Posted on

Hvordan hjelpe 1 milliard mennesker i løpet av 10 år

Det høres kanskje i overkant ambisiøst ut, men for deltagerne på Singularity University, stiftet av Ray Kurzweil sammen med Peter Diamandis, er målet nettopp å gjøre livet bedre for 1 milliard mennesker i løpet av 10 år.

Jeg syns Wikipedia forklarte Singularity University bra:

Singularity University is an academic institution in Silicon Valley whose stated aim is to “assemble, educate and inspire a cadre of leaders who strive to understand and facilitate the development of exponentially advancing technologies and apply, focus and guide these tools to address humanity’s grand challenges.”

Running contemporaneously with the International Space University, Singularity University is not an accredited four-year university, but is instead intended to supplement traditional educational institutions. It offers an annual ten-week summer course intended for graduate and post-graduate students and ten day programs for senior corporate executives and senior government leaders. The first Graduate program began in June 2009, with full tuition costing US$25,000 (although a majority of the participants were provided full or partial scholarships). The inaugural 2009 class was limited to forty fellows chosen from over 1,200 applicants. Eighty graduate and postgraduate students were accepted for the graduate course beginning summer 2010 from a pool of 1,600 applicants. The low acceptance rate and high demand for entry have allowed Singularity University to assemble some of the smartest people on the planet, dedicated to solving the world’s most pressing problems.

På Singularity University lærer studentene om utviklingen innen mange spennende teknologier, og får høre hvor det er sannsynlig at teknologiene er om 5 og 10 år. På 10-ukers-kurset deles studentene inn i grupper der de skal komme opp med prosjekter som utnytter fremtidens teknologi til beste for menneskeheten.

Ett av prosjektene fra i sommer er Future Food For Cities, der målet er å bruke aeroponics til å produsere mat i bygninger i byene, og selge maten i en butikk i samme bygning.

Et annet prosjekt fra i sommer er Providing Low-cost Clean Water for a Billion People. Prosjektet vil utnytte fremskritt innen syntetisk biologi, nano-teknologi og sol-energi til å lage små, men effektive anlegg som gjør saltvann om til drikkevann. Som de sier selv:

Our solution could provide an abundance of clean, potable water for agriculture and many of the more than 1 billion people who need it most. Ultimately, it could help green the deserts. This would result in less disease, lower mortality, greater access to education for the women who spend billions of hours collecting water each year, and potentially also prevent water wars.

error2
Posted on

7 typer aldringsskader

Aubrey de Grey jobber med den mest effektive måten å holde folk friske på, nemlig å bekjempe aldring. De fleste tar nok aldring for gitt, men med avansert nok teknologi er det selvfølgelig mulig å gjøre noe med det. Spørsmålet er mer når vi vil klare å reversere effektene av aldring enn om vi vil klare det. Det jeg sier er altså at med avansert nok medisinsk teknologi kan du gjerne være 200 år gammel, men ha en kropp, et utseende og helse som vi idag forbinder med 20-åringer.

Men vi må gå inn for å gjøre noe med det hvis det skal bli virkelighet, ihvertfall hvis det skal bli virkelighet tidlig nok til at mange av de som lever idag kan få nytte av det. De fleste som forsker på aldring idag er mer interessert i å finne ut hva som skjer i kroppen og hvorfor vi får en dårligere kropp enn å gjøre noe med det. Aubrey de Grey vil bruke den kunnskapen vi tross alt har til å gjøre noe med problemet her og nå. Han har utviklet en startegi som heter SENS (Strategies for Engineered Negligible Senescence), som identifiserer 7 typer aldringsskader som skjer i kroppen etter hvert som vi blir eldre, og måter å fikse disse på.

Det er sannsynlig at han ikke har rett i alt han foreslår, men strategiene ligger ikke fast, de vil selvfølgelig endre seg etter hvert som vi får bedre kunnskap om hva som skjer med kroppen. SENS er heller ikke noe som skal erstatte den tradisjonelle forskningen på aldring, det er et tillegg. Jeg har stor tro på den måten SENS nærmer seg problemet på, men man kan ikke vite på forhånd hvilken fremgangsmåte som er best, derfor er det bra å angripe problemet fra mange forskjellige sider. Likevel er det noen forskere som kritiserer SENS og sier at det ikke har noe for seg.

De 7 typene aldringsskader er ifølge SENS som følger:

1. Mutasjoner i mitokondriene (MitoSENS)

På dette området har Aubrey de Grey bidratt til bedre forståelse av aldringsprosessen, og det var for dette arbeidet han fikk sin doktorgrad.

Mitokondriene er populært kalt cellenes kraftverk. En celle kan inneholde tusenvis av mitokondrier. I motsetning til andre organeller/celle-legemer innerholder mitokondriene noe eget DNA, nærmere bestemt DNA som koder for 13 proteiner som trengs for å bygge mitokondriene selv. Resten av cellens DNA befinner seg i celle-kjernen. I teorien kunne også alt DNAet som mitokondriene trenger vært i kjernen, og så kunne proteinene blitt transportert til mitokondriene fra celle-kjernen. Men de fleste av disse molekylene krøller seg sammen når de kommer i kontakt med vann (de er hydrofobiske – redde for vann), noe som gjør at de ikke klarer å komme seg inn i mitokondriene. Så det er altså mye av grunnen til at mitokondriene må ha sitt eget DNA. Problemet er at prosessen som genererer energi i mitokondriene skaper mange oksidanter som kan skade mitokondriene og mitokondrienes DNA. Hvis det oppstår en ødeleggende mutasjon i bare én av dem, kan det føre til at resten av mitokondriene i cellen får den samme mutasjonen gjennom en prosess kalt Survival of the Slowest. Celler der alle mitokondriene har mutert, får ikke energi på normal måte, men de overlever likevel ved å produsere energi på en alternativ måte, som fører til at det eksporteres elektroner ut av cellen. LDL (dårlig kolesterol) tar opp elektronene, og blir dermed en form for frie radikaler som kan gjøre skade andre steder i kroppen.

Løsningen Aubrey de Grey og SENS foreslår er å kopiere genene for de 13 nevnte proteinene fra mitokondriene til celle-kjernen. I tillegg til at genene må settes inn i celle-kjernens DNA på en trygg måte, må man finne ut hvordan genene kan endres så de kan transporteres inn i mitokondriene i tillegg til at de selvfølgelig skal kunne gjøre jobben sin der.

2. “Søppel” inne i cellene (LysoSENS)

De celle-legemene/organellene som bryter ned avfallsstoffer i cellene kalles for lysosomer. Lysosomene klarer normalt å bryte ned mesteparten av cellenes avfall, men ikke alt. Og det som ikke blir brutt ned, blir det mer og mer av jo eldre vi blir. Lysosomene øker i størrelse, noe som etter hvert fører til at cellen ikke fungerer som den skal. Dette unedbrutte avfallet kalles med et fellesord for lipofuscin (alderspigment) .

En mulig løsning på dette problemet er å finne enzymer som bryter ned alderspigmentet uten å skade kroppen, pluss å få dem inn i lysosomene. Enzymer som gjør nedbrytningsjobben finnes, for man vet at alderspigment blir brutt ned i døde mennesker på kirkegårder.

