Category: Technology

Jeg har for ikke lenge siden godtatt et veddemål på 10.000 kr. Veddemålet går ut på at innen 20 år vil en større andel av verdens energiforbruk komme fra sol-energi enn fra fossile brensler (kull, olje og naturgass). Skjer det, så tjener jeg 10.000 kr, hvis ikke, taper jeg like mye.

Jeg regner med at jeg kommer til å vinne enkelt. Det samme tror nok Jonas, som foreslo veddemålet, at han kommer til å gjøre. Og jeg tipper det er et ganske stort flertall som ikke har særlig stor tro på meg. Så nå skal jeg si litt om hva som taler til min fordel.

Sol-energi har et enormt potensiale. Hvis vi bare klarer å utnytte 0,01% av den sol-energien som treffer jorda, kan vi dekke hele verdens energibehov. (I 2025 må vi opp i 0,03% siden vi kommer til å bruke mer energi i fremtiden.)

Selv om fossile brensler idag dekker rundt 80% av verdens energiforbruk, og sol-energi bare dekker ca en halv prosent, er trenden veldig positiv for sol-energi. Sol-energiens andel av det totale energiforbruket dobler seg hvert andre år og har gjort det de siste 20 årene. Fortsetter andelen å doble seg annethvert år, vil det bare gå 15-16 år før vi kan få mesteparten av energien vår direkte fra sola, over fire år før veddemålet går ut. Pengene er så godt som mine!

Veddemålet går forresten ikke ut på at sol-energi skal være den kilden vi får mest energi fra – for at jeg skal vinne veddemålet, holder det at vi får mer energi fra sol-energi enn fra fossilt brensel. Kunstig fremstilt olje eller lignende teller ikke som fossilt brensel.

Det at noe har doblet seg med jevne mellomrom i fortiden er naturligvis ikke noen garanti for at doblinger vil skje like ofte i fremtiden, men når Ray Kurzweil sier at det vil fortsette en god stund til, er det ihvertfall større grunn til å tro at det vil skje. Ray Kurzweil er nemlig ganske så god til å spå om fremtiden. I boken The Age Of Intelligent Machines, som han skrev fra 1986-1989, forutså han oppløsningen av Sovjetunionen, han forutså den eksplosive veksten internett kom til å få, og han spådde at en datamaskin kom til å slå verdens beste sjakk-spiller (i sjakk) i 1998, noe som faktisk skjedde allerede i 1997 da IBMs Deep Blue slo Garry Kasparov.

Sol-energi er mer lovende enn andre fornybare energikilder fordi fotoelektrisk sol-energi er en informasjonsteknologi som vil nyte godt av utviklingen innen blant annet nano-teknologi. Det at det er en informasjonsteknologi betyr at den også vil nyte godt av The Law Of Accelerating Returns, og dermed bli eksponentielt billigere og bedre. Sol-energi kan kanskje bli billigere enn fossilt brensel innen bare 5 år, og det er altså uten å bli subsidiert. Prisen på sol-energi varierer ut fra hvor gunstige lys-forhold man har, og allerede kan prisen for sol-energi konkurrere med fossilt brensel i 6 stater i USA. Som sagt, pengene er så godt som mine. 😉

Under er en veldig interessant video som stort sett er positiv til sol-energi, men Ken Zweibel, som har jobbet med sol-energi lenge, prøver å dempe optimismen. Når dere ser videoen kan dere jo tenke at Ray Kurzweil argumenterer for at jeg kommer til å vinne veddemålet, mens Ken Zweibel argumenterer for at Jonas kommer til å vinne.

Og så helt til slutt, her er et par grafer jeg fant i et innlegg (Solar Power Graphs to Make You Smile) på CleanTechnica.com.

Michio Kaku er en av verdens mest kjente fysikere. Han forsker på string theory (samme som Sheldon Cooper i The Big Bang Theory), er med på “de fleste” dokumentarer om fremtiden og har også engasjert seg i debatten om atomkraftverk-problemene i Japan, noe som ikke er så rart siden foreldrene hans kom fra nettopp Japan. Michio Kaku har også skrevet en del bøker, og nå i disse dager utgir han en ny bok, Physics Of The Future – How Science Will Change Daily Life By 2100. Fremtidsvisjonen er basert på intervjuer med 300 av verdens fremste forskere. Innledningen til boka er publisert på Kakus blogg. Her er et av avnittene derfra:

By 2100, like the gods of mythology, we will be able to manipulate objects with the power of our minds. Computers, silently reading our thoughts, will be able to carry out our wishes. We will be able to move objects by thought alone, a telekinetic power usually reserved only for the gods. With the power of biotechnology, we will create perfect bodies and extend our life spans. We will also be able to create life-forms that have never walked the surface of the earth. With the power of nanotechnology, we will be able to take an object and turn it into something else, to create something seemingly almost out of nothing. We will ride not in fiery chariots but in sleek vehicles that will soar by themselves with almost no fuel, floating effortlessly in the air. With our engines, we will be able to harness the limitless energy of the stars. We will also be on the threshold of sending star ships to explore those nearby.

