haakonsk's blog

“No one pretends that democracy is perfect or all-wise. Indeed, it has been said that democracy is the worst form of government except all those other forms that have been tried from time to time.” -Winston Churchill

Dagens form for demokrati er ikke en perfekt styreform, og public choice theory, som bruker økonomiske prinsipper til å skjønne hvorfor politikere, velgere og regjeringer handler som de gjør, forklarer hvorfor. Public choice theory forklarer på den måten hvorfor politiske avgjørelser i et demokrati veldig ofte har negative effekter på samfunnet. De som forsker på dette har to forskjellige utgangspunkter, enten at politikere og byråkrater er rasjonelle og handler i sin egen interesse – eller at de ønsker å gjøre det som er best for samfunnet, men mangler tilstrekkelig informasjon. Begge deler kan forklare hvorfor så mange politiske avgjørelser er dårlige. Public choice theory forklarer i tillegg hvorfor flesteparten av de som stemmer har lite kunnskap om politikk; grunnen er at sannsynligheten for at det er akkurat ens egen stemme i et valg som blir utslagsgivende er veldig veldig liten, og dermed er det irrasjonelt å bruke mye tid på å sette seg inn i politikken. (Se for eksempel Voting schmoting på Youtube.)

Mange argumenterer for at det frie markedet ikke er perfekt, derfor må staten rette opp feilene. Ifølge public choice theory, blir det sjelden bedre av statlig innblanding. Statens “kur” begynner som regel for tidlig, gjør for mye og varer for lenge.

En annen måte dårlig politikk oppstår på er gjennom lobby-virksomhet. Interessene som lobbyistene representerer er ofte ikke positive for samfunnet som helhet. Likevel gir det mening for politikerne å støtte lobbyistene, fordi det lønner seg for dem personlig, enten økonomisk eller karrieremessig. Kostnaden for politikerne er liten når de bruker statens/skattebetalernes penger på denne måten. Lobbyisme koster en del, men den potensielle gevinsten er mye mye større. Både politikeren og lobbyisten handler altså rasjonelt. Det samme gjør folk flest som ikke involverer seg noe særlig for å hindre spesial-interessene i å få det som de vil. Den økonomiske kostnaden ved at staten gir etter for én bestemt spesial-interesse er som regel liten for velgere flest, mens det ville krevd en stor innsats å skulle prøve å gjøre noe med det. Alle handler altså rasjonelt, likevel blir resultatet negativt. Det må jo bety at det er systemet det er noe galt med. (Det at resultatet, som her, totalt sett blir negativt når folk gjør det som er best for seg selv, er det som på økonomi-språket kalles en market failure.)

Hvordan kan man så få et system som er bedre? Liberalistene argumenterer for en mindre stat, og for mer makt og frihet til folk flest på bekostning av staten. Jeg har stor tro på det. Men selv om det skulle stemme at liberalisme er det beste, er det fortsatt mange ting liberalister er uenige om. Så hvordan kan man finne ut hvilken variant av liberalisme som er best? Eller hvis det er et styresett som er enda bedre, hvordan finner man det? Det virker usannsynlig at liberalistene skal få makten (eller gi den tilbake til folket, for å si det sånn) i Norge eller andre land med det første.

Før i tiden kunne man prøve ut et nytt styresett når man bosatte seg på tidligere (mer eller mindre) ubebodde landområder, for eksempel som da europeerne erobret Amerika. I den grad man prøver ut radikalt nye ting idag, er det omtrent bare når store land går i oppløsning. Da Sovjetunionen ble delt opp, eksperimenterte blant annet de Baltiske landene med flat skatt og andre markedsvennlige reformer.

Idag er det altså lite fremgang og innovasjon når det gjelder styresett. Det er en høy terskel å skulle flytte til et annet land, noe som gjør at det er lite reell konkurranse styresettene imellom. Det er ingen ledige landområder på jorden man kan bruke til å prøve ut nye ting. Derfor må man enten vinne et valg, vinne en krig eller en revolusjon hvis man vil prøve et nytt styresett, rimelig vanskelige ting å få til, alle sammen. Forutsatt at det er på denne planetens landområder vi vil prøve ut nye styresett, da… Jorda er bare en bitte-liten del av universet, men det er fortsatt noen år til vi har god nok teknologi til å begynne å kolonisere andre planeter. I mellomtiden kan faktisk havet være et alternativ. Og det er her Seasteading kommer inn i bildet.

