Posted on

Hvorfor bekjempelse av aldring er mer sannsynlig enn mange tror

Det er mange som tenker at bekjempelse av aldring er et så vanskelig problem at vi ikke kommer til å klare å få kontroll på det noen gang, eller ihvertfall ikke i vår levetid.

Det de fleste tenker er at hvis vi ikke skal bli “gamle” må hastigheten vi eldes i bli null. Men det finnes et annet alternativ som er både bedre og enklere å implementere sannsynligvis, nemlig å gjøre vedlikehold på kroppen med jevne mellomrom. Hvert 10. år, for eksempel, kan man få behandling som reparerer skadene som har oppstått i kroppen som følge av aldringsprosessen. Og dukker ikke denne behandlingen opp før man er 80 år, vil det være mulig å reparere over 50 år med skader, så kroppen igjen kan bli like bra som da du var i 20-årene.

Vedlikehold er samme strategi man bruker for å få for eksempel biler til å leve lenge. Vi lager ikke biler som skal holde i hundrevis av år uten vedlikehold, men hvis de blir godt vedlikeholdt, kan de holde nesten hur lenge som helst.

Hvis man “bare” hadde klart å reduserere hastigheten vi eldes i til null, og behandlingen for det blir tilgjengelig når du er 80 år, er du stuck med en 80-årings kropp resten av livet. Ikke spesielt forlokkende, akkurat. Derfor er vedlikeholds-strategien mye bedre etter min mening.

Men det er jo så mange ting som går galt i kroppen når man blir gammel, det er umulig å fikse alt, tenker du kanskje. Ja, det er utrolig mye rart som kan skje med kroppen når vi blir gamle, men grunnen til at de tingene skjer er at kroppen er i dårligere stand enn når den er ung. Hvis det vi har funnet ut til nå stemmer, er det bare 7 forskjellige underliggende årsaker til at kroppen eldes. Klarer man å reverersere effekten av disse 7 prosessene, vil ikke de andre komplikasjonene oppstå.

Aubrey de Grey har kommet med et forslag til hvordan alle disse 7 typene skader kan repareres. Forslaget har han kalt Strategies for Engineered Negligible Senescence, eller SENS. Han mener SENS er gjennomførbart selv uten nye store teknologiske gjennombrudd, og det vil ta ca 20 år før man får gode resultater på mennesker, forutsatt store nok investeringer i forskningen på det.

Men, som jeg alltid skriver, så er teknologiens utvikling akselererende. Og akkurat det faktum øker sjansene våre til å bekjempe aldring ganske betydelig. Selv om ikke SENS skulle få den økonomisk støtten det fortjener, vil all biologisk og medisinsk forskning lede oss nærmere og nærmere en kur for aldring. Datamaskiner blir etter hvert så små at de kan sprøytes inn i blodet vårt og kan måle all verdens blodverdier og reparere skader. Så selv om SENS og SENS-lignende forskning ikke skulle lykkes i å hente inn de pengene som trengs, vil det bare utsette en kur for aldring med noen få år. Det er idag stort fokus på bekjempelse av sykdommer, altså å gi folk så god helse som mulig. Å kurere aldring vil bare være en naturlig forlengelse av dette fokuset.

error2
Posted on

The Singularity Is Near

Jeg har allerede skrevet litt om den teknologiske singulariteten, men det var før jeg leste The Singularity Is Near – When Humans Transcend Biology (2005). Etter å ha lest boka, kan jeg nå si litt mer om hva den teknologiske singulariteten er. I likhet med The Law Of Accelerating Returns, som jeg hadde lest sist gang, er det Ray Kurzweil som er forfatter. Det var en fantastisk interessant bok som jeg anbefaler alle å lese!

Teknologiens utvikling går stadig fortere, og Ray Kurzweil mener denne akselererende/eksponentielle utviklingen vil fortsette en god stund til, ihvertfall et par hundre år. En eksponentiell graf går fortere og fortere mot uendelig, et punkt som i matematikken kalles en singularitet, og dette er én forklaring på navnet “den teknologiske singulariteten” eller “The Singularity”. I praksis vil vi selvfølgelig ikke komme helt til uendelig, da. Men 100 eller 200 år til med eksponentiell teknologisk vekst vil naturligvis føre til en radikalt annerledes verden enn den vi har idag. Hvis vi bruker år 2000 som referanse, hadde vi 20 år med teknologisk utvikling i det 20. århundret. I dette århundret vil vi ifølge Kurzweil få hele 20.000 år med teknologisk utvikling (i år 2000-tempo). Altså kan vi få gjort 1000 ganger mer i dette århundret enn i det forrige!

Singulariteten inntreffer når maskiner blir mer intelligente enn mennesker. En forutsetning for den teknologiske singulariteten er altså at vi kan lage maskiner som er mer intelligente enn oss selv. I boka går Kurzweil gjennom mye spennende forskning som blant annet viser at vi er godt igang med å reverse engineer‘e den menneskelige hjernen allerede, og at simuleringer av hjerne-funksjonalitet ikke henger mye etter våre kunnskaper om hvordan hjernen faktisk fungerer. Kunnskapen om hjernen er først og fremst avhengig av hvor nøyaktig vi kan måle hjerneaktivitet, og hjerne-scanninger blir som så mye annet eksponentielt både bedre og billigere.

Når vi kan simulere menneskelig intelligens, blir det mulig å kombinere denne med maskin-intelligens og dermed få fordelene fra begge. Mennesker er kreative og gode på å gjenkjenne mønstre, mens maskiner kan huske nøyaktig, lære nye ting fort (bare å laste ned et program) og gjøre kompliserte beregninger ekstremt raskt.

Jeg nevnte året 2029 da jeg skrev om singulariteten sist. I 2029 vil en datamaskin ifølge Kurzweil kunne bestå Turing-testen, altså kunne utgi seg for å være et menneske i en chat eller lignende, selv om den bare vil være på nivå med et barnehage-barn. Men 2029 er ikke året singulariteten vil inntreffe, det er derimot i 2045, og da vil $1000 i dagens dollar-verdi kjøpe deg en datamaskin som er en milliard ganger kraftigere enn en menneskelig hjerne og mye smartere enn selv svært intelligente biologiske mennesker.