3. Kreft (OncoSENS)

Kreft oppstår som følge av mutasjoner i DNAet i cellekjernen. Det er bare noen få mutasjoner som fører til kreft. De Grey mener at mutasjoner i cellekjernen som ikke fører til kreft, heller ikke bidrar til andre typer aldring, ihvertfall ikke innenfor det som er en normal levealder idag. Dermed er det på dette området bare kreft som må håndteres på kort sikt.

Som alle vet er det stort fokus på å kurere kreft. SENS inneholder likevel sin egen strategi om hvordan kreft kan kureres, kalt WILT (Whole-body Interdiction of Lengthening of Telomeres).

De fleste normale celler har en begrenset levealder bestemt av såkalte telomerer på enden av kromosomene. Telomerene beskytter DNAet i kromosomene, og telomerene blir korterer og kortere hver gang cellen deler seg. Men enzymet telomerase kan faktisk forlenge telomerene igjen, noe som blant annet skjer i stamceller og kreftceller. Kreftceller deler seg i et raskt tempo, og uten telomerase ville telomerene raskt blitt brutt ned og kreftcellen dødd.

WILT går ut på å fjerne genene som koder for telomerase fra alle cellene i kroppen. En bieffekt av det er at også stamcellene vil dø, men ifølge de Grey kan vi få påfyll av stamceller ca hvert tiende år.

4. Celler som ikke vil dø (ApoptoSENS)

Celler som ikke lenger kan dele seg fordi telomerene har blitt brutt ned, blir vanligvis drept (eller begår selvmord), og blir da erstattet ved at friske celler deler seg. Men noen celler vil ikke dø. De produserer ofte stoffer som er skadelige for kroppen, og det blir flere av dem jo eldre vi blir. Dette gjelder blant annet for visse typer immun-celler (noe som gjør at immunsystemet blir dårligere med alderen) og fett-celler rundt de indre organene (visceralt fett/øl-mage, som kan føre til diabetes type II). En sunn livsstil kan hindre problemer med fett rundt indre organer.

Løsningen kan være å stimulere immunsystemet til å drepe disse cellene (gjennom vaksinasjon), eller tilføre kroppen noe som får dem til å begå selvmord. Dette er visstnok den enkleste typen aldringsskade å fikse.

5. “Søppel” mellom cellene (AmyloSENS)

Et proteins egenskaper er bestemt av rekkefølgen på aminosyrene det er bygd opp av og måten proteinet er brettet på. Proteiner med samme kjemiske formel kan altså ha forskjellige egenskaper fordi formen er annerledes. Når proteiner er brettet feil, kan de noen ganger klistre seg inn i hverandre og blir til en form for søppel som kalles amyloid. Alzheimer’s er kjenntegnet av mye amyloid rundt cellene i hjernen, men også mange andre sykdommer ser ut til å skyldes amyloid mellom cellene. Det akkumuleres amyloid i alle mennesker med alderen, men ikke alle får så mye av det at det blir et problem før de dør av andre årsaker. (Det finnes forresten flere typer søppel mellom cellene enn amyloid.)

SENS sitt forslag til løsning er vaksinasjon for å få immunsystemet til å fjerne amyloidet. Legemiddelfirmaet Elan har for tiden en vaksine mot Alzheimer’s i en fase III klinisk studie (clinical trial) i USA (fase III er siste fase før eventuell godkjenning). Mange andre store legemiddel-firmaer jobber også med Alzheimer’s-vaksiner.

6. Organer som mister elastisitet (GlycoSENS)

Blodårer og indre organer mister elastisitet og blir stivere med alderen. Dette skyldes at sukker og fett under fordøyelsen binder seg til flere protein-molekyler og binder dem sammen, slik at de ikke kan bevege seg like fritt som tidligere. Kroppen karamelliseres bokstavelig talt innvendig.

Aubrey de Grey og SENS sin løsning er å finne eller utvikle medisiner som bryter ned bindingene mellom disse molekylene.

7. Tap av ikke-fornybare celler (RepleniSENS)

Mange av cellene i blant annet hjernen, hjertet og musklene blir ikke erstattet når de dør.

Løsningen er å stimulere de gjenværende cellene til å dele seg, eller tilføre nye celler. SENS vil her kunne nyte godt av at det for tiden forskes mye på stamcelle-teknologi.

SENS er også avhengig av bedre genteknologi enn dagens, slik at blant annet nye gener trygt kan settes inn i alle kroppens celler. Du kan lese mer om genteknologi i forhold til SENS her.

error2
Posted on

Kommer roboter til å ta alle jobbene våre?

Og vil det være negativt?

Maskiner og roboter blir bedre og bedre i et eksponentielt økende tempo. Og ifølge Ray Kurzweil vil roboter være smartere enn selv de smarteste hel-biologiske mennesker i 2045. Dette tidspunktet, når maskiner blir smartere enn mennesker, kalles The Singularity, eller den teknologiske singularitet, og jeg har skrevet et innlegg om det tidligere.

Selv om mennesker antageligvis også vil kunne forbedre sin egen intelligens i 2045, virker det likevel sannsynlig at roboter vil gjøre de fleste av jobbene våre. Roboter – ihvertfall de som ikke er bevisste – vil jo ikke kreve lønn, så det vil være vesentlig rimeligere for bedrifter å “ansette” roboter enn mennesker.

For å prøve å finne ut hva dette kommer til å ha å si for samfunnet i fremtiden, har jeg lest Martin Fords bok The Lights in the Tunnel: Automation, Accelerating Technology and the Economy of the Future.

Ford forutsetter ikke at vi vil få en teknologisk singularitet, han antar bare at den teknologisk utviklingen vil fortsette å gjøre maskiner og roboter stadig bedre. Til tross for at de fleste økonomer mener at teknologisk fremgang alltid vil føre til at vi får flere jobber totalt sett (The Luddite Fallacy), argumenterer Ford for at det ikke alltid vil være tilfelle når roboter kan gjøre flere og flere typer jobber, og jeg tror faktisk det er en mulighet for at han kan ha rett.

Ford mener at kapitalismen og det frie markedet er en av de viktigste “oppfinnelsene” i menneskehetens historie:

The disintegration of the Soviet Union in 1991 demonstrated quite conclusively that there is no good alternative to the free market system. Other economic systems simply cannot compete. In fact, it’s probably reasonable to say that the free market economy is one of mankind’s greatest inventions – ranking right up there with the wheel. The wealth and progress that we enjoy in the industrialized world would not have come into being without the underlying logic of capitalism. Historically, technology and the market economy have worked together to make us all more wealthy.

På tross av dette vil, sier han, kapitalismen i sin nåværende form føre til økonomisk kollaps hvis den ikke justeres for å tilpasse seg en fremtid med “for få” jobber. Jeg er ingen økonom og har ikke full forståelse for mekanismene, men sånn helt overfladisk, er grunnen til det at kapitalismen er avhengig av høy etterspørsel, og hvis mange blir arbeidsløse, blir de også fattige og kan ikke bidra noe særlig til å holde etterspørselen oppe. Og de som er rike kan ikke kompensere, siden de for eksempel ikke har behov for å ha 5 mobil-telefoner.

