Category: Blog

Det finnes vel strengt tatt ingen offisielle regler for hvilken side av fortauet man skal gå på, men uoffisielt er det definitivt én side (høyre) som er riktigere enn den andre (venstre).

Dessverre er det ikke alle som er klar over dette. Og selv om de fleste heldigvis går på riktig side, er det er et ganske stort mindretall som går feil.

Jeg tror mye av årsaken til forvirringen skyldes at vi som barn ble fortalt at vi skal gå på venstre side av veien. Og det er forsåvidt helt riktig, for da har du kontroll på de bilene som passerer nærmest – de kommer da forfra og ikke bakfra, og du har større muligheter til å komme deg unna hvis en bil holder på å kjøre deg ned.

Nøyaktig samme logikk forteller oss at vi må gå på høyre side av fortauet. Bare se her:

På et fortau som er rett ved siden av en bilvei, må man altså gå til høyre for at de som går nærmest veien skal ha kontroll på bilene som passerer nærmest dem.

Ikke alle fortau ligger rett ved siden av en trafikkert vei, og ikke alle steder hvor gående passerer hverandre er fortau… På disse stedene kan man dermed ikke argumentere med faren for å bli påkjørt, men hvis man skal gå til høyre på vei-nære fortau, er det helt klart enklest å forholde seg til samme regel alle andre steder også: “Gå til høyre”.

Biler, sykler, båter – ja, til og med svømmere – passerer hverandre til høyre. Da er det klart at gående skal gjøre det også. Vi har høyre-kjøring i Norge – enkelt og greit!

Du lever bare én gang. Derfor sier mange at man skal nyte livet, ta sjanser, leve litt usunt og kanskje til og med risikere livet noen ganger.

Selv tenker jeg omtrent motsatt. Jeg mener ikke at vi ikke skal prøve å nyte livet. Men vi har bare ett liv (og sannsynligheten for at akkurat du skulle bli født var nesten uendelig liten), derfor virker det naturlig å prøve å ta vare på det ene livet vi har så godt det lar seg gjøre.

Er vi heldige, kan det hende vi lever lenge nok til at aldring kan kureres, og da kan vi få muligheten til å leve mye, mye lenger enn de snaue 100 årene som er vanlig idag.

What’s the point of life
And what’s the meaning if we all die in the end?

– Epica (The Phantom Agony)

Hvis vi ikke tar hensyn til muligheten for å leve vesentlig lenger enn idag (og det er det nok svært få som gjør), har jeg forståelse for at noen mener man bør ta litt sjanser. Om ca 100 år vil vi alle isåfall være døde uansett, og når vi først er døde, er alt vi gjorde i livet betydningsløst (for oss selv).

Så da er det like greit å bare ha det så gøy som mulig i den korte tiden man er her, og skulle det gå galt, mister man sannsynligvis ikke mer enn ca 60 leveår, og mange av dem ville dessuten vært med dårlig helse.

Det er en helt grei måte å tenke på, men når man vet at det er en reell (og kanskje til og med ganske god) sjanse for at man kan leve i 1000 år eller lenger – og med god helse¹⁾, har man plutselig ganske mye mer å tape.

Det er fortsatt opp til en selv å bestemme hvordan man vil leve livet sitt, men hvis man vet at man kan gå glipp av et nærmest uendelig langt liv med god fysisk og mental helse, endrer logikken seg, og man burde kunne forvente at flere da velger en sunnere og mer forsikitg livsstil. Å leve sunnere er riktignok ingen garanti for at man faktisk får et langt liv, men det øker ihvertfall sannsynligheten, og stort mer enn det kan man strengt tatt ikke gjøre.

---

¹⁾ Fremtidens teknologi vil gjøre det mulig å helbrede flere og flere sykdommer, både fysiske og psykiske.