Maskiner blir altså smartere enn biologiske mennesker, men mennesker vil i større grad bli ikke-biologiske. Nano-roboter (nanobots) i blodet (og hjernen) vil kunne reparere skader, inkludert bieffekter av aldringsprosessen, de vil kunne skape 100% realistisk virtuell virkelighet, de vil kunne brukes til å ta backup av hjernen, og de vil kunne gjøre oss smartere, slik at vi kan holde følge med ikke-biologiske intelligenser. Etter singulariteten vil ikke-biologisk intelligens ha mer å si for den teknologiske utviklingen enn dagens menneskelige intelligens. Og den ikke-biologiske intelligensen vil stadig gjøre seg selv smartere i et raskere og raskere tempo.

Det å ta backup av hjernen med jevne mellomrom kan man si er en måte å gjøre seg selv udødelig på. Hvis du tilfeldigvis skulle bli spist av en løve, for eksempel, kan man “bare” lage en ny kropp og hjerne til deg, der den nye hjernen er så godt som identisk med den du hadde ved forrige backup. Den nye personen vil ha din personlighet, dine minner, vil oppføre seg på nøyaktig samme måte som du ville gjort, og den ville til og med trodd den var “deg”. Men stemmer egentlig det? Noen mener det. Kurzweil mener ikke det, og jeg er enig med han. Det er jo mulig å lage den nye deg mens den originale deg fortsatt er i live. Jeg tviler på at den originale deg hadde syntes det var greit å bli drept selv om en identisk person fantes. Det samme kan forsåvidt sies om den nye deg, den ville nok heller ikke likt å bli drept…

Men det er også store fordeler med å ta backup av folks hjerner, om ikke for akkurat den personen som dør, så for den nye personen som blir laget som erstatning – som får mulighet til å leve, for familie og venner av den avdøde – som oppfatter den nye personen som identisk med den gamle, og for samfunnet – som ikke mister kunnskapen den avdøde hadde opparbeidet seg.

Etter den teknologiske singulariteten
Når det vil skje 1000 ganger mer utvikling i dette århundret i forhold til det forrige, sier det seg vel nesten selv at det ikke er lett å forutsi nøyaktig hvordan fremtiden vil bli. Kurzweil erkjenner dette, men prøver i boka si likevel å se forbi singulariteten. Spådommene hans virker ganske utrolige og ekstreme. Men han er en meget intelligent person som har tenkt mye mer enn meg på disse tingene, så hvem er jeg til å sette spørsmålstegn ved det han sier..? I alle tilfeller er det store usikkerheter når man skal spå så langt frem i tid – uansett hvor intelligent man er:

En gang etter 2045 vil vi nå et punkt hvor det ikke lenger er mulig å gjøre transistorer mindre. Den eneste måten å få mer regnekraft er da å bygge flere og større datamaskiner. Etter hvert vil nesten hele jordkloden være del av en gigantisk datamaskin. Deretter vil vi gjøre det samme med de andre himmel-legemene i solsystemet og, ja, etter hvert hele universet rett og slett! Om det skjer i løpet av et par hundre år eller milliarder av år avhenger av om vi på en eller annen måte klarer å komme oss forbi universets innebygde hastighetsbegrensning, nemlig lysets hastighet. Universet vil på den måten “våkne opp” og kanskje bli bevisst.

Hvis du synes dette høres litt far-fetched ut, så har jeg stor forståelse for det. Jeg synes i utgangspunktet det selv også, og jeg vil ikke si jeg tror det kommer til å skje, men det er en mulighet, og jeg forholder meg agnostisk på det punktet…

Det er mye mer som kan sies om The Singularity, så les boka eller i det minste les det som står om den på Wikipedia.

error2
Posted on

Fri vilje?

Hvis tiden hadde blitt spolt tilbake og du fikk gjøre et valg om igjen, ville du valgt det samme alternativet på nytt? (Husk at du ikke har noen minner fra første gang du tok valget, så du vet ikke hva konsekvensen ble.) Hva hvis tiden hadde blitt spolt tilbake en million ganger? Ville du valgt annerledes minst én av gangene?

De fleste mennesker tenker nok at de har fri vilje og kan gjøre som de selv vil uten å være styrt av fysikkens lover. Hva betyr det egentlig å ha en fri vilje, og stemmer det at vi har det?

Om vi har en fri vilje eller ikke, avhenger etter min mening av hvordan vi ønsker å definere fri vilje. Hvis jeg definerer fri vilje til å være muligheten til å handle uten å være styrt av fysikkens lover, så tror jeg ikke vi har en fri vilje. Hvis vi derimot definerer fri vilje til å være at vi har muligheten til å ta rasjonelle valg ut fra hva som gjør oss lykkelige, så har vi fri vilje. Men akkurat hva som gjør oss lykkelige er ikke et fritt valg, men bestemt ut fra arv og miljø. I resten av innlegget går jeg ut fra den første definisjonen.

Hvis fysikkens lover er 100% deterministiske, er det helt klart at det i teorien (men ikke i praksis) er mulig å beregne med 100% sikkerhet hvordan en person kommer til å handle i en gitt situsjon. Ifølge de gjeldende formlene for beregning av elementær-partiklers posisjon og hastighet, er det en viss usikkerhet innebygd i naturen, så med den kunnskapen vi har idag er ikke fysikkens lover 100% deterministiske, så kanskje er det ikke teoretisk mulig å beregne folks reaksjoner.

Men betyr det dermed at vi har en fri vilje? Mange mener det, men ikke jeg. For hvis vi skulle hatt det, måtte vi vært istand til å manipulere disse tilfeldighetene på en eller annen måte. Tilfeldighet er ikke det samme som fri vilje. Dessuten har tilfeldighetene som elementær-partiklene påvirkes av ifølge wikipedia liten betydning allerede når man kommer opp til molekylært nivå, så at disse tilfeldighetene skal ha mye å si for hvordan vi tenker virker ikke særlig sannsynlig.

Anthony Cashmore, en biolog, mener fri vilje er en illusjon, og at troen på fri vilje kan sammenlignes med religiøs tro. Han mener bevisste tanker er en refleksjon av, heller enn noe som influerer, u(nder)bevisst hjerneaktivitet, noe som støttes av eksperimenter der forskere har fått forsøkspersoner til å bevege armen, og der forsøkspersonene har trodd at de beveget den av egen fri vilje.

Rettssystemet vårt er basert på idéen om fri vilje, så hvis fri vilje ikke eksisterer, betyr det da at vi ikke kan straffe folk når de gjør noe galt? De kunne jo faktisk ikke valgt annerledes! Dette blir også diskutert i artikkelen jeg linket til over, og svaret er selvfølgelig nei. Selv om oppførselen vår er styrt av arv og miljø og fysikkens lover, kan vi tenke rasjonelt. Så hvis vi vet at kriminell oppførsel kan bli straffet, fører det til at færre mennesker gjør kriminelle handlinger, og det er selvfølgelig positivt for samfunnet. Men man må kanskje revurdere om man i det hele tatt skal ha noe som heter strafferettslig tilregnelighet.