Løsningen han skisserer går ut på å gi lønn til de som ikke jobber også. Men samtidig er det viktig å stimulere til samfunnsnyttig oppførsel, så lønnen må være rettferdig, men kan ikke være lik for alle. Hvor mye utdanning man har tatt vil kanskje bli den viktigste faktoren for å bestemme nivået på denne typen lønn. For at det fremdeles skal finnes incentiver til å jobbe mens det fremdeles er noen jobber som må gjøres av mennesker, mener han at også de som er i normalt arbeid skal få denne “borger-lønnen”, eller hva man skal kalle det. Og så får de vanlig lønn på toppen av det.

Lønnen må naturligvis finansieres gjennom skatter. Han tenker seg at bedrifter som får store fordeler av å automatisere, altså av å ha færre ansatte, betaler en skatt for å kompensere litt for denne fordelen. Siden automatisering også fører til lavere priser på produkter, er det også en mulighet å ha en skatt på forbruk, noe ala moms. Han kaller det “wage recapture taxes”, det vil si skatt for å gjenvinne tapte inntekter for enkelt-personer som havner utenfor arbeidslivet.

For en liberalist som meg, er det litt trist å se at vi kanskje må øke skattene i fremtiden, men må man så må man. Det er viktigere at vi har et økonomisk system som fungerer og kan bidra til bedre levestandard enn at skattene prinsippielt skal være lave. Heldigvis kommer ikke de nye skattene bare på toppen av dagens skatter. Med det nye systemet vil vi ikke lenger trenge egne utgiftsposter til pensjon, dagpenger til arbeidsledige og slike ting. I tillegg er det jo selvfølgelig alltids store muligheter for å effektivisere staten ved å fjerne mye byråkrati. Så det er godt mulig at skattene ikke trenger å øke fra dagens nivå i det hele tatt (ihvertfall i Norge).

Dersom vi får til et økonomisk system som fungerer bra selv om roboter tar jobbene våre, vil velstandsøkningen vi har hatt de siste hundreårene kunne fortsette, og vi kan gjøre de tingene vi har lyst til istedenfor å kaste bort tid på å jobbe… 🙂 (Nå har riktignok jeg en jobb jeg er veldig godt fornøyd med, da, bare så det er sagt)

Ikke alle er enige i at roboter kommer til å ta jobbene våre. Jeg har allerede nevnt at de fleste økonomer tror at bedre teknologi alltid vil føre til flere jobber. I et innlegg på Singularity Hub tror de også at Ford tar feil, og at mer automatisering vil føre til at mennesker kan ta mer kreative jobber, og at det tydeligvis vil være nok av dem.

error2
Posted on

Fartsdumper på veien mot en bedre fremtid

Jeg er jo stort sett veldig optimistisk, og fremtidsoptimisme er også et viktig tema på denne bloggen. Men det finnes dessverre krefter som prøver bevisst eller ubevisst å motvirke teknologisk fremgang. Etter det jeg har lest, kan det virke som om strenge reguleringer på medisin i Europa og særlig USA er et av de desidert største hindrene. Og til tross for at de er ment å redde liv, er det sannsynlig at de tar langt flere liv enn de redder. Hvordan er dette mulig?

I USA, som jeg tilfeldigvis har lest mest om, er det FDA (Food and Drug Administration), et offentlig organ, som er de som regulerer medisiner og medisinske behandlinger, og det har de monopol på. For de som jobber der er det viktigere å unngå å godkjenne medisiner som kan ha dødelige bivirkninger enn å godkjenne effektive medisiner, siden det å godkjenne farlige medisiner kan skade deres egen karriere. Dette fører til at hvis de bare er litt usikre på om en medisin kan ha farlige bivirkninger, så utsetter de å godkjenne medisinen og ber heller produsenten om å gjennomføre en ny klinisk test (clinical trial). Dette fører igjen til at det kan ta mer enn 15 år og koste over en milliard dollar å få en medisin godkjent. Og bare 1 av 10 000 nye medisiner blir godkjent av FDA. Da sier det seg selv at det blir dyrt med medisiner.

Men det blir ikke bare dyrt pengemessig, men også når det gjelder menneskeliv. Jeg vil si at et liv er like mye verdt uansett om man lever fordi man fikk en god og effektiv medisin eller man slapp å få en medisin som ville hatt en dødelig bivirkning. Nå som FDA bruker så lang tid på å godkjenne medisiner, dør mange mennesker som kunne overlevd hvis de hadde fått en medisin som FDA somler med å godkjenne. Og det er flere som dør av dét enn som blir reddet av det motsatte. I tillegg bremses utviklingen når det er så store hindre for å få medisiner godkjent, og det blir da mindre interessant å investere i medisinsk forskning. Dermed går ytterligere liv tapt. Det er vanskelig å få tall på hvor mange dette gjelder, men jeg vil tro at tallene er astronomiske.

FDA anser ikke aldring for å være en sykdom. Det betyr at en medisin som ikke har andre effekter enn å reversere eller bremse aldringsprosessen ikke vil bli godkjent av FDA. Medisiner som er ment å virke mot aldring må derfor også ha en beviselig effekt mot en eller annen “godkjent” sykdom for å kunne bli godkjent av FDA. Det gjør det naturligvis vanskeligere og dermed dyrere og mindre attraktivt å utvikle slike medisiner.

En siste innvending jeg skal komme med mot FDA er at de ikke tillater svært syke mennesker, som med godkjent/tillatt behandling bare har kort tid igjen å leve, å prøve eksperimentell behandling som potensielt kunne reddet livene deres (Sjekk video på youtube: Stossel Show – FDA!). I de fleste tilfellene ville nok ikke den eksperimentelle medisinen reddet livene deres, men noen ganger ville det skjedd. Og det ville uansett gitt dem et håp, og betydningen av det syns jeg ikke man skal undervurdere.

Henry I. Miller jobbet i FDA fra 1979-1994, men er nå en engasjert motstander av FDA i sin nåværende form. Han har skrevet boken To America’s health: a proposal to reform the Food and Drug Administration. Under kan du se en video der han snakker om reguleringer og FDA:

Politikk har muligens også stor betydning for den teknologiske utviklingen, og skal jeg stemme på et parti, må det være det partiet som jeg tror er mest kompatibelt med teknologisk fremgang, så lenge det ikke går for mye på bekostning av andre viktige ting.

Jeg har fulgt bloggen til Onar Åm en stund nå, og han mener at liberalismen (og Det Liberale Folkepartiet – DLF) er det mest fornuftige a stemme på hvis man ønsker teknologisk fremgang. Og skal man bekjempe aldring i vår levetid, så er liberalismen en forutsetning, mener han. Jeg håper ikke han har helt rett i det, men har blitt ganske overbevist om at liberalismen vil føre til en raskere utvikling. Og hvis det han skriver stemmer, vil faktisk så å si alle tjene på liberalismen, ikke bare de rike. (Se innlegget hans Slik er fred i praksis.)

Liberalisme går ut på at staten er så liten som mulig, noe som betyr at vi nesten ikke trenger å betale skatt. Istedenfor konkurrerer private aktører med hverandre om å tilby de beste tjenestene. Det frie markedet, kapitalismen og konkurransen dette innebærer vil føre til høy grad av innovasjon, gode produkter og tjenester, og lave priser.