Det politiske systemet i vestlige sosialdemokratier har etter min mening flere negative effekter enn positive. Så trenger vi egentlig politikere? Alle oppgavene staten og politikerne har påtatt seg kunne antageligvis vært gjort bedre og billigere helt uten staten. Kanskje hadde færre mennesker da falt utenfor? Det tror jeg.

Jeg mener altså at et helt fritt samfunn hadde vært å foretrekke, et samfunn hvor det er forbrukerne som kontinuerlig regulerer markedsaktørene heller enn at en sentral stat prøver – påvirket av sterke interesseorganisasjoner – å finne gode reguleringer.

Godt over 90% av nordmenn er nok tilhengere av sosialdemokratiet, så å kreve at alle disse må leve i et fritt samfunn mot sin vilje blir feil. “Alle skal med,” sier Arbeiderpartiet. Jeg mener dette er høyst umoralsk. De som vil være med skal få lov å være med, de som ikke vil være med, skal få slippe – det er slik det bør være i et sivilisert samfunn.

Å ikke være med betyr å melde seg ut av velferdsstaten, og ved å tillate dette oppnår man både at de som ønsker seg et sosialdemokrati får være en del av det norske sosialdemokratiet, samtidig som de som ikke vil det, slipper. Friborgerforbundet jobber for å tillate utmeldelse fra velferdsstaten. Friborgere skal slippe å betale inntekts- og formueskatt mot at de må betale direkte for de fleste offentlige tjenester de benytter seg av.

Hadde det ikke vært sunt å gi staten litt konkurranse? Friborgerskap gjør nettopp det og gir dermed staten et ekstra incentiv til å gjøre sine oppgaver på en god måte. Det kan umulig være negativt…

Her følger en liste over noen av bøkene jeg har lest, og som har påvirket mine meninger og denne bloggen. Leser du bøkene og er enig i mesteparten, har vi nok et ganske likt syn på verden. 🙂

The Singularity Is Near – When Humans Transcend Biology (Ray Kurzweil)

Den teknologiske utviklingen går stadig fortere, og før eller senere vil antageligvis roboter (kunstig intelligens) bli smartere enn biologisk (menneskelig) intelligens. Ray Kurzweil mener det vil skje rundt år 2045, og tidspunktet da dette eventuelt skjer kalles for den teknologiske singulariteten, eller The Singularity. I The Singularity Is Near, som ble utgitt i 2005, forteller Kurzweil om mye av den mest interessante forskningen som hadde blitt gjort på det tidspunktet, og han beskriver hva han mener vil være mulig å få til på forskjellige tidspunkter i fremtiden. The Singularity Is Near er den foreløpig siste boka hvor Ray Kurzweil prøver å spå om fremtiden. Han har truffet bra tidligere, og hvis han fortsetter med det, er det bare å begynne å glede seg til de neste tiårene. Jeg skrev selv et innlegg om singulariteten etter å ha lest The Singularity Is Near.

100 Plus: How The Coming Age Of Longevity Will Change Everything, From Careers And Relationships To Family And Faith (Sonia Arrison)

I fremtiden kommer vi til å leve lenger enn vi gjør idag. Sonia Arrison har tatt utgangspunkt i at vi snart vil klare å doble gjennomsnittlig levealder til ca 150 år (et konservativt estimat etter min mening), det vil si at mennesker som er unge idag vil kunne leve til de er 150 år (eller lenger). I denne boka diskuterer hun mulighetene for hvordan et slikt samfunn vil kunne være. Boka kommer inn på temaer som hvorfor det er sannsynlig at gjennomsnittlig levealder vil øke mye i fremtiden, hvorfor dette er en god ting, og hvordan økonomi, familieliv og religion kan komme til å endre seg. Boka går derimot ikke inn på tekniske detaljer for hvordan man kan bremse eller reversere aldring. Det kan kanskje innvendes mot boka at det ikke tas nok hensyn til annen teknologisk utvikling. Det er tross alt ganske lenge til dagens unge mennesker blir 150 år, og kanskje får vi en teknologisk singularitet allerede i 2045… Uansett, en interessant bok som tilbakeviser mange/de fleste argumentene for ikke å prøve å bekjempe aldring.

