Hvor mye jeg betalte i skatter og avgifter i 2014

14 Replies to “Hvor mye jeg betalte i skatter og avgifter i 2014”

1. Føles det ikke deilig å kunne bidra med så mye til fellesskapet?

2. Imponerende grundig og ærlig oversikt.
   Jeg ser at Onar Åm først regner ut (sum synlig & usynlig skatt) / (synlig lønn), og får slik tulleprosenten 74. Men han inkluderer øyeblikkelig usynlig lønn i regnestykket og får egentlig at det gjennomsnittlig betales ≈ 62% skatt av “total bruttolønn”). Men som du påpeker bruker vi ikke all vår netto inntekt på forbruksvarer, og korrigerer vi Åm’s regnestykke for denne feilen, feks. ved å halvere moms [14%/2 * (100/120) ≈ 6%], så er vi nede i 56%. …videre gjør Åm skivebom med bilavgift: Åm har jo forutsatt at lønnen egentlig er kr 480.000 (120%) , og må regne prosent av denne. Dessuten antar han at levetiden på en bil er 7,5 år; jeg sjekket Finn.no og fant at prisen på en bil gjerne bare er halvert på denne tiden – om man alltid kjøper en ny bil til kr 300.000 og selger den etter 7 år, så bruker man maks kr 300.000 * 50% (avgift) / 2 (halvert pris&avgift) / 7 (år) ≈ kr 11.000 i avgift per år. Dette blir (kr 11.000 / kr 480.000) ≈ 2,3 %….IKKE 6% som Åm antar. Vi har kan altså på postene moms og bilavgift logisk korrigere Åm’s regnestykke med -10% og han er sådan nede i 52%. Vi kan konkludere med at Åm’s eget regnestykke viser at den gjennomsnittlige nordmann betaler rundt halvparten av lønna i skatter og avgifter. 🙂
   Når det gjelder din egen oversikt, så ville jeg likt bedre om du hadde skilt ut utgifter forbundet med bolig i egne kategorier. Personlig ville jeg løst personlige utgifter på en helt annen måte – først føre opp alle kjente utgifter i passende kategorier, og så putte hele resterende sum i kategorien [til sparing og bolig] (eller annen tittel), dvs. at etter alle andre utgifter er betalt så er det denne summen du har igjen å investere videre.
   Dette som egen kategori:
   [donasjoner, gaver, gambling]
   Den årlige del av opp-pussing som var i form av å være vedlikehold, her:
   [vedlikehold, fellesutgifter, strøm, TV, internett]
   Den del av opp-pussingen som kan sies å være en verdi-økning av boligen, ville jeg bare la bli oppslukt i sluttkategorien [til sparing og bolig].
   …hva er Annet med kr 45.306? Kan det bli del av andre kategorier?
   Nedbetaling av lån bør kanskje være i egen kategori. Noe annet som er interessant å vise er hvor mye renteutgifter man kan trekke i fra på skatten. Om man har 2 mill. kr i lån, og det er 3% utlånsrente, så betaler man kr. 60.000 i renter, og har 28% eller kr 16.800 i fradrag på skatten, som er over 4% av en gjennomsnittlønn på kr 400.000.
   Ellers er jeg enig i at arbeidsgiveravgift er en tulleskatt som skjuler egentlig skatt på lønn. Jeg synes også selskapsskatt, eiendomsskatt, formuesskatt og arveavgift er umoralske skatter. I henhold til min egen ideologi bør man skattlegge gevinsten av å bruke samfunnets infrastruktur og naturressurser. Man burde fjerne alle tulleskatter og ekstraskatter på bedriftene, og heller øke skatt på utbytte til 1/3.
   Om man nasjonaliserte bankvesenet og brukte oljefondet til å kjøpe seg opp i lønnsom, norsk infrastruktur, og i tillegg investerte oljefondet i thorium kjernereaktorer og i å produsere kunstig fremstilt kjøtt, så ville staten kunne finansiert seg selv uten særlig skattlegging. 🙂

3. Jeg begynte å tulle litt ovenfor og ville dele bilavgifta på kr 480.000, som selvsagt blir feil da alle prosenter korrigeres til slutt. Jeg er heller ikke sikker på hvordan jeg ville løst opp-pussing, men tror jeg ville hatt smak og behag og møbler som forbruk, og reparasjon/forbedring som en investering.