Så hvis du syns dette avsnittet virket spennende, kan du jo vurdere å kjøpe boka, eller i det minste lese hele innledningen.

I innledningen kommer han også med gode nyheter for de av oss som er litt optimistiske. Eller… Det er jo egentlig gode nyheter for alle:

Predictions for the future, with a few exceptions, have always underestimated the pace of technological progress. History, we are told over and over again, is written by the optimists, not the pessimists.

Det er utrolig kult og imponerende det Anthony Atala og teamet hans driver med når det gjelder å lage kunstige organer. Jeg har i et tidligere innlegg embed’et en TED-video der han forteller hvordan de lager forskjellige typer kunstige organer. Nå har det blitt publisert en ny TED-video der det etter hvert viser seg at han har med seg utstyr på scenen for å “skrive ut” en nyre. 90% av de som venter på organdonasjon trenger en ny nyre, så arbeidet hans kommer til å hjelpe utrolig mange mennesker. Etter at jeg så videoen første gang har jeg faktisk fått to tips om at jeg burde se den videoen, så jeg regner med at det er mange som kommer til å synes den er interessant:

Anthony Atala har også holdt en TED-presentasjon sammen med Aubrey de Grey. Aubrey de Grey jobber for å bekjempe aldring, og jeg har nevnt han i ganske mange innlegg før på denne bloggen. Aubrey er Chief Science Officer for SENS foundation, mens Atala er leder for Wake Forest Institute for Regenerative Medicine. I presentasjonen de holdt sammen skal de ha fortalt at disse to organiasjonene skal jobbe sammen på en del prosjekter i fremtiden. Etter det jeg har klart å finne ut av, er presentasjonen dessverre ikke publisert på nettet ennå. Men det er ihvertfall positivt at SENS samarbeider med mer mainstream organisasjoner innen medisin. Jeg ser det som et tegn på at SENS og forskning på å reverse aldringsprosessen selv blir mer og mer godtatt og mainstream, noe som er viktig for finansieringen og hvor fort vi kan fortvente å se gode resultater av den typen forskning.

#3dprinter #nyre #anthonyatala #ted

In English

I 1997 slo IBMs superdatamaskin Deep Blue verdens beste sjakkspiller, Garry Kasparov. Nå, 14 år senere, har en ny superdatamaskin (også fra IBM) endelig prøvd seg på noe lignende i Jeopardy. Mandag til onsdag denne uken (14-16 feb) har Watson, som datamaskinen heter, kjempet mot to av verdens beste Jeopardy-spillere. Ken Jennings er den som har vunnet flest ganger på rad i Jeopardy (74 ganger), mens Brad Rutter er den som har vunnet mest penger. Hvordan det gikk, ser du i videoene under. Watson får oppgaven som en tekst-fil samtidig som deltagerne får se den på skjermen og har ikke lov til å bruke Internett.

Jeg tror en stor del av de menneskene som lever idag vil kunne leve så å si så lenge de vil, forutsatt at de klarer å unngå å bli drept i ulykker og lignende. Aldring vil nemlig mest sannsynlig kunne kureres i løpet av noen tiår. “Helt” sikkert innen 2050, antageligvis en stund før det.

Men ikke alle kommer til å leve lenge nok til å få fullt utbytte av disse teknologiske fremskrittene. Det er vel også en liten teoretisk sjanse for at aldring ikke vil kunne kureres så tidlig som jeg tror. Alt håp vil likevel ikke være ute, for det er idag mulig å fryse ned mennesker som nettopp har dødd uten at kroppen får altfor mye ekstra skader av nedfrysningsprosessen. Nedfrysning av døde mennesker kalles på engelsk for cryonics eller cryopreservation. På norsk kan man bruke ordet kryonikk.

Poenget med kryonikk er å bevare kroppen i samme stand som da døden inntraff, slik at man i fremtiden, når vi har fått avansert nok teknologi til å fikse de skadene som gjorde så en person døde, kan vekke personen til live igjen, reparere skadene, og hvis han har en gammel kropp, også reversere effekter av aldringsprosessen.

Hvis man bare fryser ned en død person ved å legge vedkommende i flytende nitrogen eller i en ekstremt kald fryseboks, vil det oppstå iskrystaller i kroppen, og disse vil skade kroppen ytterligere. Under nedfrysningsprosessen tilføres derfor kroppen, gjennom blodårene, en slags kjølevæske for å forhindre at iskrystaller skal oppstå under nedfrysningen. Prosessen er likevel ikke helt perfekt, siden frysevæsken som blir brukt er giftig og altså selv skader kroppen, men ikke like mye som dannelsen av is ville gjort.

