Status for aldringsforskningen

De som eventuelt har vært inne på bloggen min før vet kanskje at jeg ser på aldring som en sykdom som det er lurt å kurere. For å få med meg litt av hva som skjer på det området, følger jeg blant annet med på fightaging.org, et nettsted der det legges ut nyheter relatert til aldringsforskningen hver ukedag.

Ifølge fightaging.org var noe av det mest spennende som skjedde i 2009 oppdagelsen av at et stoff som heter Rapamycin kan forlenge livene til mus betraktelig. Mus som fikk Rapamycin etter å ha levd i 600 dager (tilsvarer 60 år for et menneske) fikk sin gjenværende levealder økt med over 30% (tilsvarer ca 10 år for et menneske). Nå gjenstår det å se om man får den samme effekten på mennesker. Med tanke på at man fortsatt er i en tidlig fase i aldringsforskningen, er dette ganske imponerende. Men Rapamycin er altså bare noe som får aldringsprosessen til å gå saktere, ikke noe som kan reparere skader som allerede har oppstått i kroppen på grunn av aldring. Det ultimate målet er at vi kan ha en kropp som alltid er ung, uansett hvor lenge man har levd, og da holder det ikke bare å få aldringsprosessen til å gå saktere, da må man klare å reparere skadene som oppstår i kroppen i tillegg. Og det er mye forskning som skal gjøres før man kommer dit.

Dessverre går ikke forskningen fremover så fort som den kunne gjort. Skal man tro fightaging.org og tilsvarende nettsteder (og det gjør jeg i stor grad) er grunnen til det mangel på penger. Man har nok av forskningsprosjekter som kan gjøres, men ikke nok penger til å gjøre dem. Og her ligger mye av grunnen til at jeg begynte å blogge; jeg vil at flest mulig skal vite at dersom vi får fokus på å løse aldringsproblemet, så kan det løses i løpet av overraskende kort tid, kanskje et par tiår. Hvis folk krever at det skal gjøres noe med det, vil også pengene komme.

En annen ting som bremser aldringsforskningen, og andre typer medisinsk forskning for den del, er Food and Drug Administration (FDA) i USA. USA er jo et viktig land når det gjelder de fleste typer forskning, og FDA bestemmer blant annet hvilke nye medisiner man kan teste ut på mennesker. Siden FDA ikke anser aldring som en sykdom, er det vanskelig å få godkjennelse for å teste ut nye stoffer, som kan virke mot aldring, på mennesker. Man må som regel lete seg frem til en sykdom (som faktisk er godkjent som sykdom) som stoffet også kan ha god effekt på, før man søker hos FDA. Etter det jeg har skjønt er godkjenningsprosessen også lang og tungvindt, og bremser også på den måten medisinsk fremgang.

Det som er bra er at aldringsforskning ser ut til å bli mer og mer mainstream og får mer og mer plass i media. Blant annet har Illustrert Vitenskap hatt en artikkel som heter Kan vi leve evig? og CNN’s Vital Signs hadde en “episode” som het How to live longer. Illustrert Vitenskap hadde nylig også en avstemning der spørsmålet lød Forskerne har vist at mange gener kan forlenge livet hos forsøksdyr. Kan du tenke deg å leve evig?. Når 171 stemmer er avgitt har 37% svart Ja, 50% Nei og 13% Vet ikke. Å leve evig blir å sette det litt på spissen, et bedre spørsmål hadde kanskje vært “Kunne du tenkt deg å ha en kropp som en 20-åring hele livet?” Vil tro flere haddde svart Ja på det.

Det forskes mye på kreft, Alzheimer’s, diabetes og andre aldersrelaterte sykdommer, og det er bra, men det hadde sannsynligvis vært mer effektivt å overføre en del av pengene som brukes på disse sykdommene til forskning på å reversere effektene av aldringsprosessen. Dersom kroppen ikke blir “gammel”, vil de fleste ikke utvikle disse sykdommene i utgangspunktet. Hvis man klarer å kurere kreft, Alzheimer’s og diabetes, men ikke aldring, vil fortsatt gamle mennesker ha en skrøpelig kropp, som også er mer mottagelig for andre sykdommer enn en ung og sprek kropp.