4. “Vi kan konkludere med at Åm’s eget regnestykke viser at den gjennomsnittlige nordmann betaler rundt halvparten av lønna i skatter og avgifter. :-)”
   Enig, og jeg vil tro det tallet også stemmer bra med virkeligheten.
   “Personlig ville jeg løst personlige utgifter på en helt annen måte – først føre opp alle kjente utgifter i passende kategorier, og så putte hele resterende sum i kategorien [til sparing og bolig] (eller annen tittel), dvs. at etter alle andre utgifter er betalt så er det denne summen du har igjen å investere videre.”
   Det er forsåvidt det jeg har gjort med Sparing/lån/donasjoner-kategorien. Summen der er bare differansen mellom inntekter og andre utgifter.
   Jeg har Facebook-annonsering og utenlandsreise som de største postene i Annet-kategorien. Netflix, HBO Nodric, Spotify o.l. har jeg også lagt der selv om jeg vurderte å legge dem under Bolig/TV/internett osv-kategorien. Kanskje burde jeg også ha gjort det. Men det viktigste er ikke at alt er kategorisert helt perfekt, men at man ser hvor stor kategorien “Skatter og avgifter” er i forhold til alle de andre kategoriene.
   Det er forresten 27% av lånerentene man kan trekke fra på skatten nå, ikke 28 (http://www.skatteetaten.no/no/Person/Selvangivelse/tema-og-fradrag/Lan-formue-og-aksjer/Fradrag-for-gjeldsrenter-rentefradrag/). Var antagelivis en endring for ikke lenge siden.

5. Du kategoriserer jo ting presis som du ønsker, men du vil vel fremstille dine tall på en god måte for de som ikke er like kjent med dem som deg selv. Min feedback er at selv om jeg har brukt tid på å sette meg inn i innlegget ditt, så fremstår ikke dine kategorier for utgifter som intuitive. Komposisjon og å sette ting i perspektiv har jeg funnet ut er blant mine talenter, så jeg tror det jeg kommer med har noe verdi.
   Du har tilsynelatende satt Boligkjøp [Bolig, husleie, strøm, (…)] som en årlig utgift på kr <70.000, som på 20 år utgjør kr <1.400.000. Siden du bor i Oslo og har høy lønn, er nok dette langt mindre enn det boligen din er verdt.
   Måten du har satt en noe tilfeldig sum for Boligkjøp sammen med faste utgifter i boligen gjør det umulig å tolke kategorien intuitivt. Jeg klarer ikke å tenke "åja, dette er en ting, og dette er det han har brukt på det..." I stedet for tenker jeg "her er det litt av det og det, og så her...hvordan har han tenkt her?...okei, så her er sånn og sånn?"
   Jeg mener du gjør bedre i å bruke disse kategoriene:
   [Faste utgifter til bolig: fellesutgift borettslag, strøm, TV, internett]
   [Betaling av rente på lån]
   [Overskudd: avdrag på lån, investering, sparing]
   (Gaver og gambling er forbruk, og passer ikke sammen med sparing og avdrag på lån.)
   Fremstillingen ovenfor gjør det uinteressant hvor mye akkurat din bolig kostet eller hvor mye av den du betalte gjennom din formue, som også er uinteressant for ditt tema.
   --Ellers har jeg nettopp kjøpt min første bolig etter å ha vært leilending alt for lenge, og din grundige oversikt inspirerer meg til å gjøre noe lignende. Jeg var allerede i gang med å ta vare på kvitteringer, og jeg lurer på om du har opplevd noe av det samme som meg - at man setter større pris på verdien av ting gjennom slik nitidig bokføring og at man kanskje også blir mer nøktern.

6. “så jeg tror det jeg kommer med har noe verdi”
   Ja, det har det definitivt. Det er mest jeg som er lat. Jeg har brukt så mye tid på disse tallene at jeg har begynt å bli litt lei av å regne på dem. Pluss at jeg ikke har så mye tid til å gjøre det nå. Men jeg skal prøve meg på dine kategoriforslag når jeg får litt ledig tid.
   “og din grundige oversikt inspirerer meg til å gjøre noe lignende”
   Kult! Det blir interessant å se!
   “at man setter større pris på verdien av ting gjennom slik nitidig bokføring og at man kanskje også blir mer nøktern”
   Jeg har alltid vært forsiktig med penger, så det har nok ikke endret noe for min del, men jeg kan tenke meg at det er mange som opplever det samme som deg. Det er nok mange som kan ha mye nytte av å se hva de bruker penger på.

7. Beklager, jeg skal ikke pålegge deg å forandre noe. Jeg ble bare nerdete ovenfor din oversikt og blander meg gjerne litt mye. Oversikten din skal jo primært vise hvor mye man betaler i skatt og avgift, og det viser du på en god måte. Jeg har aldri sett en slik kalkyle før, så det var interessant.
   Jeg kommer nok aldri til å bli anarko-kapitalist, fordi jeg mener at i hvert fall deler av det en stat gjør har en sunn funksjon i et samfunn og er en motpol mot privat maktsentralisering; du får meg likevel til å bli enda mer bevisst på akkurat hvordan privatpersoner og bedrifter blir skattlagt, som i for stor grad skjer på en uheldig og ulogisk måte.
   Jeg vet du har altruistiske intensjoner, men jeg håper å i fremtiden overbevise deg om en annen løsning, en mellomting mellom anarko-kapitalisme og dagens norske velferdsstat.

