Å ta godt vare på egen helse kan være mye viktigere enn du tror.
En del mennesker velger å leve et nokså usunt liv siden dét for noen kan være mer gøy enn å leve sunt, samtidig som man tenker at et sunt liv bare ville gitt 5-10 år mer, noe som ikke er så mye i den store sammenhengen. Det er en helt forståelig prioritering.
Men i løpet av de nærmeste tiårene vil det skje mye innen medisinsk teknologi og biologisk forskning. For to år siden skrev jeg at hvis du lever om 30 år, er det gode sjanser for at du kan leve om 1000 år også. I korte trekk skyldes det at den teknologiske utviklingen er akselererende. Informasjonsteknologier, det vil si teknologier som benytter seg av datamaskiner (regnekraft) i stor grad, har en eksponentiell utvikling – det betyr at de utvikler seg raskere og raskere hvert eneste år. Og medisin har begynt å bli en informasjonsteknologi. Vi kan nå blant annet lese og redigere gener og 3D-printe organer.
Hvis man kan reparere mennesker såpass godt om 15 år at en 80-åring kan bli som en 65-åring, har vedkommende fått 15 år ekstra. På den tiden vil det etter all sannsynlighet skje vesentlig større fremskritt innen biologi og medisin enn det gjorde i de første 15 årene, slik at om 30 år vil det være mulig å reparere kroppen mye bedre enn om 15 år, og vedkommende kan kanskje få en kropp som en 40-åring.
Disse tallene er litt vilkårlig valgt, men du skjønner sikkert logikken.
For å unngå å dø av aldring, heter det på engelsk at man må oppnå longevity escape velocity, noe som kan oversettes til unnslipningshastighet for aldring. Hvis din forventede levealder øker med mer enn ett år for hvert år som går, har du nådd unnslipningshastigheten for aldring.
Mennesker som er for gamle idag vil ikke nå unnslipningshastigheten for aldring, mens de som er unge ikke vil ha noen som helst problemer med det. Men det vil være en del mennesker som vil være helt på grensen til å kunne leve lenge nok til å få nytte av de medisinske fremskrittene som kommer til å komme. For disse menneskene kan det være helt avgjørende å leve relativt sunt. Gjør de ikke det, kan de dø før de er 70, mens hvis de faktisk tar grep og forbedrer livsstilen sin, kan de få muligheten til å leve ekstremt mye lenger.
Men det er selvfølgelig ingen garantier. Man kan ha uflaks og få en dødelig sykdom i morgen eller bli utsatt for en alvorlig ulykke. Så det man kan gjøre er å gi seg selv en størst mulig sjanse til å nå unnslipningshastigheten for aldring. Og med tanke på hvor mye det er å vinne på det, vil jeg sterkt anbefale å gjøre eventuelle tiltak for å redusere ens egen risiko for å dø de neste par tiårene.
What’s the world’s biggest problem? Is it possible to say? Well, to be able to compare alternatives, you at least need some criterion to evaluate against, and what should that criterion be?
Here are some possibilities:
To what extent something makes humans less happy
How much suffering something inflicts in humans
How much suffering something inflicts in humans and other animals
To what extent something affects the average life-span of humans
The cost of the problem in dollar terms
Existential risks – something that threatens to wipe out the entire human race
Most of these alternatives focus on humans, and that’s what I’m going to continue to focus on in this article. I think many people – maybe most people – will find that natural. However, I don’t think it’s obvious that the focus should be solely on humans, and you can argue that factory farming may be a bigger problem than any of the problems humans face, and I can’t really say you’re wrong.
It’s also quite hard to put numbers on some of these alternatives, like how much something affects people’s feeling of happiness.
The most straight-forward criterion to use, I think, is calculating how many years of life the various problems take away from an average person – how the problems affect the average global life-expectancy.
So, what are the problems that humanity faces? Here are some potential problems, in alphabetical order:
Aging
Climate change/global warming
Diseases
Hunger and poverty
Meteorite impact
Overpopulation/lack of resources
Pollution
War and terrorism
Climate change/global warming: The number of deaths from natural disasters and extreme weather has decreased substantially over the past century. From 2010-2015 the average was about 70,000 deaths annually from these causes. How many of these were caused by the climate being warmer or different now than previously is hard to say. Potentially, the number could be less than 0, but even if we assume that these deaths were all caused by climate change, average global life expectancy would only be changed by a tiny fraction of a year due to climate change. It’s not impossible that the climate could get more hostile in the future, but with better technology and more people escaping poverty, I don’t think it’s unrealistic that the number of climate-related deaths will continue to go down.
Non-age-related diseases: Most people are killed by diseases, but most of those diseases are age-related. (Age-related diseases will be included in the discussion about aging below.) About two thirds of all deaths are caused by aging (mainly age-related diseases), so let’s assume the remaining third of deaths are caused by non-age-related diseases. That’s a small exaggeration, but I’m not aiming to find the exact numbers here. Let’s further assume deaths from non-age-related diseases occur on average when people are halfway in their expected life-spans, so when they’re about 36 years old, which is probably an under-estimate since the immune system gets weaker as we get older. But if we use these numbers, it means that non-age-related diseases take away about 10-15 years of life per person on average.
Hunger and poverty:Hunger, and especially poverty, are big problems. I guess poverty is rarely a direct cause of death, but there’s a big gap in average life-expectancy between rich and poor countries. So indirectly, poverty could be responsible for a lot of deaths. The average life-expectancy world-wide is 71.4 years. In Japan, the country with the highest life-expectancy, the average is 83.7 years. So eradicating hunger and poverty will at most extend the average human life-expectancy by about 12 years. I expect a relatively high percentage of deaths from non-age-related diseases will be avoided if hunger and poverty are eliminated.
Meteorite impact: If the Earth is hit by a large asteroid, the entire human race could be wiped out. If such an asteroid is bound to hit Earth in the next decade or two, there may be nothing we can do about it, but further into the future, we’ll probably be able to protect ourselves from most such impacts. We saw that the average life-expectancy is 71.4 years; the average age of everyone alive is close to 30 years, so an extinction event that wiped out the entire human race would take away a little more than 40 years of life on average for every person on Earth.
Overpopulation/lack of resources: On a global scale, I don’t think the Earth is overpopulated. By that I mean we’re able to produce enough food for everyone. However, there are crowded places where people starve, but in those cases the problems have other root causes, such as poverty, lack of education, war and/or bad governance. Even if no one should ever die of aging, I don’t think overpopulation will be a big issue. The reason is that the number of children born per woman (the fertility rate) is going down as the standard of living goes up, and the fertility rate has more than halved during the last 50 years.
War and terrorism: War and terrorism are still big problems that kill many people, about 100,000 people were killed in 2014. This was a very high number compared with previous years, but even so, it almost doesn’t impact the global average life-expectancy.
And then we have aging…
Aging, including age-related diseases, kills about 90% of the population in developed countries, and about two thirds of the population overall.
Due to aging, the risk of any one person dying in the next year is increasing exponentially over time, doubling about every eight years after age 35. If the risk of dying had stayed constant from we were 20 years old, we would live to a little over 1000 years on average. In the US, the numbers are actually about 600 years for boys and 1700 years for girls, due to boys being a little more “crazy” than girls…
So aging takes away about 1000 years of life for the average person in developed countries. It also reduces the average life-expectancy significantly in the rest of the world, but to play it very conservatively, let’s ignore that. About a sixth of the global population live in developed countries, so dividing 1000 years by six, we find that curing aging will at least cause the average life-expectancy to increase by 166 years, probably a lot more than that. Aging thus eclipses all the other global problems we’ve discussed, including extinction events,1) so in this sense aging is definitely the world’s biggest problem! 2)
The worst part about aging, I would say, is that it causes people to die – that people’s lives are lost forever. But aging also has other very bad consequences, such as disability, pain and suffering. Many old people lose their independence and aren’t able to contribute to society. The costs of aging are extreme both in terms of money, suffering and years of life lost.
On the positive side, I think aging will be solved in the relatively near future. However, considering the gravity of the problem, I don’t think nearly enough resources are being spent on trying to solve it. Other problems are important to solve, too, and with more than 7 billion people on the planet, we can certainly work on all problems at the same time.
However, I don’t think very many people are aware of how important it is to solve aging and to rejuvenate old people. About 100,000 people die every day from aging and age-related diseases, so if we can speed up aging research so that aging is solved just one day sooner, we could potentially save 100,000 lives! So please consider helping. I’m not a researcher myself, but I know that SENS Research Foundation does a very good job in this area. You can donate to SENS here. Another way to help is to let others know about the problem. As mentioned, far too few people are aware of it.
Do you agree that aging is the world’s biggest problem? Should we use other criteria than average life-expectancy to determine what’s the world’s worst problem? Would that lead to a different result?
1) Extinction events also cause future humans not to be born, and can thus be said to be a bigger problem than aging, although it would take away fewer years of life per person alive today. However, the main reason I would say a meteorite impact or other extinction event is not a bigger problem than aging is that the risk of it happening any time soon is very low.
2) The average life-expectancy could rise further if the world is made more safe, something which could be achieved by e.g. self-driving cars and finding treatments for non-age-related diseases.
Although the current way of organizing society may seem like the only natural way, democracy and the nation state are relatively recent phenomena, and we shouldn’t take for granted that they will stay with us forever. Most people would probably agree with that, but 100 years isn’t exactly forever… Could it really change that fast?
Society has already changed enormously over the past couple of centuries, and technological progress has been a very important factor in bringing about this change. The rate of technological change has been speeding up until the present day and is expected to continue to accelerate in the foreseeable future.
It’s hard to predict how society will change in the future. It’s probably a lot easier to predict some of the ways in which technology is going to improve. A somewhat correct understanding of the future of technology will at least make it easier to predict societal change than if you don’t have this knowledge.
So let’s start with the future of technology.
Many science fiction movies depict a future in which one specific technology has advanced well beyond today’s capabilities while every other technology has seemingly stagnated at current levels. An example is the movie Passengers, where they’ve had interstellar travel for at least a century, yet they still age and die exactly like people do today… Naturally, it’s extremely unlikely that the future will unfold in this way.
Scientists and engineers all over the world are working hard to make progress in countless areas, all at the same time, and progress in one field may hugely benefit other fields, so sort of the only likely future is one where a wide range of technologies have advanced far beyond current levels. And when we know how fast technology is advancing today, and that it’s actually accelerating, and we also know that the acceleration is expected to continue in the future, then 100 years suddenly seems like a very long time.