Merkelig nok er det veldig få mennesker som har latt seg fryse ned foreløpig, faktisk bare rundt 200 stykker. I tillegg er det rundt 1500 medlemmer av kryonikk-organisasjoner som har avtalt å la seg fryse ned når de dør. Det blir ikke mange prosent av en befolkning på 7 milliarder.

Det er ikke idéelt å bo i Norge hvis man vil fryses ned når man dør, men det er faktisk mulig å få til en kryonikk-avtale også her. Ole Martin Moen har som første nordmann inngått en avtale med Alcor, og i innlegget Kryonikk – hvordan man går frem beskriver han hvordan man kan inngå en lignende avtale selv. Han har kjøpt livsforsikring for å finansiere nedfrysningen.

Moen har også skrevet en artikkel i Journal of Medical Ethics, hvor han argumenterer for at det å la seg fryse ned når man dør er et rasjonelt valg (som flere bør vurdere). Fra konklusjonen:

[T]hough the chances that cryonics will work might be low, the potential value that it might help realise is very big, and the alternatives – burial and cremation – offer no potential value at all.

Og det er flere nordmenn som synes kryonikk er interessant. Tor Økland Barstad har skrevet et langt blogg-innlegg om hvorfor han gleder seg til fremtiden, og hvor han også diskuterer nedfrysning av mennesker (søk deg ned til “Enda en måte å lure døden på”). Tor Barstad foreslår at alle må ta stilling til hvorvidt de vil la seg fryse ned eller ikke ved å gi beskjed om det til helsemyndighetene. Han har også inkludert et (litt trist) sitat av Benjamin Franklin, som jeg syns var veldig bra fordi det viser at han (Franklin) var veldig forutseende. I sitatet uttrykker Franklin at han skulle ønske han kunne fryse seg ned da han døde for over 200 år siden, men skjønte at han ikke kunne gjøre det fordi vitenskapen uheldigvis var altfor ung den gangen:

I wish it were possible, from this instance, to invent a method of embalming drowned persons [utifra sammenhengen er det tydelig at han snakker om alle døde mennesker, ikke bare de som har druknet], in such a manner that they might be recalled to life at any period, however distant; for having very ardent desire to see and observe the state of America a hundred years hence, I should prefer to an ordinary death, being immersed with a few friends in a cask of Madeira, until that time, then to be recalled to life by the solar warmth of my dear country. But… in all probability, we live in a century too little advanced, and too near the infancy of science to hope to see such an art brought in our time to its perfection.

Idag, derimot, er vi så heldige at vi faktisk har muligheten til å la oss fryses ned, så jeg kan jo ihvertfall anbefale folk å tenke litt på det med kryonikk, da. Det gir oss faktisk et alternativ til en sikker død. (Kommentaren på norsk i sitatet er forresten Tor Barstad sin, ikke min.)

Hvis jeg dessuten har rett i at mange av menneskene som lever idag vil kunne leve så lenge de vil, er det slett ikke sikkert at alle dine familiemedlemmer og venner vil være døde selv om du har vært nedfryst i over 100 år!

Den teknologiske utviklingen går jo veldig fort, og vi klarer å manipulere materie på en stadig mindre skala. Om noen tiår vil vi antageligvis være istand til lett å manipulere enkelt-atomer. Det fører naturligvis med seg mange spennende muligheter. Blant annet muligheten til å ha 3D-printere som kan lage en hvilken som helst gjenstand, for eksempel en datamaskin, bare ut fra billige råvarer, energi og software som beskriver hvordan atomene i gjenstanden skal plasseres. En 3D-printer vil jo ha muligheten til å lage en annen 3D-printer, noe som gjør at også 3D-printere vil bli ekstremt billige.

Her er en animasjon av hvordan en tenkt 3D-printer i fremtiden kan produsere en bærbar datamaskin:

3D-printere finnes idag også, men det er fortsatt mye som gjenstår før de kan plassere enkelt-atomer på nøyaktig riktig sted. 3D-printere er i utstrakt bruk i industrien, blant annet for å lage prototyper av noe man senere vil masseprodusere, eller til å lage personlige proteser. (Se video her – fikk dessverre ikke til å embed’e den.) Det eksperimenteres også med bruk av 3D-printere til å lage organer som levere, lunger og hjerter:

Når vi tenker på hvor lett, og sannsynligvis billig, det ved hjelp av 3D-printere vil bli for vanlige mennesker å lage alle slags materielle ting i fremtiden, og ser det i sammenheng med at roboter kanskje blir smarte nok til å kunne utføre alle jobbene våre, er det lett å tenke seg at vi får en verden som nærmer seg kommunismens ideal, der alle i praksis er omtrent like rike. Ray Kurzweil sier følgende:

I believe we will achieve the original goals of communism (“from each according to their ability, to each according to their need”), which forced collectivism failed so miserably to achieve. We will do this through a combination of the open source movement and the law of accelerating returns (which states that the price-performance and capacity of all information technologies grows exponentially over time).

