haakonsk's blog

Første gang jeg leste om bekjempelse av aldring var da Amazon reklamerte for boka Ending Aging i en nyhetsbrev-mail. Jeg syntes det virket interessant og kjøpte boka etter å ha lest litt mer om hva innholdet var. Jo mer jeg har lest om aldring senere, jo sikrere har jeg blitt på at det å bekjempe aldring faktisk er en god ting å gjøre; det moralsk riktige, om du vil. 🙂 Men det er mange som intuitivt er veldig skeptiske til om det er bra, derfor skal jeg nå prøve å fortelle om noen positive effekter av aldrings-bekjempelse.

Alle burde ha god helse
Men kanskje har jeg tenkt på bekjempelse av aldring på litt feil måte. Å bekjempe aldring handler om mer enn å leve lenge, det handler først og fremst om å holde mennesker friske og spreke, i en “ung” kropp. At flest mulig mennesker skal ha god helse vil jeg tro er en ting de fleste kan være enige om at er en god målsetning. Ihvertfall så er utrolig mange mennesker engasjerte i kreft-saken, og det synes jeg er veldig, veldig bra!

Siden de fleste som blir alvorlig syke er gamle mennesker, er bekjempelse av aldring den mest effektive måten å nærme seg målet om at alle skal ha god helse på. Når det er sagt, så mener jeg selvfølgelig ikke at vi ikke skal fokusere på sykdommer som skyldes andre ting enn høy alder, for heldigvis er det ikke noe problem å forske på mange forskjellige ting parallelt.

Men klarer vi å reversere effektene av aldringsprosessen, kommer antallet mennesker som får blant annet kreft, hjerte-/kar-sykdommer og diabetes til å gå kraftig ned! Hvis vi derimot ikke prøver/klarer å bekjempe aldring, men blir flinkere til å kurere disse sykdommene, vil fortsatt gamle mennesker være svake og utsatt for nye sykdommer og skader. De vil fortsatt ha dårlig helse, med andre ord.

Jeg vet det ikke er alle som er like glade for dette “forferdelige” fokuset på helse, og jeg har tydeligvis en mektig motstander i paven:

Modern medical science strives, if not exactly to exclude death, at least to eliminate as many as possible of its causes, to postpone it further and further, to prolong life more and more. But let us reflect for a moment: what would it really be like if we were to succeed, perhaps not in excluding death totally, but in postponing it indefinitely, in reaching an age of several hundred years? Would that be a good thing? Humanity would become extraordinarily old, there would be no more room for youth. Capacity for innovation would die, and endless life would be no paradise, if anything a condemnation. The true cure for death must be different.

Heldigvis er ikke alle religiøse av samme oppfatning. Jødiske religiøse ledere er for eksempel tilhengere av at mennesker skal leve lenge.

Det er ikke sikkert livet blir kjedelig
Mange unge sier at de ikke vil leve i hundrevis av år fordi livet er nødt til å bli ensformig og kjedelig etter så lang tid. De vil ikke dø nå, men de tror at ca 80 år vil være et langt nok liv. Om jeg har lyst til å leve eller ikke om 50 år kan jeg ikke vite idag, og jeg er ikke villig til å gamble på at jeg vil ønske å dø når jeg blir 80! Derfor denne bloggen, for å få igang en debatt, og etter hvert forhåpentligvis handling. Nå har det sannsynligvis ikke særlig mye å si hva jeg gjør eller ikke, men kanskje betyr det litt… Kan jo håpe, ihvertfall.

Økonomi
Idag får vi støtte av staten omtrent halve livet. Da er det ikke rart vi må betale mye i skatter og avgifter i den perioden av livet vi jobber. Med en gjennomsnittlig levealder på 500 eller 1000 år, vil staten spare flere hundre milliarder kroner hvert år fordi en mye større andel av befolkningen vil klare å forsørge seg selv. Det vil vi som innbyggere i landet tjene på!

“Egoistisk” å hindre aldrings-bekjempelse
Det er helt klart noe uegoistisk med å takke nei til et liv med “evig” ungdom. Men hvis man jobber for at det ikke skal forskes på bekjempelse av aldring i det hele tatt, noe noen mennesker faktisk gjør, så prøver man samtidig å nekte andre mennesker i å få den muligheten, noe som ikke er like hyggelig, etter min mening.