In this article I will assume that Ray Kurzweil is essentially correct in his predictions about the future. Kurzweil is one of the most optimistic futurists in terms of time scales. But he also has a very good track record for his predictions. If you disagree with Kurzweil’s vision of the future you may also disagree with this article’s conclusion that there may be no politicians in 100 years.
Kurzweil’s main prediction is about how fast computer technology is advancing, an aspect of the future he says is amazingly predictable. If computer technology isn’t advancing as fast as he predicts, the other specific technologies he predicts will likely also be similarly delayed.
Kurzweil started making predictions around 1980, and now, in 2017, computers are almost exactly as capable as he predicted back then. That’s good reason not to dismiss his future predictions out of hand although some might almost seem a little too incredible.
Some of Kurzweil’s predictions:
Within 10 years, most diseases will be conquered. During the following 10 years, the remaining ones will be conquered as well.
So, what does that mean? It doesn’t mean that every human on Earth will be cured of their diseases by 2037, but that we at least have available treatments for almost all diseases (at least 75% of currently untreatable diseases), although some may still be expensive or not approved in every country. Prices should go down rather quickly, though, since medicine is becoming an information technology (a technology that utilizes computers and computing to a large degree).
By around 2035 we’ll have the technology to connect our brains directly to the Internet. This will allow you to get answers to your questions merely by thinking. Several companies, including Elon Musk’s NeuralLink, are already working on brain-computer interfaces, though the technology used to implement the brain-computer interface will be quite different and more advanced in the 2030s than now. In the 2030s we’ll probably have tiny robots – nanobots – in our brains (and bloodstream). These nanobots should be able to communicate with our neurons and each other, transferring data to and from the brain. It might become possible to download knowledge and skills to the brain in this way. 1)
In the 2040s people will spend most of their time in virtual reality. Virtual reality is another technology that will make use of nanobots in the brain. The nanobots could control what signals reach our neurons, so by filtering out data from our real senses and instead providing fake sensory data, the potential is no less than 100% realistic virtual reality. We will also be able to interact with real human beings in virtual reality. This will likely lead to many business meetings taking place in virtual reality and fewer people traveling long distances in the real world.
By the 2030s, we’ll have real nano-technology in the form of atomically precise manufacturing. Or maybe even before 2030. This year Kurzweil said that “We know exactly how to create the medical nano-robots if we have the enabling factor of being able to do atomically precise manufacturing. That’s coming. We’ll have that by… Well, I’ve been saying the early 2030s. That’s increasingly looking conservative. We may have it in the 2020s.”
Atomically precise manufacturing means we’ll be able to build physical objects with atomic precision. 3D-printers will be created that can make objects where every single atom is positioned according to a predetermined plan (a computer file).
When Ray Kurzweil says we’ll have some technology by a certain year, he does not mean that the technology will be mature at that time, and it may not yet be widespread. Some of the technologies mentioned will probably not reach maturity until some time in the second half of the century. Still, that’s actually not that many decades away…
Let’s discuss how some of these technologies could contribute to transferring tasks away from governments, and over to the private sector.
Aging is cured
If we can stay healthy, energetic and productive indefinitely, then there’s no need for a retirement age. Without retirement pensions, the state’s largest expense goes away. But don’t worry; increasing automation will lead to lower prices, so you don’t have to work that much, anyway. Since it will be cheaper for the state to pay for life extension treatments than to pay out pensions, governments may actually offer life extension treatments free of charge (well, paid for by the tax payers) to all its citizens some time in the relatively near future.
Diseases are cured
If we’re healthier, then the government’s expenditure on sick pay, medicare, medicaid (or similar programs for countries outside the US), and maybe even hospitals (if nanobots can heal us from within) should go down significantly.
Brain connected to the Internet and information downloading
If we can learn and acquire new skills simply by downloading information to the brain, then there’s no real need for schools (as a place to learn), which is another big expense for governments today. This, in combination with biotechnologies that can heal and enhance human beings, could also enable anybody who wants a job to get one. Even if downloading information isn’t that cheap when the technology is relatively new, companies could pay the cost for new employees to learn (download) the skills they need. The reason I think companies would be willing to make that investment is that the cost of downloading knowledge would still be very low in comparison to the added value the employee could provide with the downloaded knowledge.
If anyone can get a job, then very few people will need charity to make ends meet, which means the amount of money governments would need to spend on a social safety net would go way down. And then the task of helping the needy may even be performed adequately by private charities.
Atomically precise manufacturing
When everyone can make almost any physical object with their own 3D-printer, then global trade will look very different than today. The need to transport things around the world will likely decrease substantially. That means governments aren’t going to get that much revenue from tariffs. Other trade barriers will also lose their importance. It also means that banning or restricting certain items, such as guns, recreational drugs or medical drugs, will be difficult or impossible. I think it’s likely that the laws will change in response to this, so that we don’t continue spending excessive amounts of resources fighting “wars” that just cannot be won, such as the current war on drugs. This should mean less government spending on police services.
I’m not the first person to point out that new technologies are going to impact politics. In a series of articles libertarian author Onar Åm has explained how several new technologies have been, are, and are going to disrupt politics, taking power away from politicians, something which should lead to smaller governments. In part five of the series he attempts to explain why these emerging technologies are disrupting politics:
When everyone has affordable access to a technology, it becomes practically impossible to control. People then don’t need to ask politicians to be able to do the things they want. They can just do them. That’s precisely why these technologies are politically disruptive.
Others have said essentially the same thing using the term decentralization. “The 21st century technologies are decentralized rather than centralized”, according to Kurzweil.
Peter Diamandis uses the term democratization. Technologies that are being digitized become disruptive (though growth could be deceptively slow at first), then they become demonetized (cheap), then dematerialized (virtual), and finally democratized. (According to Diamandis, these are the 6 Ds of technology disruption.)
Actually, Ray Kurzweil himself recently talked a little about whether technology will end the nation state:
In the video Kurzweil says that nation states, due to the Internet and its globalizing effect, have already become less influential than they used to be, and that he thinks they’re going to continue to get less influential.
He doesn’t say, however, that nation states will go away entirely, but he doesn’t say it won’t happen, either.
So as far as I know, neither Kurzweil, nor Diamandis, nor Åm has said that governments are going to disappear completely, and thus it’s probably not obvious that that will actually happen. Even David Friedman, who has written an entire book describing how all the tasks that are now performed by governments, could instead be performed privately (in a system called anarcho-capitalism), suspects governments will still exist 100 years from now: 2)
I think predicting that far ahead is hard. The most likely [anarcho-capitalist] scenario, I think, is for anarcho-capitalism online and states still controlling realspace. If enough of life is online, states end up competing for very mobile taxpayers, so are more like landlords than states.
But the world is changing very rapidly due mostly to technological change, so any prediction is more nearly a guess.
So I cannot be sure that governments and politicians will disappear in 100 years. But I do feel quite confident that governments will get significantly smaller towards the end of the century, possibly sooner. And the possibility that they may actually disappear altogether is at least worth consideration, in my opinion.
Bitcoin/blockchain
In addition to Kurzweil’s predictions, there’s one very exciting technology we need to discuss, namely internet money (e.g. Bitcoin) and one of its underlying technologies, the blockchain.
I think the internet is going to be one of the major forces for reducing the role of government. The one thing that’s missing, but that will soon be developed, is a reliable e-cash.
– Milton Friedman
As he explains in this video, Milton Friedman thought that the Internet, in combination with “a reliable e-cash”, would make it harder for governments to collect taxes. He made this statement in 1999. Now, 18 years later, we do have e-cash – in the form of Bitcoin (among others). It may not yet be as reliable as Milton Friedman intended, but we’re getting there.
Bitcoin is a form of internet money or e-cash, also called a cryptocurrency. It’s a decentralized currency – which means that it’s not controlled by a central authority, such as a government, a central bank, or even a company. It’s also peer to peer, which means that the two parties to a payment transaction don’t need to involve a trusted third party in order to avoid the double spending problem. They only need to trust Bitcoin itself (the Bitcoin software).
The total number of Bitcoins in the world is limited and will never exceed 21 million. At the moment almost 80% of all Bitcoins that will ever exist have been created, and after the year 2140, no more new Bitcoins will be created.
Although new Bitcoins are still being created today, the demand for Bitcoin has increased at a much faster rate than the number of Bitcoins, so the value of a Bitcoin has risen exponentially (with some ups and downs, though), and one Bitcoin is currently valued at more than $4000. Contrary to this, government currencies, like the US dollar, tend to lose value, due to government-controlled expansion of the money supply (the more money in circulation, the less one unit of money will be worth – all else equal).
Bitcoin is not perfect, though; still in its infancy, it’s far from a mature technology. I’ve heard people comparing it to the Internet of the early 1990s. However, it’s also not static. It’s being improved continuously, something which is absolutely necessary in order to cope with a growing number of users and transactions. Bitcoin also has many competitors, and if Bitcoin isn’t able to solve one particular problem, another cryptocurrency probably will and could potentially take over for Bitcoin as the biggest cryptocurrency. Billions of dollars are being invested in these technologies. E-cash is definitely here to stay.
Bitcoin is built on top of the blockchain, which is a distributed database that stores every single payment transaction made with Bitcoins. In other words, every Bitcoin transaction ever made is stored forever, and it’s stored on countless computers all around the world, which makes it extremely hard to make fake changes.
These properties – that everything is stored and can’t be changed – can be very useful in other areas too, not just for money and payments.
However, it may be hard to implement a successful application using the blockchain without also including a cryptocurrency in the implementation, since an incentive is needed to make people invest the computing power necessary to validate transactions. For Bitcoin it’s possible to create new Bitcoins in a process called mining, a digital equivalent to mining gold. When people are mining Bitcoin, they’re simultaneously validating transactions. So the Bitcoins they receive as a reward functions as an incentive to validate the transactions.
Keeping this in mind, the blockchain can also be used to keep track of who owns what (ownership). It can be used to store contracts – in Ethereum some types of contracts (“smart contracts“) can even be executed automatically when some condition is met. Ethereum, by the way, has implemented its own currency, Ether. It would also be possible to store things like birth certificates, wills, and who is married to who on the blockchain, just to name a few examples.
Today, most governments are heavily involved in these areas, and in some countries this works well, but in other countries where the government may be more corrupt, it unfortunately does not. With the new blockchain technology, people in poor third world countries might finally stop having to worry about their property being confiscated and given to someone else, since, if ownership is logged on the blockchain, they can prove that they’re the owner. Secure property rights are extremely important for economic development, so this could actually translate into many more people escaping poverty much faster.