Seasteading går ut på at folk bor permanent på havet, der hvert samfunn kan ha sitt eget styresett. Er man ikke fornøyd, kan man ta med seg “huset” sitt til et annet samfunn der man synes styresettet er bedre. Dermed kan man eksperimentere med styresett, og det blir konkurranse styresettene imellom. Selv om det er lett rent fysisk å flytte, vil man naturligvis være knyttet til det stedet man bor gjennom jobb, familie og venner, så det vil fortsatt være en ganske høy terskel for å flytte, men terskelen er likevel vesentlig lavere enn hvis man skal flytte til et nytt land idag.

En fordel med å eksperimentere med styresett, er at det blir mulig å finne bedre måter å styre på. En fordel med å gjøre eksperimentene i liten skala, som Seasteading, er at hvis noe viser seg å fungere veldig dårlig, går det ut over få mennesker, og man kan raskt sette en stopper for et dårlig styresett. I motsetning til dette ble flere titalls millioner mennesker drept da man prøvde ut kommunisme i Sovjetunionen.

Det er selvfølgelig utfordringer utenom bare det tekniske, og disse utfordringene jobber The Seasteading Institute med å finne løsninger på.

If the governments of the world decide they do not like competition, seasteads will have little chance of survival

Du kan lese mer om Seasteading her. Sitatet over er hentet derfra, og blogginnlegget mitt er i stor grad basert på den artikkelen. Under kan du se en video der Patri Friedman forteller om Seasteading. Patri Friedman er grunnlegger av The Seasteading Institute og barnebarn av Milton Friedman, som var en av forrige århundres største økonomer og en ivrig forkjemper for liberalisme.

Og her er en lengre video med Patri om Seasteading.

Og vil det være negativt?

Maskiner og roboter blir bedre og bedre i et eksponentielt økende tempo. Og ifølge Ray Kurzweil vil roboter være smartere enn selv de smarteste hel-biologiske mennesker i 2045. Dette tidspunktet, når maskiner blir smartere enn mennesker, kalles The Singularity, eller den teknologiske singularitet, og jeg har skrevet et innlegg om det tidligere.

Selv om mennesker antageligvis også vil kunne forbedre sin egen intelligens i 2045, virker det likevel sannsynlig at roboter vil gjøre de fleste av jobbene våre. Roboter – ihvertfall de som ikke er bevisste – vil jo ikke kreve lønn, så det vil være vesentlig rimeligere for bedrifter å “ansette” roboter enn mennesker.

For å prøve å finne ut hva dette kommer til å ha å si for samfunnet i fremtiden, har jeg lest Martin Fords bok The Lights in the Tunnel: Automation, Accelerating Technology and the Economy of the Future.

Ford forutsetter ikke at vi vil få en teknologisk singularitet, han antar bare at den teknologisk utviklingen vil fortsette å gjøre maskiner og roboter stadig bedre. Til tross for at de fleste økonomer mener at teknologisk fremgang alltid vil føre til at vi får flere jobber totalt sett (The Luddite Fallacy), argumenterer Ford for at det ikke alltid vil være tilfelle når roboter kan gjøre flere og flere typer jobber, og jeg tror faktisk det er en mulighet for at han kan ha rett.

Ford mener at kapitalismen og det frie markedet er en av de viktigste “oppfinnelsene” i menneskehetens historie:

The disintegration of the Soviet Union in 1991 demonstrated quite conclusively that there is no good alternative to the free market system. Other economic systems simply cannot compete. In fact, it’s probably reasonable to say that the free market economy is one of mankind’s greatest inventions – ranking right up there with the wheel. The wealth and progress that we enjoy in the industrialized world would not have come into being without the underlying logic of capitalism. Historically, technology and the market economy have worked together to make us all more wealthy.

På tross av dette vil, sier han, kapitalismen i sin nåværende form føre til økonomisk kollaps hvis den ikke justeres for å tilpasse seg en fremtid med “for få” jobber. Jeg er ingen økonom og har ikke full forståelse for mekanismene, men sånn helt overfladisk, er grunnen til det at kapitalismen er avhengig av høy etterspørsel, og hvis mange blir arbeidsløse, blir de også fattige og kan ikke bidra noe særlig til å holde etterspørselen oppe. Og de som er rike kan ikke kompensere, siden de for eksempel ikke har behov for å ha 5 mobil-telefoner.