Nå kan eksperimenter tyde på at de som ikke tror på fri vilje handler mer umoralsk enn de som tror vi har en fri vilje, så kanskje det er best om du ikke er enig i min konklusjon… 😉

Oppdatering, 30 jan 2011
Jeg så en video idag som går litt på fri vilje og rettssystemet, den kan kanskje være interessant i forbindelse med dette innlegget:

error2
Posted on

Vil overbefolkning bli et problem?

En del mennesker er uenige med meg i at aldring bør kureres. Vi kommer til å få problemer med overbefolkning er sannsynligvis det vanligste argumentet folk kommer med som en grunn til at døden er en bra ting (altså at vi ikke bør prøve å kurere aldring). Er det sannsynlig at overbefolkning vil bli et problem? Jeg skal prøve å argumentere for at det ikke er det.

– Les også: Menneskeheten kan risikere å dø ut hvis vi ikke utvikler livsforlengende teknologier

I over 200 år, siden Thomas Malthus‘ teorier om befolkning og ressurser, har folk sagt at nå er grensen nådd for hvor mange mennesker det er plass til på jorda. Den gangen fantes det ca 800 millioner mennesker. Vi er nå 6 milliarder fler, og de store sultkatastrofene som har blitt spådd har fortsatt ikke inntruffet. Det har riktignok vært lokale sultkatastrofer i Afrika, men det skyldes først og fremst at noen av landene der er lite økonomisk utviklet og har dårlig politisk styring.

Det er to grunner til at jordens befolkning har økt så mye de siste par hundre årene, og det er at hver familie har fått forholdsvis mange barn og at gjennomsnittlig levealder har gått kraftig opp – men det er familiestørrelsen som teller mest. Grunnen til det er at et gjennomsnittlig antall barn per kvinne på mer enn 2 gir en eksponentiell økning i befolkningen, mens en økning i levealderen bare gir en linær økning i antallet mennesker. Og det forutsetter at alderen folk får barn i ikke øker tilsvarende levealderen; gjør den det, vil økt levealder få enda mindre å si for befolkningstallet.

Hvis alle kvinner får 2 barn hver som vokser opp, og gjennomsnittlig levealder holder seg stabil, vil det totale befolkningstallet også holde seg på samme nivå. I Vesten har vi hatt små familier en stund, og her øker heller ikke befolkningstallet. Hvis vi ser bort fra innvandring, er det mange vestlige land som har en nedgang i folketallet. Etter hvert som den økonomiske situasjonen bedrer seg for tidligere meget fattige land, vil også disse landene gå over til å ha mindre familier og dermed få en utflatning av befolkningsveksten. Denne utviklingen er godt igang.

Når alle (eller de fleste) land i verden kommer opp på et akseptabelt nivå for levestandard, vil altså reproduksjonen ha falt såpass mye at med konstant gjennomsnittlig levealder, vil antall mennesker på jorden avta. Men hvis jeg får det som jeg vil, kommer gjennomsnittlig levealder til å fortsette mye lenger oppover. Men hvor stor effekt vil en kur mot aldring egentlig ha?

Hver dag dør ca 150.000 mennesker, hvorav ca 100.000 pga aldrings-relaterte årsaker. La oss ta en ekstrem situasjon og si at plutselig dør ingen av aldring lenger. Det betyr at verdens befolkning øker med 100.000 hver dag i forhold til hva som ville vært tilfelle med aldring. 100.000 mennesker hver dag høres veldig mye ut, men for å komme til 1 millard trengs 10.000 dager, eller hele 27,4 år! Nå vil selvfølgelig ikke behandlingene mot aldring tas i bruk av alle mennesker i hele verden samtidig, så økningen i befolkning vil i realiteten gå saktere.

Så blir spørsmålet om det er (eller vi syns det er) greit at befolkningen øker med en milliard hvert 25. år eller noe rundt omkring der. Den teknologiske utviklingen er akselererende og om 25 år vil man kunne brødfø utrolig mange flere mennesker enn man kan idag. Et par av teknologiene som helt sikkert kommer til å gjøre mat-tilgangen bedre er genmanipulering av planter og dyrking av kjøtt i laboratorier. Men, skulle man på et eller annet tidspunkt finne ut at befolkningsveksten må begrenses, burde det fungere bra å innføre økonomiske incentiver for at familier ikke skal få så mange barn. Man kan også innføre obligatoriske kurs som må bestås for de som ønsker å bli foreldre, dét er forsåvidt en fornuftig ting å innføre uansett, siden det sikrer alle barn gode foreldre. Hvis samfunnet gir mindre til de som får barn, blir det mer igjen av skattepengene til andre, “mer fornuftige” ting, pluss at man får den befolknings-begrensende effekten man eventuelt er ute etter. *

Hvis man er redd for at en stor befolkning vil føre til for høyt utslipp av CO2, så vil jeg si at CO2-problemet mest sannsynlig vil bli løst tidligere enn aldringsproblemet. Bruken av solceller øker eksponentielt med en dobling hvert andre år samtidig som prisen går tilsvarende nedover. Hvis veksten i solcelle-bruk fortsetter å øke på samme måte som den har gjort til nå, vil hele verdens energi-behov kunne dekkes av solenergi om ca 15 år (8 doblinger fra 2009).

Mange mennesker er forresten ikke bare et problem, det fører også mange gode ting med seg. Det at flere mennesker jobber og dermed skaper verdier for andre, er noe alle tjener på. Flere mennesker gjør at vi kan forske mer, få bedre teknologier og høyere levestandard i hele verden.

If we want to slow population growth, we should focus on reducing births, not on raising or maintaining deaths. [link]

Another important point is that unlike what people imagine their own death to be like – quick and painless – for the overwhelming majority of the world’s population it is nothing of the sort. What it is is a slow decline in physical and mental capabilities followed by a complete collapse and, ultimately, death. It is a process of slow deterioration that goes on for decades, with each decade being progressively worse in terms of biological functions than the previous one. To wish such a fate upon yourself is irrational, and to wish it upon others is just evil. [link]

Fortsatt skeptisk? Sjekk ut følgende linker:

* Oppdatering, 31 jan 2011
Som Odd Henriksen påpekte i en kommentar er det slett ikke sikkert at obligatoriske foreldrekurs er noen god idé.

error2
Posted on

Et par TED-videoer

…om teknologi, aldring og ikke-teisme.