Kapitalismen og liberalismen er motsatsene til kommunismen, og kapitalismen gir de rette insentivene for å få en rask teknologisk utvikling. Det paradoksale blir dermed at jo mer kapitalisme vi har i verden idag og videre fremover, jo fortere kommer vi antageligvis til å få en kommunisme-lignende verden. Faktisk, så har vi nok kommet et stykke på vei allerede. Det er ikke så store forskjeller på rike mennesker og mennesker med gjennomsnittlig mye penger i Vesten idag. Onar Åm har skrevet:

[L]ommeboka til folk lyver om forskjellene mellom folk. Joda, en som tjener 100 ganger mer enn naboen kan kjøpe seg finere bil, gå på bedre restaurant, kjøpe større og mer prangende bolig og flottere klær, men får han egentlig 100 ganger mer for pengene sine? Nei. Den fancy restauranten har kanskje veldig god mat, men du kan skaffe deg ganske god mat på en billig restaurant også. Se på hvordan folk er kledd på gata. Klarer du veldig raskt å se hvem som har veldig dyre klær og veldig billige klær? Ja, jo, det er litt forskjell, men forskjellen er mindre en prisen skulle tilsi.

Så mye er bra idag, ting går riktig vei, og det er bare å begynne å glede seg til fremtiden!

På longbets.org kan man satse penger på ting man tror vil skje flere år frem i tid. Spådom nr 1, hoved-spådommen kan man vel kalle den, går på om datamaskiner vil bestå Turing-testen innen 2029. Altså om en datamaskin ved å kommunisere skriftlig, kan lure de fleste til å tro at den er et menneske (for å si det litt enkelt). 56% tror på det. En annen spådom går på om minst 1 person som var i live i år 2000 også vil være det i 2150. Det tror jeg er ganske sikkert, og 70% av de som har avgitt stemme tror også det vil skje. Det som er litt morsomt er at han som veddet imot ikke gjorde det fordi han ikke trodde det ville skje, men fordi han håpet det ikke ville skje…

Så… Inspirert av longbets, vil jeg komme med noen mer eller mindre egne spådommer som jeg ikke fant på longbets:

• Innen 2030 vil minst 33% av verdens samlede energi-forbruk komme fra sol-energi, eller minst 50% fra fornybare energi-kilder.
• Også innen 2030 vil alle former for kreft lett kunne kureres, og nye medisiner gjør at vi kan bli kvitt en forkjølelse i løpet av noen få timer.
• Innen 2040, hvis vi skulle være så uheldige å miste en kroppsdel (et bein eller en arm), vil det være mulig å få kroppen til å vokse ut en ny versjon av kroppsdelen.
• Innen 2050 vil vi kunne kommunisere med hverandre trådløst, fra hjerne til hjerne.

Hva tror du om fremtiden? Skriv dine spådommer i kommentar-feltet! Eller skriv hva du mener om mine, er jeg for optimistisk, eller for konservativ?

Det høres kanskje i overkant ambisiøst ut, men for deltagerne på Singularity University, stiftet av Ray Kurzweil sammen med Peter Diamandis, er målet nettopp å gjøre livet bedre for 1 milliard mennesker i løpet av 10 år.

Jeg syns Wikipedia forklarte Singularity University bra:

Singularity University is an academic institution in Silicon Valley whose stated aim is to “assemble, educate and inspire a cadre of leaders who strive to understand and facilitate the development of exponentially advancing technologies and apply, focus and guide these tools to address humanity’s grand challenges.”

Running contemporaneously with the International Space University, Singularity University is not an accredited four-year university, but is instead intended to supplement traditional educational institutions. It offers an annual ten-week summer course intended for graduate and post-graduate students and ten day programs for senior corporate executives and senior government leaders. The first Graduate program began in June 2009, with full tuition costing US$25,000 (although a majority of the participants were provided full or partial scholarships). The inaugural 2009 class was limited to forty fellows chosen from over 1,200 applicants. Eighty graduate and postgraduate students were accepted for the graduate course beginning summer 2010 from a pool of 1,600 applicants. The low acceptance rate and high demand for entry have allowed Singularity University to assemble some of the smartest people on the planet, dedicated to solving the world’s most pressing problems.