#aldringsbekjempelse #fda #rapamycin

error2

En verden uten aldring: Økonomiske konsekvenser

Den norske stat bruker idag vanvittig mye penger på barn, syke og gamle. Og politikerne klager over den kommende eldrebølgen som kommer til å øke trygdeutgiftene ytterligere. Men det trenger ikke bli så ille som mange tror. Jeg har nemlig løsningen: Vi må leve lenger. Å leve et langt liv med god helse er ikke bare positivt for den enkelte som får muligheten til det, men også for hele samfunnet. Jeg forutsetter at en stor andel av befolkningen har kropp som en 20-/30-/40-åring til tross for at vedkommende har levd vesentlig lenger. Dette kommer til å bli mulig etter hvert, det er vel egentlig bare et spørsmål om tid når vi får kontroll over aldringsprosessen.

Idag er pensjonsalderen 67 år, og det har den vært siden 1973. (Før det var den 70 år!) Den gangen var gjennomsnittlig levealder i Norge 74 år, ca 6 år lavere enn nå, så det er vel snart på tide å heve pensjonsalderen selv om vi ikke skulle utvikle behandlinger som kan gjøre kroppen yngre. Og hvis/når disse behandlingene kommer, trenger vi ikke noen pensjonsalder i det hele tatt. Da kan man jobbe så lenge man er frisk. Og skulle man bli syk, er det store muligheter for at det fins gode behandlingsmuligheter selv for sykdommer som idag er veldig alvorlige. Det kommer til å skje utrolig mye innen bio-medisinsk forskning fremover! Uansett, når nesten hele den voksne befolkningen kan være i jobb, sparer for det første staten enorme summer i sparte utgifter, samtidig som de tjener på at flere betaler skatt. De sparte pengene kan enten brukes på forskning og andre samfunnsnyttige ting, eller skatte-prosenten kan senkes, eller begge deler.

Nå har jeg ikke funnet noen tall på hvor mye sykdom som kommer av aldring og hvor mye som har andre årsaker, men jeg vil tro andelen som kommer av aldring er godt over 50%. Blant aldersrelaterte sykdommer har vi blant annet hjerte-/kar-sykdommer, demens, diabetes og kreft. (Selv om også unge mennesker kan få f eks kreft, er andelen mye høyere blant de eldre) Ved å gjøre kroppen “yngre” vil aldersrelaterte sykdommer bli et mye mindre problem, og staten vil spare penger, igjen både ved å betale ut mindre og ved at flere betaler skatt.

Mange som tenker på muligheten til å leve et liv uten aldring for første gang tenker at overbefolkning kommer sikkert til å bli et stort problem. Jeg tror ikke det vil bli det. Nye teknologier kommer til å til å tillate at vi blir fler, og jeg tror vi kommer til å få færre barn. Idag kan hvem som helst få sine egne barn, mens hvis man vil adoptere, er det strenge regler og man må kunne dokumentere at man vil bli gode foreldre. Hvorfor er det ikke samme regler for ens egne barn? Jeg tror dette vil komme etter hvert. Og konsekvensene av det vil stort sett være positive. Alle barn som blir født vil ha gode forutsetninger for å få et godt liv. Barnløse par har i gjennomsnitt bedre forhold enn par med barn, viser undersøkelser. I tillegg sparer selvfølgelig staten igjen penger fordi det blir færre som går på skole, færre gravide og færre småbarnsforeldre. En vinn-vinn-situasjon for alle 🙂

En “liten” investering nå kan vise seg å spare enorme summer i fremtiden!

#aldringsbekjempelse #økonomi

error2

Argumenter mot å leve “unaturlig” lenge

I mitt forrige innlegg skrev jeg om muligheten for å leve i 1000 år, ved at man får kontroll på aldringsprosessen. Siden den gang har jeg lest noen diskusjoner om det på Internett og også snakket med noen jeg kjenner om det. Jeg visste vel egentlig på forhånd at mange ville være motstandere av det, men jeg blir litt overrasket likevel. Det er tross alt snakk om å bevare liv, å velge liv fremfor død. Folk kommer med mange forskjellige argumenter, noen er helt klart bedre enn andre. Jeg skal straks prøve å gå gjennom noen av de vanligste.

Mitt inntrykk er at det er veldig få som har tenkt på aldring som noe som kan kureres før jeg snakker med dem om det. Ca halvparten syns det virker som en god idé, mens resten ikke liker det helt. Selv om jeg forteller at det er jo en bra ting at folk slipper å bli syke og svake bare fordi de nærmer seg 100 år, så er de fortsatt veldig skeptiske. Det virker på meg som at selv om man ikke har satt seg inn i problemstillingen i det hele tatt, så havner man likevel fort på den ene eller andre siden, og det er veldig vanskelig å overbevise dem om det motsatte. Men jeg er jo ikke noe bedre selv, da, for det er ingen som kan overbevise meg om at aldring er en bra ting.