Dette ble et veldig kort og enkelt innlegg, men hvis du ikke har sett dem før, håper og tror jeg du får mye glede av videoene under! Eller i det minste at du synes de er litt interessante, da..

Ray Kurzweil: How technology’s accelerating power will transform us

Aubrey de Grey: Why we age and how we can avoid it

Richard Dawkins: An atheist’s call to arms

#ted #aubreydegrey #raykurzweil #richarddawkins

error2
Posted on

Trening forlenger livet

Det kommer vel ikke som noen stor overraskelse på noen at trening er bra for deg. Men vet du hvor bra det faktisk er? Ifølge The Hidden Benefits of Exercise, en ganske så interessant artikkel jeg nettopp leste, er det veldig store helsemessige gevinster å hente ved å trene regelmessig. Treningen trenger heller ikke å være spesielt hard. Bare 30-45 minutter med rask gange 5 ganger i uka, skal f eks gi god effekt.

Trening gjør immunforsvaret sterkere, reduserer stress, senker kolesterol-nivået og minker risikoen for å få hjerte-/karsykdommer, diabetes, kreft, depresjon, høyt blodtrykk, gikt og benskjørhet, og sikkert mye annet også. På molekylært nivå har man blant annet funnet ut at trening fører til at telomerene ytterst på kromosomene ikke reduseres like fort som hvis man ikke hadde trent. Korte telomerer bidrar muligens til at kroppen eldes. Trening kan dermed gjøre så aldrings-prosessen går langsommere – i tillegg til at det gjør så vi holder oss friskere.

Faktisk så mye som 25-50% friskere. En forskning-studie viste at folk som hadde begynt å gå turer på 45 minutter 5 dager i uka og hadde gjort det i 12-15 uker, reduserte sykefraværet sitt med nettopp 25-50%. Kjekt å vite i disse sykefraværsdiskusjonstider. Min mening i den diskusjonen er at det burde vært mer fokus på hvordan gjøre folk friskere.

Det finnes per idag ingen medisin som har like stor effekt på vanlige folks helse som det trening har. Faktisk er skadeligheten av å ikke trene like stor som skadeligheten av å røyke! Nå vil riktignok de medisinske gjennombruddene komme oftere og oftere i tiden som kommer (den teknologiske utviklingen er jo akselererende, som jeg skrev i mitt forrige innlegg), så det er nok ikke mange tiår til piller eller lignende vil kunne erstatte trening, og vi heller ikke trenger å bekymre oss for å bli eldre. Men i mellomtiden gjelder det å holde seg i live, og da er trening noe av det smarteste man kan drive med.

Trening gjør deg dessuten mer attraktiv 😉

error2
Posted on

The singularity: Når maskiner blir smartere enn mennesker

Om bare 20 år vil maskiner ha blitt smartere enn mennesker ifølge fremtidsforskeren Raymond (Ray) Kurzweil. Jeg har nettopp lest The Law of Accelerating Returns, en artikkel han har skrevet. Den er veldig lang, men absolutt verdt å lese! Men for de som mot formodning ikke orker å lese hele, her kommer kort-versjonen.

De fleste har sikkert hørt om Moore’s Law, som sier noe sånt som at antall transistorer som kan bli plassert på et gitt areal dobles hvert andre år, noe som gir seg utslag i bedre regnekraft i PCer, blant annet. Når antallet transistorer dobles, får man i tillegg en dobling i hastigheten transistorene kan kommunisere med, siden avstandene elektronene må bevege seg blir mindre, slik at man faktisk får en fire-dobling av ytelse hvert andre år, det vil si en dobling hvert eneste år.

Ytelsen øker altså eksponentielt, i motsetning til lineært. Hvis vi antar en dobling av ytelsen fra år 0 til 1, vil lineær økning bety at etter 20 år er ytelsen 20 ganger bedre enn etter år 0. Hvis derimot ytelsen dobler seg hvert år, altså øker eksponentielt som Moore’s Law tilsier, vil ytelsen være 1 million ganger større etter 20 år enn etter 0 år!

Ray Kurzweil har funnet ut at slik eksponentiell vekst foregår på mange andre teknologiske områder enn akkurat når det gjelder transistorer. Faktisk er det på mange områder en økning i den eksponentielle veksten også, det vil si at tidsperioden en dobling av ytelsen skjer over blir stadig mindre. Ved å anta at den eksponentielle utviklingen vil fortsette på samme måte i årene som kommer, har han kommet frem til at datamaskiner vil kunne bli like raske som den menneskelige hjernen i 2029. Det høres kanskje rart ut at datamaskiner ikke er raskere enn oss allerede, men i hjernen er det utrolig mye som skjer samtidig (parallelt), mens datamaskiner i større grad gjør én ting om gangen (sekvensielt). Forbedringen av software (inkludert kunstig intelligens) skjer også eksponentielt, og dermed mener Kurzweil at rundt år 2029, vil maskiner kunne ha blitt mer intelligente enn mennesker. Og utviklingen stopper ikke der, så i løpet av et par tiår til, vil maskiner kunne være millioner av ganger mer intelligente enn mennesker.

Men det betyr ikke at roboter vil ta over verden, men teknologien vil etter hvert smelte sammen med kroppen og hjernen vår. Kroppen vår vil kunne ha milliarder av såkalte nanobots (nano-roboter) i seg, som kan holde oss friske og “unge”, som kan gjøre oss smartere, og som til og med vil kunne gi 100% perfekt Virtual Reality ved å interagere med enkelt-nevroner i hjernen!

Det tidspunktet da maskiner blir smartere enn mennesker har Ray Kurzweil kalt The Singularity. I fysikk-terminologien er en singularitet et punkt med uendelig stor massetetthet, og som befinner seg i midten av et svart hull. Svarte hull har som regel en event horizon/hendelseshorisont. Ting som skjer innenfor hendelseshorisonten er det umulig for noen på utsiden av hendelseshorisonten å se. På samme måte sier Kurzweil at hva som skjer etter The Singularity er umulig å forutsi fordi utviklingen da vil gå så fort i forhold til nå.

Men spennende blir det helt sikkert!

Takk til Þormóðr som oppfordret meg til å lese om The Singularity, og som selv har skrevet et innlegg om temaet.

error2
Posted on

Status for aldringsforskningen

De som eventuelt har vært inne på bloggen min før vet kanskje at jeg ser på aldring som en sykdom som det er lurt å kurere. For å få med meg litt av hva som skjer på det området, følger jeg blant annet med på fightaging.org, et nettsted der det legges ut nyheter relatert til aldringsforskningen hver ukedag.