Løsningen han skisserer går ut på å gi lønn til de som ikke jobber også. Men samtidig er det viktig å stimulere til samfunnsnyttig oppførsel, så lønnen må være rettferdig, men kan ikke være lik for alle. Hvor mye utdanning man har tatt vil kanskje bli den viktigste faktoren for å bestemme nivået på denne typen lønn. For at det fremdeles skal finnes incentiver til å jobbe mens det fremdeles er noen jobber som må gjøres av mennesker, mener han at også de som er i normalt arbeid skal få denne “borger-lønnen”, eller hva man skal kalle det. Og så får de vanlig lønn på toppen av det.

Lønnen må naturligvis finansieres gjennom skatter. Han tenker seg at bedrifter som får store fordeler av å automatisere, altså av å ha færre ansatte, betaler en skatt for å kompensere litt for denne fordelen. Siden automatisering også fører til lavere priser på produkter, er det også en mulighet å ha en skatt på forbruk, noe ala moms. Han kaller det “wage recapture taxes”, det vil si skatt for å gjenvinne tapte inntekter for enkelt-personer som havner utenfor arbeidslivet.

For en liberalist som meg, er det litt trist å se at vi kanskje må øke skattene i fremtiden, men må man så må man. Det er viktigere at vi har et økonomisk system som fungerer og kan bidra til bedre levestandard enn at skattene prinsippielt skal være lave. Heldigvis kommer ikke de nye skattene bare på toppen av dagens skatter. Med det nye systemet vil vi ikke lenger trenge egne utgiftsposter til pensjon, dagpenger til arbeidsledige og slike ting. I tillegg er det jo selvfølgelig alltids store muligheter for å effektivisere staten ved å fjerne mye byråkrati. Så det er godt mulig at skattene ikke trenger å øke fra dagens nivå i det hele tatt (ihvertfall i Norge).

Dersom vi får til et økonomisk system som fungerer bra selv om roboter tar jobbene våre, vil velstandsøkningen vi har hatt de siste hundreårene kunne fortsette, og vi kan gjøre de tingene vi har lyst til istedenfor å kaste bort tid på å jobbe… 🙂 (Nå har riktignok jeg en jobb jeg er veldig godt fornøyd med, da, bare så det er sagt)

Ikke alle er enige i at roboter kommer til å ta jobbene våre. Jeg har allerede nevnt at de fleste økonomer tror at bedre teknologi alltid vil føre til flere jobber. I et innlegg på Singularity Hub tror de også at Ford tar feil, og at mer automatisering vil føre til at mennesker kan ta mer kreative jobber, og at det tydeligvis vil være nok av dem.

Jeg er jo stort sett veldig optimistisk, og fremtidsoptimisme er også et viktig tema på denne bloggen. Men det finnes dessverre krefter som prøver bevisst eller ubevisst å motvirke teknologisk fremgang. Etter det jeg har lest, kan det virke som om strenge reguleringer på medisin i Europa og særlig USA er et av de desidert største hindrene. Og til tross for at de er ment å redde liv, er det sannsynlig at de tar langt flere liv enn de redder. Hvordan er dette mulig?

I USA, som jeg tilfeldigvis har lest mest om, er det FDA (Food and Drug Administration), et offentlig organ, som er de som regulerer medisiner og medisinske behandlinger, og det har de monopol på. For de som jobber der er det viktigere å unngå å godkjenne medisiner som kan ha dødelige bivirkninger enn å godkjenne effektive medisiner, siden det å godkjenne farlige medisiner kan skade deres egen karriere. Dette fører til at hvis de bare er litt usikre på om en medisin kan ha farlige bivirkninger, så utsetter de å godkjenne medisinen og ber heller produsenten om å gjennomføre en ny klinisk test (clinical trial). Dette fører igjen til at det kan ta mer enn 15 år og koste over en milliard dollar å få en medisin godkjent. Og bare 1 av 10 000 nye medisiner blir godkjent av FDA. Da sier det seg selv at det blir dyrt med medisiner.

Men det blir ikke bare dyrt pengemessig, men også når det gjelder menneskeliv. Jeg vil si at et liv er like mye verdt uansett om man lever fordi man fikk en god og effektiv medisin eller man slapp å få en medisin som ville hatt en dødelig bivirkning. Nå som FDA bruker så lang tid på å godkjenne medisiner, dør mange mennesker som kunne overlevd hvis de hadde fått en medisin som FDA somler med å godkjenne. Og det er flere som dør av dét enn som blir reddet av det motsatte. I tillegg bremses utviklingen når det er så store hindre for å få medisiner godkjent, og det blir da mindre interessant å investere i medisinsk forskning. Dermed går ytterligere liv tapt. Det er vanskelig å få tall på hvor mange dette gjelder, men jeg vil tro at tallene er astronomiske.

