Mange fremtidsforskere tror at vi kan få en såkalt teknologisk singularitet rundt midten av dette århundret. Det betyr isåfall at kunstig intelligens vil bli smartere enn biologisk intelligens (umodifiserte mennesker). Når det eventuelt skjer, er kunstig intelligens smart nok til at den kan forbedre seg selv og dermed bli enda smartere enn biologisk intelligens, og dette vil skje i et stadig økende tempo.
[T]he first ultraintelligent machine is the last invention that man need ever make.
Mange mener derfor at når/hvis den teknologiske singulariteten inntreffer, vil roboter ta alle jobbene våre fordi de kan gjøre alt bedre og billigere enn mennesker.
Men innen økonomifaget har man noe som heter comparative advantage, som sier at det er lønnsomt at man spesialiserer seg på å gjøre det man er relativt sett best på. Selv om roboter skulle være bedre på absolutt alt enn det mennesker er, får man likevel gjort mer totalt sett (gjort tingene på kortere tid) hvis både roboter og mennesker jobber enn hvis bare robotene jobber. Fordelingen mellom menneskelige jobber og robot-jobber bør bare (“ideelt” sett) innrettes slik at summen av det vi får gjort maksimeres. 1)
Så roboter vil nok ikke ta alle jobbene våre. Uansett, det at roboter og automatisering tillater mennesker å jobbe mindre er jo egentlig bare positivt. Som Arthur C. Clarke har sagt:
The goal of the future is full unemployment, so we can play.
(Riktignok er det en del mennesker som liker å jobbe. Ønsket jobbing kan her gå inn under begrepet “play”.)
Hvis roboter skulle gjøre absolutt all jobbing, må det antageligvis bety at alt er gratis for mennesker, noe som egentlig ikke er mulig i og med at alle mennesker ikke kan ha alle ting samtidig eller alle være på samme sted samtidig. Men kanskje kan vi koble oss til datamaskiner og leve som konger eller superhelter i våre egne hyperrealistiske virtuelle verdener. Hvis det er overflod av regnekraft, trenger ikke det nødvendigvis alltid å koste noe. Og er vi fornøyde med det, kan man kanskje si at alt i praksis er gratis…
Om ikke alt blir gratis eller om vi ikke får noen teknologisk singularitet, er det uansett liten tvil om at prisene på varer og tjenester vil synke kraftig (målt i antall timer vi må jobbe for å få råd til dem) som følge av mer og mer automatisering. Vi er ikke nødt til å jobbe like lenge idag som for 100 år siden for å overleve. Økt automatisering og mer effektive verktøy (bedre teknologi) er grunnen.
Antall timer vi jobber per uke har altså sunket kraftig de siste 100 årene, men spørsmålet er om vi kunne jobbet enda mindre om ikke staten bestemte over ca halvparten av inntekten vår. Kanskje går produktivitetsøkningen vel så mye til å gjøre staten større som til å gi folk råd til å jobbe mindre?
Overgangen til at vi jobber mindre går dermed kanskje ikke så raskt som den kunne eller burde gjort. Konsekvensen kan bli at vi får større problemer når flere og flere jobber blir automatisert bort. Store grupper mennesker vil kunne miste jobben omtrent samtidig, og hvis det ikke skapes nye arbeidsplasser fort nok (fordi det er strenge regler for hva slags arbeidsavtaler som er tillatt), kan det bli vanskelig for dem å finne nye jobber. Dette kan føre til store opptøyer. 2)
Som en løsning på dette potensielle problemet er det mange som mener at det bør innføres en borgerlønn. Størrelsen på borgerlønnen kan for eksempel variere avhengig av hva man gjør og hvordan man lever, for på den måten å gi incentiver til god oppførsel eller selvutvikling/utdannelse, noe Martin Ford argumenterer for i boka The Lights in the Tunnel. Jeg er i teorien ikke helt negativ til en borgerlønn. Hvis den hadde kommet istedenfor alle de kompliserte, og ofte ikke-fungerende, statlige ordningene for omfordeling av penger vi har idag, ville det sannsynligvis vært en klar forbedring i forhold til dagens situasjon. Men hvis vi ser på hva som har skjedd tidligere i historien, er det nok dessverre ganske sikkert at en borgerlønn ikke vil erstatte, men komme i tillegg til, alle dagens ordninger. Derfor er jeg likevel svært skeptisk til en statlig borgerlønn.