Ifølge fightaging.org var noe av det mest spennende som skjedde i 2009 oppdagelsen av at et stoff som heter Rapamycin kan forlenge livene til mus betraktelig. Mus som fikk Rapamycin etter å ha levd i 600 dager (tilsvarer 60 år for et menneske) fikk sin gjenværende levealder økt med over 30% (tilsvarer ca 10 år for et menneske). Nå gjenstår det å se om man får den samme effekten på mennesker. Med tanke på at man fortsatt er i en tidlig fase i aldringsforskningen, er dette ganske imponerende. Men Rapamycin er altså bare noe som får aldringsprosessen til å gå saktere, ikke noe som kan reparere skader som allerede har oppstått i kroppen på grunn av aldring. Det ultimate målet er at vi kan ha en kropp som alltid er ung, uansett hvor lenge man har levd, og da holder det ikke bare å få aldringsprosessen til å gå saktere, da må man klare å reparere skadene som oppstår i kroppen i tillegg. Og det er mye forskning som skal gjøres før man kommer dit.

Dessverre går ikke forskningen fremover så fort som den kunne gjort. Skal man tro fightaging.org og tilsvarende nettsteder (og det gjør jeg i stor grad) er grunnen til det mangel på penger. Man har nok av forskningsprosjekter som kan gjøres, men ikke nok penger til å gjøre dem. Og her ligger mye av grunnen til at jeg begynte å blogge; jeg vil at flest mulig skal vite at dersom vi får fokus på å løse aldringsproblemet, så kan det løses i løpet av overraskende kort tid, kanskje et par tiår. Hvis folk krever at det skal gjøres noe med det, vil også pengene komme.

En annen ting som bremser aldringsforskningen, og andre typer medisinsk forskning for den del, er Food and Drug Administration (FDA) i USA. USA er jo et viktig land når det gjelder de fleste typer forskning, og FDA bestemmer blant annet hvilke nye medisiner man kan teste ut på mennesker. Siden FDA ikke anser aldring som en sykdom, er det vanskelig å få godkjennelse for å teste ut nye stoffer, som kan virke mot aldring, på mennesker. Man må som regel lete seg frem til en sykdom (som faktisk er godkjent som sykdom) som stoffet også kan ha god effekt på, før man søker hos FDA. Etter det jeg har skjønt er godkjenningsprosessen også lang og tungvindt, og bremser også på den måten medisinsk fremgang.

Det som er bra er at aldringsforskning ser ut til å bli mer og mer mainstream og får mer og mer plass i media. Blant annet har Illustrert Vitenskap hatt en artikkel som heter Kan vi leve evig? og CNN’s Vital Signs hadde en “episode” som het How to live longer. Illustrert Vitenskap hadde nylig også en avstemning der spørsmålet lød Forskerne har vist at mange gener kan forlenge livet hos forsøksdyr. Kan du tenke deg å leve evig?. Når 171 stemmer er avgitt har 37% svart Ja, 50% Nei og 13% Vet ikke. Å leve evig blir å sette det litt på spissen, et bedre spørsmål hadde kanskje vært “Kunne du tenkt deg å ha en kropp som en 20-åring hele livet?” Vil tro flere haddde svart Ja på det.

Det forskes mye på kreft, Alzheimer’s, diabetes og andre aldersrelaterte sykdommer, og det er bra, men det hadde sannsynligvis vært mer effektivt å overføre en del av pengene som brukes på disse sykdommene til forskning på å reversere effektene av aldringsprosessen. Dersom kroppen ikke blir “gammel”, vil de fleste ikke utvikle disse sykdommene i utgangspunktet. Hvis man klarer å kurere kreft, Alzheimer’s og diabetes, men ikke aldring, vil fortsatt gamle mennesker ha en skrøpelig kropp, som også er mer mottagelig for andre sykdommer enn en ung og sprek kropp.

#aldringsbekjempelse #fda #rapamycin

error2
Posted on

Sannsynligheten for at akkurat du skulle bli født

Har du noen gang tenkt over hvor heldig du er som er til?

Og ikke nok med det, du har blitt født som et menneske i et av landene i verden hvor det er aller best å leve! Som menneske har vi en veldig fleksibel kropp og en hjerne som kan lære seg utrolig mye. Og vi som lever idag har det generelt bedre enn alle som har levd før oss. I fremtiden blir det kanskje enda bedre, så sånn sett var det kanskje ikke optimalt at vi ikke ble født i fremtiden. Men men..

Man regner med at det har eksistert i størrelsesorden 1 milliard arter levende dyr (inkludert insekter), bare på vår planet. Av alle disse mulige artene ble jeg født som et menneske. Bare det i seg selv er ganske utrolig, ihvertfall for meg, som er glad for at jeg er menneske. I tillegg anser jeg det som ganske sannsynlig at en hvilken som helst annen kombinasjon av egg- og sæd-celle hadde resultert i en annen bevissthet enn min. En gjennomsnittlig mann produserer ca 500 milliarder sæd-celler i løpet av livet, og så var det akkurat riktig sæd-celle som kom først frem til riktig egg! Og det igjen forutsetter at det var akkurat mine foreldre som traff hverandre, og de i sin tur hadde de samme usannsynlige oddsene mot seg for å bli født…

Men man vet jo aldri, da.. Hadde jeg ikke blitt født som den jeg ble, hadde jeg kanskje blitt født senere som en annen person, eller et annet dyr, kanskje til og med på en annen planet eller i et annet univers… Men hvis det skulle gått an, er ikke spranget langt til å tro på reinkarnasjon. Men hva skulle isåfall hindre at samme bevissthet levde som flere forskjellige individer på samme tid? Noe som for meg høres ut som en selvmotsigelse. Dette har jeg så vidt vært innom i et tidligere blogg-innlegg, og konklusjonen min er nå som da at jeg ikke tror på reinkarnasjon. Altså tror jeg at sannsynligheten for at akkurat jeg (min bevissthet) skulle bli født var tilnærmet lik null.

Derfor vil jeg prøve å ta godt var på det livet jeg har fått. Det er etter all sannsynlighet det eneste jeg noen gang kommer til å få. Jeg vil helst leve så lenge som mulig med en kropp og hjerne som fungerer bra. Har man ikke overvunnet problemet med aldring i min levealder, vil jeg vurdere å la meg fryse ned så fremtidens medisin kan gjenopplive meg og fikse skadene som førte til at jeg døde.