Død er heller ikke bra, etter min mening. Greit, du slipper å lide når du først er død, men jeg velger helt klart liv fremfor død hvis jeg kan være frisk og sprek! Vi er utrolig heldige som har fått liv, og jeg anser det som svært usannsynlig at det vil skje igjen. Et liv etter døden, som mange religiøse håper på, har jeg heller ingen tro på. Jeg vil prøve å ta vare på den muligheten jeg har fått så godt det lar seg gjøre.

Okei, her kommer endelig motargumentene, og så prøver jeg å si mot dem igjen.

Det er unaturlig å leve i 1000 år
Er det i det hele tatt noe vi mennesker gjør som er naturlig? Ja, det er selvfølgelig det, men avhengig av hvordan man definerer “naturlig”, kan også alt vi gjør være naturlig. Vi er jo en del av naturen. Det er ikke alt i naturen som er positivt, og det er klart vi skal prøve å forbedre det som ikke er optimalt. Hjelpe folk som ser dårlig til å se bedre og å kurere kreft er to andre eksempler.

Overbefolkning
Dette er nok det vanligste motargumentet jeg får høre. Se et eller begge av følgende innlegg for en forklaring på hvorfor overbefolkning ikke bør bli noe problem:
Vil overbefolkning bli et problem?
Lidelse er ikke bra (versjon 2)
Den korte versjonen er at vi får bedre teknologi som gjør oss istand til å utnytte ressursene bedre. I land med høyere levestandard fødes færre barn per kvinne, og levestandarden i verden går generelt oppover.
En kuriositet er at undersøkelser har vist at barnløse par er lykkeligere enn par som har fått barn, i snitt.

Det vil bli kjedelig å leve så lenge
Dette blir ren spekulsjon og er vanskelig å si før vi har opplevd det selv. Jeg vil tro det er veldig individuelt om folk syns det blir kjedelig eller ikke. Når det gjelder meg selv gleder jeg meg veldig til å se hva menneskeheten klarer å oppnå. Jeg har stor tro på at vi klarer å utvikle mange nye, fantastiske og spennende teknologier. Mye vil skje de nærmeste 100 årene, men med en tidshorisont på 1000 år, vil enkelte nye teknologier nærmest være beyond science fiction, tror jeg.
Marvin Minsky (81), som jobber med kunstig intelligens, har sagt at han har hundrevis av års arbeid han gjerne skulle gjort og tror at hvis han hadde fått sjansen til å gjøre det arbeidet, hadde han hatt tusenvis av år med arbeid foran seg etter det.

Egoisme
Noen sier det er egoistisk å ville leve i 1000 år. Men hva så? Er ikke egentlig alle mennesker egoistiske? Selv om vi ikke alltid tar til oss et stort kakestykke på bekostning av andre, så vil vi jo ha et bra liv. Siden vi har evnen til å planlegge forover i tid, vet vi at det som lønner seg på kort sikt ikke alltid lønner seg på lang sikt. Hvis vi vet at vi skal leve enda mye lenger enn vi kan gjøre idag, vil dette kunne gi seg utslag i mer etisk oppførsel, siden vi blir nødt til å planlegge enda lenger fremover i tid.

Bare for de rike
I begynnelsen vil det helt sikkert være veldig dyrt å få behandling mot aldring, men sånn er det med det meste her i verden. Det er dyrt i begynnelsen, og så går prisene nedover. Mobiltelefon er et eksempel.

Utviklingen vil stoppe opp
Argumentet går på at de som blir 1000 år vil ha problemer med å godta nye idéer, og at utviklingen idag går fremover ved at den eldre generasjonen dør ut for å gjøre plass til den yngre generasjonens idéer.
Det er litt paradoksalt at de som er motstandere av at utviklingen skal gå sin gang når det gjelder forskning på aldring er de som kommer med dette argumentet. Nå kan jeg riktignok ikke bruke det som argument for at deres argument ikke er gyldig. Men jeg tror deres frykt er grunnløs. Vi vil fortsatt få barn som kan komme med radikalt nye idéer, selv om vi muligens ikke kan få like mange barn som idag. Når vi lever i 1000 år, vil forskerne sikkert ikke jobbe med de samme tingene hele livet. Man kan utdanne seg på nytt, og når man bytter fagfelt blir det litt som at en fra den nye generasjonen kommer inn i det fagfeltet.