Med tanke på at den teknologiske utviklingen går så fort som den gjør, og faktisk også akselererer, er det dessuten nesten uunngåelig at vi før eller senere klarer å få kontroll på aldringsprosessen. Dersom ikke vi som lever idag tar muligheten, vil fremtidige generasjoner garantert gjøre det!

(Mange er bekymret for overbefolkning. Jeg har skrevet et eget innlegg om det, så mener du fortsatt at du har gode argumenter for at overbefolkning vil bli et problem også etter å ha lest det innlegget, foreslår jeg at vi tar debatten der.)

Skal vi mennesker kunne leve i 1000 år eller mer, er det helt nødvendig at vi klarer å kurere kreft. For selv om høy alder er den største risiko-faktoren for å få kreft, er det likevel en del unge mennesker som får det også.

I 1971 erklærte USAs president Richard Nixon “War on Cancer”. Siden den gang har USA brukt over 200 milliarder dollar på kreftforskning. Likevel har det bare vært en nedgang på 5% i andelen som dør av kreft fra 1950 til 2005, ifølge Wikipedia. De som jobber med kreft til daglig opplever at det er liten forbedring i behandlingsmetodene, og mange er nok pessimistiske med tanke på hvor lang tid det vil ta før vi kan kurere alle typer kreft. Så er det da egentlig noen grunn til å se lyst på fremtiden? Igjen er jeg på den optimistiske siden og sier ja!

Informasjonsteknologier har en eksponentiell utviklingskurve, og medisin blir med genteknologi og nanoteknologi mer og mer en informasjonsteknologi. Det betyr at vår kunnskap om og evne til å bekjempe sykdommer nå dobler seg med få års mellomrom. Eric Topol sier i TED-videoen The wireless future of medicine (15:28) at More has been learned about the underpinnings of disease in the last two and a half years than the history of man. Sånt er det ganske morsomt å høre, og det “beviser” jo at det Ray Kurzweil og andre sier om at medisin i stor grad har blitt en informasjonsteknologi faktisk stemmer.

Kreft behandles idag først og fremst med kirurgi, cellegift/kjemoterapi og strålebehandling. Alle disse behandlingsformene er langt fra idéelle. Kirurgi er bare effektivt hvis kreften ikke har spredd seg og kan føre til store plager i etterkant, i tillegg til faren for komplikasjoner. Cellegift og strålebehandling er langt fra 100% effektivt og skader også mange av kroppens celler som ikke er kreftceller, noe som fører til en rekke ubehagelige bivirkninger.

Den perfekte behandlingen av kreft tenker jeg meg at må være å ta et antall piller over en relativt kort periode, og så forsvinner kreften uten at det er noen bivirkninger. Heldigvis går det i den retningen, så får vi bare vente og se hvor lang tid det tar og hvor nærme den perfekte behandlingen vi kan komme.

Heldigvis forskes det fortsatt mye på kreft, og man kan lese om positive resultater flere ganger i uka. Én strategi man håper skal kurere kreft er å få små partikler (nano-partikler) til å binde seg til kreft-cellene (og bare dem), for så å bruke disse partiklene til å drepe kreft-cellene på en eller annen måte. For eksempel kan partiklene inneholde gull-atomer, som så kan varmes opp og på den måten drepe kreften. Gener/DNA kan også fås til å binde seg til kreft-celler for så å produsere proteiner som dreper kreft-cellene. Her er et eksempel (to linker som henviser til samme forskning) på dette hvor resultatet var ekstremt lovende på dyr (antageligvis mus):

•  – Scientists make cancer cells vanish
•  – Tumor regression after systemic administration of a novel tumor-targeted gene delivery system carrying a therapeutic plasmid DNA

Dessverre kan det fort ta 5-10 år fra man får slike lovende forsknings-resultater til man har en godkjent behandling som kan brukes på pasienter, mye på grunn av litt i overkant streng regulering. I USA kan eksempelvis ikke pasienter som har kun kort tid igjen å leve velge fritt blant eksperimentelle behandlingsformer som potensielt kunne reddet livene deres.

En annen strategi som kan fungere bra er å utnytte kroppens eget immunforsvar. Mange mennesker lever hele livet uten å få kreft. Man tror at det oppstår små kreft-svulster også hos disse personene, men at de har et immunforsvar som klarer å drepe svulstene tidlig. Nakenrotter er den eneste dyrearten som ikke utvikler kreft i det hele tatt, og kanskje kan vi kopiere måten den holder seg kreft-fri på.