FDA anser ikke aldring for å være en sykdom. Det betyr at en medisin som ikke har andre effekter enn å reversere eller bremse aldringsprosessen ikke vil bli godkjent av FDA. Medisiner som er ment å virke mot aldring må derfor også ha en beviselig effekt mot en eller annen “godkjent” sykdom for å kunne bli godkjent av FDA. Det gjør det naturligvis vanskeligere og dermed dyrere og mindre attraktivt å utvikle slike medisiner.

En siste innvending jeg skal komme med mot FDA er at de ikke tillater svært syke mennesker, som med godkjent/tillatt behandling bare har kort tid igjen å leve, å prøve eksperimentell behandling som potensielt kunne reddet livene deres (Sjekk video på youtube: Stossel Show – FDA!). I de fleste tilfellene ville nok ikke den eksperimentelle medisinen reddet livene deres, men noen ganger ville det skjedd. Og det ville uansett gitt dem et håp, og betydningen av det syns jeg ikke man skal undervurdere.

Henry I. Miller jobbet i FDA fra 1979-1994, men er nå en engasjert motstander av FDA i sin nåværende form. Han har skrevet boken To America’s health: a proposal to reform the Food and Drug Administration. Under kan du se en video der han snakker om reguleringer og FDA:

Politikk har muligens også stor betydning for den teknologiske utviklingen, og skal jeg stemme på et parti, må det være det partiet som jeg tror er mest kompatibelt med teknologisk fremgang, så lenge det ikke går for mye på bekostning av andre viktige ting.

Jeg har fulgt bloggen til Onar Åm en stund nå, og han mener at liberalismen (og Det Liberale Folkepartiet – DLF) er det mest fornuftige a stemme på hvis man ønsker teknologisk fremgang. Og skal man bekjempe aldring i vår levetid, så er liberalismen en forutsetning, mener han. Jeg håper ikke han har helt rett i det, men har blitt ganske overbevist om at liberalismen vil føre til en raskere utvikling. Og hvis det han skriver stemmer, vil faktisk så å si alle tjene på liberalismen, ikke bare de rike. (Se innlegget hans Slik er fred i praksis.)

Liberalisme går ut på at staten er så liten som mulig, noe som betyr at vi nesten ikke trenger å betale skatt. Istedenfor konkurrerer private aktører med hverandre om å tilby de beste tjenestene. Det frie markedet, kapitalismen og konkurransen dette innebærer vil føre til høy grad av innovasjon, gode produkter og tjenester, og lave priser.

Liberalismen er definitivt bra i teorien, men om det fungerer i praksis er jeg foreløpig bare nesten 100% overbevist om, men det er ihvertfall verdt å sjekke ut.

Det er sikkert mange som tenker at helse er så viktig at det kan vi ikke overlate til de private, men kanskje blir verden faktisk bedre hvis vi gjør det: (Videoen er i 6 deler)

Jeg leste en sak på dagbladet.no for litt siden, der det sto at vi blir for mange mennesker på jorda. I kommentarene viste det seg at veldig mange mente vi hadde et overbefolkningsproblem, og det var ikke særlig mye optimisme å spore. Jeg er usikker på om folk flest ser så lite lyst på fremtiden, eller om det mest er de som i utgangspunktet er negative som klikker seg inn på saker om overbefolkning. Men det som er viktigere er om deres negative holdning vil gjøre verden til et bedre eller dårligere sted å leve. Dette er nok veldig individuelt, men mer og riktigere informasjon leder som regel til bedre valg, så jeg kan jo begynne med å fortelle om den informasjonen jeg har funnet frem til, så får dere korrigere meg der jeg tar feil. Så blir vi forhåpentligvis litt smartere alle sammen…

Eirik Newth har skrevet et blogg-innlegg han har kalt Befolkningsbomben: en utbredt folkelig myte. Det er et veldig godt skrevet innlegg som jeg kan stille meg 100% bak. Jeg skal ikke gjenta så mye av det han skriver, så jeg anbefaler alle å lese det innlegget!