En borgerlønn-lignende løsning er kanskje likevel nødvendig for å hindre opptøyer og kaos? Men stater er, i likhet med de fleste store organisasjoner, trege til å tilpasse seg nye endringer. Stater blir dermed mer og mer utdaterte i en verden som endrer seg fortere og fortere. Det er viktig at løsningene på utfordringene vi står overfor hele tiden tilpasses den verdenen vi lever i. Å tilpasse seg raskt er noe stater ikke er gode på.
Skal man omfordele penger, bør det dermed ikke gjøres av stater ved bruk av tvang, men frivillig, styrt av private aktører som er nødt til å konkurrere med hverandre om folks tillit og penger.
Jeg ville ikke vært spesielt bekymret for opptøyer og kaos hvis staten ikke hadde hatt så mange reguleringer og satt så store begrensninger på hva som er lov – ting som begrenser menneskers muligheter til å finne gode løsninger på utfordringene vi står overfor. Et fritt marked, hvor firmaer hele tiden oppstår og forsvinner og kan eksperimentere med utallige ulike løsninger, har mye bedre forutsetninger for å løse problemene våre enn hva en stor, tung, byråkratisk stat, hvor alle skal med i samme løsning, har.
En eller annen variant av borgerlønn kan kanskje være den beste løsningen, men kanskje er det ikke det. Jeg kan vel strengt tatt ikke vite hva den beste løsningen er. Men det jeg vet er at hvis man tillater folk å prøve ut løsningene de personlig har mest tro på, vil vi til slutt ende opp med gode løsninger. Hvordan skal staten finne frem til disse gode løsningene hvis det nesten ikke er rom for å eksperimentere..?
Så bør vi innføre en borgerlønn før roboter tar alle jobbene våre? Tja, nå er det ikke 100% sikkert at roboter faktisk kommer til å ta alle jobbene våre, men min mening er: Vet ikke, la folk finne ut av det uten statlig innblanding. Jeg innser riktignok at det ikke er realistisk at staten vil overlate dette til det frie markedet på kort sikt. Det er da et (ikke like bra) alternativ at staten fjerner sine eksisterende trygdeordninger til fordel for en slags borgerlønn (for eksempel “Negative Income Tax“). Men det virker også urealistisk at staten kommer til å kvitte seg med alle de eksisterende trygdeordningene… En tredje mulighet er at staten fjerner sine regler for hva slags jobber som er tillatt og til hvilken lønn. Kanskje ikke helt realistisk det heller? Eller kan det komme til å tvinge seg frem?
Dette med roboter og jobber i fremtiden er et komplekst tema. Det er derfor mulig at jeg ikke har rett i alle mine antagelser. Kanskje er det ikke noe å bekymre seg for i det hele tatt? Hva tenker du? Hva tror du kommer til å skje?
1) Nå vil nok etter hvert mennesker koble hjernen sin til kunstig intelligens i “skyen” for på den måten å “smelte sammen med” kunstig intelligens, så skillet mellom mennesker og maskiner vil ikke være så skarpt som man kan få inntrykk av ellers i innlegget.
2) Miljøpartiet de Grønne har foreslått at det ikke lenger skal være tillatt med lønnsøkninger, istedenfor skal man forhandle om færre arbeidstimer. Men å innføre så sterke føringer på hvilke arbeidsavtaler det er lov å inngå mener jeg er et stort overgrep, og det kan potensielt ha ødeleggende effekter på økonomien – og dermed også på folks liv.
2
Intelligens og bevissthet i en eventuell etter-singularitet er uforståelig for oss, og å planlegge noe som helst for tidsrommet etter singulariteten gir ikke mening i mitt hode.
Men frem til da? Det sies at lediggang er roten til alt vondt. Jeg er litt enig. Jeg mener det å uten videre kunne motta borgerlønn vil føre til en stor gjeng av mennesker som er “out of touch” med samfunnet, og kanskje flere vil kunne utvikle destruktive idéer. Jeg tror det er sunnere for folk, samfunnet og en fredelig singularitet om man må skjerpe seg litt for å få en inntekt. Derfor er jeg positiv til at Staten kan tilby små arbeidsuker i stedet for borgerlønn.
Staten gjør samfunnet sykt med alle tildelingene sine. Alt den trenger å gjøre er å tilby nyttig arbeid, så får folk heller lide litt til de forstår hvordan verden henger sammen. Staten bør aldri tilby penger for ingenting.