Noen som faktisk har utnyttet immunforsvaret vårt til å drepe kreftceller er det amerikanske legemiddel-selskapet Dendreon. Foreløpig er den eneste godkjente behandlingen de tilbyr for prostata-kreft med spredning, men behandlinger for flere kreft-typer er på vei. Bivirkningene skal være influensa-lignende, noe som er en klar forbedring i forhold til cellegift. Langt fra alle blir helbredet, men så er også behandlingen foreløpig bare brukt på pasienter der kreften har kommet veldig langt.

Behandlingen fungerer ved at det tas blod fra pasienten, og visse immunforsvars-celler fra blodet læres opp til å kjenne igjen og drepe kreftceller, før blodet føres tilbake til pasienten. Potensialet er stort fordi, som sagt, samme teknikk vil kunne brukes på flere kreft-typer.

Det er også andre typer forskning som har vist lovende resultater, og min spådom er at kreft i løpet av 10-20 år vil bli en sykdom som bare i sjeldne tilfeller dreper mennesker.

Her er noen flere linker for de som eventuelt er interessert:

• – Anti-cancer Agent Stops Metastasis in its Tracks
• – Viruses Effective Against Brain Cancer in Animals: Human Trials Set to Start
• – The Prospect of Cancer Does Not Worry Me

Temaet aldring er en viktig del av bloggen min, så man kan teoretisk sett argumentere for at uten et innlegg om hvordan man kan leve lengst mulig, ville ikke bloggen min vært komplett. Og her kommer det innlegget. Jeg er ikke akkurat en guru på området, men jeg vet ihvertfall litt. Og hvis du vet noe jeg ikke vet, kan du jo nevne det i en kommentar.

Jeg tror jo at vi som er unge (eller forholdsvis unge) idag ikke trenger å dø av aldring hvis vi ikke vil, altså at vi kan leve i hundrevis eller tusenvis av år så lenge vi ikke blir drept i ulykker eller lignende. Men det forutsetter at vi klarer å holde oss i live frem til den dagen aldring kan “kureres” for en billig penge. Jeg tror det vil ta ca 30 år, men i verste fall (forutsatt at ikke verden kollapser helt) kanskje det tar 50 år, det vil si at det kan være lurt for meg å planlegge å ha god helse som 80-åring.

Enkelte steder i verden lever folk i gjennomsnitt ca 10 år lenger enn normalt. Disse stedene kalles for Blue Zones. Det som er felles for de som lever på disse stedene er at:

• – de beveger seg mye i hverdagen
• – mesteparten av maten de spiser er plantebasert og uprosessert
• – de er sosialt aktive og med i et fellesskap, blant annet er familien viktig
• – de føler at de har meningsfulle liv, og de tar seg tid til å slappe av og være stress-frie hver dag

Kanskje er ikke alle punktene over like viktige, men sammen ser det ihvertfall ut som de gir både lengre og friskere liv. Det å bevege seg mye eller trene er ihvertfall viktig, og det ser ut som stress kan ha negativ innvirkning på immun-systemet. Derimot er det en mulighet for at frukt og grønnsaker ikke er så viktige for sannsynligheten for å få kreft som det man har trodd.

Men de tingene som Blue Zones-folka driver med er jo egentlig bare sunn fornuft når det gjelder å holde seg frisk. Mange tenker kanskje at nå som vi har kommet helt til 2010 må det jo være noen medisiner vi kan ta eller noe sånt som gjør at vi kan leve lenger. Og det kan godt hende det er det, men det er vanskelig å finne ut hva som faktisk funker og hva som ikke gjør det. Forskning som gjøres nå kan ha fått helt andre resultater enn forskning som ble gjort for 10-20 år siden. Og tilsvarende kan fremtidig forskning vise at det vi tror idag ikke stemmer helt likevel. Kroppen vår er dessverre (eller heldigvis) en veldig komplisert maskin. I tillegg kommer individuelle forskjeller i hvordan enkelt-personer reagerer på medisinene eller behandlingene.