Det er andre problemer som er viktigere
Etter min mening er det et dårlig argument, menneskeheten kan fint jobbe med flere viktige ting samtidig. Vi er tross alt ganske mange.

Det kan ikke gjøres
Noen er helt sikre på at det ikke er mulig å bekjempe aldring. Jeg er nesten helt sikker på at det mulig. Om vi klarer det før jeg dør kan jeg ikke vite. Men med det tempoet utviklingen går i idag, er det langt fra umulig, tenker jeg.

Det er ikke noe galt med å dø av høy alder
Ikke overraskende mener jeg at, jo, det er noe galt med det. En stor prosentandel av de som dør av høy alder har hatt fysiske og/eller psykiske plager i mange år. Det er også hardt for de pårørende.

Er det noen argumenter jeg har glemt? Hvor lenge vil du leve?

Helt til slutt kan jeg anbefale et par dokumentarer:
Exploring Life Extension
Evigt Liv

error2

Vil du leve til du blir 1000 år?

…eller kanskje til og med enda lenger?

De fleste tenker en del på at de en gang selv skal dø. Som 16/17-åring gjorde jeg det selv også, men som sikkert de fleste andre slo jeg meg til ro med at døden er noe uungåelig som rammer alle mennesker innen de er ca 100 år. Noe vi ikke kan gjøre særlig mye med. Det synet endret seg radikalt da jeg for kort tid siden leste boka Ending aging av Aubrey de Grey.

Aubrey De Grey forklarer at det hver dag dør rundt 100.000 mennesker som følge av aldring. Det er mer enn antallet som dør som følge av alle andre dødsårsaker. Til sammen! Derfor skjønner vi at aldringsprosessen påfører mennesker ekstremt mye lidelse. Sett i forhold til dette er ressursene som legges ned på å bekjempe aldring ekstremt små, selv om mye av forskningen på spesifikke sykdommer kommer aldringsbekjempelsen til gode. Bekjempelse av aldring vil medføre at sykdommer som kreft, demens, hjerte- og karsykdommer og alle andre aldringsrelaterte sykdommer kan utryddes.

De Grey, som har en bakgrunn som ingeniør, har som filosofi at man ikke faktisk skal stoppe aldringsprosessen, men reparere skadene den påfører kroppen, noe som er et mye lettere oppnåelig mål. Man vet om 7 forskjellige typer skader som fører til at mennesker eldes og dør, og kan man fikse disse 7 typene skader, kan man holde seg ung (i betydningen frisk og sprek) nesten i det uendelige. Det er altså ikke snakk om å leve 90% av livet som en gammel skrøpelig mann (eller dame).

Vi vil ikke ha utviklet gode nok teknologier til å kunne reparere skadene fullstendig i løpet av de neste 50 årene, men avhengig av hvor mye ressurser som blir satt av til denne typen forskning, vil man kanskje allerede om 20 år kunne forlenge menneskers friske liv med ca 30 år. I løpet av disse 30 årene vil man ha kommet enda mye lenger i kampen mot aldring, slik at de som allerede har fått livet forlenget med 30 år, kan få det ytterligere forlenget. Og ifølge de Grey vil utviklingen gå fortere enn tempoet skadene oppstår i. Det er derfor fullt mulig at det første mennesket som fyller 1000 år lever idag.

Mennesker vil nok ikke være helt som oss om 1000 år. Vanskelig å si hvordan vi vil endre oss de nærmeste 1000 årene, men at vi ved hjelp av teknologi vil få gudelignende superkrefter bør vel være nokså ukontroversielt å si. 🙂

Med tanke på hvor fort teknologiutviklingen går, vil jeg si det er overveiende sannsynlig at det første mennesket som kommer til å leve i 1000 år har blitt født. Om vedkommende var så gammel som 60 år i 2004, avhenger i stor grad av hvor mye penger og ressurser som settes av til forskning på bekjempelse av aldring, noe som igjen er avhengig av vanlige menneskers bevissthet om temaet. Jo flere som vet at liv på 1000 år eller lenger er sannsynlig, og som kan gi penger til slik forskning, jo tidligere vil man oppnå de nødvendige resultatene. Så del gjerne dette blogginnlegget med dine venner og donér til SENS Research Foundation. 🙂

For meg er det liten tvil om at bekjempelse av aldring bør være et at de største og viktigste forskningsfeltene i tiden fremover.

error2