Liberalismen er definitivt bra i teorien, men om det fungerer i praksis er jeg foreløpig bare nesten 100% overbevist om, men det er ihvertfall verdt å sjekke ut.

Det er sikkert mange som tenker at helse er så viktig at det kan vi ikke overlate til de private, men kanskje blir verden faktisk bedre hvis vi gjør det: (Videoen er i 6 deler)

error2
Posted on

Fremtidspessimisme og overbefolkning

Jeg leste en sak på dagbladet.no for litt siden, der det sto at vi blir for mange mennesker på jorda. I kommentarene viste det seg at veldig mange mente vi hadde et overbefolkningsproblem, og det var ikke særlig mye optimisme å spore. Jeg er usikker på om folk flest ser så lite lyst på fremtiden, eller om det mest er de som i utgangspunktet er negative som klikker seg inn på saker om overbefolkning. Men det som er viktigere er om deres negative holdning vil gjøre verden til et bedre eller dårligere sted å leve. Dette er nok veldig individuelt, men mer og riktigere informasjon leder som regel til bedre valg, så jeg kan jo begynne med å fortelle om den informasjonen jeg har funnet frem til, så får dere korrigere meg der jeg tar feil. Så blir vi forhåpentligvis litt smartere alle sammen…

Eirik Newth har skrevet et blogg-innlegg han har kalt Befolkningsbomben: en utbredt folkelig myte. Det er et veldig godt skrevet innlegg som jeg kan stille meg 100% bak. Jeg skal ikke gjenta så mye av det han skriver, så jeg anbefaler alle å lese det innlegget!

Mange mener at vi bør få færre barn. Jeg har riktignok ingen planer om å få barn selv, men i Norge og Vesten generelt er det, når vi ser bort fra innvandring, en nedgang i folketallet. Blant landene med størst nedgang er Italia der hver kvinne i snitt bare får 1,3 barn! Fortsetter italienerne å få så få barn, kan det få store negative konsekvenser for økonomien i landet, da færre og færre mennesker i arbeidsfør alder må betale for de eldre. Regjeringen i landet vurderer faktisk å gi mer penger til par som får to, tre eller flere barn. Italia er ikke unike. Flere andre europeiske land har omtrent like lav fødselsrate, og noen land i Asia sliter også med det samme.

Her er en liste over fødselsrater per land.

Jeg mener altså at det ikke er her i Vesten vi må få ned fødselsratene. Noen land har faktisk en ukontrollert befolkningsvekst, og det er da de landene det må fokuseres på. Videre er stort sett alle de landene som har eksplosiv befolkningsøkning fattige. Én av grunnene til at det er nettopp i fattige land befolkningen øker mest er at der er det høy barnedødelighet. Det høres kanskje helt omvendt ut, men lavere barndødelighet fører faktisk til at færre barn blir født og at færre barn vokser opp! Én forklaring på det er at familiene i fattige land vet at det er sannsynlig at noen av barna deres kommer til å dø før de blir voksne, så for å forsikre seg om at noen av barna vokser opp og kan ta vare på dem når de blir gamle, må de få et par ekstra unger.

Så dersom vi vil få ned befolkningsveksten i fattige land, er, som Eirik Newth skriver, stikkordene “økonomisk vekst, familieplanlegging og et bedre helsevesen”. Får man til det, noe som er i ferd med å skje mange steder, vil det føre til bedre levestandard i de fattige landene. Og det er ikke bare positivt for dem, men for hele verden, siden mindre forskjell i levestandard trolig vil føre til mindre kriminalitet, krig og terror, samtidig som flere mennesker vil ta høy utdanning og kan drive med forskning eller andre produktive ting som kan hjelpe med å bringe verden fremover.

Et vanlig argument for at befolkningsveksten må ytterligere ned også her hvor den allerede er lav er at vi som har høy levestandard bidrar titalls ganger mer til klimautslipp enn mennesker i fattige land. Selv om det er sant, bidrar vi også mer til en positiv utvikling for verden, mot et forurensningsfritt, høy-teknologisk samfunn. De fleste som ikke bidrar direkte bidrar indirekte ved å “holde hjulene igang”. De som forsker på å utvikle for eksempel ren energi jobber jo ikke i et vakuum. De er avhengig av produkter som andre selskaper lager, og de igjen er avhengig av andre selskaper og produkter og så videre. Alle er vi avhengig av at det er mat i butikkene, så vi slipper å bruke flere timer på å jakte på maten vår hver dag og heller kan konsentrere oss om “viktigere” ting.

En annen ting noen sier, og som jeg er veldig uenig i, er at menneskeheten er som en kreftsvulst på jorda. Jeg ser heller på menneskene som det mest imponerende naturen har produsert så langt, ihvertfall her på jorda. Selvfølgelig gjør vi mye negativt, men jeg mener utviklingen går riktig vei. Jeg er ganske sikker på at det ikke er mulig å gå direkte, uten noen mellomledd, fra et fullstendig primitivt samfunn til et teknologisk avansert samfunn der det ikke er noen forurensning. Grunnen til det er at forurensningfri energi er vanskeligere å produsere enn forurensende energi. Og et primitivt samfunn har rett og slett ikke redskapene og kompetansen til å utvikle ren energi. Så vi er nå i et av mellomleddene mellom det primitive samfunnet og det forurensningfrie, teknologisk avanserte samfunnet. Heldigvis nærmer vi oss med stormskritt, bruken av sol-energi dobles ca hvert 2. år, så hvis den trenden fortsetter, vil vi om bare ca 15 år kunne få mesteparten av energien vår direkte fra sola!

Jeg mener altså ikke at vi skal ignorere befolkningsveksten, men det som må gjøres er ikke å oppfordre nordmenn, europeere og så videre til å få færre barn, men å hjelpe fattige land til å få bedre helse og høyere levestandard. Lavere fødselrater i rike land er i beste fall unødvendig, og jeg frykter det faktisk kan gjøre mer skade enn det er nyttig når andelen i arbeidsfør alder blir for lav. På lang sikt vil nok riktignok ikke en nedgang i fødselsraten være like negativt, for når aldring har blitt bekjempet, vil man ha muligheten til å jobbe uansett om man er 30 eller 300 år.

error2
Posted on

Argumenter for å bekjempe aldring

Første gang jeg leste om bekjempelse av aldring var da Amazon reklamerte for boka Ending Aging i en nyhetsbrev-mail. Jeg syntes det virket interessant og kjøpte boka etter å ha lest litt mer om hva innholdet var. Jo mer jeg har lest om aldring senere, jo sikrere har jeg blitt på at det å bekjempe aldring faktisk er en god ting å gjøre; det moralsk riktige, om du vil. 🙂 Men det er mange som intuitivt er veldig skeptiske til om det er bra, derfor skal jeg nå prøve å fortelle om noen positive effekter av aldrings-bekjempelse.

Alle burde ha god helse
Men kanskje har jeg tenkt på bekjempelse av aldring på litt feil måte. Å bekjempe aldring handler om mer enn å leve lenge, det handler først og fremst om å holde mennesker friske og spreke, i en “ung” kropp. At flest mulig mennesker skal ha god helse vil jeg tro er en ting de fleste kan være enige om at er en god målsetning. Ihvertfall så er utrolig mange mennesker engasjerte i kreft-saken, og det synes jeg er veldig, veldig bra!