Oppdatering: Jeg så idag (9 nov 2011) at noen har regnet på hva sannsynligheten for at akkurat du (eller akkurat jeg) skulle bli født, og de kom frem til at synnsynligheten var 1 til 102.685.000. Til sammenligning er det bare ca 1080 atomer i hele universet!

error2
Posted on

En verden uten aldring: Økonomiske konsekvenser

Den norske stat bruker idag vanvittig mye penger på barn, syke og gamle. Og politikerne klager over den kommende eldrebølgen som kommer til å øke trygdeutgiftene ytterligere. Men det trenger ikke bli så ille som mange tror. Jeg har nemlig løsningen: Vi må leve lenger. Å leve et langt liv med god helse er ikke bare positivt for den enkelte som får muligheten til det, men også for hele samfunnet. Jeg forutsetter at en stor andel av befolkningen har kropp som en 20-/30-/40-åring til tross for at vedkommende har levd vesentlig lenger. Dette kommer til å bli mulig etter hvert, det er vel egentlig bare et spørsmål om tid når vi får kontroll over aldringsprosessen.

Idag er pensjonsalderen 67 år, og det har den vært siden 1973. (Før det var den 70 år!) Den gangen var gjennomsnittlig levealder i Norge 74 år, ca 6 år lavere enn nå, så det er vel snart på tide å heve pensjonsalderen selv om vi ikke skulle utvikle behandlinger som kan gjøre kroppen yngre. Og hvis/når disse behandlingene kommer, trenger vi ikke noen pensjonsalder i det hele tatt. Da kan man jobbe så lenge man er frisk. Og skulle man bli syk, er det store muligheter for at det fins gode behandlingsmuligheter selv for sykdommer som idag er veldig alvorlige. Det kommer til å skje utrolig mye innen bio-medisinsk forskning fremover! Uansett, når nesten hele den voksne befolkningen kan være i jobb, sparer for det første staten enorme summer i sparte utgifter, samtidig som de tjener på at flere betaler skatt. De sparte pengene kan enten brukes på forskning og andre samfunnsnyttige ting, eller skatte-prosenten kan senkes, eller begge deler.

Nå har jeg ikke funnet noen tall på hvor mye sykdom som kommer av aldring og hvor mye som har andre årsaker, men jeg vil tro andelen som kommer av aldring er godt over 50%. Blant aldersrelaterte sykdommer har vi blant annet hjerte-/kar-sykdommer, demens, diabetes og kreft. (Selv om også unge mennesker kan få f eks kreft, er andelen mye høyere blant de eldre) Ved å gjøre kroppen “yngre” vil aldersrelaterte sykdommer bli et mye mindre problem, og staten vil spare penger, igjen både ved å betale ut mindre og ved at flere betaler skatt.

Mange som tenker på muligheten til å leve et liv uten aldring for første gang tenker at overbefolkning kommer sikkert til å bli et stort problem. Jeg tror ikke det vil bli det. Nye teknologier kommer til å til å tillate at vi blir fler, og jeg tror vi kommer til å få færre barn. Idag kan hvem som helst få sine egne barn, mens hvis man vil adoptere, er det strenge regler og man må kunne dokumentere at man vil bli gode foreldre. Hvorfor er det ikke samme regler for ens egne barn? Jeg tror dette vil komme etter hvert. Og konsekvensene av det vil stort sett være positive. Alle barn som blir født vil ha gode forutsetninger for å få et godt liv. Barnløse par har i gjennomsnitt bedre forhold enn par med barn, viser undersøkelser. I tillegg sparer selvfølgelig staten igjen penger fordi det blir færre som går på skole, færre gravide og færre småbarnsforeldre. En vinn-vinn-situasjon for alle 🙂

En “liten” investering nå kan vise seg å spare enorme summer i fremtiden!

#aldringsbekjempelse #økonomi

error2
Posted on

Religion, roten til alt ondt?

Forrige uke kunne vi lese at færre nordmenn er religiøse enn for 18 år siden. 78% trodde på en gud i 1991, mens 68% gjør det idag. Jeg må si jeg syns det er veldig overraskende at mer enn to av tre nordmenn fortsatt tror at det finnes en gud, selv om jeg vet at andelen troende er enda høyere i for eksempel USA.

Hvorfor tror mennesker på Gud?
Det er bare noen hundre år siden menneskene trodde at jorden var flat. På den tiden, og i enda større grad lenger tilbake i tid, var det mange ting man ikke kunne forklare. Solen er ett eksempel. Hvorfor gikk denne lysnende tingen opp om morgenen og ned på kvelden? Dessuten var det nok vanskelig å tenke seg hvordan mennesker og annet liv kunne ha blitt til på en naturlig måte. Man hadde behov for å finne forklaringer, men man klarte ikke å forklare det naturlig, så man måtte ty til det overnaturlige.

Idag kan man forklare de fleste av de tingene menneskene ikke skjønte i tidligere tider. Likevel tror et flertall av verdens befolkning på én eller flere guder. Hvordan kan det ha seg?

Jeg må innrømme at jeg selv trodde på Gud til jeg var ca 20 år, noe som bare er omtrent 10 år siden. Grunnen til det var at jeg ble oppdratt til å tro, spesielt ved hjelp av en veldig religiøs bestemor. Det er klart at barn er lette å påvirke, og når man først har blitt overbevist om en ting, skal det ganske mye til å endre mening.

I tillegg lover mange religioner mye positivt. Evig liv og jomfruer i himmelen, for eksempel. Men ikke nok med det, de truer også med helvete hvis man ikke tror. Og det holder ikke å være en god person; hvis man i Kristendommen ikke tror på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, skal man leve under forferdelig tortur i milliarder av år. Og etter alle disse årene er man fortsatt ikke i nærheten av slutten på den evige pinelsen. Man kan også være en forferdelig person, men hvis man “vender om”, angrer og begynner å tro, om det så er rett før man dør, så vil man komme til himmelen og leve lykkelig der i all evighet.

Hvorfor jeg ikke tror på Gud
Vitenskapen kan ikke forklare alt, men nå har vi heller ikke hatt moderne vitenskap mer enn noen få hundre år. Likevel tror jeg faktisk det vil være ting som vitenskapen aldri vil klare å forklare. Jeg tenker først og fremst på hvorfor det fins noe som helst; hvorfor det fins et univers og hvorfor det fins materie i universet. Noen religiøse kan nok bruke det som et argument for å tro på Gud. Men det er absolutt ikke mer sannsynlig at universet eksisterer fordi en gud skapte det. Det bare forskyver problemet ett hakk. Hvem skapte da Gud? Det er mer sannsynlig at det eksisterte noe uintelligent før det oppsto intelligens enn omvendt.

