Du lever bare én gang. Derfor sier mange at man skal nyte livet, ta sjanser, leve litt usunt og kanskje til og med risikere livet noen ganger.
Selv tenker jeg omtrent motsatt. Jeg mener ikke at vi ikke skal prøve å nyte livet. Men vi har bare ett liv (og sannsynligheten for at akkurat du skulle bli født var nesten uendelig liten), derfor virker det naturlig å prøve å ta vare på det ene livet vi har så godt det lar seg gjøre.
Er vi heldige, kan det hende vi lever lenge nok til at aldring kan kureres, og da kan vi få muligheten til å leve mye, mye lenger enn de snaue 100 årene som er vanlig idag.
What’s the point of life
And what’s the meaning if we all die in the end?
Hvis vi ikke tar hensyn til muligheten for å leve vesentlig lenger enn idag (og det er det nok svært få som gjør), har jeg forståelse for at noen mener man bør ta litt sjanser. Om ca 100 år vil vi alle isåfall være døde uansett, og når vi først er døde, er alt vi gjorde i livet betydningsløst (for oss selv).
Så da er det like greit å bare ha det så gøy som mulig i den korte tiden man er her, og skulle det gå galt, mister man sannsynligvis ikke mer enn ca 60 leveår, og mange av dem ville dessuten vært med dårlig helse.
Det er en helt grei måte å tenke på, men når man vet at det er en reell (og kanskje til og med ganske god) sjanse for at man kan leve i 1000 år eller lenger – og med god helse1), har man plutselig ganske mye mer å tape.
Det er fortsatt opp til en selv å bestemme hvordan man vil leve livet sitt, men hvis man vet at man kan gå glipp av et nærmest uendelig langt liv med god fysisk og mental helse, endrer logikken seg, og man burde kunne forvente at flere da velger en sunnere og mer forsikitg livsstil. Å leve sunnere er riktignok ingen garanti for at man faktisk får et langt liv, men det øker ihvertfall sannsynligheten, og stort mer enn det kan man strengt tatt ikke gjøre.
1) Fremtidens teknologi vil gjøre det mulig å helbrede flere og flere sykdommer, både fysiske og psykiske.
2
Fokus på helse tror jeg er positivt, men jeg savner et større perspektiv rundt dette. Vi trenger en større og bedre filosofi rundt helse og fred.
Nordmenn gir seg selv visse rettigheter i forbindelse med jobb og helse, men vi har praktisk talt ingen krav til hvordan arbeidere i andre land som produserere varene våre har det. Vi har ingen krav om at bedrifter i andre land ikke skal ødelegge miljøet rundt seg når de produserer varer til oss.
Folk tror de er “de gode” fordi de støtter en flyktningstrøm til Norge og Europa, men Norge skaper indirekte flere flyktninger enn vi tar imot. Norge er medlem av NATO og var feks. med i bombingen av Libya. Vi motarbeidet ikke “vestens” invasjon av Irak. De fleste av flyktningene til Europa er muslimer; og en betydelig andel av de radikaliseres av å bo i et samfunn hvor de – la oss være oppriktige – ikke hører hjemme. Tusenvis av islamister har dratt fra Europa til Syria og Irak for å krige, halshogge og voldta, med støtte fra USA’s allierte mørkemenn i regionen. Hvor mye lidelse, død og hvor mange flykntinger har Norge skapt ved å sende dusinvis av islamister til Syria, og ved å støtte “moderate opprørere” i Syria? For over ett år siden vart det laget statistikk på at antallet “moderate opprørere” som vesten kunne akseptere i Syria var kanskje 1/3, og tallet har siden vært minkende.
Jeg mener løsningene på det ovenstående er å isolere seg og være mer selvforsynt. Trekke seg ut av NATO og EØS-avtalen. Vi kan ikke fortsette med å være tjenere for USA utenrikspolitikk eller tilmed Israelsk sikkerhetspolitikk i Midt-Østen, og være med på å ødelegge andre samfunn. Vi har heller ikke plikt til å ta imot mennesker med ikke mye annen identitet enn sine tvangstanker fra middelaldersk litteratur. Norge og Europa har skaffet seg et enormt problem med sitt indre proletariat av malplasserte muslimer, som vil skape stor spenning og uro frem mot en eventuell singularitet.
Og det er ikke velstand å konsumere og sløse med varer produsert av slaver i den tredje verden. Vi kan godt produsere mer selv og være litt “fattigere”.
Vi må definere helse som noe mer enn å øke levealderen til enkelte mennesker. Vi må tenke på samfunners helse. Hvordan kan vi skape rolige, harmoniske samfunn i verden?
Det vil snart kunne lages nanoteknologi som kan kopiere seg selv og konsumere alt av vegetasjon, dyr og mennesker. I stedet for noen få stater med atomvåpen, vil vi ha tusenvis av grupperinger og mennesker med ulike politiske mål, i stand til å lage destruktiv nanoteknologi. Jeg mener vi 1) trenger flest mulig “rolige og selvstendige samfunn”, og at 2) hvert enkelt samfunn har “skjold” av nanoteknologi beredt til å motstå ulike trussler.
