Status for aldringsforskningen

De som eventuelt har vært inne på bloggen min før vet kanskje at jeg ser på aldring som en sykdom som det er lurt å kurere. For å få med meg litt av hva som skjer på det området, følger jeg blant annet med på fightaging.org, et nettsted der det legges ut nyheter relatert til aldringsforskningen hver ukedag.

Ifølge fightaging.org var noe av det mest spennende som skjedde i 2009 oppdagelsen av at et stoff som heter Rapamycin kan forlenge livene til mus betraktelig. Mus som fikk Rapamycin etter å ha levd i 600 dager (tilsvarer 60 år for et menneske) fikk sin gjenværende levealder økt med over 30% (tilsvarer ca 10 år for et menneske). Nå gjenstår det å se om man får den samme effekten på mennesker. Med tanke på at man fortsatt er i en tidlig fase i aldringsforskningen, er dette ganske imponerende. Men Rapamycin er altså bare noe som får aldringsprosessen til å gå saktere, ikke noe som kan reparere skader som allerede har oppstått i kroppen på grunn av aldring. Det ultimate målet er at vi kan ha en kropp som alltid er ung, uansett hvor lenge man har levd, og da holder det ikke bare å få aldringsprosessen til å gå saktere, da må man klare å reparere skadene som oppstår i kroppen i tillegg. Og det er mye forskning som skal gjøres før man kommer dit.

Dessverre går ikke forskningen fremover så fort som den kunne gjort. Skal man tro fightaging.org og tilsvarende nettsteder (og det gjør jeg i stor grad) er grunnen til det mangel på penger. Man har nok av forskningsprosjekter som kan gjøres, men ikke nok penger til å gjøre dem. Og her ligger mye av grunnen til at jeg begynte å blogge; jeg vil at flest mulig skal vite at dersom vi får fokus på å løse aldringsproblemet, så kan det løses i løpet av overraskende kort tid, kanskje et par tiår. Hvis folk krever at det skal gjøres noe med det, vil også pengene komme.

En annen ting som bremser aldringsforskningen, og andre typer medisinsk forskning for den del, er Food and Drug Administration (FDA) i USA. USA er jo et viktig land når det gjelder de fleste typer forskning, og FDA bestemmer blant annet hvilke nye medisiner man kan teste ut på mennesker. Siden FDA ikke anser aldring som en sykdom, er det vanskelig å få godkjennelse for å teste ut nye stoffer, som kan virke mot aldring, på mennesker. Man må som regel lete seg frem til en sykdom (som faktisk er godkjent som sykdom) som stoffet også kan ha god effekt på, før man søker hos FDA. Etter det jeg har skjønt er godkjenningsprosessen også lang og tungvindt, og bremser også på den måten medisinsk fremgang.

Det som er bra er at aldringsforskning ser ut til å bli mer og mer mainstream og får mer og mer plass i media. Blant annet har Illustrert Vitenskap hatt en artikkel som heter Kan vi leve evig? og CNN’s Vital Signs hadde en “episode” som het How to live longer. Illustrert Vitenskap hadde nylig også en avstemning der spørsmålet lød Forskerne har vist at mange gener kan forlenge livet hos forsøksdyr. Kan du tenke deg å leve evig?. Når 171 stemmer er avgitt har 37% svart Ja, 50% Nei og 13% Vet ikke. Å leve evig blir å sette det litt på spissen, et bedre spørsmål hadde kanskje vært “Kunne du tenkt deg å ha en kropp som en 20-åring hele livet?” Vil tro flere haddde svart Ja på det.

Det forskes mye på kreft, Alzheimer’s, diabetes og andre aldersrelaterte sykdommer, og det er bra, men det hadde sannsynligvis vært mer effektivt å overføre en del av pengene som brukes på disse sykdommene til forskning på å reversere effektene av aldringsprosessen. Dersom kroppen ikke blir “gammel”, vil de fleste ikke utvikle disse sykdommene i utgangspunktet. Hvis man klarer å kurere kreft, Alzheimer’s og diabetes, men ikke aldring, vil fortsatt gamle mennesker ha en skrøpelig kropp, som også er mer mottagelig for andre sykdommer enn en ung og sprek kropp.

#aldringsbekjempelse #fda #rapamycin

error2