Ending Aging: The Rejuvenation Breakthroughs That Could Reverse Human Aging in Our Lifetime (Aubrey de Grey og Michael Rae)

En litt mer teknisk bok om hvordan man kan bekjempe aldring. Boka er skrevet med tanke på at både biologer og oss andre skal få utbytte av å lese den. Aubrey de Grey mener den beste måten å bekjempe aldring på er å reversere effektene av aldringsprosessen. Aldringsprosessen går dermed sin gang, men man kan ta behandlinger med noen års mellomrom, som fjerner skadene som har oppstått i mellomtiden, slik at kroppen blir “yngre” igjen. Å prøve å stoppe aldringsprosessen, derimot, vil være altfor komplisert på kort sikt. Aubrey de Greys forslag til måte å bekjempe aldring på har han kalt SENS (Strategies for Engineered Negligible Senescence), noe jeg har skrevet veldig forenklet om i innlegget 7 typer aldringsskader.

Abundance – The Future Is Better Than You Think (Peter Diamandis og Steven Kotler)

Én gang var aluminium verdens dyreste metall. Problemet var ikke at det var lite aluminium på jorda, problemet var at det var bundet til andre atomer. Men så fant man effektive måter å utvinne rent aluminium fra aluminiumsforbindelsene, og prisen falt. Tilsvarende er det mer enn nok vann på jorda, og det er 5.000 ganger mer energi i sollyset som treffer jorda enn den energien hele verden til enhver tid forbruker. Vi har ikke for lite vann eller energi. Vi klarer bare ikke å utnytte det godt nok, men det vil ny teknologi endre på. Vann, energi og kommunikasjonsteknologi m.m. vil bli veldig billig, noe ikke minst verdens fattige vil nyte godt av, og da vil de kunne bidra mye mer i den teknologiske utviklingen. Her er en TED-video der Peter Diamandis snakker litt om dette. Peter Diamandis har forresten, sammen med Ray Kurzweil, vært med på å stifte Singularity University, der målet for studentene er å påvirke livene til 1 milliard mennesker positivt i løpet av 10 år.

Capitalism And Freedom (Milton Friedman)

Måten jeg ble introdusert for liberalisme tror jeg var ved å lese Onar Åms blogg. Jeg syntes det han skrev var interessant og at han stort sett argumenterte godt. Men det var så annerledes enn det jeg hadde hørt om politikk hele livet, så jeg følte meg ikke helt sikker på at argumentene kunne stemme selv om de var logiske. Capitalism And Freedom er skrevet av Milton Friedman, som er nobelprisvinner i økonomi (1976), så å se at en nobelprisvinner argumenterer for liberalisme, ga på en måte argumentene mer tyngde. Milton Friedman var ikke like liberalistisk som jeg etter hvert har blitt. Han mente, som han også skriver i Capitalism And Freedom, at staten har visse legitime oppgaver, som å beskytte individers rettigheter, kontrollere visse monopoler, hindre uheldige “neighborhood effects” og ha kontroll på pengene i samfunnet. Til sammenligning mener klassiske liberalister, som Onar Åm, at statens eneste legitime oppgave er å beskytte individers rettigheter (ved hjelp av politi, domstoler og militæret), mens anarko-kapitalister (som jeg er) mener vi ikke burde ha noen stat i det hele tatt (eller i det minste burde de som ikke vil være med i staten få lov å melde seg ut). En annen ting Capitalism And Freedom fikk frem var at det meste av det staten gjør har uforutsette, negative konsekvenser.

Det er mange bra videoer med Milton Friedman på youtube, blant annet den TV-sendte serien Free To Choose.