8. Hehe!
   Bare man får lov å melde seg ut av staten, er jeg fornøyd: http://haakonsk.blogg.no/1374096754_konkurranseutsett_sta.html

9. Jeg synes du fremstår veldig utydelig når du prater om privatisering og ønsket om å melde seg ut av staten. Hvilken deler av staten ville du ønske å privatisere? Eller ønsker du kun privatisere basert på teorien om at alle tjenester staten utfører koster dobbelt så mye.
   I dag planlegges det nye reformer for både jernbane og veg. Disse har som et langsiktig mål om at alle vedlikeholdsoppgaver og utbygginger skal gjennomføres av det private. Dette er allerede gjort i en rekke land i Europa. Målet var at kvaliteten på det som ble gjort skulle øke(innovasjon) og kostnadene per prosjekt skulle reduseres ved at risikoen ikke skulle ligge hos staten. Konklusjonen i Nederland, Belgia og Sveits er helt klare: “Økt privatisering av vedlikehold førte til større utgifter og kvaliteten på det som ble bygd sank. Hovedsaklig kom det av det privatemarkedet ikke ville få noe utbytte av langsiktig planlegging, og dette ble nedprioritert. Videre førte de store kontraktene til at de private tok for godt betalt for risikoen ved utbygging, og kostnadene økte betraktelig.” Også Storbritannia, Tyskland og Frankrike har lignende konklusjoner.
   (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Har-studert-16-jernbanelinjer-i-Storbritannia—de-15-private-dyrest-i-drift-8039029.html)
   Samferdsel bør ikke privatiseres. For mange enkelt personer som tjener enorme penger på dette, mens flertallet/samfunnet taper stort.
   Helseprivatisering er allerede dømt nedenom og hjem av de fleste rapporter produsert de siste 10 årene. Konklusjonene kan sammenfattes enkelt: “Økt privatisering i helsesektoren vil ramme de fattigste delene av befolkningen hardest. Innenfor forskning vil man få økt innovasjon. Øvre del(70%) av samfunnet vil få et betraktelig bedre tilbud enn i dag.”
   Jeg vet ikke med deg, men jeg kan ikke leve i et land der kun de med godt utgangspunkt her i livet kommer opp og frem.
   Spørsmålet til deg: Hvilken del av samfunnet vil du privatisere?

10. Jeg ser på det som et ideal at alle mellommenneskelige interaksjoner skal være frivillige. Så når noen handler med hverandre, må begge parter være enige om betingelsene før handelen kan finne sted. Skattebetalerne har idag ikke muligheten til å nekte staten å kreve inn skattepenger. Staten er dermed en organisasjon som får sine inntekter ved hjelp av tvang. Dette til forskjell fra alle ikke-kriminelle organisasjoner.
    For å oppnå et samfunn som i størst mulig grad er basert på frivillige interaksjoner, kan man enten gjøre det frivillig å være medlem i staten, eller gjøre staten så liten som mulig – helst (på sikt) fjerne den helt, hvis det er mulig uten at det oppstår store problemer. Og jeg mistenker at det er mulig. (http://haakonsk.blogg.no/1342915920_anarkisme_vs_velferds.html)
    Jeg ser på meg selv som en anarko-kapitalist (eller markedsanarkist eller voluntarist). Ideelt sett vil jeg derfor privatisere hele samfunnet. Skole, helse, eldreomsorg, politi, veier, jernbane, konfliktløsing, trygd etc.
    I tillegg til at jeg ikke er tilhenger av tvang, har jeg også lest mye overbevisende argumentsjon for at private løsninger fungerer bedre enn statlige. Incentivene i offentlig sektor er ikke like gode som i privat sektor, og da må resultatet nødvendigvis bli dårligere også.
    Når det gjelder eksempelet ditt med jernbane, mistenker jeg at du ikke har sammenlignet et statlig system med et helt privat system, men med et slags statlig system hvor enkelte tjenester er satt ut på anbud. Et slikt system er ikke nødvendigvis bedre enn et 100% statlig system og kan kanskje til og med være verre. Vegard Martinsen har skrevet litt om dette i innlegget “Økonomisk teori og høyrepolitisk praksis”: https://vegmar.wordpress.com/2010/12/26/%C3%B8konomisk-teori-og-h%C3%B8yrepolitisk-praksis/
    “Jeg vet ikke med deg, men jeg kan ikke leve i et land der kun de med godt utgangspunkt her i livet kommer opp og frem.”
    Nei, det vil ikke jeg heller. Men ut fra hva jeg har lest, ser det altså ut til å bli lettere for de fattige å jobbe seg oppover hvis staten gjør mindre. Én grunn til det er “velferdsfellen” man kan havne i hvis man går på trygd – at det ikke lønner seg å jobbe mer fordi man da mister så mye av trygden at mange føler det ikke lønner seg. Også når man skal hjelpe mennesker er det viktig at man ikke ødelegger mottagerens incentiver til å skape et bedre liv for seg selv. Jeg vil tro private aktører som må konkurrere med hverandre for å få medlemmer, ville kommet frem til effektive hjelpemetoder raskere enn en monopolist (f eks staten).