Du skriver at vi kan bli 1000 år. Du har tydeligvis fortsatt “Star Trek”-tankegang. Singulariteten er slutten på denne sivilisasjonen, og det gir ingen mening i å tenke for seg mennesker i halv-futuristiske samfunn på den andre enden. Egoet er en illusjon, og aldri vil det fremstå klarere enn i det etter-singularistiske. Poenget her er å fremskaffe singulariteten så universet våkner og det samtidig blir evig fred og slutt på lidelse. Vi er dog alle bevisste mønster og har ingen annen mulighet enn å observere våre tanker, impulser og handlinger; så enten blir det noe av singulariteten eller så forkommer vi alle som i en kosmisk tragedie.
“Nordmenn gir seg selv visse rettigheter i forbindelse med jobb og helse, men vi har praktisk talt ingen krav til hvordan arbeidere i andre land som produserere varene våre har det. Vi har ingen krav om at bedrifter i andre land ikke skal ødelegge miljøet rundt seg når de produserer varer til oss.”
Tja, men det er også vanskelig for oss å påvirke det. Vi kan la være å kjøpe ting, men vil det hjelpe arbeiderne som jobber i fabrikkene vi boikotter? Jeg tror ikke det. Så sant de ikke fysisk blir tvunget til å jobbe i en bestemt fabrikk, må det å jobbe der ha vært det beste jobb-alternativet de selv mente de hadde. Om de mister jobben, vil de antageligvis ikke få det bedre.
Når det er sagt, er jeg likevel enig i at vi på mange områder er veldig solidariske med nordmenn, men ikke med utlendinger. Toll på varer fra fattigere land er negativt for utlendinger som vil selge ting til nordmenn. Sannsynligvis er det også negativt for den gjennomsnittlige nordmann, selv om akkurat den industrien som blir forsøkt skjermet kanskje tjener på det.
Selv er jeg også positiv til fri innvandring uten sentralstyrt integreringspolitikk. Utlendinger som vil ha gode jobber i Norge, blir da antageligvis nødt til å integrere seg. Får de ikke jobb, får de heller ingen skattefinansiert støtte.
“Folk tror de er “de gode” fordi de støtter en flyktningstrøm til Norge og Europa, men Norge skaper indirekte flere flyktninger enn vi tar imot. Norge er medlem av NATO og var feks. med i bombingen av Libya. Vi motarbeidet ikke “vestens” invasjon av Irak. […] Tusenvis av islamister har dratt fra Europa til Syria og Irak for å krige, halshogge og voldta, med støtte fra USA’s allierte mørkemenn i regionen. Hvor mye lidelse, død og hvor mange flykntinger har Norge skapt ved å sende dusinvis av islamister til Syria, og ved å støtte “moderate opprørere” i Syria?”
Helt enig med deg her.
“Jeg mener løsningene på det ovenstående er å isolere seg og være mer selvforsynt. Trekke seg ut av NATO og EØS-avtalen. Vi kan ikke fortsette med å være tjenere for USA utenrikspolitikk eller tilmed Israelsk sikkerhetspolitikk i Midt-Østen, og være med på å ødelegge andre samfunn.”
Ikke nødvendigvis enig i at vi bør være selvforsynte, men enig i resten.
“Comparative advantage” tilsier at man bør spesialisere seg på det man relativt sett er best på å produsere. Det betyr at det kanskje lønner seg for nordmenn om vi ikke produserer alt vi trenger selv, og bytter til oss ting som kan produseres mer effektivt andre steder. Da får vi mer for pengene våre. (Det gjelder selvfølgelig for alle andre land også. Mer handel mellom land er altså positivt.)
“Vi har heller ikke plikt til å ta imot mennesker med ikke mye annen identitet enn sine tvangstanker fra middelaldersk litteratur. Norge og Europa har skaffet seg et enormt problem med sitt indre proletariat av malplasserte muslimer, som vil skape stor spenning og uro frem mot en eventuell singularitet.”
Dagens innvandrings- og integreringspolitikk er helt sikkert ikke spesielt god, uten at jeg har satt meg veldig godt inn i det. Jeg vil tro integreringen ville fungert bedre hvis man er nødt til å ta ansvar for egen inntekt selv og ikke får statsstøtte.
“Det vil snart kunne lages nanoteknologi som kan kopiere seg selv og konsumere alt av vegetasjon, dyr og mennesker. I stedet for noen få stater med atomvåpen, vil vi ha tusenvis av grupperinger og mennesker med ulike politiske mål, i stand til å lage destruktiv nanoteknologi. Jeg mener vi 1) trenger flest mulig “rolige og selvstendige samfunn”, og at 2) hvert enkelt samfunn har “skjold” av nanoteknologi beredt til å motstå ulike trussler.”
Ja, det bør være noen som jobber med forsvar mot nanoteknologiangrep. Men det trenger ikke nødvendigvis å være et nasjonalt forsvar, tenker jeg. Det som er viktig er at man kan kjøpe tjenestene fra dem som kan det best når det trengs (kanskje er det hele tiden, ala antivirus-programvare?). At noen kommer til å velge å jobbe med det virker veldig sannsynlig, siden jeg tror det er ganske mange som bekymrer seg for de negative mulighetene med nanoteknologi.
Noe jeg ihvertfall tenker er viktig er at man ikke forbyr forskning på visse teknologier, siden det ikke vil føre til at forskningen forsvinner, men at den gjøres skjult, slik at det blir vanskeligere å utvikle gode forsvar.
“Du skriver at vi kan bli 1000 år. Du har tydeligvis fortsatt “Star Trek”-tankegang.”
Jeg prøver å ta litt hensyn til målgruppen, som er “normale folk”. 🙂