Bitcoin can also provide banking services without a bank, and Bitcoin and the blockchain technology might have a bigger impact in developing countries than in the developed countries – at least in the short term, and especially if transaction fees can be kept low enough. Also, people in countries where the currency experiences runaway inflation will have a great incentive to start using Bitcoin.
Some anarchists believe that Bitcoin and the blockchain technology on its own is going to bring an end to the nation state. I’m not sure how many non-anarchists are of the same belief, so it may be just wishful thinking. Personally, I believe we’re going to see the end of governments at some time, but the reason, I think, will be a combination of Bitcoin/blockchain, and other technologies as discussed above.
It goes way beyond just money. Money is important enough. This could be where everything is based, and there’s so much innovation going on now. There’s a company called BitNation, for example, and they’re trying to, essentially, put governance on the Blockchain, so all contracts, all property deeds, everything would be on the Blockchain. They’re actually starting in Africa, because many of these countries never had a sort of a system of private property, and a way to have a good system to tell who owns what, and that’s why they’ve had problems for so many years, or even centuries. But they’re trying to put that into place.
People start using these sort of systems very quickly. There becomes really no need for government whatsoever, I think there’s no need for it now. But for people who think there is some need for it still, contracts, adjudication and things like that, that can all be taken out by these blockchain technologies, so that’s why you’re seeing billions of dollars actually going into this right now. Many people don’t realize it. This is sort of where the Internet was in 1994, is where Bitcoin is in 2015/2016. And I was there for the start of the Internet, so I remember. It’s very similar. Your average person still doesn’t know what a big deal is going on behind the scenes, but this is going to revolutionize the world. It’s not just going to be Bitcoin. In fact, who knows about Bitcoin? It could be gone in a couple of years because the innovation is happening so fast, and there’s going to be so many things built on top of this technology, that it’s going to change the world.
But what if governments also start using Bitcoin or other cryptocurrencies? Maybe they issue their own cryptocurrencies? Could Bitcoin still be a force for smaller governments?
I think Yes. Bitcoin and other non-governmental alternatives would still be available, in competition with the state currencies. That probably means that the inflation rate for the government currencies can’t be that high, or else more people will switch to e.g. Bitcoin, which is getting more valuable over time – not less.
So if I can choose between money that appreciates in value or money that gets worth less, all else equal, that’s an easy choice. But all else isn’t going to be equal, so many people are going to choose government coins over Bitcoin anyway. But the bigger the difference in inflation/deflation, the more people are going to choose Bitcoin.
So it’s not unnatural to think that the state, in competition with Bitcoin, will have to lower its inflation rate – create less new money – if they want people to continue to use their money. If they can’t create as much money as they would like, the government will lose some of its power – or options. I’m in particular thinking about the option to fight wars in faraway countries, which is arguably the worst and most brutal thing states do.
War is extremely expensive, and if you or I am asked to pay so that our government can make war in the Middle-East, we would probably say No thanks if we could, or we would protest if taxes were raised to finance the war. But the way wars are financed is by creating – or printing – money, which is much less visible to most people. In other words, wars are financed by decreasing the value of the currency. If Bitcoin, as a competitor to government currencies, is able to lead to less inflation in the government currencies, that could actually make it harder for governments to go to war, which could mean less wars and a more peaceful future.
Are there some set of tasks that, no matter how technologically advanced we become, we absolutely need governments to perform? According to the minarchist libertarian position, there should be a government, but it should be limited to protecting the rights of the individual, so it should be responsible for police, courts and national defence, and nothing else. However, both policing services and arbitration is done by private companies today in addition to being done by governments, so it’s not such a long stretch to imagine that they could be completely privatized. And in the future, when the world is much wealthier, even more globalized than today, where governments may be really small, where people can get almost everything they need in a decentralized way, and where governments can’t finance wars with inflation, then who has anything to gain from war? I think world peace is achievable this century, and then, who needs a military?
So for me, a much more logical end point than minarchy is anarchy, where there is no government at all. And although it may sound terrible to most people right now, I think you won’t mind it if/when that future world arrives.
Does anything point towards bigger governments?
OK, I’ve talked mostly about things that are pointing towards smaller governments in the future. But we should also consider the opposite. What factors could lead to bigger governments, or at least slow the decrease in size? I see two main possibilities in the short to medium term:
Universal basic income
The fear of robots taking over many jobs that are today performed by humans has made the idea of a universal basic income more popular, with some countries and organizations doing experiments with basic incomes. I wouldn’t be surprised if it’s implemented more broadly in the coming decades. If so, I hope it will be a replacement for existing government welfare programs, not an addition to them.
If a basic income is implemented as a replacement for the existing welfare programs, that could open up for a private welfare market (since some people will still need more help than what a basic income can provide), where there is competition, leading to better solutions than today’s. If that works out well, then in the longer term, government welfare (including basic income) might not be necessary (since it’s taken care of by the private sector and also since fewer people will need help, as discussed above).
Government pays for rejuvenation treatments
Since at some point it will be cheaper for governments to pay for rejuvenation treatments than to pay old-age pensions, I don’t think it’s unlikely that they will offer to pay for rejuvenation treatments in exchange for not paying out pensions. Although the cost of paying for rejuvenation treatments is lower than the cost of paying out pensions, paying for most people’s rejuvenation treatments will be a significant cost – at least at first. If there’s enough competition despite governments’ involvement in the rejuvenation market, prices will continue to decrease over time, and if rejuvenation treatments get affordable for almost everyone, the need for government to pay will also go away.
I’m sure there are several other important items that could point toward bigger governments, but the way I see it, there are far more things about future technologies that are pointing towards smaller governments than towards bigger government. But we’ll see. Hopefully, both you and I will be alive to see the actual outcome in 2117.
Do you think governments will disappear? What are your best arguments that we will or will not have politicians and governments in 100 years?
1) I’m not quite sure about the timeframe for downloading knowledge and skills. In his 2005 book The Singularity Is Near, Kurzweil writes: “The nature of education will change once again when we merge with nonbiological intelligence. We will then have the ability to download knowledge and skills, at least into the nonbiological portion of our intelligence. […] We don’t yet have comparable communication ports in our biological brains to quickly download the interneuronal connection and neurotransmitter patterns that represent our learning […] a limitation we will overcome in the Singularity.”
Downloading knowledge and skills instantly into our biological brains is a technology that will be developed in the second half of this century, according to Kurzweil’s earlier book, The Age Of Spiritual Machines (1999). However, Nicholas Negroponte (cofounder of the MIT Media Lab and co-creator of Wired Magazine) has predicted that in less than 30 years you may take a pill, which dissolves, goes to the brain via the bloodstream, and alters the brain in just the right ways so that you may learn some topic – the examples he used were English and Shakespeare.
2) From an email conversation, quoted with permission.
Sounds unlikely? It’s not – it’s actually quite likely.
The only way to get people to live for a thousand years or more is to develop advanced technologies that can manipulate our bodies down to the cellular and molecular level. So the question is whether humanity will develop the necessary technologies over the next 30 years, or not. Personally, I think it’s very close to 100% certain that we’ll manage to do this.
That is, we don’t have to perfect the technology in 30 years. What we must do is to develop technology that can make old people 10, 20 or 30 years younger, biologically speaking, so an 80-year-old, for example, can get the body of a 60-year-old. In that case, he has bought himself 20 more years of life, and in those 20 years the technology will have progressed even further, so that when he is 100 years and his body again is like an 80-year-old’s, he can rejuvenate more than 20 years. In all likelihood we will take treatments more often than once every 20 years, and if so, the remaining life expectancy can be illustrated like this:
Image by Aubrey de Grey (I think)
The figure is not entirely accurate, partly because people aged 100 years and 0 years clearly don’t have the same remaining life expectancy today, and also because the curves would be more jagged (since it might go some time between each treatment), but it still illustrates the point well: the numbers above the curves represent how old the person is today (today is all the way to the left in the figure), and if the curve hits the horizontal line at the bottom (the time axis), the person is dead. According to the figure, then, a person who’s 80 years old today will have difficulty living forever, while a typical 50-year-old might just make it.
Normally, the remaining life expectancy of a person goes down as time passes and the person gets older. When someone is 50 years old, for example, one thinks that they have a shorter remaining life expectancy than when the person was 30. In the figure that means that the curve always slopes downward towards 0 (the horizontal line) as time passes. But in the future, better technology will cause life expectancy to start increasing: The older we get, the longer we can actually expect to live. In the figure this is illustrated by the curve turning and starting to slope upwards.
It would therefore theoretically be possible to live indefinitely without getting an old body, but not only is it possible for many of us, it is possible even if the technology isn’t progressing particularly fast. For it is, like I said, not necessary for the technology that can make us younger to be perfect in 30 years, it only needs to work well enough that we can live long enough to benefit from the technology that will be developed after that. Looking at it like this, it doesn’t really take all that much to get people to live for more than 1,000 years.
Many might still be skeptical of the notion that technology will progress fast enough over the next 30 years. Will we be able to rejuvenate people by about 20 years, biologically speaking, in such a relatively short time span? I am almost certain that the answer to that question is Yes.
Because technology will advance fast – very fast.
With a few assumptions, such as the Earth not being hit by a large asteroid, some aspects of the future can actually be predicted with a high degree of certainty. One of these is that we will have more efficient technology in the future than today. It’s even become apparent that just how much better the technology will be is also quite easy to predict – in certain areas. The best known example of this is perhaps Moore’s Law, which states that the number of transistors on an area doubles every two years. More generally, the amount of computing power we can buy for a fixed amount of money doubles in a relatively short span of time. 1) This was true long before we got transistors (Moore’s Law), and it will probably also hold true after it is no longer possible to increase the number of transistors per area. At that point some other technology with significantly greater potential will take over for transistors.
The time it takes to double computers’ performance is only half the time it takes to double the number of transistors per area, for since the spacing between transistors is shorter, it also takes less time for signals to move between them. Thus, the performance of computers doubles, not every other year, but every single year!
The fact that the performance of computers does not increase linearly, but actually doubles at regular intervals, is very important. Those who know the history of the inventor of the game of chess know how few doublings are needed before we get to very large numbers: If we take the number 1 as the starting point, 10 doublings take us to about 1000, 20 doublings get us to a million and 30 doublings from the number 1 take us to a little over one billion. If the price performance of computers doubles every year, the price performance will thus be a billion times better in 30 years than it is today. At that point it’s virtually just the imagination that limits what we can achieve with all that computing power.