The Machinery Of Freedom – Guide to a Radical Capitalism (David Friedman) PDF

David Friedman er Miltons sønn. De to argumenterer stort sett på samme måte, men mens Milton prøvde å svare på spørsmålet om hvordan man kunne gjøre staten mer effektiv og bedre, prøvde David å finne et best mulig system, mer eller mindre uavhengig av hva som var dagens system. Han var, som Milton, tilhenger av det frie markedet, og var interessert i å finne ut om det frie markedet, altså frivillig samhandling mellom mennesker, kunne tilby alt som staten idag tilbyr, men altså uten statens uunngåelige element av tvang. Han kom frem til at svaret på det er ja, kanskje med unntak av et militært forsvar av landet, som han er litt usikker på. David Friedmans argumenter for anarko-kapitalisme er konsekvensialistiske, det vil si at han prøver å sannsynliggjøre at et anarko-kapitalistisk samfunn vil være bedre enn det vi har idag. For ikke lenge siden kom det ut et par videoer der David Friedman selv snakker om litt av innholdet i boka: Exploring Liberty: The Machinery Of Freedom og The Machinery Of Freedom: Illustrated Summary. Jeg har også skrevet et innlegg som var inspirert av The Machinery Of Freedom: Trenger vi en stat?

For A New Liberty: The Libertarian Manifesto (Murray Rothbard) PDF

Murray Rothbard har blitt kalt Mr. Libertarian, så jeg burde sikkert ha lest noe av han mye før jeg gjorde. Det er nemlig ikke så lenge siden jeg leste For A New Liberty, men bedre sent enn aldri. Han argumenterer for anarko-kapitalisme ut fra konsekvenser (som David Friedman), men også ut fra moral. Og for Rothbard er kanskje det moralske argumentet viktigere enn de konsekvensialistiske. Det moralske argumentet går på at ting som tyveri, drap og slaveri (initiering av tvang/vold mot andre) er galt, noe de aller fleste er enige om, så hvorfor skal staten få lov til å gjøre de tingene når det er så åpenbart at det er galt i alle andre sammenhenger? Hadde ikke staten gjort noen av de tingene hadde den ikke vært en stat. Derfor er det umoralsk å ha en stat. Innlegget mitt Liberalisme og moral er delvis inspirert av denne boka.

Economics In One Lesson: The shortest and Surest Way to Understand Basic Economics (Henry Hazlitt) PDF

Economics In One Lesson tar for seg statens økonomi, og først og fremst feilslutninger (fallacies) om denne. Boka ble publisert i 1946 (utgaven jeg leste er fra 1978), så ikke alle feilslutningene er utbredt idag, men mange av dem er det faktisk fortsatt. Det er to hovedpoenger i boka. Det ene er at man ikke bare må se på de direkte konsekvensene av en bestemt politikk, men også de indirekte konsekvensene, som er mindre åpenbare, og man skal ikke bare se på konsekvensene for én enkelt gruppe, men for alle grupper – og ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt. Det andre poenget er at det som er sant for enkeltpersoner også er sant for stater. Hvis for eksempel enkeltpersoner ikke burde ta opp mer gjeld for å betjene gjelden sin, burde heller ikke stater gjøre det. En av feilslutningene i boka er The Broken Window Fallacy, som sier at det er bra at noen knuser et vindu, for da blir det jobb til de som lager og selger vinduer. Vel, det er som sagt en feilslutning at det er positivt å ødelegge et vindu, og her er en video som forklarer hvorfor. Når noen sier at jordskjelv eller krig kan være positivt for økonomien, er det en variant av The Broken Window Fallacy.

…om teknologi, aldring og ikke-teisme.

Dette ble et veldig kort og enkelt innlegg, men hvis du ikke har sett dem før, håper og tror jeg du får mye glede av videoene under! Eller i det minste at du synes de er litt interessante, da..

Ray Kurzweil: How technology’s accelerating power will transform us

Aubrey de Grey: Why we age and how we can avoid it

Richard Dawkins: An atheist’s call to arms

#ted #aubreydegrey #raykurzweil #richarddawkins