Gud har aldri vist seg for meg. Gud har aldri snakket til meg. Det er bare mennesker som har fortalt meg at Gud fins og at hvis jeg ikke tror på han, kommer jeg til helvete. Bibelen er skrevet av mennesker – dét er også de fleste kristne enige i. For å tro på Gud er jeg altså nødt til å stole på mennesker. Og ikke først og fremst mennesker som lever idag, men mennesker som levde for 2000 år siden, da man ikke hadde naturlige forklaringer på mange ting som idag er innlysende.

Fra et matematisk/logisk ståsted kan man si at kristendommen kommer med en påstand som ikke kan motbevises, nemlig at Gud fins. Det er en usannsynlig påstand, logisk sett ikke veldig forskjellig fra at det fins en tekanne som går i bane rundt jorden et sted. Jeg kan tro at tekannen faktisk eksisterer – eller ikke, men det en vanskelig påstand å motbevise. Hvis man leter og ikke finner, kan man alltids si at man har bare ikke lett på riktig sted.

Jeg vet at ingen av disse tingene beviser at Gud ikke fins. Som sagt, det er en påstand som ikke lar seg motbevise. Man kan bare argumentere for at det er uhyre usannsynlig at Gud fins, og jeg håper jeg klarte det på en ok måte, selv om jeg ikke tror jeg har klart å avkristne noen som helst.

Fordeler og ulemper
Jeg har hørt at undersøkelser har vist at religiøse gjennomsnittlig er litt lykkeligere enn andre, så sånn sett kan man si at religion har en positiv funksjon. Folk som sliter fysisk eller psykisk får gjennom religionen et håp om at de vil få det bedre etter døden.

En annen potensielt positiv ting går på etikk og moral. Jesus blir i det nye testamentet fremstilt som en ekstremt uegoistisk person som hjelper folk som ikke har det så bra. Riktignok behandler han ikke dem med mye utdannelse like bra (“Fariseerne”)… Men uansett, man kan godt si han er et veldig godt forbilde. Kanskje er det noen som er bedre mennesker, og som dermed gjør verden til et bedre sted å leve, fordi de har en gudstro.

Jeg tror likevel ulempene ved religion er større enn fordelene. Mye større.

For det første, hvor mange konflikter og kriger har ikke verden sett pga motstridende religiøse meninger? Ifølge The Geneva Spiritual Appeal var det i 1999 56 pågående konflikter verden over der religiøse elementer var involvert. Det er ikke alltid at religion er hoved-årsaken til konflikten, men religion ser ut til å være en meget god unnskyldning for å holde krigen igang; dvs politiske ledere (som sikkert ikke trenger å være så religiøse selv) bruker religiøse argumenter for å få støtte fra befolkningen. Jeg tror nok de fleste religioner “ønsker” å være bra for menneskene, men dessverre blir resultatet helt motsatt.

For det andre har vi paven som sier det er synd å bruke kondomer, og som dermed bidrar til problemet med overbefolkning i Afrika. Ikke det at det bor så sykt mange mennesker i Afrika, men pga mange år med velment uhjelp har kontinentet blitt fattig, korrupt og ikke klart å utvikle en god økonomi, noe som er grunnlaget for høy levestandard. Flere mennesker i Afrika gjør fattigdomsproblemet bare større.

For det tredje er det mange religiøse som er motstandere av forskjellige typer viktig forskning. Jeg tenker naturligvis først og fremst på stam-celle-forskning. I åtte år var det store restriksjoner på offentlig støtte til stam-celle-forskning i USA, noe som har bremset denne forskningen kraftig. Stam-celle-forskningen kommer sannsynligvis til å bli en viktig del av behandlingen av mange ulike sykdommer i fremtiden. At enkelte religiøse prioriterer et liv som ikke har begynt ennå foran livet til et levende menneske med håp og drømmer får så være. Men at de klarer å påvirke verdens mektigste mann i 2001 til å legge ned veto i stam-celle-forskningssaken, er bare helt utrolig og forkastelig etter min mening. For å sette det litt på spissen; hvis vi skulle latt alle sædceller utvikle seg til mennesker, ville vi virkelig fått et overbefolkningsproblem på jorden.

En verden uten Gud
Men hvis det ikke fins en gud, hva har vi da å se frem til når vi dør? Svaret er “ingenting”. Ingen glede, ingen sorg, ingen nytelse og ingen smerte. Milliarder av år vil passere på noe som ikke ville føles som brøkdelen av et sekund engang (hvis du hadde blitt gjenopplivet etter så lang tid).

Jeg skal ikke si det er null sannsynlighet for at man kunne blitt “født på ny” eller “reinkarnert” som en annen levende skapning, vi har jo tross alt fått liv (minst) én gang, alle sammen, så hvorfor ikke én gang til..? Jeg tror nok likevel antallet potensielle bevisstheter er ekstremt høyt i forhold til antall levende vesner, kanskje til og med uendelig, så jeg tror reinkarnasjon er ekstremt usannsynlig. Uansett ville du ikke hatt noen minner fra tidligere liv, og du ville med stor sannsynlighet blitt noe annet enn menneske. Kanskje hadde man til og med blitt født på en helt annen planet enn jorden. Og hvis reinkarnasjon på den måten jeg har beskrevet skulle være mulig, måtte det ikke da også være mulig at den ene bevisstheten ble født mens den andre levde? Det virker som en selvmotsigelse for meg…

Det ble
visst en liten digresjon der, men poenget er at dette livet er etter all sannsynlighet det eneste vi har og hver og én bør prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg har skrevet et par innlegg om aldring før (og før) og må selvfølgelig nevne det igjen… Hvis vi ikke hadde hatt forskning, ville alle mennesker vært dømt til å dø innen ca 120 år. Det faktum at det er så utrolig mange mennesker som håper at de skal få evig liv i himmelen, tyder på at vi mennesker ønsker å leve mye lenger enn det, og det synes jeg også vi skal prøve å få til. Selvfølgelig ønsker vi ikke å leve 1000 år i en gammel manns kropp, men derimot i en 20-årings kropp, og det er naturligvis det som må være målet. Når vi klarer å oppnå det målet er vanskelig å si, men jeg er overbevist om at det bare er et spørsmål om tid.

