot andre mennesker, er da umoralsk. La oss se på hva det betyr i praksis.

Lover
Staten skal lage lover, og lovene er til for å beskytte folks rett til liv og eiendom. Lovene skal ikke brukes til å forby noe som styresmaktene tilfeldigvis misliker så lenge det ikke skader en tredjepart. Derfor er det ikke legitimt å forby narkotikabruk, prostitusjon og pengespill, for eksempel.

Ingen verneplikt
Siden tvang er ulovlig i liberalismen, kan ikke staten tvinge folk til å ta en jobb de ikke vil ha. Man kan altså ikke ha verneplikt.

Skatt
All skatt skal være frivillig. Du betaler bare penger til staten hvis du vil, altså mest sannsynlig hvis du mener staten gjør en god jobb. Du skal ikke risikere å bli kastet i fengsel hvis du ikke betaler skatt. Det at man har en produktiv jobb som man tjener penger på er i seg selv positivt for samfunnet.

Når staten ikke kan kreve inn så mye penger den vil, betyr det at staten må gjøre en god jobb for å få inntekter, men siden staten bare skal bestå av politi, rettsvesen og forsvar, trenger ikke staten store inntekter. Rundt 5% av BNP er et anslag jeg har hørt, altså ca en tidel av dagens nivå. Når folk får beholde pengene sine selv, vil de generelt bruke dem på en mye bedre måte enn staten ville gjort. Man er mest nøye med hva man bruker penger på når man bruker sine egne penger, og man bryr seg minst når man bruker andres penger, noe politikerne og byråkratene i staten gjør idag. Penger vil derfor bli brukt bedre (eller mer effektivt) når folk får beholde pengene de tjener selv.

Arbeid
En arbeidsgiver og en arbeidstaker inngår en frivillig kontrakt med hverandre. Staten bør ikke bestemme hva som skal stå i den kontrakten. Hvis arbeideren synes det er greit å jobbe 14 timer i døgnet for lav betaling, skal ikke staten nekte han det. Hvis det er det han velger, er antageligvis de andre alternativene hans enda dårligere, det vil si at staten ved å nekte han å inngå denne kontrakten tar fra ham hans beste alternativ. Man kan argumentere for at det ville vært bedre om han hadde fått trygd fra staten, men det vil jeg si er en kortsiktig løsning. Hvis han istedenfor å motta trygd kan komme seg inn i arbeidslivet, får han muligheten til å øke sin kompetanse, slik at han etter hvert vil tjene bedre og ikke trenge å jobbe like lange dager.

Det bør ikke være statlige regler for hva som skal til for å gi noen sparken. Hvis det skal være restriksjoner, skal de være bestemt av arbeidskontrakten. Hvis det er vanskelig for en arbeidsgiver å sparke noen han ikke vil ha i bedriften, blir det også en mye større terskel for arbeidsgiveren å ansette en ny person. Han må være helt overbevist om at han ansetter en dyktig person, for ingen arbeidsgivere ønsker å ansette en person som de vil – men ikke klarer – å gi sparken. Strenge regler for hvem som kan sparkes går altså mest ut over dem med lavest kompetanse fordi arbeidsgiverne kvier seg for å ansette dem.

Et sterkt oppsigelsesvern og en høy minstelønn er god politikk hvis man ikke ønsker at mennesker med lav kompetanse skal få prøve seg i arbeidslivet.

Privatisering
De borgerlige partiene i norsk politikk vil at staten skal kjøpe tjenester av private aktører (sette tjenestene ut på anbud), men dette er ikke det samme som privatisering. Privatisering er når forbrukerne kjøper tjenester direkte fra private firmaer, uten innblanding fra staten. Siden klassiske liberalister vil at staten bare skal bestå av politi, rettsvesen og forsvar, betyr det at eldreomsorg, skole, helse og andre ting vi (tilfeldigvis?) ikke er fornøyd med må privatiseres. Men det er ikke dermed sagt at man må betale hele utgiften selv. Store helse-utgifter og arbeidsuførhet kan man forsikre seg mot (helse er dessuten mye dyrere enn det kunne vært på grunn av strenge statlige reguleringer). Man kan inngå private pensjonsspare-avtaler, og det er mulig å tilby svært billig skole. Flere forelesninger legges ut på nettet for gratis nedlasting. Stanford University tilbyr til og med gratis online kurs i kunstig intelligens med innleveringer og (automatisk) tilbakemelding. Jeg vil tro slike ting blir mer vanlig i fremtiden.

Argumentene for at full privatisering fungerer bedre enn alternativene har å gjøre med fastsettelse av riktig pris og effektiv allokering av ressurser. Staten vil ikke kunne klare å allokere ressurser like effektivt og godt som et fritt marked, noe som vil føre til at det produseres for mye av noen ting og for lite av andre. I artikkelen Økonomisk teori og høyrepolitisk praksis har lederen i DLF, Vegard Martinsen, forklart dette meget godt.

