Her følger en liste over noen av bøkene jeg har lest, og som har påvirket mine meninger og denne bloggen. Leser du bøkene og er enig i mesteparten, har vi nok et ganske likt syn på verden. 🙂
The Singularity Is Near – When Humans Transcend Biology (Ray Kurzweil)
Den teknologiske utviklingen går stadig fortere, og før eller senere vil antageligvis roboter (kunstig intelligens) bli smartere enn biologisk (menneskelig) intelligens. Ray Kurzweil mener det vil skje rundt år 2045, og tidspunktet da dette eventuelt skjer kalles for den teknologiske singulariteten, eller The Singularity. I The Singularity Is Near, som ble utgitt i 2005, forteller Kurzweil om mye av den mest interessante forskningen som hadde blitt gjort på det tidspunktet, og han beskriver hva han mener vil være mulig å få til på forskjellige tidspunkter i fremtiden. The Singularity Is Near er den foreløpig siste boka hvor Ray Kurzweil prøver å spå om fremtiden. Han har truffet bra tidligere, og hvis han fortsetter med det, er det bare å begynne å glede seg til de neste tiårene. Jeg skrev selv et innlegg om singulariteten etter å ha lest The Singularity Is Near.
100 Plus: How The Coming Age Of Longevity Will Change Everything, From Careers And Relationships To Family And Faith (Sonia Arrison)
I fremtiden kommer vi til å leve lenger enn vi gjør idag. Sonia Arrison har tatt utgangspunkt i at vi snart vil klare å doble gjennomsnittlig levealder til ca 150 år (et konservativt estimat etter min mening), det vil si at mennesker som er unge idag vil kunne leve til de er 150 år (eller lenger). I denne boka diskuterer hun mulighetene for hvordan et slikt samfunn vil kunne være. Boka kommer inn på temaer som hvorfor det er sannsynlig at gjennomsnittlig levealder vil øke mye i fremtiden, hvorfor dette er en god ting, og hvordan økonomi, familieliv og religion kan komme til å endre seg. Boka går derimot ikke inn på tekniske detaljer for hvordan man kan bremse eller reversere aldring. Det kan kanskje innvendes mot boka at det ikke tas nok hensyn til annen teknologisk utvikling. Det er tross alt ganske lenge til dagens unge mennesker blir 150 år, og kanskje får vi en teknologisk singularitet allerede i 2045… Uansett, en interessant bok som tilbakeviser mange/de fleste argumentene for ikke å prøve å bekjempe aldring.
Ending Aging: The Rejuvenation Breakthroughs That Could Reverse Human Aging in Our Lifetime (Aubrey de Grey og Michael Rae)
En litt mer teknisk bok om hvordan man kan bekjempe aldring. Boka er skrevet med tanke på at både biologer og oss andre skal få utbytte av å lese den. Aubrey de Grey mener den beste måten å bekjempe aldring på er å reversere effektene av aldringsprosessen. Aldringsprosessen går dermed sin gang, men man kan ta behandlinger med noen års mellomrom, som fjerner skadene som har oppstått i mellomtiden, slik at kroppen blir “yngre” igjen. Å prøve å stoppe aldringsprosessen, derimot, vil være altfor komplisert på kort sikt. Aubrey de Greys forslag til måte å bekjempe aldring på har han kalt SENS (Strategies for Engineered Negligible Senescence), noe jeg har skrevet veldig forenklet om i innlegget 7 typer aldringsskader.
Abundance – The Future Is Better Than You Think (Peter Diamandis og Steven Kotler)
Én gang var aluminium verdens dyreste metall. Problemet var ikke at det var lite aluminium på jorda, problemet var at det var bundet til andre atomer. Men så fant man effektive måter å utvinne rent aluminium fra aluminiumsforbindelsene, og prisen falt. Tilsvarende er det mer enn nok vann på jorda, og det er 5.000 ganger mer energi i sollyset som treffer jorda enn den energien hele verden til enhver tid forbruker. Vi har ikke for lite vann eller energi. Vi klarer bare ikke å utnytte det godt nok, men det vil ny teknologi endre på. Vann, energi og kommunikasjonsteknologi m.m. vil bli veldig billig, noe ikke minst verdens fattige vil nyte godt av, og da vil de kunne bidra mye mer i den teknologiske utviklingen. Her er en TED-video der Peter Diamandis snakker litt om dette. Peter Diamandis har forresten, sammen med Ray Kurzweil, vært med på å stifte Singularity University, der målet for studentene er å påvirke livene til 1 milliard mennesker positivt i løpet av 10 år.