Siden de fleste som blir alvorlig syke er gamle mennesker, er bekjempelse av aldring den mest effektive måten å nærme seg målet om at alle skal ha god helse på. Når det er sagt, så mener jeg selvfølgelig ikke at vi ikke skal fokusere på sykdommer som skyldes andre ting enn høy alder, for heldigvis er det ikke noe problem å forske på mange forskjellige ting parallelt.

Men klarer vi å reversere effektene av aldringsprosessen, kommer antallet mennesker som får blant annet kreft, hjerte-/kar-sykdommer og diabetes til å gå kraftig ned! Hvis vi derimot ikke prøver/klarer å bekjempe aldring, men blir flinkere til å kurere disse sykdommene, vil fortsatt gamle mennesker være svake og utsatt for nye sykdommer og skader. De vil fortsatt ha dårlig helse, med andre ord.

Jeg vet det ikke er alle som er like glade for dette “forferdelige” fokuset på helse, og jeg har tydeligvis en mektig motstander i paven:

Modern medical science strives, if not exactly to exclude death, at least to eliminate as many as possible of its causes, to postpone it further and further, to prolong life more and more. But let us reflect for a moment: what would it really be like if we were to succeed, perhaps not in excluding death totally, but in postponing it indefinitely, in reaching an age of several hundred years? Would that be a good thing? Humanity would become extraordinarily old, there would be no more room for youth. Capacity for innovation would die, and endless life would be no paradise, if anything a condemnation. The true cure for death must be different.

Heldigvis er ikke alle religiøse av samme oppfatning. Jødiske religiøse ledere er for eksempel tilhengere av at mennesker skal leve lenge.

Det er ikke sikkert livet blir kjedelig
Mange unge sier at de ikke vil leve i hundrevis av år fordi livet er nødt til å bli ensformig og kjedelig etter så lang tid. De vil ikke dø nå, men de tror at ca 80 år vil være et langt nok liv. Om jeg har lyst til å leve eller ikke om 50 år kan jeg ikke vite idag, og jeg er ikke villig til å gamble på at jeg vil ønske å dø når jeg blir 80! Derfor denne bloggen, for å få igang en debatt, og etter hvert forhåpentligvis handling. Nå har det sannsynligvis ikke særlig mye å si hva jeg gjør eller ikke, men kanskje betyr det litt… Kan jo håpe, ihvertfall.

Økonomi
Idag får vi støtte av staten omtrent halve livet. Da er det ikke rart vi må betale mye i skatter og avgifter i den perioden av livet vi jobber. Med en gjennomsnittlig levealder på 500 eller 1000 år, vil staten spare flere hundre milliarder kroner hvert år fordi en mye større andel av befolkningen vil klare å forsørge seg selv. Det vil vi som innbyggere i landet tjene på!

“Egoistisk” å hindre aldrings-bekjempelse
Det er helt klart noe uegoistisk med å takke nei til et liv med “evig” ungdom. Men hvis man jobber for at det ikke skal forskes på bekjempelse av aldring i det hele tatt, noe noen mennesker faktisk gjør, så prøver man samtidig å nekte andre mennesker i å få den muligheten, noe som ikke er like hyggelig, etter min mening.

Med tanke på at den teknologiske utviklingen går så fort som den gjør, og faktisk også akselererer, er det dessuten nesten uunngåelig at vi før eller senere klarer å få kontroll på aldringsprosessen. Dersom ikke vi som lever idag tar muligheten, vil fremtidige generasjoner garantert gjøre det!

(Mange er bekymret for overbefolkning. Jeg har skrevet et eget innlegg om det, så mener du fortsatt at du har gode argumenter for at overbefolkning vil bli et problem også etter å ha lest det innlegget, foreslår jeg at vi tar debatten der.)

error2
Posted on

Kur mot kreft? Fremtidsutsikter

Skal vi mennesker kunne leve i 1000 år eller mer, er det helt nødvendig at vi klarer å kurere kreft. For selv om høy alder er den største risiko-faktoren for å få kreft, er det likevel en del unge mennesker som får det også.

I 1971 erklærte USAs president Richard Nixon “War on Cancer”. Siden den gang har USA brukt over 200 milliarder dollar på kreftforskning. Likevel har det bare vært en nedgang på 5% i andelen som dør av kreft fra 1950 til 2005, ifølge Wikipedia. De som jobber med kreft til daglig opplever at det er liten forbedring i behandlingsmetodene, og mange er nok pessimistiske med tanke på hvor lang tid det vil ta før vi kan kurere alle typer kreft. Så er det da egentlig noen grunn til å se lyst på fremtiden? Igjen er jeg på den optimistiske siden og sier ja!

Informasjonsteknologier har en eksponentiell utviklingskurve, og medisin blir med genteknologi og nanoteknologi mer og mer en informasjonsteknologi. Det betyr at vår kunnskap om og evne til å bekjempe sykdommer nå dobler seg med få års mellomrom. Eric Topol sier i TED-videoen The wireless future of medicine (15:28) at More has been learned about the underpinnings of disease in the last two and a half years than the history of man. Sånt er det ganske morsomt å høre, og det “beviser” jo at det Ray Kurzweil og andre sier om at medisin i stor grad har blitt en informasjonsteknologi faktisk stemmer.

Kreft behandles idag først og fremst med kirurgi, cellegift/kjemoterapi og strålebehandling. Alle disse behandlingsformene er langt fra idéelle. Kirurgi er bare effektivt hvis kreften ikke har spredd seg og kan føre til store plager i etterkant, i tillegg til faren for komplikasjoner. Cellegift og strålebehandling er langt fra 100% effektivt og skader også mange av kroppens celler som ikke er kreftceller, noe som fører til en rekke ubehagelige bivirkninger.

Den perfekte behandlingen av kreft tenker jeg meg at må være å ta et antall piller over en relativt kort periode, og så forsvinner kreften uten at det er noen bivirkninger. Heldigvis går det i den retningen, så får vi bare vente og se hvor lang tid det tar og hvor nærme den perfekte behandlingen vi kan komme.

Heldigvis forskes det fortsatt mye på kreft, og man kan lese om positive resultater flere ganger i uka. Én strategi man håper skal kurere kreft er å få små partikler (nano-partikler) til å binde seg til kreft-cellene (og bare dem), for så å bruke disse partiklene til å drepe kreft-cellene på en eller annen måte. For eksempel kan partiklene inneholde gull-atomer, som så kan varmes opp og på den måten drepe kreften. Gener/DNA kan også fås til å binde seg til kreft-celler for så å produsere proteiner som dreper kreft-cellene. Her er et eksempel (to linker som henviser til samme forskning) på dette hvor resultatet var ekstremt lovende på dyr (antageligvis mus):

Dessverre kan det fort ta 5-10 år fra man får slike lovende forsknings-resultater til man har en godkjent behandling som kan brukes på pasienter, mye på grunn av litt i overkant streng regulering. I USA kan eksempelvis ikke pasienter som har kun kort tid igjen å leve velge fritt blant eksperimentelle behandlingsformer som potensielt kunne reddet livene deres.