På Singularity University lærer studentene om utviklingen innen mange spennende teknologier, og får høre hvor det er sannsynlig at teknologiene er om 5 og 10 år. På 10-ukers-kurset deles studentene inn i grupper der de skal komme opp med prosjekter som utnytter fremtidens teknologi til beste for menneskeheten.

Ett av prosjektene fra i sommer er Future Food For Cities, der målet er å bruke aeroponics til å produsere mat i bygninger i byene, og selge maten i en butikk i samme bygning.

Et annet prosjekt fra i sommer er Providing Low-cost Clean Water for a Billion People. Prosjektet vil utnytte fremskritt innen syntetisk biologi, nano-teknologi og sol-energi til å lage små, men effektive anlegg som gjør saltvann om til drikkevann. Som de sier selv:

Our solution could provide an abundance of clean, potable water for agriculture and many of the more than 1 billion people who need it most. Ultimately, it could help green the deserts. This would result in less disease, lower mortality, greater access to education for the women who spend billions of hours collecting water each year, and potentially also prevent water wars.

Det gjøres mye spennende forskning om dagen. Jeg vet ikke hvor mye av det "normale" mennsker (som ikke er like fremtids-interesserte) som meg, får med seg, men her er ihvertfall et utvalg av noe av det mest spennende jeg har lest i det siste.

Celle med menneskelaget DNA
Craig Venter, som var med på å dekode det første menneskelige DNA (sitt eget), og J. Craig Venter Institute har klart å bytte ut en celles DNA med egenlaget DNA. Etter å ha fått satt inn det nye DNAet, begynte cellen straks å lage nye proteiner og endret seg etter hvert til å bli en ny celletype. Det er lett å få celler til å formere seg, så med bra designet DNA kan man lage store mengder av nyttige stoffer. Craig Venter planlegger å bruke denne teknologien til å produsere nye vaksiner på en brøkdel av tiden det tar idag, inkludert vaskiner mot influensa, forkjølelse og HIV, til å bruke CO₂ fra atmosfæren til å lage olje som da vil være karbon-nøytral og til å rense vann, blant annet.

• Venter Creates First Synthetic Self-Replicating Bacteria from Scratch

Kunstige organer
Forskere jobber med å få organer til å vokse utenfor kroppen, slik at man kan bytte ut våre gamle organer når de ikke funker så bra. Videoen under er veldig interessant og bra!

Tanke-lesing
Japan planlegger å utvikle elektronikk som kan lese tanker innen 2020. Bare fantasien setter grenser for hva dette kan brukes til. Å skrive tekst-meldinger bare ved å tenke, bytte TV-kanal uten fjernkontroll, og roboter som vet når man trenger hjelp til å bære noe tungt er bare noen eksempler.

• Japan eyes 'mind-reading' devices, robots by 2020: report

Få mistede kroppsdeler til å vokse ut igjen
Noen dyrearter, blant annet salamandere, kan vokse ut et bein hvis de mister det. Mennesker kan dessverre ikke det, men heldigvis forskes det på det. Hos nyfødte som mister en fingertupp, vil den vokse ut igjen. Hos oss som er litt eldre skjer ikke det naturlig, men med et spesielt pulver som påføres annenhver dag, vil faktisk fingertuppen vokse ut igjen hos voksne personer. Lignende pulver kan også brukes til å få operasjons-sår til å lege fortere. Det er nok en stund til vi kan vokse ut hele armer eller bein, men du skal ikke se bort fra at det kan skje innen midten av århundret, ihvertfall.

• Miracle Powder Regrows Fingertips? (Video)

Helbrede ryggrads-brudd
Den artikkelen jeg leste om dette temaet handlet egentlig mest om å stimulere til brusk-dannelse hos personer med gikt, men det var nevnt at samme teknologi også har blitt brukt til å få ryggrads-brudd til å leges i mus og kaniner. Videoen som var embed'a likte jeg veldig godt, og her får du den:

Tror jeg skal stoppe der, så ikke innlegget blir altfor langt. Men det skjer også mye spennende innen kreft-forskning om dagen. Det er mulig jeg skriver litt om det neste gang.

De fleste som har lest noen av innleggene mine før har sikkert skjønt at jeg synes teknologi er en fantastisk ting. Går det an å argumentere mot det? Nei, selvfølgelig ikke! 😉

Alt var så mye bedre før, hører man ofte folk si. Men var det egentlig det? Meningene er faktisk delte. Men det som er sikkert er at for 200 år siden var gjennomsnittlig levealder under 40 år overalt i verden, 95% av verdens befolkning var fattige (mot 60% idag) og sult-katastrofer og krig var mye mer vanlig enn idag. Vi jobber også mindre og har mer fritid idag enn i tidligere tider. Riktignok var folk tynnere før, men forskere har klart å kurere fedme i mus, så jeg regner med at dét også blir bedre etter hvert.

