Hvorfor risikerer flyktninger fra Syria livet i overfylte båter for å krysse Middelhavet i håp om å komme seg til Europa når en flytur med Norwegian er billigere og mer behagelig enn den livsfarlige båtturen over havet? Grunnen er, som Hans Rosling forteller i videoen under, at EU krever at flyselskapene betaler retur-billetten hvis flyktningene senere blir sendt tilbake til hjemlandet. Flyselskapene risikerer altså å tape mye penger hvis de flyr flyktningene til Europa.
Dermed blir det de “kyniske” menneskesmuglerne som må trå til for å hjelpe flyktningene.
Men hvem er egentlig mest kyniske? Menneskesmuglerne som gir flyktningene en sjanse til å komme til Europa eller europeiske politikere som gjør det så vanskelig som mulig for dem å komme hit?
Én av grunnene til at europeiske politikere ikke vil at det skal komme så mange flyktninger til Europa er at flyktningene kan gi staten høye utgifter og ikke så mye inntekter.
Jeg er tilhenger av friborgerskap, det vil si at jeg mener det burde være tillatt å melde seg ut av statsvelferden, slik at man stort sett ikke betaler skatt mot at man heller ikke får noe særlig tilbake fra staten. Som friborger må man ta ansvar for sitt eget liv, og hvis man trenger hjelp, må man søke hjelp hos private, ikke hos staten.
Flyktninger som kommer til Norge kunne også blitt friborgere. Da hadde de ikke nødvendigvis vært en kostnad for staten, og det ville ikke vært noen øvre grense for hvor mange flyktninger som kunne kommet hit. Det ville da vært opp til private (vanlige mennesker og organisasjoner) å hjelpe flyktningene med å finne seg jobb, et sted å bo og med å integrere seg. Da hadde det heller ikke vært noe problem for flyselskapene å selge billetter til flyktninger.
I media har det kommet tydelig frem at det er mange som ønsker å hjelpe flyktningene. Det har vært et utrolig engasjement! Petter Stordalen tilbyr hotellrom, mens andre ville invitert flyktninger hjem til seg. Folk gir klær og andre nødvendigheter. Noen drar til og med til Middelhavet for å hjelpe der. Jeg vil derfor tro Norge med en liberalistisk eller friborgerskap-løsning kunne og ville tatt imot vesentlig flere enn de 8000 flyktningene det snakkes om i media.
Og: Det hadde ikke vært nødvendig å finansiere flyktninghjelpen ved å ta penger (via skatt) fra de som ikke mener Norge bør ta imot flyktninger. Som en stor tilhenger av frivillige løsninger mener jeg det i seg selv er positivt og viktig.
2
I det liberale perspektiv her synes masseinnvandringen nokså ukritisk omdefinert til “flyktninger”, samtidig som vi må erkjenne at det ligger en grense for hva vi selv – stadig i liberalistisk perspektiv – faktisk kan ta inn over oss av folk utenfra. Det ligger et helt sett av sosiale utfordringer og problemer og venter i nedslagsfeltene her, langt ut over det en “friborger” kan løse på egen hånd: Stor arbeidsledighet, sosiale spenninger, ghetto-tendenser, integreringsressurser (språk, religion, skole, arbeid, sosiale ytelser) faller liksom utenfor her. Det samme gjør det ideologiske perspektivet, der Islam har en rekke konkrete møtepunkt med vårt demokrati og vårt lovverk som er vanskelige. I dette ligger at vi må sette opp grenser for hva vi kan ta i mot; stadig i “liberalistisk perspektiv”. Vi kan ikke forutsette at de vel 50 millioner flyktninger i verden automatisk kan komme til Norge, om de vil, definert som “friborgere” eller ikke.
Ideelt sett hadde alle andre land også hatt samme friborgerskap-løsning som Norge. Isåfall ville nok innvandrere/flyktninger spredd seg godt utover hele verden.
Hvis Norge hadde vært først ute, ville likevel ikke alle kommet hit siden det da ville vært en del andre land med mer generøse trygdeordninger.