Calorie restriction
Calorie restriction (CR), som går ut på å få i seg ca 30% færre kalorier enn normalt samtidig som man selvfølgelig får i seg nødvendige næringsstoffer, har økt levealderen i en rekke dyr, og det har sannsynligvis også god effekt på mennesker. Men folk som i utgangspunktet er slanke har antageligvis mindre effekt av det enn andre. Fedme, spesielt fett rundt de indre organene (visceralt fett/ølmage), har nemlig vist seg å ha svært negative effekter på kroppen, så overvektige mennesker som driver med CR vil blant annet få store positive effekter bare av det at de får mindre visceralt fett.

Reduserer man kalori-inntaket for mye, mister man den positive effekten av CR, og den helse-messige effekten kan til og med bli negativ.

Resveratrol
Mye av forskningen på aldring idag går på å prøve å få aldrings-prosessen til å gå saktere, en strategi som aldri vil kunne kurere aldring helt. Bra det forskes på aldring, men mer av fokuset burde vært på å reversere aldring, det vil si rydde opp i skadene som oppstår i kroppen ettersom vi blir eldre. Men det kommer sikkert snart. Uansett, så fins det en del stoffer som mange mener etterligner virkningen av CR. Resveratrol, som blant annet finnes i rødvin, er et av dem. Men hvor bra det egentlig fungerer er det stor uenighet om, noe denne artikkelen og påfølgende diskusjon (kommentarer) viser.

Anti-oksidanter
Anti-oksidanter nøytraliserer frie radikaler, som visstnok bare skal være negativt for kroppen. Anti-oksidanter har vært veldig populære i det siste i kosttilskudd og matvarer som prøver å være sunne. Men… Trening fører til at det dannes flere frie radikaler. Og disse ødelegger ikke bare kroppen, men fungerer også som en form for signal-molekyler, som fører til at kroppen setter igang en reparasjonsprosess. Hvis man fjerner de frie radikalene som dannes i forbindelse med trening, vil man også hemme denne reparasjonsprosessen. Så det ser ut til at anti-oksidanter generelt ikke gir positive helsemssige effekter, og de kan i store doser være skadelige.

Anti-oksidanter som derimot kun virker i cellenes energi-produserende strukturer eller “kraftverk” (mitokondriene), har vist seg å kunne forlenge livene til mus med 15-30%. Akkurat hvorfor anti-oksidanter skal være bra i mitokondriene og ikke ellers har jeg ikke skjønt helt, men det skal ha med å gjøre at man hindrer de frie radikalene i å skade mitokondriene, samtidig som kanskje nok frie radikaler kommer ut og får signalisert om at en reparasjonsprosess må settes igang.

Human Growth Hormone (HGH)
HGH finnes naturlig i kroppen, men mengden avtar med alderen. Mange mener at HGH kan virke positivt på eldre menneskers helse, men det er ikke bevist, og mulige bivirkninger er mange, inkludert kreft. Du kan lese mer om HGH her.

Konklusjon
Vil du leve lenge og holde deg frisk, så tren, vær slank, ikke stress, ikke røyk og spis forholdsvis sunn mat. Et glass rødvin i ny og ne er muligens ikke så dumt, heller.

Helt til slutt vil jeg anbefale veldig sterkt at du ser denne videoen som har blitt vist på Vital Signs på CNN:
How to live longer

Jeg fikk en kommentar fra kvantitet på mitt innlegg om Hvorfor bekjempelse av aldring er mer sannsynlig enn mange tror. Hun hadde mange spørsmål til hvordan jeg mener aldring bør bekjempes og konsekvenser av et samfunn uten aldring. Det er sikkert mange som sitter med de samme spørsmålene. Svaret mitt ble også på størrelse med et middels langt blogg-innlegg, så da tenkte jeg å benytte anledningen til å legge ut hennes kommentar pluss mitt svar som et eget blogg-innlegg. Så da er det bare å fortsette diskusjonen i kommentar-feltet.

kvantitet:

Mitt svar:

Det er mange som tenker at bekjempelse av aldring er et så vanskelig problem at vi ikke kommer til å klare å få kontroll på det noen gang, eller ihvertfall ikke i vår levetid.

Det de fleste tenker er at hvis vi ikke skal bli “gamle” må hastigheten vi eldes i bli null. Men det finnes et annet alternativ som er både bedre og enklere å implementere sannsynligvis, nemlig å gjøre vedlikehold på kroppen med jevne mellomrom. Hvert 10. år, for eksempel, kan man få behandling som reparerer skadene som har oppstått i kroppen som følge av aldringsprosessen. Og dukker ikke denne behandlingen opp før man er 80 år, vil det være mulig å reparere over 50 år med skader, så kroppen igjen kan bli like bra som da du var i 20-årene.