En annen strategi som kan fungere bra er å utnytte kroppens eget immunforsvar. Mange mennesker lever hele livet uten å få kreft. Man tror at det oppstår små kreft-svulster også hos disse personene, men at de har et immunforsvar som klarer å drepe svulstene tidlig. Nakenrotter er den eneste dyrearten som ikke utvikler kreft i det hele tatt, og kanskje kan vi kopiere måten den holder seg kreft-fri på.

Noen som faktisk har utnyttet immunforsvaret vårt til å drepe kreftceller er det amerikanske legemiddel-selskapet Dendreon. Foreløpig er den eneste godkjente behandlingen de tilbyr for prostata-kreft med spredning, men behandlinger for flere kreft-typer er på vei. Bivirkningene skal være influensa-lignende, noe som er en klar forbedring i forhold til cellegift. Langt fra alle blir helbredet, men så er også behandlingen foreløpig bare brukt på pasienter der kreften har kommet veldig langt.

Behandlingen fungerer ved at det tas blod fra pasienten, og visse immunforsvars-celler fra blodet læres opp til å kjenne igjen og drepe kreftceller, før blodet føres tilbake til pasienten. Potensialet er stort fordi, som sagt, samme teknikk vil kunne brukes på flere kreft-typer.

Det er også andre typer forskning som har vist lovende resultater, og min spådom er at kreft i løpet av 10-20 år vil bli en sykdom som bare i sjeldne tilfeller dreper mennesker.

Her er noen flere linker for de som eventuelt er interessert:

error2
Posted on

Spennende forskning

Det gjøres mye spennende forskning om dagen. Jeg vet ikke hvor mye av det "normale" mennsker (som ikke er like fremtids-interesserte) som meg, får med seg, men her er ihvertfall et utvalg av noe av det mest spennende jeg har lest i det siste.

Celle med menneskelaget DNA
Craig Venter, som var med på å dekode det første menneskelige DNA (sitt eget), og J. Craig Venter Institute har klart å bytte ut en celles DNA med egenlaget DNA. Etter å ha fått satt inn det nye DNAet, begynte cellen straks å lage nye proteiner og endret seg etter hvert til å bli en ny celletype. Det er lett å få celler til å formere seg, så med bra designet DNA kan man lage store mengder av nyttige stoffer. Craig Venter planlegger å bruke denne teknologien til å produsere nye vaksiner på en brøkdel av tiden det tar idag, inkludert vaskiner mot influensa, forkjølelse og HIV, til å bruke CO2 fra atmosfæren til å lage olje som da vil være karbon-nøytral og til å rense vann, blant annet.


Kunstige organer
Forskere jobber med å få organer til å vokse utenfor kroppen, slik at man kan bytte ut våre gamle organer når de ikke funker så bra. Videoen under er veldig interessant og bra!

Tanke-lesing
Japan planlegger å utvikle elektronikk som kan lese tanker innen 2020. Bare fantasien setter grenser for hva dette kan brukes til. Å skrive tekst-meldinger bare ved å tenke, bytte TV-kanal uten fjernkontroll, og roboter som vet når man trenger hjelp til å bære noe tungt er bare noen eksempler.


Få mistede kroppsdeler til å vokse ut igjen
Noen dyrearter, blant annet salamandere, kan vokse ut et bein hvis de mister det. Mennesker kan dessverre ikke det, men heldigvis forskes det på det. Hos nyfødte som mister en fingertupp, vil den vokse ut igjen. Hos oss som er litt eldre skjer ikke det naturlig, men med et spesielt pulver som påføres annenhver dag, vil faktisk fingertuppen vokse ut igjen hos voksne personer. Lignende pulver kan også brukes til å få operasjons-sår til å lege fortere. Det er nok en stund til vi kan vokse ut hele armer eller bein, men du skal ikke se bort fra at det kan skje innen midten av århundret, ihvertfall.


Helbrede ryggrads-brudd
Den artikkelen jeg leste om dette temaet handlet egentlig mest om å stimulere til brusk-dannelse hos personer med gikt, men det var nevnt at samme teknologi også har blitt brukt til å få ryggrads-brudd til å leges i mus og kaniner. Videoen som var embed'a likte jeg veldig godt, og her får du den:

Tror jeg skal stoppe der, så ikke innlegget blir altfor langt. Men det skjer også mye spennende innen kreft-forskning om dagen. Det er mulig jeg skriver litt om det neste gang.

error2
Posted on

Hvordan leve lengst mulig

Temaet aldring er en viktig del av bloggen min, så man kan teoretisk sett argumentere for at uten et innlegg om hvordan man kan leve lengst mulig, ville ikke bloggen min vært komplett. Og her kommer det innlegget. Jeg er ikke akkurat en guru på området, men jeg vet ihvertfall litt. Og hvis du vet noe jeg ikke vet, kan du jo nevne det i en kommentar.

Jeg tror jo at vi som er unge (eller forholdsvis unge) idag ikke trenger å dø av aldring hvis vi ikke vil, altså at vi kan leve i hundrevis eller tusenvis av år så lenge vi ikke blir drept i ulykker eller lignende. Men det forutsetter at vi klarer å holde oss i live frem til den dagen aldring kan “kureres” for en billig penge. Jeg tror det vil ta ca 30 år, men i verste fall (forutsatt at ikke verden kollapser helt) kanskje det tar 50 år, det vil si at det kan være lurt for meg å planlegge å ha god helse som 80-åring.

Enkelte steder i verden lever folk i gjennomsnitt ca 10 år lenger enn normalt. Disse stedene kalles for Blue Zones. Det som er felles for de som lever på disse stedene er at:

  • – de beveger seg mye i hverdagen
  • – mesteparten av maten de spiser er plantebasert og uprosessert
  • – de er sosialt aktive og med i et fellesskap, blant annet er familien viktig
  • – de føler at de har meningsfulle liv, og de tar seg tid til å slappe av og være stress-frie hver dag

Kanskje er ikke alle punktene over like viktige, men sammen ser det ihvertfall ut som de gir både lengre og friskere liv. Det å bevege seg mye eller trene er ihvertfall viktig, og det ser ut som stress kan ha negativ innvirkning på immun-systemet. Derimot er det en mulighet for at frukt og grønnsaker ikke er så viktige for sannsynligheten for å få kreft som det man har trodd.

Men de tingene som Blue Zones-folka driver med er jo egentlig bare sunn fornuft når det gjelder å holde seg frisk. Mange tenker kanskje at nå som vi har kommet helt til 2010 må det jo være noen medisiner vi kan ta eller noe sånt som gjør at vi kan leve lenger. Og det kan godt hende det er det, men det er vanskelig å finne ut hva som faktisk funker og hva som ikke gjør det. Forskning som gjøres nå kan ha fått helt andre resultater enn forskning som ble gjort for 10-20 år siden. Og tilsvarende kan fremtidig forskning vise at det vi tror idag ikke stemmer helt likevel. Kroppen vår er dessverre (eller heldigvis) en veldig komplisert maskin. I tillegg kommer individuelle forskjeller i hvordan enkelt-personer reagerer på medisinene eller behandlingene.