Selvfølgelig er ikke alt perfekt idag, men det går riktig vei, utviklingen går fort, og verden kommer til å bli mye bedre i fremtiden. Kall meg gjerne fremtidsoptimist, men det er vanskelig å ikke være det når man har sett noen videoer fra TED-konferansene, leser om litt av den forskningen som gjøres om dagen og, ikke minst, når man har lest The Singularity Is Near.

Teknologi har etter min mening gjort verden til et bedre sted og har potensiale til å løse de fleste store problemer menneskeheten står overfor idag: Fattigdom, klima-endringer, “overbefolkning” og aldring/helse. Greit, kanskje ikke teknologi kan klare det helt alene, samfunnet må på en eller annen måte sørge for at de riktige teknologiene blir tatt i bruk og ikke misbrukt til å ødelegge verden. Men bedre teknologi er en nødvendig forutsetning for å løse mange av problemene vi står overfor.

Noen er redde for de potensielle negative sidene ved teknologien vi utvikler. For eksempel at roboter eller selv-replikerende nano-roboter skal vende seg mot oss, enten på grunn av udyktigehet fra ingeniørenes side eller fordi onde mennesker klarer å manipulere dem. Dette er selvfølgelig problemstillinger man ikke skal kimse av. De må tas på alvor, og vi må forsikre oss om at det ikke skjer. Men med alle de positive tingene som kan komme ut av teknologier som roboter og nano-roboter bør det ikke være noe alternativ å forby forskningen på det. Det vil ikke føre til at ingen forsker på det, men at forskningen går under jorden, med økt sannsynlighet for misbruk.

Immunforsvaret vårt er et stykke avansert nano-teknologi utviklet av naturen. Det spiller for det meste på lag med oss, men så har man såkalte auto-immune sykdommer der immunforsvaret går til angrep på kroppen. Det er nok få som ville sagt at vi ikke burde hatt et immunforsvar på grunn av farene med auto-immune sykdommer. Det samme argumentet mener jeg bør gjelde for all teknologi som kan hjelpe oss i fremtiden. Ray Kurzweil har skrevet et reflektert essay om denne problemstillingen.

En grunnleggende egenskap for informasjons-teknologier er at i begynnelsen funker de forholdsvis dårlig og er dyre, så funker de greit og koster sånn passe mye, før de til slutt fungerer meget bra og koster nesten ingenting (se denne linken, side 10-11)! Eksempler på teknologier som følger denne kurven er regnekraft (datamaskiner/mobil-telefoner), DNA-sekvensering (er det et ord?), internett og nano-teknologi.

I fremtiden vil vi kunne bruke en form for 3D-printere basert på nano-teknologi til å bygge en datamaskin eller hva som helst annet man kan tenke seg ut fra billige råvarer. Det eneste man trenger i tillegg er software som sier hvordan objektet skal bygges. Siden dette åpenbart er en informasjonsteknologi, vil prisen for software-programmene etter hvert gå mot null, noe som betyr at til og med de som ikke har så mye penger kan skaffe seg mange fancy ting, selv om de ikke vil ha råd til det aller nyeste og mest fancy.

Nano-roboter, eller nanobots, vil kunne brukes til å rense atmosfæren og jorden for forurensning. Om en 15 års tid vil vi kunne få mesteparten av energien vår fra sol-celler. Det forskes for eksempel allerede idag på å legge sol-celler i asfalten. Nanobot’er vil også kunne brukes til å fikse skader i kroppen. Sammen med andre teknologier vil nanobot’ene hjelpe til å holde oss friske og spreke. Ingen trenger å dø av aldring hvis de ikke vil, og de fleste sykdommer vil bli bekjempet. Ja, det vil være dyrt i begynnelsen, men det vil bli veldig billig når denne teknologien begynner å bli moden.

Jeg har allerede skrevet litt om den teknologiske singulariteten, men det var før jeg leste The Singularity Is Near – When Humans Transcend Biology (2005). Etter å ha lest boka, kan jeg nå si litt mer om hva den teknologiske singulariteten er. I likhet med The Law Of Accelerating Returns, som jeg hadde lest sist gang, er det Ray Kurzweil som er forfatter. Det var en fantastisk interessant bok som jeg anbefaler alle å lese!