If we examine how computing power per constant dollar has evolved since the year 1900, we will see that the time between each doubling is actually shorter now than it was 100 years ago. If this trend continues and we extrapolate the trend all the way to the end of this century, we might get a development that looks something like this: 2)
Image from Ray Kurzweil’s book The Singularity is Near – When Humans Transcend Biology
Note that the y-axis is logarithmic – each of the marked values on the y-axis is actually 100,000 times greater than the previous one. A straight line pointing upwards in a logarithmic plot corresponds to an exponential (explosive) increase. The amount of computing power we can buy for a given amount of money increases even faster than this!
Computers aren’t just getting faster, they are also becoming smarter and can do more and more of the things we previously thought only humans could do. In 1997, the world’s best chess player, Garry Kasparov was defeated in chess by a computer. In 2011, two of the world’s best Jeopardy players were defeated in Jeopardy by Watson, a supercomputer developed by IBM. So with increased computing power and better algorithms computers have become smarter and smarter. The progress has been very rapid, and if it continues, machine intelligence will at some point not only be faster, but also become smarter than human/biological intelligence. Machine intelligence will then be able to make improvements to itself without input from humans. Ray Kurzweil, whom Bill Gates has called the best person I know at predicting the future of artificial intelligence, and who works as director of engineering at Google, is perhaps the best-known futurist, and he has said that this will happen by the year 2045. 2045 is less than 30 years away.
Sure, computers are getting better, but how’s that relevant for making people younger?
We take advantage of computers in ever more areas of our lives. According to Ray Kurzweil, as soon as something becomes an information technology, it starts progressing according to Moore’s Law. The technology thus begins to progress exponentially, with regular doublings in performance. An information technology is a technology that uses computers extensively. In recent decades, biology and medicine has to an increasing extent started to become an information technology. With computers we can now, among other things:
Read human genes.
Edit genes with CRISPR/Cas9, a revolutionary technology that has been adopted by laboratories worldwide. Still better technologies for gene editing are under development.
Measure the body’s health condition using small sensors. Do you remember that relatively small device the Star Trek doctors scanned their patients with to diagnose them? In Star Trek, they called it a Tricorder. The X Prize Foundation has an ongoing competition where the goal of the participating teams is to create a Tricorder-like device that can be used to diagnose a few diseases, 16 of them to begin with. The aim is to give people, even in poor parts of the world, easy access to their own health information. Patients must therefore be able to use the Tricorder to diagnose themselves with ease.
So medicine is about to become an information technology, and that’s the main reason why we can expect medical technology to advance exponentially in the future.
The more advanced our technology becomes, the smaller sized computers we’re able to make, and in the long term we can envisage mini computers the size of red blood cells. We can have billions of these in our blood, and they can act as an artificial immune system that continuously helps our natural immune system to fix things that have gone wrong. In the long term this may be the way we will be controlling the aging process, but fortunately it’s not necessary with technology that advanced in order to repair aging damage ‘well enough’ in the short term.
Most aging researchers agree that there’s only about seven fundamental reasons why we age. Aubrey de Grey, the best-known advocate for defeating aging and Chief Science Officer of SENS Research Foundation 3), a charitable organization working to fight aging, stated already more than ten years ago that even without revolutionary new technologies there was about a 50% chance that we would be able, within 25 years, to repair the seven types of aging damage well enough to increase people’s life expectancy by 25-30 years.
For this to be achievable in just 25 years, the level of funding would have to be very good, according to de Grey. Thus far, the funding has been far from as good as one might hope for, but important progress has been made, nonetheless, and 2015 was a good year for aging research. Private firms are now trying to develop treatments for four (perhaps soon to be five) of the seven categories of aging damage. Simply removing old “zombie cells” (senescent cells – cells that have stopped dividing, but that aren’t being recycled by the immune system) has led to a 25% increase in longevity in mice. Actually, two different companies are now working to develop treatments to remove this type of harmful cells in humans, Unity Biotechnology and Oisin Biotechnology. The more firms competing to develop treatments, the greater the likelihood that someone succeeds, so this is very promising!
So considering how far we’ve come already and how fast technology is improving and can be expected to improve in the future, I don’t think there’s any doubt that we’ll have the aging process under control in less than 30 years. Maybe 30 years is too cautious an estimate, even. Ray Kurzweil has said that already by 2030, life expectancy will increase by one year per year, and I actually won’t be very surprised if he’s right. But everyone in the world won’t get access to the technology as early as Kurzweil estimates, which is why nearly 30 years might still be closer to the truth for most people?
Is it inevitable that we’ll be living much longer lives in the future?
Living a long time is closely linked to being healthy. As long as you have good health, you are not going to die of aging. No matter how skeptical some people are today to the idea of people living lives of more than 1,000 years, I think most of them will still choose good health if they can. No one wants to get cancer, dementia or heart problems. One would have to be pretty principled if one refuses to take the anti-aging treatments that in the future can provide us with much better health, when most other people around us are taking them. It is in everyone’s interest to develop these treatments and to have good health. 4) Technology trends indicate that the treatments will arrive soon, and, yes, it is virtually inevitable!
And we’re not going to extend human life expectancy to a mere 150 years. It may well be that new, still unknown, types of aging damage will be found to be important when people start approaching 150 years of age, but given the incredibly fast pace of technological progress, at the time when the first humans will be 150 years old, it’s going to be easy to figure out how to repair these new types of aging damage. So if you’ve made it to 150, you’re “over the hump” (a long time ago), and then there’s simply no limit to how long you can live.
2) But isn’t the pace of technological progress eventually going to slow down? Maybe, but Ray Kurzweil (who thinks people are going to improve themselves by “merging” with the technology we’re developing) thinks it’s going to be a very long time until that’s going to happen. In his essay The Law of Accelerating Returns, he writes:
Can the pace of technological progress continue to speed up indefinitely? Is there not a point where humans are unable to think fast enough to keep up with it? With regard to unenhanced humans, clearly so. But what would a thousand scientists, each a thousand times more intelligent than human scientists today, and each operating a thousand times faster than contemporary humans (because the information processing in their primarily nonbiological brains is faster) accomplish? One year would be like a millennium. What would they come up with?
Well, for one thing, they would come up with technology to become even more intelligent (because their intelligence is no longer of fixed capacity). They would change their own thought processes to think even faster. When the scientists evolve to be a million times more intelligent and operate a million times faster, then an hour would result in a century of progress (in today’s terms).
Du synes kanskje det høres usannsynlig ut? Det er ikke det.
Den eneste måten å få mennesker til å leve i 1000 år og mer på er å utvikle avansert teknologi som kan manipulere kroppene våre helt ned på celle- og molekylnivå. Spørsmålet er altså om menneskeheten kommer til å utvikle den nødvendige teknologien i løpet av de neste 30 årene eller ikke. Personlig mener jeg det er ganske sikkert at vi kommer til å gjøre det.
Det vil si, vi er ikke nødt til å perfeksjonere teknologien på 30 år. Det vi må gjøre er å utvikle teknologi som kan gjøre gamle mennesker 10, 20 eller 30 år yngre, biologisk sett, slik at en 80-åring for eksempel kan få kropp som en 60-åring. Dermed har han kjøpt seg 20 nye år, og på de 20 årene vil teknologien ha kommet enda mye lenger, slik at når han er 100 år og kroppen igjen er som en 80-åring sin, kan han forynges mer enn 20 år. Sannsynligvis vil man ta behandlinger oftere enn hvert 20. år, og da kan gjenværende levealder illustreres omtrent slik:
Figuren er ikke helt nøyaktig, blant annet siden personer på 100 år og 0 år åpenbart ikke har samme gjenværende forventede levealder idag og fordi kurvene ville vært mer hakkete (siden det kanskje vil gå en del tid mellom hver behandling), men den illustrerer likevel poenget godt: Tallene over kurvene representerer hvor gammel personen er idag (idag er helt til venstre på figuren), og hvis kurven treffer den horisontale linjen nederst (tidsaksen), er personen død. Ifølge figuren vil da en som er 80 år idag ha problemer med å leve evig, mens en typisk 50-åring akkurat vil kunne klare det.
Normalt har forventet levealder for en person blitt kortere etter hvert som tiden har gått og personen har blitt eldre. Når noen er 50 år, tenker man for eksempel at vedkommende har kortere igjen av livet enn da han var 30. På figuren betyr det at kurven hele tiden beveger seg nedover mot 0 (den horisontale linjen) etter hvert som tiden går. Men i fremtiden vil teknologi føre til at forventet levealder vil begynne å øke: Jo eldre vi blir, jo lenger kan vi faktisk forvente å leve. På figuren er det illustrert ved at kurven snur og begynner å gå oppover.
Det vil altså i teorien være mulig å leve på ubestemt tid uten å få en gammel kropp, men ikke bare er det mulig for mange av oss, det er mulig selv om teknologien ikke utvikler seg spesielt fort. For det er, som sagt, ikke nødvendig at teknologien som kan gjøre oss yngre er perfekt om 30 år, den må bare fungere bra nok til at vi kan leve lenge nok til å kunne dra nytte av teknologien som vil bli utviklet etter det igjen. Når man ser på det på denne måten, er det egentlig ikke så mye som skal til for at mennesker skal kunne leve i over 1000 år.
Mange er kanskje likevel skeptiske til om teknologien vil utvikle seg fort nok de nærmeste 30 årene. Vil vi klare å gjøre mennesker rundt 20 år yngre, biologisk sett, i løpet av denne relativt korte tiden? Jeg er nesten helt sikker på at svaret på det spørsmålet er Ja.
For teknologien vil utvikle seg fort – veldig fort.
Med enkelte forutsetninger, som at jorda ikke blir truffet av en stor asteroide, er det nemlig visse aspekter av fremtiden man kan forutsi med stor grad av sikkerhet. Ett av disse er at vi vil ha mer effektiv teknologi i fremtiden enn idag. Det har til og med vist seg at ganske nøyaktig hvor mye bedre teknologien vil være også er ganske lett å forutsi – på visse områder. Mest kjent er kanskje Moores lov, som sier at antall transistorer på et areal dobles annethvert år. Mer generelt er det slik at hvor mye regnekraft vi kan kjøpe for en fast pengemengde dobler seg i løpet av relativt kort tid. 1) Dette gjaldt lenge før vi fikk transistorer (Moores lov), og det vil etter all sannsynlighet også gjelde etter at det ikke lenger er mulig å øke antall transistorer per areal. Da vil en annen teknologi med vesentlig større potensiale overta for transistorer.
Tiden det tar å doble datamaskiners ytelse er bare halvparten av tiden det tar å doble antallet transistorer på et areal, for siden avstanden mellom transistorene blir kortere, tar det også kortere tid for signalene å bevege seg mellom dem. Datamaskiners ytelse dobler seg dermed ikke hvert andre år, men hvert eneste år!