Mange mener at vi bør få færre barn. Jeg har riktignok ingen planer om å få barn selv, men i Norge og Vesten generelt er det, når vi ser bort fra innvandring, en nedgang i folketallet. Blant landene med størst nedgang er Italia der hver kvinne i snitt bare får 1,3 barn! Fortsetter italienerne å få så få barn, kan det få store negative konsekvenser for økonomien i landet, da færre og færre mennesker i arbeidsfør alder må betale for de eldre. Regjeringen i landet vurderer faktisk å gi mer penger til par som får to, tre eller flere barn. Italia er ikke unike. Flere andre europeiske land har omtrent like lav fødselsrate, og noen land i Asia sliter også med det samme.

Her er en liste over fødselsrater per land.

Jeg mener altså at det ikke er her i Vesten vi må få ned fødselsratene. Noen land har faktisk en ukontrollert befolkningsvekst, og det er da de landene det må fokuseres på. Videre er stort sett alle de landene som har eksplosiv befolkningsøkning fattige. Én av grunnene til at det er nettopp i fattige land befolkningen øker mest er at der er det høy barnedødelighet. Det høres kanskje helt omvendt ut, men lavere barndødelighet fører faktisk til at færre barn blir født og at færre barn vokser opp! Én forklaring på det er at familiene i fattige land vet at det er sannsynlig at noen av barna deres kommer til å dø før de blir voksne, så for å forsikre seg om at noen av barna vokser opp og kan ta vare på dem når de blir gamle, må de få et par ekstra unger.

Så dersom vi vil få ned befolkningsveksten i fattige land, er, som Eirik Newth skriver, stikkordene “økonomisk vekst, familieplanlegging og et bedre helsevesen”. Får man til det, noe som er i ferd med å skje mange steder, vil det føre til bedre levestandard i de fattige landene. Og det er ikke bare positivt for dem, men for hele verden, siden mindre forskjell i levestandard trolig vil føre til mindre kriminalitet, krig og terror, samtidig som flere mennesker vil ta høy utdanning og kan drive med forskning eller andre produktive ting som kan hjelpe med å bringe verden fremover.

Et vanlig argument for at befolkningsveksten må ytterligere ned også her hvor den allerede er lav er at vi som har høy levestandard bidrar titalls ganger mer til klimautslipp enn mennesker i fattige land. Selv om det er sant, bidrar vi også mer til en positiv utvikling for verden, mot et forurensningsfritt, høy-teknologisk samfunn. De fleste som ikke bidrar direkte bidrar indirekte ved å “holde hjulene igang”. De som forsker på å utvikle for eksempel ren energi jobber jo ikke i et vakuum. De er avhengig av produkter som andre selskaper lager, og de igjen er avhengig av andre selskaper og produkter og så videre. Alle er vi avhengig av at det er mat i butikkene, så vi slipper å bruke flere timer på å jakte på maten vår hver dag og heller kan konsentrere oss om “viktigere” ting.

En annen ting noen sier, og som jeg er veldig uenig i, er at menneskeheten er som en kreftsvulst på jorda. Jeg ser heller på menneskene som det mest imponerende naturen har produsert så langt, ihvertfall her på jorda. Selvfølgelig gjør vi mye negativt, men jeg mener utviklingen går riktig vei. Jeg er ganske sikker på at det ikke er mulig å gå direkte, uten noen mellomledd, fra et fullstendig primitivt samfunn til et teknologisk avansert samfunn der det ikke er noen forurensning. Grunnen til det er at forurensningfri energi er vanskeligere å produsere enn forurensende energi. Og et primitivt samfunn har rett og slett ikke redskapene og kompetansen til å utvikle ren energi. Så vi er nå i et av mellomleddene mellom det primitive samfunnet og det forurensningfrie, teknologisk avanserte samfunnet. Heldigvis nærmer vi oss med stormskritt, bruken av sol-energi dobles ca hvert 2. år, så hvis den trenden fortsetter, vil vi om bare ca 15 år kunne få mesteparten av energien vår direkte fra sola!

Jeg mener altså ikke at vi skal ignorere befolkningsveksten, men det som må gjøres er ikke å oppfordre nordmenn, europeere og så videre til å få færre barn, men å hjelpe fattige land til å få bedre helse og høyere levestandard. Lavere fødselrater i rike land er i beste fall unødvendig, og jeg frykter det faktisk kan gjøre mer skade enn det er nyttig når andelen i arbeidsfør alder blir for lav. På lang sikt vil nok riktignok ikke en nedgang i fødselsraten være like negativt, for når aldring har blitt bekjempet, vil man ha muligheten til å jobbe uansett om man er 30 eller 300 år.