Capitalism And Freedom (Milton Friedman)
Måten jeg ble introdusert for liberalisme tror jeg var ved å lese Onar Åms blogg. Jeg syntes det han skrev var interessant og at han stort sett argumenterte godt. Men det var så annerledes enn det jeg hadde hørt om politikk hele livet, så jeg følte meg ikke helt sikker på at argumentene kunne stemme selv om de var logiske. Capitalism And Freedom er skrevet av Milton Friedman, som er nobelprisvinner i økonomi (1976), så å se at en nobelprisvinner argumenterer for liberalisme, ga på en måte argumentene mer tyngde. Milton Friedman var ikke like liberalistisk som jeg etter hvert har blitt. Han mente, som han også skriver i Capitalism And Freedom, at staten har visse legitime oppgaver, som å beskytte individers rettigheter, kontrollere visse monopoler, hindre uheldige “neighborhood effects” og ha kontroll på pengene i samfunnet. Til sammenligning mener klassiske liberalister, som Onar Åm, at statens eneste legitime oppgave er å beskytte individers rettigheter (ved hjelp av politi, domstoler og militæret), mens anarko-kapitalister (som jeg er) mener vi ikke burde ha noen stat i det hele tatt (eller i det minste burde de som ikke vil være med i staten få lov å melde seg ut). En annen ting Capitalism And Freedom fikk frem var at det meste av det staten gjør har uforutsette, negative konsekvenser.
Det er mange bra videoer med Milton Friedman på youtube, blant annet den TV-sendte serien Free To Choose.
The Machinery Of Freedom – Guide to a Radical Capitalism (David Friedman) PDF
David Friedman er Miltons sønn. De to argumenterer stort sett på samme måte, men mens Milton prøvde å svare på spørsmålet om hvordan man kunne gjøre staten mer effektiv og bedre, prøvde David å finne et best mulig system, mer eller mindre uavhengig av hva som var dagens system. Han var, som Milton, tilhenger av det frie markedet, og var interessert i å finne ut om det frie markedet, altså frivillig samhandling mellom mennesker, kunne tilby alt som staten idag tilbyr, men altså uten statens uunngåelige element av tvang. Han kom frem til at svaret på det er ja, kanskje med unntak av et militært forsvar av landet, som han er litt usikker på. David Friedmans argumenter for anarko-kapitalisme er konsekvensialistiske, det vil si at han prøver å sannsynliggjøre at et anarko-kapitalistisk samfunn vil være bedre enn det vi har idag. For ikke lenge siden kom det ut et par videoer der David Friedman selv snakker om litt av innholdet i boka: Exploring Liberty: The Machinery Of Freedom og The Machinery Of Freedom: Illustrated Summary. Jeg har også skrevet et innlegg som var inspirert av The Machinery Of Freedom: Trenger vi en stat?
For A New Liberty: The Libertarian Manifesto (Murray Rothbard) PDF
Murray Rothbard har blitt kalt Mr. Libertarian, så jeg burde sikkert ha lest noe av han mye før jeg gjorde. Det er nemlig ikke så lenge siden jeg leste For A New Liberty, men bedre sent enn aldri. Han argumenterer for anarko-kapitalisme ut fra konsekvenser (som David Friedman), men også ut fra moral. Og for Rothbard er kanskje det moralske argumentet viktigere enn de konsekvensialistiske. Det moralske argumentet går på at ting som tyveri, drap og slaveri (initiering av tvang/vold mot andre) er galt, noe de aller fleste er enige om, så hvorfor skal staten få lov til å gjøre de tingene når det er så åpenbart at det er galt i alle andre sammenhenger? Hadde ikke staten gjort noen av de tingene hadde den ikke vært en stat. Derfor er det umoralsk å ha en stat. Innlegget mitt Liberalisme og moral er delvis inspirert av denne boka.
Economics In One Lesson: The shortest and Surest Way to Understand Basic Economics (Henry Hazlitt) PDF
Economics In One Lesson tar for seg statens økonomi, og først og fremst feilslutninger (fallacies) om denne. Boka ble publisert i 1946 (utgaven jeg leste er fra 1978), så ikke alle feilslutningene er utbredt idag, men mange av dem er det faktisk fortsatt. Det er to hovedpoenger i boka. Det ene er at man ikke bare må se på de direkte konsekvensene av en bestemt politikk, men også de indirekte konsekvensene, som er mindre åpenbare, og man skal ikke bare se på konsekvensene for én enkelt gruppe, men for alle grupper – og ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt. Det andre poenget er at det som er sant for enkeltpersoner også er sant for stater. Hvis for eksempel enkeltpersoner ikke burde ta opp mer gjeld for å betjene gjelden sin, burde heller ikke stater gjøre det. En av feilslutningene i boka er The Broken Window Fallacy, som sier at det er bra at noen knuser et vindu, for da blir det jobb til de som lager og selger vinduer. Vel, det er som sagt en feilslutning at det er positivt å ødelegge et vindu, og her er en video som forklarer hvorfor. Når noen sier at jordskjelv eller krig kan være positivt for økonomien, er det en variant av The Broken Window Fallacy.
2