Det at datamaskiners ytelse ikke øker lineært, men faktisk dobler seg med jevne mellomrom, er veldig viktig. De som kjenner historien om sjakkspillets oppfinner, vet hvor få doblinger som skal til før vi kommer til veldig store tall: Hvis tallet 1 er utgangspunktet, tar 10 doblinger oss til ca 1000, 20 doblinger tar oss til omtrent en million og 30 doblinger fra 1 tar oss til en litt over en milliard. Dersom datamaskiners regnekraft per pris (price performance) dobles hvert år, vil denne altså være en milliard ganger bedre om 30 år enn idag. Da er det nærmest bare fantasien som setter grenser for hva vi kan bruke all den regnekraften til.
Hvis vi ser på hvordan regnekraft per pengemengde har utviklet seg siden år 1900, ser vi at tiden mellom hver dobling faktisk er kortere nå enn for 100 år siden. Hvis denne utviklingen fortsetter og vi trekker linjene frem til slutten av dette århundret, kan vi få en utvikling som ser omtrent slik ut: 2)
Legg merke til at y-aksen er logaritmisk – hver av de markerte verdiene på y-aksen er hele 100.000 ganger større enn den forrige. En rett linje som går oppover på en logaritmisk skala tilsvarer en eksponentiell (eksplosiv) økning. Hvor mye regnekraft vi kan kjøpe for en gitt pengemengde øker altså enda fortere enn dette!
Datamaskiner blir ikke bare raskere, de blir også smartere og kan gjøre stadig flere av de tingene vi før trodde bare mennesker kunne gjøre. I 1997 ble verdens beste sjakkspiller, Garry Kasparov, slått i sjakk av en datamaskin. I 2011 ble to av verdens beste Jeopardy-spillere slått i Jeopardy av Watson, en superdatamaskin utviklet av IBM. Så med økt regnekraft og bedre algoritmer har datamaskiner blitt smartere og smartere. Utviklingen har vært veldig rask, og hvis den fortsetter, vil maskinintelligens på et eller annet tidspunkt ikke bare være raskere, men også bli smartere, enn menneskelig/biologisk intelligens. Maskinintelligens vil da kunne forbedre seg selv uten input fra mennesker. Ray Kurzweil, som av Bill Gates har blitt kalt the best person I know at predicting the future of artificial intelligence, og som jobber som sjefsingeniør i Google, er kanskje den mest kjente fremtidsforskeren, og han har sagt at dette vil skje innen år 2045. 2045 er mindre enn 30 år unna.
Greit nok, datamaskiner blir bedre, men hva har det å si for å gjøre mennesker yngre?
Vi bruker datamaskiner på stadig flere områder. Ray Kurzweil pleier å si at så snart noe blir en informasjonsteknologi, begynner utviklingen å følge Moores lov. Teknologien begynner altså å utvikle seg eksponentielt, med jevnlige doblinger i ytelse. En informasjonsteknologi er en teknologi som benytter datamaskiner i stor grad. De siste tiårene har biologi og medisin i økende grad blitt en informasjonsteknologi. Med datamaskiner kan vi nå blant annet:
Lese menneskets gener.
Editere gener med CRISPR/Cas9, en revolusjonerende teknologi som har blitt tatt i bruk av laboratorier over hele verden. Enda bedre teknologier for editering av gener er under utvikling.
Diagnostisere sykdommer bedre enn leger, basert på bildefiler, beskrivelse av symptomer og informasjon om pasienten selv. (Superdatamaskinen Watson har blant annet blitt brukt til dette etter seieren i Jeopardy.)
Måle kroppens helsetilstand med små sensorer. Husker du den relativt lille dingsen legene i Star Trek brukte til å scan’e pasientene sine med for å sjekke hva som feilet dem? I Star Trek kalte de det for en tricorder. The X Prize Foundation har en pågående konkurranse hvor målet for lagene som deltar er å lage en tricorder-lignende dings som kan brukes til å diagnostisere en del sykdommer, 16 stk i første omgang. Målet er at folk, også i fattige deler av verden, lett skal få tilgang til egen helseinformasjon. Pasienten må derfor enkelt kunne bruke tricorder’en til å diagnostisere seg selv.
Så medisin er iferd med å bli en informasjonsteknologi, og det er hovedgrunnen til at vi kan forvente at den medisinske utviklingen bare vil akselerere i årene som kommer.
Jo mer avansert teknologien blir, jo mindre datamaskiner kan man lage, og på sikt kan man tenke seg mini-datamaskiner på størrelse med røde blodlegemer. Disse kan vi ha milliarder av i blodet vårt, og de kan fungere som et kunstig immunsystem som kontinuerlig hjelper vårt naturlige immunsystem med å fikse ting som ikke er som de skal være. På sikt kan det være slik vi kommer til å kontrollere aldringsprosessen, men det er nok heldigvis ikke nødvendig med så avansert teknologi for å kunne reparere aldringsskader “godt nok” på kort sikt.
De fleste aldringsforskere er enige om at det er bare circa syv hovedgrunner til at vi eldes. Aubrey de Grey, den mest kjente forkjemperen for å bekjempe aldring og Chief Science Officer i SENS Research Foundation, en veldedig organisasjon som jobber for nettopp å bekjempe aldring, uttalte allerede for mer enn ti år siden at selv uten revolusjonerende nye teknologier var det rundt 50% sjanse for at man i løpet av ca 25 år ville kunne reparere de syv typene aldringsskader godt nok til å øke menneskers levealder med 25-30 år.
At man ville klare det i løpet av 25 år forutsatte ifølge de Grey at finansieringen var god nok. Finansieringen har langt ifra vært så god som man skulle ønske, men det har likevel blitt gjort viktige fremskritt, og 2015 var et godt år for aldringsforskningen. Innen fire (kanskje snart fem) av de syv kategoriene av aldringsskader er det nå private firmaer som prøver å utvikle behandlinger. Bare det å fjerne gamle “zombie-celler” (senescent cells – celler som har sluttet å dele seg, men som ikke blir resirkulert av immunsystemet) har ført til en 25% økning i levealder hos mus. Faktisk så er det to ulike firmaer som nå jobber med å utvikle behandlinger for å fjerne denne typen skadelige celler i mennesker, Unity Biotechnology og Oisin Biotechnology. Jo flere som konkurrerer om å utvikle behandlingene, jo bedre er sjansen for at noen lykkes, så dette er veldig positivt!
Så med tanke på hvor langt vi har kommet allerede og hvor fort teknologiutviklingen har gått og kan forventes å gå i fremtiden, er det for meg liten tvil om at vi har aldringsprosessen under kontroll om 30 år. Kanskje er til og med 30 år et for forsiktig estimat. Ray Kurzweil har sagt at forventet levealder allerede innen 2030 vil øke med over ett år pr år, og jeg blir faktisk ikke veldig overrasket hvis han får rett i det. Hele verden vil nok likevel ikke få tilgang til teknologien så tidlig som Kurzweil sier, derfor er nærmere 30 år kanskje likevel riktigere for folk flest?
Er det uunngåelig at vi kommer til leve mye lenger i fremtiden?
Å leve lenge er nært knyttet til det å ha god helse. Så lenge man har god helse, kommer man ikke til å dø av aldring. Uansett hvor skeptiske enkelte idag er til tanken om mennesker som lever i over 1000 år, tror jeg de fleste av dem likevel kommer til å velge god helse hvis de kan. Ingen har lyst til å få kreft, demens eller hjerteproblemer. Man skal være rimelig prinsippfast om man nekter å ta anti-aldringsbehandlingene som i fremtiden kan gi oss mye bedre helse når de fleste andre rundt oss tar dem. Det er i vår alles egeninteresse å utvikle disse behandlingene og å ha en god helse. 3) Teknologiutviklingen tilsier at behandlingene snart vil komme, og, ja, det er så godt som uunngåelig!
Og vi kommer ikke bare til å utvide menneskets levealder til for eksempel 150 år. Det kan godt hende nye, hittil ukjente, kategorier av aldringsskader vil gjøre seg gjeldende i så høy alder, men i og med at teknologiutviklingen vil være så utrolig rask på det tidspunktet de første menneskene har rukket å bli 150 år, vil det da være enkelt å finne ut hvordan man eventuelt skal reparere disse nye typene av aldringsskader. Hvis man først har kommet seg til 150 år, er man altså “over kneika” (for lenge siden), og da er det rett og slett ingen grense for hvor lenge man kan leve.
2) Men vil ikke utviklingen flate ut etter hvert? Kanskje, men Ray Kurzweil (som mener mennesker kommer til å forbedre seg selv ved å “smelte sammen” med teknologien vi utvikler) tror det er veldig lenge til det eventuelt vil skje. I artikkelen The Law of Accelerating Returns skriver han:
Can the pace of technological progress continue to speed up indefinitely? Is there not a point where humans are unable to think fast enough to keep up with it? With regard to unenhanced humans, clearly so. But what would a thousand scientists, each a thousand times more intelligent than human scientists today, and each operating a thousand times faster than contemporary humans (because the information processing in their primarily nonbiological brains is faster) accomplish? One year would be like a millennium. What would they come up with?
Well, for one thing, they would come up with technology to become even more intelligent (because their intelligence is no longer of fixed capacity). They would change their own thought processes to think even faster. When the scientists evolve to be a million times more intelligent and operate a million times faster, then an hour would result in a century of progress (in today’s terms).
3) Mange tenker kanskje at jorden vil bli overbefolket hvis vi slutter å dø. Det er langt fra sikkert.
In earlier times, population growth was limited by the fact that the majority of children died before they were old enough to have children themselves. Illness and lack of resources has probably contributed greatly to the high childhood mortality. Today our technology is better, and so we are able to utilize the Earth’s resources more efficiently, and now, luckily, most people survive childhood. This has led to a population explosion. The greater number of people has led to faster technological progress, which is making room for still more people, and so on – a virtuous circle that helps to give human beings a better standard of living.
But as we have gotten better standards of living, the number of children we get has declined. Just during the last 50 years, the number of children born per woman (fertility rate) has more than halved from 4.9 to less than 2.4 worldwide:
If the average age at which women have children and the average life expectancy both remain constant, population figures will also remain constant if women have an average of two children – one boy, and one girl who grows up to have children of her own. In the above graph the value “2” on the y-axis is therefore an important separator (and thus emphasized with a different color).