Calorie restriction
Calorie restriction (CR), som går ut på å få i seg ca 30% færre kalorier enn normalt samtidig som man selvfølgelig får i seg nødvendige næringsstoffer, har økt levealderen i en rekke dyr, og det har sannsynligvis også god effekt på mennesker. Men folk som i utgangspunktet er slanke har antageligvis mindre effekt av det enn andre. Fedme, spesielt fett rundt de indre organene (visceralt fett/ølmage), har nemlig vist seg å ha svært negative effekter på kroppen, så overvektige mennesker som driver med CR vil blant annet få store positive effekter bare av det at de får mindre visceralt fett.

Reduserer man kalori-inntaket for mye, mister man den positive effekten av CR, og den helse-messige effekten kan til og med bli negativ.

Resveratrol
Mye av forskningen på aldring idag går på å prøve å få aldrings-prosessen til å gå saktere, en strategi som aldri vil kunne kurere aldring helt. Bra det forskes på aldring, men mer av fokuset burde vært på å reversere aldring, det vil si rydde opp i skadene som oppstår i kroppen ettersom vi blir eldre. Men det kommer sikkert snart. Uansett, så fins det en del stoffer som mange mener etterligner virkningen av CR. Resveratrol, som blant annet finnes i rødvin, er et av dem. Men hvor bra det egentlig fungerer er det stor uenighet om, noe denne artikkelen og påfølgende diskusjon (kommentarer) viser.

Anti-oksidanter
Anti-oksidanter nøytraliserer frie radikaler, som visstnok bare skal være negativt for kroppen. Anti-oksidanter har vært veldig populære i det siste i kosttilskudd og matvarer som prøver å være sunne. Men… Trening fører til at det dannes flere frie radikaler. Og disse ødelegger ikke bare kroppen, men fungerer også som en form for signal-molekyler, som fører til at kroppen setter igang en reparasjonsprosess. Hvis man fjerner de frie radikalene som dannes i forbindelse med trening, vil man også hemme denne reparasjonsprosessen. Så det ser ut til at anti-oksidanter generelt ikke gir positive helsemssige effekter, og de kan i store doser være skadelige.

Anti-oksidanter som derimot kun virker i cellenes energi-produserende strukturer eller “kraftverk” (mitokondriene), har vist seg å kunne forlenge livene til mus med 15-30%. Akkurat hvorfor anti-oksidanter skal være bra i mitokondriene og ikke ellers har jeg ikke skjønt helt, men det skal ha med å gjøre at man hindrer de frie radikalene i å skade mitokondriene, samtidig som kanskje nok frie radikaler kommer ut og får signalisert om at en reparasjonsprosess må settes igang.

Human Growth Hormone (HGH)
HGH finnes naturlig i kroppen, men mengden avtar med alderen. Mange mener at HGH kan virke positivt på eldre menneskers helse, men det er ikke bevist, og mulige bivirkninger er mange, inkludert kreft. Du kan lese mer om HGH her.

Konklusjon
Vil du leve lenge og holde deg frisk, så tren, vær slank, ikke stress, ikke røyk og spis forholdsvis sunn mat. Et glass rødvin i ny og ne er muligens ikke så dumt, heller.

Helt til slutt vil jeg anbefale veldig sterkt at du ser denne videoen som har blitt vist på Vital Signs på CNN:
How to live longer

error2
Posted on

Svar på spørsmål om bekjempelse av aldring

Jeg fikk en kommentar fra kvantitet på mitt innlegg om Hvorfor bekjempelse av aldring er mer sannsynlig enn mange tror. Hun hadde mange spørsmål til hvordan jeg mener aldring bør bekjempes og konsekvenser av et samfunn uten aldring. Det er sikkert mange som sitter med de samme spørsmålene. Svaret mitt ble også på størrelse med et middels langt blogg-innlegg, så da tenkte jeg å benytte anledningen til å legge ut hennes kommentar pluss mitt svar som et eget blogg-innlegg. Så da er det bare å fortsette diskusjonen i kommentar-feltet.

kvantitet:

Okey, VIKTIG TEMA! Vi må sette spørsmålet under debatt! Det er det aller viktigste.

MEN som flere andre her, er jeg til dels uenig med deg. Vi har pr i dag forlenget livsløpet vårt noe enormt (Dessverre ahr jeg ikke konkrete tall). Men hvis vi går utifra at en viking sjeldent ble eldre enn 60år, så er det fortsatt en formidabel insats.

Spørsmålet er heller om vi vil bli eldre. Du snakker om en lengre aldringsprosses. Mener du da så langt at kvinner ikke skal komme i overgangsalderen før de er 60? Mener du at jeg burde få et liv på 120år? Og hva med de som er sykelige av seg. Hva vis jeg har et eller annet gen eller noe, sånn at jeg naturlig ville hatt 5jævlige leve år på slutten av livet mitt, er det da riktig at de skal forlenges til 10år? For slik helsepolitikken er i dag, er alt liv like mye vært, Selv hvis man ikke vil leve det.

Og som du sier, det er et kostnadspørsmål. I helsenorge i dag, er det allerede begynt å bli reist spørsmål (har ikke konkrete kilder å hendvende deg til, mer snakk med folk i helsnorge) om vi kan gjennomføre den behandlingen vi gir i dag til alle. For å få en kreftpasient frisk, er det snakk om mange millioner kroner, om ikke milliarder. I år prøver vi å behandle alle. men når oljen er slutt, er det ikke sikkert vi kan det. Og hvem skal da få den behandlingen? og samme her, hvis behandlingen blir dyr, og staten ikke kan betale. Da vil vi få et klasseskille på de som kan bli gamle, og de som må dø, er det erettferdig?

Eller hvis vi pluttselig mistet pengene til dette. Slik at jeg hadde fått behandling, hadde fylt førti, og legene regnet med at jeg skulle pasere 110 med god margin. Mens mine barn aldri ville få behandlingen. Tenk hvor fælt d må være å se barna og barnabarna dine dø? Det er en skummel tanke. men selvfølgelig må den diskuteres.

personlig synes jeg aldring er naturlig. MEN folk kan godt få være friske til den dagen hjerte slutter å stoppe.

Mitt svar:

Det er interessante og viktige spørsmål du tar opp, fint å få diskutert litt!

Når det gjelder hvor mye gjennomsnittlig levealder har økt, så vet jeg ihvertfall at for bare 200 år siden var den under 40 år alle steder i verden. Så vi har hatt mer enn en dobling mange steder i verden på bare 200 år. Idag øker levealderen med 6 timer per dag, eller 2,5 år per tiår, om du vil. I innlegget mitt om overbefolkning har jeg prøvd å argumentere for hvorfor jeg ikke tror overbefolkning vil bli et problem selv om vi klarer å “kurere” aldring.

Angående aldringsprosessen, så kan vi tenke oss at den går som idag, men at vi med jevne mellomrom får behandling som reparerer de skadene som har oppstått siden forrige behandling. Så hvis du får første behandling når du er 30 og reparerer tilsvarende 10 år med skader, vil kroppen din være like bra som da du var 20. Du aldres så normalt i 10 år og reparerer deretter de nye skadene igjen osv osv. (I tillegg vil man kunne ha nano-roboter i blodet som reparerer skader kontinuerlig) Det betyr at man ikke vil få en lang periode der kroppen er svak og skrøpelig før man dør. Hvis man dør, vil det antageligvis være pga ulykker, drap, sykdom eller at man ikke ønsker å leve mer. Så jeg mener at hvis du vil, og er heldig og slipper unna ulykker og lignende, kan du få et liv på minst 1000 år.