11. Så om tallene dine inneholdt en gjennomsnittslønn på 200 000 mindre, og du i tillegg hadde spart og brukt 200 000 mindre på skattefrie/avgiftsfrie kostnader ville du endt opp på det samme tallet?
    Har du sett på det gjennomsnittlige forbruksmønsteret for nordmenn som Onar baserte seg på? Det kan virke som du avviker kraftig fra dette. I praksis blir jo dette en sammenligning av epler og pærer.
    For all del interessant at du har gjort utregningen og den underbygger jo uansett påstanden om at skatte og avgiftsnivået i Norge er enormt mye høyere enn hva folk tror – men du er jo på ingen måter representativ for andres situasjon med det lave forbruket og den høye inntekten.
    Om en person lever hjemme hos foreldrene sine og ikke bruke en krone av det en tjener vil jo det totale skatte og avgiftsnivået bare ligge rundt 30 %. Personlig sliter jeg med å forstå hva det egentlig er du tror du har oppdaget?

12. Jeg regnet på hva jeg ville betalt i skatt hvis jeg hadde brukt penger på det samme som jeg gjorde i 2014 og hadde tjent 400.000 kr i bruttolønn og ikke hadde hatt formue eller andre inntekter. Jeg kom da frem til at skattesatsen min ville vært 47%.
    Jeg har bare sett på mitt eget forbruk og oppfordrer andre til å regne ut sin egen skatteprosent. Jeg er enig i at mitt forbruksmønster nok vil gi en lavere skattesats enn det som er normalt.
    Men jeg har altså prøvd å se litt nærmere på regnestykket til Onar, og etter det jeg kan se, virker det som han har overdrevet litt. Jeg er enig med Liberalistene i at skattene er altfor høye, men når man argumenterer for lavere skatt, vil jeg at man skal bruke korrekt tall for vanlig skattesats. Jeg er åpen for at jeg kan ha regnet feil, så la oss prøve å finne ut hvor jeg eventuelt tar feil i min kritikk av Onar.

13. Nettavisens beregning kan i lys av dette være av interesse. Resultatet du kom med samsvarer godt med et lavt forbruk, mens et høyt forbruk ender opp med over 76%. En antagelse i Onars beregning er at man faktisk forbruker lønnen, og dette er også antagelsen i nettavisen hvor man ender opp med 76%. Det er altså her det ligger:
    Forbruker du det du tjener ender du opp i 70%-sjiktet.
    Et relevant spørsmål i så henseende må være om man ikke forbruker det meste av sin inntekt i løpet av et helt liv?
    http://www.nettavisen.no/…/se-hvor-mye-du…/8495752.html

    1. Det ser ut som nettavisen kom frem til omtrent samme resultat som meg, altså at det er vanlig å betale ca 50% av inntekten i skatter og avgifter:
       “Det er mest normalt å ligge på omtrent 50 prosent av inntekten i totale skatter og avgifter for enslige. For et par med to inntekter blir det noen prosentpoeng lavere.”
       De har også sett på omtrent hvor høyt det er mulig å komme, og de endte da på 76,6%. Jeg så at bilavgiftene i det tilfellet var 17,5% av inntekten, så mye av grunnen til det høye resultatet er da at man bruker ekstremt mye penger på bil.
       Jeg vil tro det er en relativt liten andel som er i nærheten av å betale 70% skatt.
       Jeg så også at nettavisen linket til Smarte Pengers skattekalkulator, som jeg også linket til i mitt innlegg, og som jeg tror gir ganske riktige resultater.
       “Forbruker du det du tjener ender du opp i 70%-sjiktet.”
       Jeg er uenig i det. Du må også ha et spesielt forbruksmønster for å komme så høyt.
       “Et relevant spørsmål i så henseende må være om man ikke forbruker det meste av sin inntekt i løpet av et helt liv?”
       Ja, det er et interessant spørsmål, og det kan også være interessant å ta hensyn til inflasjonen i de tilfellene man sparer en del.

Comments are closed.