If we do not develop life extension technology, there is a limit to how much the average life expectancy can increase, so if the number of children per woman (fertility rate) falls below 2, sooner or later the population figures will begin to decline. And not only will they decline, they will drop to 0 after a high enough number of generations. How fast the population figures drop depends on how far below 2 the fertility rate gets. A lot of people worry about overpopulation, but maybe it’s population decline we should worry about instead?
Especially if we manage to fight aging, ie if technology that can keep people alive and in good health indefinitely is developed, then many people are absolutely certain that the Earth will be overpopulated. But perhaps combating aging is precisely what is necessary for humankind not to die out?
How will population increase if people stop dying?
It is hard to say how many children it will be common to have in the future, but it does not seem unlikely that the fertility rate will drop below 2 some time during this century. Let me go through three different scenarios. In all cases we’re starting off with 9 billion people on Earth, and for simplicity there are as many people who are 0 years old as there are people who are 1 year old and so on up to and including 89 years of age. All women have their children when they are 30 years old. No one dies.
Fertility rate is 2:
In that case 100 million children will be born in the first year. That’s the same amount of people that we assumed to be alive in all of the 90 different ages between 0 and 89 years. It will therefore continue to be born 100 million children every year indefinitely. Since no one dies, population increases linearly with 1 billion people every ten years. (A fertility rate above 2 will lead to an exponential increase.)
Fertility rate is 1:
Then 50 million children will be born each of the first 30 years. But after 31 years there will only be 50 million 30-year-olds, not 100 million as was the case for the previous 30 years. The number of children born after 31 years and the subsequent 29 years will therefore be 25 million. From year sixty 12.5 million children are born. And so on. The number of children born per year is halved each generation. When the fertility rate is 1, the population will increase every year, but never surpass 12 billion people. 1)
Fertility rate is 1.8:
90 million children are born each of the first 30 years. In the next generation 81 million children are born per year, then 72.9 million and so on. Also in this case the Earth’s population always increases, but it will never go past 36 billion people. 2)
How will the population figures change over time if everyone dies at 90 years?
Again, we start off with 9 billion people evenly distributed between 0 and 90 years of age and all women have their children when they are 30 years old. But instead of living forever, now everyone dies when they reach the age of 90.
Fertility rate is 3:
150 million children are born each of the first 30 years, 100 million die, the population increases by 50 million per year. The next 30 years, 225 million children are born per year, 100 million people die, the population increases by 125 million per year. From the 90th to the 120th year 150 million people die per year (the same number of people as were born 90 years previously), but even though the number of people who die increases, the difference between the number who are born and die in the same year always increases, which means that the population increases faster every year. As with the case where no one died, this leads to an exponential increase of the population (even though life expectancy is not increasing).
Fertility rate is 2:
100 million children are born each year and 100 million die each year. The population figures remain constant.
Fertility rate is 1:
50 million children are born each of the first 30 years, 100 million die, the population will shrink by 50 million per year. The next 30 years 25 million children are born, 100 million people die, causing a reduction of 75 million per year. Then 12.5 million children are born, while 100 million people die. From year ninety 6.25 million people are born, and now the same number of people die as were born in the first generation, ie 50 million per year, so that the population will shrink by 43.75 million per year. The population will continue to decline in this manner, so if the fertility rate is less than 2 (and life expectancy remains constant), the population figures will go towards zero – the extinction of humankind.
If population growth is not limited by the available resources, the number of human beings will go towards infinity if the fertility rate remains above 2, something that applies regardless of whether we live forever or whether the average life expectancy remains constant. This clearly illustrates that Max More is right when he writes:
If we want to slow population growth, we should focus on reducing births, not on raising or maintaining deaths.
The number of children per woman has declined sharply in recent decades and even threatens to drop below 2 this century. If that happens, the average life expectancy must always increase lest population will begin to decline towards zero. To have an ever-increasing life expectancy is only possible if effective life extension technology is developed.
I’m not going to take a position on what is the optimal number of people on Earth, but if we can prevent people from getting sick and dying, that is obviously a good thing. And as we have seen, that does not necessarily mean that the population will grow beyond all bounds. Depending on how many children it will be common to have in the future, developing life extension technology may actually be necessary – humankind may risk dying out if we don’t!
1) Here we get a geometric series where the first term, a = 30 x 50 million, with quotient k = 0.5. The number of births when the time (number of generations) goes to infinity, then becomes:
If we add 9 billion people, which was what we started off with, we find that world population will never surpass 12 billion people.
However, the formula presupposes that the number of people can be a decimal number, which it obviously cannot. So in practice population will stop increasing (ie no more people will be born) when all individuals in the youngest generation (maybe it’s 1-5 individuals) are boys.
2) Geometric series with a = 30 x 90 million and k = 0.9:
Adding 9 billion, gives a total of 36 billion people after an infinite number of generations.
I tidligere tider var befolkningsveksten begrenset av at et flertall av barna som ble født døde før de ble gamle nok til å få barn selv. Sykdom og lite ressurser har antageligvis bidratt sterkt til den høye barnedødligheten. Idag har vi bedre teknologi og klarer å utnytte ressursene mer effektivt, og nå overlever heldigvis de fleste barndommen, noe som har ført til en aldri så liten befolkningseksplosjon. Det økte antallet mennesker har igjen ført til en raskere teknologiutvikling, som gjør at det blir plass til enda flere mennesker, og så videre – en god sirkel som bidrar til å gi mennesker bedre levestandard.
Men etter hvert som vi har fått bedre levestandard har antall barn vi får gått ned. Bare i løpet av de siste 50 årene har antall barn per kvinne (fruktbarhetstallet) mer enn halvert seg fra 4,9 til i underkant av 2,4 på verdensbasis:
Hvis alderen kvinner får barn i og gjennomsnittlig levealder holder seg konstant, vil befolkningstallet også holde seg konstant hvis hver kvinne i gjennomsnitt får to barn som vokser opp og kan få barn selv. I grafen over går det altså et viktig skille ved verdien 2 på y-aksen.
Uten at vi utvikler livsforlengende teknologier er det begrenset hvor mye gjennomsnittlig levealder kan øke, så hvis antall barn per kvinne (fruktbarhetstallet) synker til under 2, vil før eller siden befolkningstallet begynne å synke. Og ikke bare vil det synke, det vil synke til 0 etter mange nok generasjoner. Hvor fort befolkningstallet synker avhenger av hvor langt under 2 fruktbarhetstallet eventuelt kommer. Veldig mange bekymrer seg for overbefolkning, men kanskje er det befolkningsnedgang vi burde bekymre oss for istedenfor?
Spesielt hvis vi klarer å bekjempe aldring, det vil si hvis det blir utviklet teknologi som kan holde mennesker i live og med god helse på ubestemt tid, er mange helt sikre på at verden vil bli overbefolket. Men kanskje er det nettopp bekjempelse av aldring som er nødvendig for at menneskeheten ikke skal dø ut?
Hvordan vil befolkningen øke hvis mennesker slutter å dø?
Det er vanskelig å si hvor mange barn vi vil få i fremtiden, men det virker ikke usannsynlig at fruktbarhetstallet vil synke til under 2 en gang i løpet av dette århundret. La meg ta tre forskjellige scenarier. I alle tilfellene lar vi utgangspunktet være at det er 9 milliarder mennesker på jorda, og for enkelthets skyld er det like mange mennesker som er 0 år som det er mennesker som er 1 år og så videre opp til og med 89 år. Alle som får barn er 30 år gamle når de får barn. Og ingen dør.
Fruktbarhetstallet er 2:
Da vil det bli født 100 millioner barn det første året. Det er like mange mennesker som det etter forutsetningen er i alle de 90 forskjellige aldrene mellom 0 og 89 år. Det vil derfor fortsette å fødes 100 millioner barn hvert eneste år på ubestemt tid. Siden ingen dør, øker befolkningen lineært med 1 milliard mennesker hvert tiende år. (Et fruktbarhetstall på over 2 vil gi en eksponentiell økning.)
Fruktbarhetstallet er 1:
Da vil det fødes 50 millioner barn hvert av de 30 første årene. Men det 31. året vil det bare være 50 millioner 30-åringer, ikke 100 millioner som det var de foregående 30 årene. Antall barn som fødes det 31. året og de påfølgende 29 årene vil derfor være 25 millioner. Fra år 60 fødes det 12,5 millioner barn. Og så videre. Antall barn som fødes per år halveres altså for hver generasjon. I dette tilfellet vil befolkningen øke hvert år, men aldri bli større enn 12 milliarder. 1)
Fruktbarhetstallet er 1,8:
Det fødes da 90 millioner barn hvert av de 30 første årene. I neste generasjon fødes 81 millioner barn per år, deretter 72,9 millioner og så videre. Også i dette tilfellet vil jordas befolkning alltid øke, men den vil aldri passere 36 milliarder mennesker. 2)
Hvordan vil befolkningstallet utvikle seg hvis alle dør når de er 90 år?
Utgangspunktet er igjen at det er 9 milliarder mennesker jevnt fordelt aldersmessig mellom 0 og 90 år, og alle som får barn får det når de er 30 år. Men istedenfor å leve evig, dør nå alle når de blir 90 år.
Fruktbarhetstallet er 3:
150 millioner barn fødes hvert av de første 30 årene, 100 millioner dør, så befolkningen øker med 50 millioner per år. De neste 30 årene fødes 225 millioner per år, 100 millioner dør, så befolkningen øker med 125 millioner per år. Fra det 90. til det 120. året dør 150 millioner mennesker (like mange som ble født 90 år tidligere), men selv om antall mennesker som dør øker, øker alltid differansen mellom antallet som fødes og dør samme år, noe som betyr at befolkningstallet øker stadig raskere. I likhet med tilfellet der ingen døde, får vi altså en eksponentiell økning av befolkningen (selv om levealderen ikke øker).
Fruktbarhetstallet er 2:
100 millioner barn fødes hvert år og 100 millioner dør hvert år. Befolkningstallet holder seg konstant.
Fruktbarhetstallet er 1:
50 millioner fødes hvert av de 30 første årene, 100 millioner dør, så befolkningen minker med 50 millioner per år. De neste 30 årene fødes 25 millioner, 100 millioner dør, noe som gir en nedgang på 75 millioner per år. Deretter fødes 12,5 millioner, mens 100 millioner dør. Fra år 90 fødes 6,25 millioner, og nå dør like mange som ble født i første generasjon, altså 50 millioner per år, slik at befolkningen minker med 43,75 millioner per år. Slik fortsetter befolkningstallet å synke, så hvis fruktbarhetstallet er mindre enn 2 (og levealderen holder seg konstant), vil befolkningstallet gå mot null, som altså betyr utryddelse av menneskeheten.