Fri økonomi
Staten bør ikke blande seg inn i økonomien og prøve å regulere næringslivet. Ved å gi støtte til noen bedrifter og stille urimelige krav til andre, kan staten gjøre det lettere for noen bedrifter og vanskeligere for andre. Uten statlig innblanding har alle like muligheter til å gjøre det bra. Det er spesielt store firmaer som tjener på det når staten kommer med nye strenge reguleringer. Store firmaer har råd til å betale den ekstra kostnaden, for små firmaer er det som regel verre. Dermed får de store firmaene mindre konkurranse og kan ta en høyere pris for det de selger. Det sies ofte at de aller største bedriftene er “too big to fail”. Hvis de største bedriftene kan regne med at staten redder dem hvis det går dårlig, tar de sjanser de ellers ikke burde eller ville tatt. Kapitalismen fungerer best når man belønnes for gode valg og straffes for dårlige, derfor er det uheldig hvis staten fjerner straffen når det gjøres dårlige valg.

Fri innvandring
Hvis de som kommer til Norge automatisk blir med i velferdsstaten, kan vi ikke ha fri innvandring. Det ville betydd at mange mennesker med lav kompetanse hadde flyttet hit og mottatt mer i ytelser fra staten enn de bidro med til samfunnet i form av arbeid. Hvis dette hadde gjeldt forholdsvis få mennesker, ville det ikke vært noe stort problem, men med fri innvandring, er det sannsynlig at det ville gjeldt veldig mange mennesker. Velferdsstaten og fri innvandring er altså ikke kompatible med hverandre.

Fri innvandring (uten velferdsstat) er positivt både for dem som velger å flytte til et nytt land (ellers hadde de ikke gått til det drastiske steget det er å flytte til et annet land). Og så lenge de får seg jobb og klarer seg selv, er det positivt for landet de flytter til, siden det er produktive jobber som fører til økt velstand. USA hadde relativt fri innvandring frem til 1914, en periode med sterk vekst i den amerikanske økonomien.

Fri innvandring til Norge kan riktignok være negativt for noen nordmenn på kort sikt, siden det blir mer konkurranse om jobbene. Men den konkurransen kan samtidig være med på å presse prisene ned, noe vi alle tjener på som forbrukere.

Åpne grenser
Mitt inntrykk er at det er enighet blant økonomer om at toll og avgifter på varer som krysser landegrenser totalt sett skader økonomien. Grunnen til at vi likevel har disse avgiftene er at det ikke lønner seg for politikerne å fjerne dem. Det finnes sterke interesse-organisasjoner som ønsker å begrense konkurransen fra utlandet, slik at de kan selge sine egne produkter dyrere. Det finnes mange typer av disse interesse-organisasjonene, og et medlem av én av disse, en bonde for eksempel, tjener på at det er toll på det han selger, men samtidig taper han på at alle de andre interesse-organisasjonene presser opp prisene på andre typer produkter. Når man tar med begge sider av regnestykket, kan det godt hende at selv de som tjener mye på tollmurer på sine produkter totalt sett ikke går i pluss.

Hvis vi holder oss til bønder, bør vi også ta hensyn til det som skjer i landene som ønsker å selge landbruks-produkter til Norge. I fattige land er det sjelden at bøndene har statlige støtteordninger, slik som bønder i Norge og andre vestlige land har. Når de i tillegg blir møtt med høye tollmurer når de prøver å selge sine produkter, sier det seg selv at det blir vanskelig å konkurrere. Det er mulig at Vestens tollmurer har gjort større økonomisk skade i fattige land enn summen av u-hjelpen vi har sendt tilbake. (Økonomisk selvstendighet er dessuten bedre enn å være avhengig av u-hjelp.)

Holder de fattige nede

Legalisering av narkotika
Ifølge liberalismen skal man ikke skade andre – men det skal ikke være ulovlig å gjøre dumme ting med seg selv. Man skal ikke straffes ytterligere for å ha skadet seg selv. Derfor bør narkotika legaliseres. I tillegg er det tydelig at et forbud har mange negative konsekvenser. Narkomane bruker tyngre stoffer enn de ellers ville ha brukt (se videoen under), og prisen er høyere, så de må begå (mer) kriminalitet for å få råd til å kjøpe narkotikaen. Det at prisen er så høy gjør også narkotika til et attraktivt marked for organisert kriminalitet. Det samme så man da alkohol var forbudt i USA i perioden 1920-1933. Al Capone tjente flere millioner dollar på ulovlig alkohol-salg. Idag har krigen mot narkotika nærmest ført til borgerkrig-lignende tilstander i Mexico.

Selv om jeg har skrevet om hva klassiske liberalister mener i dette innlegget, betyr ikke det at jeg er enig med dem i absolutt alt. Jeg er enig i det aller meste, men jeg synes også anarko-kapitalister har gode argumenter. Men jeg tenker at det er vanskelig å si hva den ideelle størrelsen på staten er før man har testet ut de forskjellige alternativene. Seasteading er et prosjekt der man etter hvert vil kunne eksperimentere med ulike styresett, og som kanskje kan gi svar på om klassiske liberalister, anarko-kapitalister eller eventuelt andre har mest rett.

Jeg har gitt et moralsk argument for liberalisme (det er galt å krenke retten til liv og eiendom, noe staten gjør idag), og jeg har gitt argumenter for hvorfor liberalistisk politikk (eller fravær av politikk) fungerer bedre enn dagens system. I tillegg tror mange/de fleste liberalister at velferdsstaten nødvendigvis vil føre til økonomisk kollaps, at den ikke er bærekraftig i lengden. Ayn Rand, en amerikansk-russisk liberalistisk filosof, har sagt

The difference between the welfare state and the authoritarian state is a matter of time

Vi får håpe hun ikke har rett.