De som har gener som gjør at de normalt får en kjip sykdom mot slutten av livet, vil ikke utvikle den sykdommen hvis de får behandling for aldring for eksempel hvert 10. år. Da vil nemlig ikke kroppen komme i den sårbare situasjonen som gjør at sykdommen kan få utvikle seg. Dessuten vil man etter hvert kunne bruke gen-terapi til å fikse defekte gener.

Det er litt rart det med at vi skal holdes i live for enhver pris, selv når vi ikke vil. For hunder er det stikk motsatt: De får en sprøyte så de skal slippe å lide når de blir gamle og syke. Jeg antar at det vil gå litt i retning av det samme for mennesker også etter hvert som aldring blir et mindre og mindre problem. Men i motsetning til hunder, vil vi måtte ta den beslutningen selv.

Kurering av aldring vil spare samfunnet for hundrevis av milliarder av kroner hvert år siden staten stort sett slipper å betale pensjon, og det blir mindre utgifter til barn og barne-foreldre siden de vil bli en mindre andel av befolkningen. (Se også innlegget mitt om økonomiske konsekvenser i en verden uten aldring) Jeg håper staten da vil bruke mange av de sparte pengene på helse, slik at helse-tjenester (inkludert anti-aldrings-behandling) kan være gratis eller nesten gratis for befolkningen.

Uansett vil prisen for medisinsk behandling gå mye ned. Medisin er med gen-teknologi og snart nano-teknologi iferd med å bli en informasjons-teknologi. Det er to ting som er veldig positivt med det. Det ene er at utviklingen følger en eksponentiell kurve, noe som betyr at utviklingen bare vil gå fortere og fortere. Den andre fine tingen er at informasjons-teknologier, selv om de er dyre i begynnelsen, fort blir billigere og billigere til prisen til slutt nesten er null.

Det er klart det blir dyrt å behandle kreft når man må inn og operere og ha massevis av oppfølging, men hvis man bare trenger å ta en pille eller tilsvarende, er det faktisk mulig at behandlingen kan bli veldig billig. Vi vil til og med i stor grad kunne diagnostisere oss selv når nano-roboter om et tiår eller to kan strømme rundt i blodet og måle alle mulige slags blodverdier og sende resultatene videre til iPhone’en vår (eller hva vi måtte bruke i fremtiden), som så sier fra hvis noe er galt.

Så jeg ønsker ikke at det skal bli et klasse-skille der bare de rikeste har råd til behandlingen. Kanskje vil det være sånn noen få år mens prisen ennå er høy. Men det syns jeg det er verdt!

error2
Posted on

Teknologi: Roten til alt godt!

De fleste som har lest noen av innleggene mine før har sikkert skjønt at jeg synes teknologi er en fantastisk ting. Går det an å argumentere mot det? Nei, selvfølgelig ikke! 😉

Alt var så mye bedre før, hører man ofte folk si. Men var det egentlig det? Meningene er faktisk delte. Men det som er sikkert er at for 200 år siden var gjennomsnittlig levealder under 40 år overalt i verden, 95% av verdens befolkning var fattige (mot 60% idag) og sult-katastrofer og krig var mye mer vanlig enn idag. Vi jobber også mindre og har mer fritid idag enn i tidligere tider. Riktignok var folk tynnere før, men forskere har klart å kurere fedme i mus, så jeg regner med at dét også blir bedre etter hvert.

Selvfølgelig er ikke alt perfekt idag, men det går riktig vei, utviklingen går fort, og verden kommer til å bli mye bedre i fremtiden. Kall meg gjerne fremtidsoptimist, men det er vanskelig å ikke være det når man har sett noen videoer fra TED-konferansene, leser om litt av den forskningen som gjøres om dagen og, ikke minst, når man har lest The Singularity Is Near.

Teknologi har etter min mening gjort verden til et bedre sted og har potensiale til å løse de fleste store problemer menneskeheten står overfor idag: Fattigdom, klima-endringer, “overbefolkning” og aldring/helse. Greit, kanskje ikke teknologi kan klare det helt alene, samfunnet må på en eller annen måte sørge for at de riktige teknologiene blir tatt i bruk og ikke misbrukt til å ødelegge verden. Men bedre teknologi er en nødvendig forutsetning for å løse mange av problemene vi står overfor.

Noen er redde for de potensielle negative sidene ved teknologien vi utvikler. For eksempel at roboter eller selv-replikerende nano-roboter skal vende seg mot oss, enten på grunn av udyktigehet fra ingeniørenes side eller fordi onde mennesker klarer å manipulere dem. Dette er selvfølgelig problemstillinger man ikke skal kimse av. De må tas på alvor, og vi må forsikre oss om at det ikke skjer. Men med alle de positive tingene som kan komme ut av teknologier som roboter og nano-roboter bør det ikke være noe alternativ å forby forskningen på det. Det vil ikke føre til at ingen forsker på det, men at forskningen går under jorden, med økt sannsynlighet for misbruk.

Immunforsvaret vårt er et stykke avansert nano-teknologi utviklet av naturen. Det spiller for det meste på lag med oss, men så har man såkalte auto-immune sykdommer der immunforsvaret går til angrep på kroppen. Det er nok få som ville sagt at vi ikke burde hatt et immunforsvar på grunn av farene med auto-immune sykdommer. Det samme argumentet mener jeg bør gjelde for all teknologi som kan hjelpe oss i fremtiden. Ray Kurzweil har skrevet et reflektert essay om denne problemstillingen.

En grunnleggende egenskap for informasjons-teknologier er at i begynnelsen funker de forholdsvis dårlig og er dyre, så funker de greit og koster sånn passe mye, før de til slutt fungerer meget bra og koster nesten ingenting (se denne linken, side 10-11)! Eksempler på teknologier som følger denne kurven er regnekraft (datamaskiner/mobil-telefoner), DNA-sekvensering (er det et ord?), internett og nano-teknologi.

I fremtiden vil vi kunne bruke en form for 3D-printere basert på nano-teknologi til å bygge en datamaskin eller hva som helst annet man kan tenke seg ut fra billige råvarer. Det eneste man trenger i tillegg er software som sier hvordan objektet skal bygges. Siden dette åpenbart er en informasjonsteknologi, vil prisen for software-programmene etter hvert gå mot null, noe som betyr at til og med de som ikke har så mye penger kan skaffe seg mange fancy ting, selv om de ikke vil ha råd til det aller nyeste og mest fancy.

Nano-roboter, eller nanobots, vil kunne brukes til å rense atmosfæren og jorden for forurensning. Om en 15 års tid vil vi kunne få mesteparten av energien vår fra sol-celler. Det forskes for eksempel allerede idag på å legge sol-celler i asfalten. Nanobot’er vil også kunne brukes til å fikse skader i kroppen. Sammen med andre teknologier vil nanobot’ene hjelpe til å holde oss friske og spreke. Ingen trenger å dø av aldring hvis de ikke vil, og de fleste sykdommer vil bli bekjempet. Ja, det vil være dyrt i begynnelsen, men det vil bli veldig billig når denne teknologien begynner å bli moden.

error2