Hvis ikke befolkningstallet begrenses av tilgjengelige ressurser, vil antall mennesker gå mot uendelig hvis fruktbarhetstallet holder seg over 2, noe som gjelder uansett om vi lever evig eller om gjennomsnittlig levealder holder seg konstant. Dette illustrerer tydelig at Max More har rett når han skriver:
If we want to slow population growth, we should focus on reducing births, not on raising or maintaining deaths.
Nå har altså antall barn per kvinne sunket kraftig de siste tiårene og truer med å synke til under 2 dette århundret. Isåfall må gjennomsnittlig levealder alltid øke for at ikke befolkningstallet skal begynne å synke mot null. At gjennomsnittlig levealder alltid skal øke er bare mulig hvis det utvikles effektive livsforlengende teknologier.
Nå skal jeg ikke ta stilling til hvor mange mennesker vi bør være på jorda, men hvis vi kan hindre folk i å bli syke og dø, er det åpenbart en positiv ting. Og som vi har sett, trenger ikke det å bety at befolkningen vokser over alle grenser. Avhengig av hvor mange barn det vil være vanlig å få i fremtiden, kan det faktisk være nødvendig at vi utvikler livsforlengende teknologier – menneskeheten kan faktisk risikere å dø ut ellers!
1) Her får vi en geometrisk rekke hvor det første leddet, a = 30 x 50 millioner, og med kvotient, k = 0,5. Summen av antall fødte barn når tiden (antall generasjoner) går mot uendelig, blir da:
Legger vi til 9 milliarder mennesker, som var utgangspunktet, får vi altså at verdens befolkning aldri vil passere 12 milliarder mennesker.
Riktignok baserer formelen seg på at antall mennesker kan være et desimaltall. Så i praksis vil befolkningstallet slutte å øke (det vil si at ingen flere mennesker blir født) når alle individene i den yngste generasjonen (kanskje det er 1-5 individer) er gutter.
2) Geometrisk rekke med a = 30 x 90 millioner og k = 0,9:
Pluss 9 milliarder, så ender vi på 36 milliarder etter uendelig mange generasjoner.
Målet for innsamlingsaksjonen, som startet 1. oktober og skulle avsluttes 31. desember, var å samle inn $50.000 til SENS Research Foundation. Donasjoner opp til $50.000 skulle matches 2:1 av en pott på $100.000, som jeg var med å bidra til. Målet er nå nådd, hvilket betyr at SENS i tillegg til de 50.000 dollarene også får hele potten på $100.000. Totalt blir det da $150.000 ekstra til 2015-budsjettet til SENS Research Foundation. Reason skriver:
This is no small thing: early stage biotechnology research is not as expensive as you might think. This much money can cover the contributions of several talented young researchers to a year-long program of cutting-edge investigation into one particular cause of aging and the therapies that may help to treat it.
Så tusen takk til alle som har bidratt med penger eller til å spre informasjon om kampanjen!
Selv om målet er nådd, er det fortsatt mulig å donere til SENS. Faktisk er det en nordmann, Ronny Hatteland, som har tilbudt seg å doble de neste $10.000 som doneres i år! Ronny sier:
The work of the SENS Research Foundation gives us all a chance to secure ourselves a healthy future and an extended lifetime to continue to embrace all that life has to offer us. I am very pleased to support SENS Research Foundation and I encourage all of you to join me.
Du lurer kanskje på hvorfor du skal støtte aldringsbekjempelse når det er så utrolig mange andre gode saker man kan støtte i denne verden? Når man ser på hvor mye sykdom, død, smerte og lidelse aldring genererer, er det liten tvil om at aldring er et stort problem – antageligvis det største verdensproblemet, hvis vi ser på tallene. Men det er mange andre problemer som også fortjener å få fokus. Heldigvis er vi såpass mange mennesker i verden at det ikke er noe problem å jobbe med mange forskjellige utfordringer samtidig.
Grunnen til at jeg har engasjert meg så mye i akkurat kampen mot aldring er at forskningen på det får så utrolig lite ressurser i forhold til hva alvorlighetsgraden skulle tilsi. SENS virker dessuten som en veldig seriøs organisasjon som bruker pengene svært effektivt.
Og derfor håper jeg også du vil donere litt til SENS.
Men til syvende og sist er det selvfølgelig opp til deg selv hvilke gode formål du eventuelt ønsker å støtte, og om du mener andre organisasjoner fortjener pengene mer enn SENS, så må jeg jo bare respektere det.
Mange tenker nok at nye teknologier vil føre til større ulikheter i samfunnet. Men kanskje er det motsatt, nemlig at bedre teknologi kan utjevne forskjeller.
Noen vil kanskje si at en av de største urettferdighetene i verden er at rike mennesker lever lenger enn fattige. Hvis man mener det er et stort problem, hvordan skal man så løse det?
Jeg mener den beste løsningen er å prøve å gjøre så alle mennesker kan leve så lenge de vil. Aldringsbekjempelse er isåfall en essensiell del av løsningen.1)
Men vil det ikke være nettopp de rike som først får tilgang til den livsforlengende teknologien? Jo, det er forsåvidt riktig, og slik er det med all teknologi. Men tenk på mobiltelefoner; var det ikke en bra ting at de ble utviklet selv om bare de rikeste hadde råd til å kjøpe dem i begynnelsen? Når vi nå tenker tilbake, så var de jo egentlig ikke så veldig bra i begynnelsen, heller? Store, tunge, og egentlig ikke spesielt mobile. Idag, derimot, gir de oss enkel tilgang til nærmest all informasjon i hele verden, de er små og brukervennlige, og nesten alle har råd til en! Selv i fattige områder i Afrika er mobiltelefoner vanlige. Riktignok ikke de mest avanserte smarttelefonene, men mye bedre telefoner enn de rike gladelig betalte en formue for for 30 år siden.
Det vil nok være mye av det samme med medisinsk foryngelsesteknologi. I begynnelsen er det bare de rike som har råd til teknologien, men siden behandlingene ikke har vært testet så mye, fungerer de heller ikke helt optimalt. Den høye prisen de rike betaler for å kunne leve litt lenger er med på å finansiere videreutvikling av teknologien, slik at behandlingene kan bli tryggere, bedre og billigere i fremtiden.
Behandlingen vil helt sikkert etter hvert kunne automatiseres slik at man ikke er avhengig av at et helt operasjons-team bruker timesvis på behandlingen; og kan den automatiseres vil prisen kunne bli veldig lav.2)
Det at prisen går fra høy til lav samtidig med at teknologien blir bedre er noe som gjelder generelt for alle teknologier. Ray Kurzweil, director of engineering i Google, har sagt det slik:
Technology starts out affordable only by the rich at a point where it does not work very well. By the time a technology is perfected it is almost free. Even physical devices will become almost free with the advent of 3D printing.
Når, som Ray Kurzweil skriver, til og med de fleste fysiske gjenstander nærmest vil bli gratis, vil det ikke være stor forskjell i levestandard på en som har veldig mye penger og en som har lite. Jeg tror det er mulig at alle mennesker kan få en veldig høy levestandard.3) Jeg tror det er mulig at alle mennesker kan leve nærmest så lenge de vil. Men det krever at vi utvikler de nødvendige teknologiene. Og da er vi nødt til å godta at de rike får tilgang til teknologiene først – mens de fungerer dårligst og er minst trygge.
1) Den beste måten å bekjempe aldring på er å reparere skadene som skjer i kroppen etter hvert som vi blir eldre, noe som sannsynligvis er enklere enn det høres ut. Man har nemlig funnet at bare 7 grunnleggende typer skader ser ut til å kunne forklare alle sykdommene og svakhetene vi får når vi blir gamle. Kan man reparere disse 7 typene skader, kan en 80-åring i teorien få en kropp som utseendemessig og funksjonelt er som en typisk 25-årings kropp idag.
SENS Research Foundation er en idéell organisasjon som jobber målrettet for å prøve å bekjempe aldring på denne måten. Donerer du penger til SENS på sens.org/donate før nyttår, tredobles ditt bidrag, slik at du får tre ganger så mye forskning som normalt for pengene du gir.
2) Lav pris forutsetter i tillegg at ikke én tilbyder har monopol på å utføre behandlingene, men at flere tilbydere konkurrerer med hverandre om forbrukernes gunst.
3) Tenk bare litt på hva som har skjedd de siste 100 årene. Mange mennesker som regnes som fattige (i Vesten) har idag, som Peter Diamandis forklarer, tilgang til livsforbedrende teknologier som ikke engang konger kunne drømme om for et par hundre år siden: Strøm, innlagt vann, toalett, kjøleskap, TV, mobiltelefon, bil og air conditioning. De fattige har det sånn sett lettere idag enn før i tiden. Da er det ikke unaturlig å tenke seg at utviklingen vil fortsette å gå riktig vei også i fremtiden.
Siden 1. oktober har jeg reklamert på Facebook for å prøve å få folk til å donere til en innsamlingsaksjon til inntekt for SENS Research Foundation som jobber med å reparere skadene som oppstår i kroppen som et resultat av aldringsprosessen, slik at vi kan leve lenger og med bedre helse.
De fleste som har kommentert på reklamene har vært uenige med meg. Jorda kommer til å bli overbefolket, Aldring er en del av naturens gang, Vi må gjøre plass til neste generasjon, “Detta er noe av det dummeste je har lest”, “må jo være dumme i hode di som gir penger til dette”, “Personlig mener jeg at denne innsamlingen er egoistisk. Muligens ondt.”, “Herren Jesus Kristus gir oss evig liv i smertefrie Himmelriket. Jeg trenger ikke 500 år her”. Heldigvis har jeg fått noen likes også, men ikke så mange som jeg hadde håpet.
Jeg skjønner at det er naturlig å tenke at jorda vil bli overbefolket hvis mennesker kan leve mye lenger enn idag. Men det er ikke nødvendigvis sant, for det. Med bedre teknologi kan vi utnytte ressursene stadig bedre – teknologiutviklingen gir oss på en måte mer og mer ressurser.
Plantebasert mat kan potensielt dyrkes i høye bygninger ved hjelp av hydroponics eller aeroponics (vertical farming), kjøtt kan produseres kunstig, så vi slipper å drepe dyr for at mennesker skal kunne spise. På litt lengre sikt kanskje vi kan 3D-printe mat.