Teknologiens utvikling går stadig fortere, og Ray Kurzweil mener denne akselererende/eksponentielle utviklingen vil fortsette en god stund til, ihvertfall et par hundre år. En eksponentiell graf går fortere og fortere mot uendelig, et punkt som i matematikken kalles en singularitet, og dette er én forklaring på navnet “den teknologiske singulariteten” eller “The Singularity”. I praksis vil vi selvfølgelig ikke komme helt til uendelig, da. Men 100 eller 200 år til med eksponentiell teknologisk vekst vil naturligvis føre til en radikalt annerledes verden enn den vi har idag. Hvis vi bruker år 2000 som referanse, hadde vi 20 år med teknologisk utvikling i det 20. århundret. I dette århundret vil vi ifølge Kurzweil få hele 20.000 år med teknologisk utvikling (i år 2000-tempo). Altså kan vi få gjort 1000 ganger mer i dette århundret enn i det forrige!

Singulariteten inntreffer når maskiner blir mer intelligente enn mennesker. En forutsetning for den teknologiske singulariteten er altså at vi kan lage maskiner som er mer intelligente enn oss selv. I boka går Kurzweil gjennom mye spennende forskning som blant annet viser at vi er godt igang med å reverse engineer‘e den menneskelige hjernen allerede, og at simuleringer av hjerne-funksjonalitet ikke henger mye etter våre kunnskaper om hvordan hjernen faktisk fungerer. Kunnskapen om hjernen er først og fremst avhengig av hvor nøyaktig vi kan måle hjerneaktivitet, og hjerne-scanninger blir som så mye annet eksponentielt både bedre og billigere.

Når vi kan simulere menneskelig intelligens, blir det mulig å kombinere denne med maskin-intelligens og dermed få fordelene fra begge. Mennesker er kreative og gode på å gjenkjenne mønstre, mens maskiner kan huske nøyaktig, lære nye ting fort (bare å laste ned et program) og gjøre kompliserte beregninger ekstremt raskt.

Jeg nevnte året 2029 da jeg skrev om singulariteten sist. I 2029 vil en datamaskin ifølge Kurzweil kunne bestå Turing-testen, altså kunne utgi seg for å være et menneske i en chat eller lignende, selv om den bare vil være på nivå med et barnehage-barn. Men 2029 er ikke året singulariteten vil inntreffe, det er derimot i 2045, og da vil $1000 i dagens dollar-verdi kjøpe deg en datamaskin som er en milliard ganger kraftigere enn en menneskelig hjerne og mye smartere enn selv svært intelligente biologiske mennesker.

Maskiner blir altså smartere enn biologiske mennesker, men mennesker vil i større grad bli ikke-biologiske. Nano-roboter (nanobots) i blodet (og hjernen) vil kunne reparere skader, inkludert bieffekter av aldringsprosessen, de vil kunne skape 100% realistisk virtuell virkelighet, de vil kunne brukes til å ta backup av hjernen, og de vil kunne gjøre oss smartere, slik at vi kan holde følge med ikke-biologiske intelligenser. Etter singulariteten vil ikke-biologisk intelligens ha mer å si for den teknologiske utviklingen enn dagens menneskelige intelligens. Og den ikke-biologiske intelligensen vil stadig gjøre seg selv smartere i et raskere og raskere tempo.

Det å ta backup av hjernen med jevne mellomrom kan man si er en måte å gjøre seg selv udødelig på. Hvis du tilfeldigvis skulle bli spist av en løve, for eksempel, kan man “bare” lage en ny kropp og hjerne til deg, der den nye hjernen er så godt som identisk med den du hadde ved forrige backup. Den nye personen vil ha din personlighet, dine minner, vil oppføre seg på nøyaktig samme måte som du ville gjort, og den ville til og med trodd den var “deg”. Men stemmer egentlig det? Noen mener det. Kurzweil mener ikke det, og jeg er enig med han. Det er jo mulig å lage den nye deg mens den originale deg fortsatt er i live. Jeg tviler på at den originale deg hadde syntes det var greit å bli drept selv om en identisk person fantes. Det samme kan forsåvidt sies om den nye deg, den ville nok heller ikke likt å bli drept…

Men det er også store fordeler med å ta backup av folks hjerner, om ikke for akkurat den personen som dør, så for den nye personen som blir laget som erstatning – som får mulighet til å leve, for familie og venner av den avdøde – som oppfatter den nye personen som identisk med den gamle, og for samfunnet – som ikke mister kunnskapen den avdøde hadde opparbeidet seg.