Vedlikehold er samme strategi man bruker for å få for eksempel biler til å leve lenge. Vi lager ikke biler som skal holde i hundrevis av år uten vedlikehold, men hvis de blir godt vedlikeholdt, kan de holde nesten hur lenge som helst.

Hvis man “bare” hadde klart å reduserere hastigheten vi eldes i til null, og behandlingen for det blir tilgjengelig når du er 80 år, er du stuck med en 80-årings kropp resten av livet. Ikke spesielt forlokkende, akkurat. Derfor er vedlikeholds-strategien mye bedre etter min mening.

Men det er jo så mange ting som går galt i kroppen når man blir gammel, det er umulig å fikse alt, tenker du kanskje. Ja, det er utrolig mye rart som kan skje med kroppen når vi blir gamle, men grunnen til at de tingene skjer er at kroppen er i dårligere stand enn når den er ung. Hvis det vi har funnet ut til nå stemmer, er det bare 7 forskjellige underliggende årsaker til at kroppen eldes. Klarer man å reverersere effekten av disse 7 prosessene, vil ikke de andre komplikasjonene oppstå.

Aubrey de Grey har kommet med et forslag til hvordan alle disse 7 typene skader kan repareres. Forslaget har han kalt Strategies for Engineered Negligible Senescence, eller SENS. Han mener SENS er gjennomførbart selv uten nye store teknologiske gjennombrudd, og det vil ta ca 20 år før man får gode resultater på mennesker, forutsatt store nok investeringer i forskningen på det.

Men, som jeg alltid skriver, så er teknologiens utvikling akselererende. Og akkurat det faktum øker sjansene våre til å bekjempe aldring ganske betydelig. Selv om ikke SENS skulle få den økonomisk støtten det fortjener, vil all biologisk og medisinsk forskning lede oss nærmere og nærmere en kur for aldring. Datamaskiner blir etter hvert så små at de kan sprøytes inn i blodet vårt og kan måle all verdens blodverdier og reparere skader. Så selv om SENS og SENS-lignende forskning ikke skulle lykkes i å hente inn de pengene som trengs, vil det bare utsette en kur for aldring med noen få år. Det er idag stort fokus på bekjempelse av sykdommer, altså å gi folk så god helse som mulig. Å kurere aldring vil bare være en naturlig forlengelse av dette fokuset.

En del mennesker er uenige med meg i at aldring bør kureres. Vi kommer til å få problemer med overbefolkning er sannsynligvis det vanligste argumentet folk kommer med som en grunn til at døden er en bra ting (altså at vi ikke bør prøve å kurere aldring). Er det sannsynlig at overbefolkning vil bli et problem? Jeg skal prøve å argumentere for at det ikke er det.

– Les også: Menneskeheten kan risikere å dø ut hvis vi ikke utvikler livsforlengende teknologier

I over 200 år, siden Thomas Malthus‘ teorier om befolkning og ressurser, har folk sagt at nå er grensen nådd for hvor mange mennesker det er plass til på jorda. Den gangen fantes det ca 800 millioner mennesker. Vi er nå 6 milliarder fler, og de store sultkatastrofene som har blitt spådd har fortsatt ikke inntruffet. Det har riktignok vært lokale sultkatastrofer i Afrika, men det skyldes først og fremst at noen av landene der er lite økonomisk utviklet og har dårlig politisk styring.

Det er to grunner til at jordens befolkning har økt så mye de siste par hundre årene, og det er at hver familie har fått forholdsvis mange barn og at gjennomsnittlig levealder har gått kraftig opp – men det er familiestørrelsen som teller mest. Grunnen til det er at et gjennomsnittlig antall barn per kvinne på mer enn 2 gir en eksponentiell økning i befolkningen, mens en økning i levealderen bare gir en linær økning i antallet mennesker. Og det forutsetter at alderen folk får barn i ikke øker tilsvarende levealderen; gjør den det, vil økt levealder få enda mindre å si for befolkningstallet.