Vann vil vi ihvertfall aldri gå tom for. Jorden er dekket av enorme mengder vann. Riktignok er mesteparten saltvann, men saltet kan fjernes fra vannet bare vi har nok billig energi. Og jorden bades konstant i store mengder energi fra sola, faktisk ca 5000 ganger mer enn vi bruker på verdensbasis. Bruken av solceller dobles med få års mellomrom, og rundt år 2030 kan muligens faktisk mesteparten av energien vi bruker komme fra billig solenergi. Har et veddemål som går på dette.
Skal menneskeheten være sikret overlevelse, må vi før eller senere spre oss ut i universet, og der er det veldig god plass og mye ressurser. Selv om vi ikke flytter ut i univserset vil det bli mulig å hente ressurser derfra. Dette er det allerede noen som jobber med.
Befolkningsveksten som følge av at vi lever lenger er dessuten bare lineær, mens når det fødes litt over 2 barn per kvinne, øker befolkningen eksponentielt. Når levestandarden i et land begynner å bli god, synker fødselsraten – en del land har idag problemer med synkende befolkningstall.
Så overbefolkning vil sannsynligvis ikke bli et problem. Det kan bli en utfordring som må håndteres, men dem er det mange av. Det jeg synes er litt rart er at så mange mennesker lar potensielle fremtidige utfordringer hindre dem i å ville løse noen av de store problemene vi har idag. Hvorfor er ikke folk mer ambisiøse med tanke på fremtiden?
Etter mitt syn er ting veldig enkelt:
Nytelse er bra.
Lidelse er dårlig.
Så vi bør alltid prøve å gjøre livet bedre for så mange mennesker som mulig. For meg er dette helt åpenbart, men det er tydeligvis mange som er uenige.
Å gjøre folk friskere er etter min mening en god ting. Å kurere all sykdom er en god ting.
Aldring og aldringsprosessen gjør kroppen mer og mer skadet jo lenger vi har levd, og vi får derfor aldringsrelaterte sykdommer når vi blir gamle. Skal vi utrydde aldringsrelaterte sykdommer, er vi nødt til å “kurere” aldring. Alt annet blir bare en midlertidig symptom-fiks.
Så… Ikke la føre var-prinsippet hindre oss i å skape en så god fremtid som overhode mulig! Vær litt mer ambisiøs på fremtidens vegne!
Det kommer ikke til å skje med det første, men det å utrydde all sykdom er definitivt et mål vi bør sikte mot! Tenk bare hvor enorme kostnader sykdom og dårlig helse fører til – ikke bare økonomisk, men også menneskelig i form av smerte og lidelse.
Kroppen blir mer og mer skadet jo lenger vi har levd, og vi får derfor aldringsrelaterte sykdommer når vi blir gamle.
Hvis vi kan “kurere” aldring, vil forekomsten av aldringsrelaterte sykdommer synke drastisk! Å bekjempe aldring – å gjøre/holde mennesker “unge” uansett hvor lenge de har levd – er derfor kanskje det mest effektive tiltaket vi kan gjøre på veien mot å utrydde sykdom.
Andre tiltak må også gjøres, men det å bekjempe aldring er en angrepsvinkel som foreløpig har fått uforholdsmessig lite ressurser.
Hvis du donerer penger til SENS Research Foundation (sens.org/donate) før nyttår, tredobles ditt bidrag til denne typen forskning. SENS er en ideell organisasjon som jobber målrettet for å bekjempe aldring ved å reparere skadene som oppstår i kroppen etter hvert som vi blir eldre.
Tror du overbefolkning vil bli et problem når/hvis mennesker kan leve mye lenger enn idag, eller tror du vi klarer å finne gode teknologiske løsninger på fremtidens utfordringer?
1. oktober i år begynte en pengeinnsamlingsaksjon på fightaging.org. Pengene går til SENS Research Foundation som jobber for å bekjempe aldring…
1. oktober i år begynte en pengeinnsamlingsaksjon på fightaging.org. Pengene går til SENS Research Foundation, som jobber for å bekjempe aldring ved å forsøke å reparere skadene som oppstår i kroppen etter hvert som vi blir eldre – reversere effektene av aldringsprosessen med andre ord. Hver krone som blir gitt (opp til $50.000) matches dobbelt opp av en pott som jeg og åtte andre har bidratt til. For hver krone du gir, gir altså vi to kroner. Det betyr at du får tre ganger så mye forskning som vanlig for pengene du gir. Aksjonen varer ut året.
Siden jeg bidro med penger til potten, fikk jeg skrive en liten tekst som skulle oppfordre andre til å gi. Jeg skrev da:
Aging will be cured at some point in time. Of that there is little doubt. Until it is cured, however, a hundred thousand lives are being lost every single day, due to aging. That’s more than 35 million people in a year. Nothing even comes close to killing as many people. Curing aging may thus help billions of people avoid the many years of suffering and pain that the age related diseases often cause. Let’s try to cure aging now, it might just save (or, at least, greatly improve) your life, or the life of someone you care about. Please consider making a donation to the SENS Research Foundation.
Som jeg skrev i den engelske teksten, er aldring et alvorlig problem. Det går an å argumentere for at det er det største av verdensproblemene – hvis man ser på hvor mange som rammes og dør av aldringsrelaterte sykdommer, er det utvilsomt det. Det er nok likevel ikke mange som ser det på den måten. Mange tenker det er greit å dø av aldring, og for dem som mener det, kan man argumentere for at aldring ikke er et problem, slik at hvis man tar med det i betraktningen, er kanskje ikke aldring det største verdensproblemet likevel.
Men det virker som holdningene er iferd med å endre seg. Stadig flere mennesker tror det vil være mulig å stoppe eller reversere aldringsprosessen, en utvikling jeg forventer at vil fortsette. Og når det etter hvert antageligvis blir åpenbart for de fleste at det bare er et tidsspørsmål før vi får aldringsprosessen under kontroll, blir jeg ikke overrasket hvis et stort flertall vil ønske å holde seg “unge” på ubestemt tid. Bildet under illustrerer hvorfor jeg tror det:
Hvis man har muligheten til å være som personen til venstre i en alder av 100 år, hvem vil da heller velge å være som personen til høyre?
Det er flere måter å prøve å få kontroll over aldringsprosessen på. Det det forskes mest på er å prøve å bremse aldringsprosessen. Men selv om man til og med skulle klare å stoppe aldringsprosessen helt, vil det være til liten nytte for dem som allerede er gamle når behandlingen blir tilgjengelig. Et annet viktig poeng er at menneskekroppen og metabolismen er ekstremt komplisert og innviklet, et poeng Reason, som skriver på fightaging.org, benytter enhver anledning til å minne om, blant annet her. For eksempel, vi har over 20.000 gener, og det er vanlig at proteiner fra ett og samme gen blir brukt i flere ulike prosesser. Å manipulere et gen kan dermed ha en positiv effekt på én prosess, men kanskje en negativ effekt på én eller flere andre.
Jeg sier ikke at det er umulig å bremse aldringsprosessen, bare at jeg tror det vil være vanskelig å bremse den så mye at det virkelig monner. I tillegg vil det altså ikke hjelpe mennesker som allerede er gamle.
En annen angrepsvinkel, og en jeg har mye større tro på, går på å reparere de skadene som oppstår i kroppen som en bivirkning av at vi lever. Man har foreløpig identifisert 7 typer aldringsskader, og SENS mener de vet hvordan alle disse kan fikses. Når det blir mulig å reparere alle disse typene skader, bør man, uavhengig av hvor lenge man har levd, ha muligheten til å se ut som og ha en like funksjonell kropp som en 25-åring idag.1) Da vil man for eksempel kunne få en behandling med 10 års mellomrom for å reparere skadene som har oppstått i kroppen de siste 10 årene. Dermed kan aldringsprosessen forsåvidt bare få lov til å gå sin gang mellom hver behandling.2)
Riktignok vil ikke behandlingene være så bra i begynnelsen at alle skadene kan repareres, men selv om behandlingen ikke er perfekt, vil en allerede nokså gammel person kunne få noen år ekstra. Og neste gang han går til behandling, vil behandlingen etter all sannsynlighet ha blitt litt bedre, slik at han kan få enda noen ekstra år. At noen mennesker på denne måten akkurat klarer å unngå å dø av aldring og tilhørende sykdommer som følge av at behandlingene blir bedre og bedre, er et konsept som kalles for Longevity Escape Velocity. Oversatt til norsk blir det vel noe sånt som “unnslipningshastighet for aldring”.
Tror du, som meg, at det vil være mer effektivt å prøve å reparere aldringsskader enn å bremse aldringsprosessen, da håper jeg du vil gi noen kroner til SENS Research Foundation, som, med Aubrey de Grey i spissen, jobber ut fra den filosofien:
Aubrey de Grey har forresten sagt det er en 50% sjanse for at vi vil klare å reparere alle de 7 typene aldringsskader på en god måte innen 25 år, forutsatt at forskningen finansieres tilstrekkelig.3)
Har du ikke muligheten til å gi selv, hadde jeg satt utrolig stor pris på om du delte dette innlegget (eller kanskje helst denne Facebook-statusen) med dine venner og bekjente. (Deler du Facebook-statusen offentlig slik at jeg kan se at du har delt den, kan du også vinne penger 4). Forhåpentligvis er det noen av dem du deler med som vil gi litt. Vinneren av konkurransen ble Knut Ivan Rasmussen.
1) At en 100-åring kan ha en like funksjonell kropp som en 25-åring betyr at han/hun ikke har den samme høye risikoen for demens, kreft, diabetes, hjerte-/karsykdom og andre aldringsrelaterte sykdommer som gamle mennesker har idag. Man kan altså si, og det gjør Aubrey de Grey noen ganger, at SENS jobber mot det målet å holde mennesker friske – det at vi kommer til å leve lenger er bare en bieffekt.
2) På litt lengre sikt vil vi istedenfor jevnlige behandlinger kanskje ha nanoroboter i blodet som kontinuerlig kan reparere skader – et slags ekstra immunsystem.
3) I forhold til Ray Kurzweil er de Greys spådom nærmest pessimistisk. Ray Kurzweil jobber som director of engineering i Google og har tidligere truffet godt med sine spådommer om fremtidens teknologi. Kurzweil tror at, innen bare 15 år, vil forventet levealder øke med minst ett år per år, slik at din gjenværende forventede levealder bare vil øke – noe som altså betyr at du kan leve på ubestemt tid.
4)Konkurranse: Deler du denne Facebook-statusoppdateringen offentlig (slik at jeg kan se at du har delt den), er du med i konkurransen om å vinne inntil 10.000 kr. Premiepotten øker med 10 kr per deling, begrenset oppad til 10.000 kr. Vinneren trekkes 31. desember 2014.
2