Etter den teknologiske singulariteten
Når det vil skje 1000 ganger mer utvikling i dette århundret i forhold til det forrige, sier det seg vel nesten selv at det ikke er lett å forutsi nøyaktig hvordan fremtiden vil bli. Kurzweil erkjenner dette, men prøver i boka si likevel å se forbi singulariteten. Spådommene hans virker ganske utrolige og ekstreme. Men han er en meget intelligent person som har tenkt mye mer enn meg på disse tingene, så hvem er jeg til å sette spørsmålstegn ved det han sier..? I alle tilfeller er det store usikkerheter når man skal spå så langt frem i tid – uansett hvor intelligent man er:

En gang etter 2045 vil vi nå et punkt hvor det ikke lenger er mulig å gjøre transistorer mindre. Den eneste måten å få mer regnekraft er da å bygge flere og større datamaskiner. Etter hvert vil nesten hele jordkloden være del av en gigantisk datamaskin. Deretter vil vi gjøre det samme med de andre himmel-legemene i solsystemet og, ja, etter hvert hele universet rett og slett! Om det skjer i løpet av et par hundre år eller milliarder av år avhenger av om vi på en eller annen måte klarer å komme oss forbi universets innebygde hastighetsbegrensning, nemlig lysets hastighet. Universet vil på den måten “våkne opp” og kanskje bli bevisst.

Hvis du synes dette høres litt far-fetched ut, så har jeg stor forståelse for det. Jeg synes i utgangspunktet det selv også, og jeg vil ikke si jeg tror det kommer til å skje, men det er en mulighet, og jeg forholder meg agnostisk på det punktet…

Det er mye mer som kan sies om The Singularity, så les boka eller i det minste les det som står om den på Wikipedia.

• Hvor rett har Kurzweil i spådommene sine?

Om bare 20 år vil maskiner ha blitt smartere enn mennesker ifølge fremtidsforskeren Raymond (Ray) Kurzweil. Jeg har nettopp lest The Law of Accelerating Returns, en artikkel han har skrevet. Den er veldig lang, men absolutt verdt å lese! Men for de som mot formodning ikke orker å lese hele, her kommer kort-versjonen.

De fleste har sikkert hørt om Moore’s Law, som sier noe sånt som at antall transistorer som kan bli plassert på et gitt areal dobles hvert andre år, noe som gir seg utslag i bedre regnekraft i PCer, blant annet. Når antallet transistorer dobles, får man i tillegg en dobling i hastigheten transistorene kan kommunisere med, siden avstandene elektronene må bevege seg blir mindre, slik at man faktisk får en fire-dobling av ytelse hvert andre år, det vil si en dobling hvert eneste år.

Ytelsen øker altså eksponentielt, i motsetning til lineært. Hvis vi antar en dobling av ytelsen fra år 0 til 1, vil lineær økning bety at etter 20 år er ytelsen 20 ganger bedre enn etter år 0. Hvis derimot ytelsen dobler seg hvert år, altså øker eksponentielt som Moore’s Law tilsier, vil ytelsen være 1 million ganger større etter 20 år enn etter 0 år!

Ray Kurzweil har funnet ut at slik eksponentiell vekst foregår på mange andre teknologiske områder enn akkurat når det gjelder transistorer. Faktisk er det på mange områder en økning i den eksponentielle veksten også, det vil si at tidsperioden en dobling av ytelsen skjer over blir stadig mindre. Ved å anta at den eksponentielle utviklingen vil fortsette på samme måte i årene som kommer, har han kommet frem til at datamaskiner vil kunne bli like raske som den menneskelige hjernen i 2029. Det høres kanskje rart ut at datamaskiner ikke er raskere enn oss allerede, men i hjernen er det utrolig mye som skjer samtidig (parallelt), mens datamaskiner i større grad gjør én ting om gangen (sekvensielt). Forbedringen av software (inkludert kunstig intelligens) skjer også eksponentielt, og dermed mener Kurzweil at rundt år 2029, vil maskiner kunne ha blitt mer intelligente enn mennesker. Og utviklingen stopper ikke der, så i løpet av et par tiår til, vil maskiner kunne være millioner av ganger mer intelligente enn mennesker.

Men det betyr ikke at roboter vil ta over verden, men teknologien vil etter hvert smelte sammen med kroppen og hjernen vår. Kroppen vår vil kunne ha milliarder av såkalte nanobots (nano-roboter) i seg, som kan holde oss friske og “unge”, som kan gjøre oss smartere, og som til og med vil kunne gi 100% perfekt Virtual Reality ved å interagere med enkelt-nevroner i hjernen!

Det tidspunktet da maskiner blir smartere enn mennesker har Ray Kurzweil kalt The Singularity. I fysikk-terminologien er en singularitet et punkt med uendelig stor massetetthet, og som befinner seg i midten av et svart hull. Svarte hull har som regel en event horizon/hendelseshorisont. Ting som skjer innenfor hendelseshorisonten er det umulig for noen på utsiden av hendelseshorisonten å se. På samme måte sier Kurzweil at hva som skjer etter The Singularity er umulig å forutsi fordi utviklingen da vil gå så fort i forhold til nå.

Men spennende blir det helt sikkert!

Takk til Þormóðr som oppfordret meg til å lese om The Singularity, og som selv har skrevet et innlegg om temaet.