Hvis alle kvinner får 2 barn hver som vokser opp, og gjennomsnittlig levealder holder seg stabil, vil det totale befolkningstallet også holde seg på samme nivå. I Vesten har vi hatt små familier en stund, og her øker heller ikke befolkningstallet. Hvis vi ser bort fra innvandring, er det mange vestlige land som har en nedgang i folketallet. Etter hvert som den økonomiske situasjonen bedrer seg for tidligere meget fattige land, vil også disse landene gå over til å ha mindre familier og dermed få en utflatning av befolkningsveksten. Denne utviklingen er godt igang.

Når alle (eller de fleste) land i verden kommer opp på et akseptabelt nivå for levestandard, vil altså reproduksjonen ha falt såpass mye at med konstant gjennomsnittlig levealder, vil antall mennesker på jorden avta. Men hvis jeg får det som jeg vil, kommer gjennomsnittlig levealder til å fortsette mye lenger oppover. Men hvor stor effekt vil en kur mot aldring egentlig ha?

Hver dag dør ca 150.000 mennesker, hvorav ca 100.000 pga aldrings-relaterte årsaker. La oss ta en ekstrem situasjon og si at plutselig dør ingen av aldring lenger. Det betyr at verdens befolkning øker med 100.000 hver dag i forhold til hva som ville vært tilfelle med aldring. 100.000 mennesker hver dag høres veldig mye ut, men for å komme til 1 millard trengs 10.000 dager, eller hele 27,4 år! Nå vil selvfølgelig ikke behandlingene mot aldring tas i bruk av alle mennesker i hele verden samtidig, så økningen i befolkning vil i realiteten gå saktere.

Så blir spørsmålet om det er (eller vi syns det er) greit at befolkningen øker med en milliard hvert 25. år eller noe rundt omkring der. Den teknologiske utviklingen er akselererende og om 25 år vil man kunne brødfø utrolig mange flere mennesker enn man kan idag. Et par av teknologiene som helt sikkert kommer til å gjøre mat-tilgangen bedre er genmanipulering av planter og dyrking av kjøtt i laboratorier. Men, skulle man på et eller annet tidspunkt finne ut at befolkningsveksten må begrenses, burde det fungere bra å innføre økonomiske incentiver for at familier ikke skal få så mange barn. Man kan også innføre obligatoriske kurs som må bestås for de som ønsker å bli foreldre, dét er forsåvidt en fornuftig ting å innføre uansett, siden det sikrer alle barn gode foreldre. Hvis samfunnet gir mindre til de som får barn, blir det mer igjen av skattepengene til andre, “mer fornuftige” ting, pluss at man får den befolknings-begrensende effekten man eventuelt er ute etter. *

Hvis man er redd for at en stor befolkning vil føre til for høyt utslipp av CO₂, så vil jeg si at CO₂-problemet mest sannsynlig vil bli løst tidligere enn aldringsproblemet. Bruken av solceller øker eksponentielt med en dobling hvert andre år samtidig som prisen går tilsvarende nedover. Hvis veksten i solcelle-bruk fortsetter å øke på samme måte som den har gjort til nå, vil hele verdens energi-behov kunne dekkes av solenergi om ca 15 år (8 doblinger fra 2009).

Mange mennesker er forresten ikke bare et problem, det fører også mange gode ting med seg. Det at flere mennesker jobber og dermed skaper verdier for andre, er noe alle tjener på. Flere mennesker gjør at vi kan forske mer, få bedre teknologier og høyere levestandard i hele verden.

If we want to slow population growth, we should focus on reducing births, not on raising or maintaining deaths. [link]

Another important point is that unlike what people imagine their own death to be like – quick and painless – for the overwhelming majority of the world’s population it is nothing of the sort. What it is is a slow decline in physical and mental capabilities followed by a complete collapse and, ultimately, death. It is a process of slow deterioration that goes on for decades, with each decade being progressively worse in terms of biological functions than the previous one. To wish such a fate upon yourself is irrational, and to wish it upon others is just evil. [link]

Fortsatt skeptisk? Sjekk ut følgende linker:

• Too many people? No, too many Mathusians
• Superlongevity without overpopulation
• Befolkningsbomben: en utbredt folkelig myte
• The Population Problem That Isn’t

* Oppdatering, 31 jan 2011
Som Odd Henriksen påpekte i en kommentar er det slett ikke sikkert at obligatoriske foreldrekurs er noen god idé.