Med 1000 år eller mer å se frem til, vil vi måtte planlegge lenger frem i tid. I enda større grad enn nå vil destruktive eller “egoistiske” handlinger få negative konsekvenser for en selv. Lengre liv kan faktisk føre til at de fleste mennesker oppfører seg bedre etisk/moralsk, og det selv uten frykten for at Gud skal dømme en.

error2
Posted on

Argumenter mot å leve “unaturlig” lenge

I mitt forrige innlegg skrev jeg om muligheten for å leve i 1000 år, ved at man får kontroll på aldringsprosessen. Siden den gang har jeg lest noen diskusjoner om det på Internett og også snakket med noen jeg kjenner om det. Jeg visste vel egentlig på forhånd at mange ville være motstandere av det, men jeg blir litt overrasket likevel. Det er tross alt snakk om å bevare liv, å velge liv fremfor død. Folk kommer med mange forskjellige argumenter, noen er helt klart bedre enn andre. Jeg skal straks prøve å gå gjennom noen av de vanligste.

Mitt inntrykk er at det er veldig få som har tenkt på aldring som noe som kan kureres før jeg snakker med dem om det. Ca halvparten syns det virker som en god idé, mens resten ikke liker det helt. Selv om jeg forteller at det er jo en bra ting at folk slipper å bli syke og svake bare fordi de nærmer seg 100 år, så er de fortsatt veldig skeptiske. Det virker på meg som at selv om man ikke har satt seg inn i problemstillingen i det hele tatt, så havner man likevel fort på den ene eller andre siden, og det er veldig vanskelig å overbevise dem om det motsatte. Men jeg er jo ikke noe bedre selv, da, for det er ingen som kan overbevise meg om at aldring er en bra ting.

Død er heller ikke bra, etter min mening. Greit, du slipper å lide når du først er død, men jeg velger helt klart liv fremfor død hvis jeg kan være frisk og sprek! Vi er utrolig heldige som har fått liv, og jeg anser det som svært usannsynlig at det vil skje igjen. Et liv etter døden, som mange religiøse håper på, har jeg heller ingen tro på. Jeg vil prøve å ta vare på den muligheten jeg har fått så godt det lar seg gjøre.

Okei, her kommer endelig motargumentene, og så prøver jeg å si mot dem igjen.

Det er unaturlig å leve i 1000 år
Er det i det hele tatt noe vi mennesker gjør som er naturlig? Ja, det er selvfølgelig det, men avhengig av hvordan man definerer “naturlig”, kan også alt vi gjør være naturlig. Vi er jo en del av naturen. Det er ikke alt i naturen som er positivt, og det er klart vi skal prøve å forbedre det som ikke er optimalt. Hjelpe folk som ser dårlig til å se bedre og å kurere kreft er to andre eksempler.

Overbefolkning
Dette er nok det vanligste motargumentet jeg får høre. Se et eller begge av følgende innlegg for en forklaring på hvorfor overbefolkning ikke bør bli noe problem:
Vil overbefolkning bli et problem?
Lidelse er ikke bra (versjon 2)
Den korte versjonen er at vi får bedre teknologi som gjør oss istand til å utnytte ressursene bedre. I land med høyere levestandard fødes færre barn per kvinne, og levestandarden i verden går generelt oppover.
En kuriositet er at undersøkelser har vist at barnløse par er lykkeligere enn par som har fått barn, i snitt.

Det vil bli kjedelig å leve så lenge
Dette blir ren spekulsjon og er vanskelig å si før vi har opplevd det selv. Jeg vil tro det er veldig individuelt om folk syns det blir kjedelig eller ikke. Når det gjelder meg selv gleder jeg meg veldig til å se hva menneskeheten klarer å oppnå. Jeg har stor tro på at vi klarer å utvikle mange nye, fantastiske og spennende teknologier. Mye vil skje de nærmeste 100 årene, men med en tidshorisont på 1000 år, vil enkelte nye teknologier nærmest være beyond science fiction, tror jeg.
Marvin Minsky (81), som jobber med kunstig intelligens, har sagt at han har hundrevis av års arbeid han gjerne skulle gjort og tror at hvis han hadde fått sjansen til å gjøre det arbeidet, hadde han hatt tusenvis av år med arbeid foran seg etter det.

Egoisme
Noen sier det er egoistisk å ville leve i 1000 år. Men hva så? Er ikke egentlig alle mennesker egoistiske? Selv om vi ikke alltid tar til oss et stort kakestykke på bekostning av andre, så vil vi jo ha et bra liv. Siden vi har evnen til å planlegge forover i tid, vet vi at det som lønner seg på kort sikt ikke alltid lønner seg på lang sikt. Hvis vi vet at vi skal leve enda mye lenger enn vi kan gjøre idag, vil dette kunne gi seg utslag i mer etisk oppførsel, siden vi blir nødt til å planlegge enda lenger fremover i tid.

Bare for de rike
I begynnelsen vil det helt sikkert være veldig dyrt å få behandling mot aldring, men sånn er det med det meste her i verden. Det er dyrt i begynnelsen, og så går prisene nedover. Mobiltelefon er et eksempel.

Utviklingen vil stoppe opp
Argumentet går på at de som blir 1000 år vil ha problemer med å godta nye idéer, og at utviklingen idag går fremover ved at den eldre generasjonen dør ut for å gjøre plass til den yngre generasjonens idéer.
Det er litt paradoksalt at de som er motstandere av at utviklingen skal gå sin gang når det gjelder forskning på aldring er de som kommer med dette argumentet. Nå kan jeg riktignok ikke bruke det som argument for at deres argument ikke er gyldig. Men jeg tror deres frykt er grunnløs. Vi vil fortsatt få barn som kan komme med radikalt nye idéer, selv om vi muligens ikke kan få like mange barn som idag. Når vi lever i 1000 år, vil forskerne sikkert ikke jobbe med de samme tingene hele livet. Man kan utdanne seg på nytt, og når man bytter fagfelt blir det litt som at en fra den nye generasjonen kommer inn i det fagfeltet.

Det er andre problemer som er viktigere
Etter min mening er det et dårlig argument, menneskeheten kan fint jobbe med flere viktige ting samtidig. Vi er tross alt ganske mange.

Det kan ikke gjøres
Noen er helt sikre på at det ikke er mulig å bekjempe aldring. Jeg er nesten helt sikker på at det mulig. Om vi klarer det før jeg dør kan jeg ikke vite. Men med det tempoet utviklingen går i idag, er det langt fra umulig, tenker jeg.

Det er ikke noe galt med å dø av høy alder
Ikke overraskende mener jeg at, jo, det er noe galt med det. En stor prosentandel av de som dør av høy alder har hatt fysiske og/eller psykiske plager i mange år. Det er også hardt for de pårørende.

Er det noen argumenter jeg har glemt? Hvor lenge vil du leve?

Helt til slutt kan jeg anbefale et par dokumentarer:
Exploring Life Extension
Evigt Liv

error2