Jeg har allerede skrevet litt om den teknologiske singulariteten, men det var før jeg leste The Singularity Is Near – When Humans Transcend Biology (2005). Etter å ha lest boka, kan jeg nå si litt mer om hva den teknologiske singulariteten er. I likhet med The Law Of Accelerating Returns, som jeg hadde lest sist gang, er det Ray Kurzweil som er forfatter. Det var en fantastisk interessant bok som jeg anbefaler alle å lese!
Teknologiens utvikling går stadig fortere, og Ray Kurzweil mener denne akselererende/eksponentielle utviklingen vil fortsette en god stund til, ihvertfall et par hundre år. En eksponentiell graf går fortere og fortere mot uendelig, et punkt som i matematikken kalles en singularitet, og dette er én forklaring på navnet “den teknologiske singulariteten” eller “The Singularity”. I praksis vil vi selvfølgelig ikke komme helt til uendelig, da. Men 100 eller 200 år til med eksponentiell teknologisk vekst vil naturligvis føre til en radikalt annerledes verden enn den vi har idag. Hvis vi bruker år 2000 som referanse, hadde vi 20 år med teknologisk utvikling i det 20. århundret. I dette århundret vil vi ifølge Kurzweil få hele 20.000 år med teknologisk utvikling (i år 2000-tempo). Altså kan vi få gjort 1000 ganger mer i dette århundret enn i det forrige!
Singulariteten inntreffer når maskiner blir mer intelligente enn mennesker. En forutsetning for den teknologiske singulariteten er altså at vi kan lage maskiner som er mer intelligente enn oss selv. I boka går Kurzweil gjennom mye spennende forskning som blant annet viser at vi er godt igang med å reverse engineer‘e den menneskelige hjernen allerede, og at simuleringer av hjerne-funksjonalitet ikke henger mye etter våre kunnskaper om hvordan hjernen faktisk fungerer. Kunnskapen om hjernen er først og fremst avhengig av hvor nøyaktig vi kan måle hjerneaktivitet, og hjerne-scanninger blir som så mye annet eksponentielt både bedre og billigere.
Når vi kan simulere menneskelig intelligens, blir det mulig å kombinere denne med maskin-intelligens og dermed få fordelene fra begge. Mennesker er kreative og gode på å gjenkjenne mønstre, mens maskiner kan huske nøyaktig, lære nye ting fort (bare å laste ned et program) og gjøre kompliserte beregninger ekstremt raskt.
Jeg nevnte året 2029 da jeg skrev om singulariteten sist. I 2029 vil en datamaskin ifølge Kurzweil kunne bestå Turing-testen, altså kunne utgi seg for å være et menneske i en chat eller lignende, selv om den bare vil være på nivå med et barnehage-barn. Men 2029 er ikke året singulariteten vil inntreffe, det er derimot i 2045, og da vil $1000 i dagens dollar-verdi kjøpe deg en datamaskin som er en milliard ganger kraftigere enn en menneskelig hjerne og mye smartere enn selv svært intelligente biologiske mennesker.
Maskiner blir altså smartere enn biologiske mennesker, men mennesker vil i større grad bli ikke-biologiske. Nano-roboter (nanobots) i blodet (og hjernen) vil kunne reparere skader, inkludert bieffekter av aldringsprosessen, de vil kunne skape 100% realistisk virtuell virkelighet, de vil kunne brukes til å ta backup av hjernen, og de vil kunne gjøre oss smartere, slik at vi kan holde følge med ikke-biologiske intelligenser. Etter singulariteten vil ikke-biologisk intelligens ha mer å si for den teknologiske utviklingen enn dagens menneskelige intelligens. Og den ikke-biologiske intelligensen vil stadig gjøre seg selv smartere i et raskere og raskere tempo.
Det å ta backup av hjernen med jevne mellomrom kan man si er en måte å gjøre seg selv udødelig på. Hvis du tilfeldigvis skulle bli spist av en løve, for eksempel, kan man “bare” lage en ny kropp og hjerne til deg, der den nye hjernen er så godt som identisk med den du hadde ved forrige backup. Den nye personen vil ha din personlighet, dine minner, vil oppføre seg på nøyaktig samme måte som du ville gjort, og den ville til og med trodd den var “deg”. Men stemmer egentlig det? Noen mener det. Kurzweil mener ikke det, og jeg er enig med han. Det er jo mulig å lage den nye deg mens den originale deg fortsatt er i live. Jeg tviler på at den originale deg hadde syntes det var greit å bli drept selv om en identisk person fantes. Det samme kan forsåvidt sies om den nye deg, den ville nok heller ikke likt å bli drept…
Men det er også store fordeler med å ta backup av folks hjerner, om ikke for akkurat den personen som dør, så for den nye personen som blir laget som erstatning – som får mulighet til å leve, for familie og venner av den avdøde – som oppfatter den nye personen som identisk med den gamle, og for samfunnet – som ikke mister kunnskapen den avdøde hadde opparbeidet seg.
Etter den teknologiske singulariteten
Når det vil skje 1000 ganger mer utvikling i dette århundret i forhold til det forrige, sier det seg vel nesten selv at det ikke er lett å forutsi nøyaktig hvordan fremtiden vil bli. Kurzweil erkjenner dette, men prøver i boka si likevel å se forbi singulariteten. Spådommene hans virker ganske utrolige og ekstreme. Men han er en meget intelligent person som har tenkt mye mer enn meg på disse tingene, så hvem er jeg til å sette spørsmålstegn ved det han sier..? I alle tilfeller er det store usikkerheter når man skal spå så langt frem i tid – uansett hvor intelligent man er:
En gang etter 2045 vil vi nå et punkt hvor det ikke lenger er mulig å gjøre transistorer mindre. Den eneste måten å få mer regnekraft er da å bygge flere og større datamaskiner. Etter hvert vil nesten hele jordkloden være del av en gigantisk datamaskin. Deretter vil vi gjøre det samme med de andre himmel-legemene i solsystemet og, ja, etter hvert hele universet rett og slett! Om det skjer i løpet av et par hundre år eller milliarder av år avhenger av om vi på en eller annen måte klarer å komme oss forbi universets innebygde hastighetsbegrensning, nemlig lysets hastighet. Universet vil på den måten “våkne opp” og kanskje bli bevisst.
Hvis du synes dette høres litt far-fetched ut, så har jeg stor forståelse for det. Jeg synes i utgangspunktet det selv også, og jeg vil ikke si jeg tror det kommer til å skje, men det er en mulighet, og jeg forholder meg agnostisk på det punktet…
Det er mye mer som kan sies om The Singularity, så les boka eller i det minste les det som står om den på Wikipedia.
2
Ja en mulighet, men som du sier selv kan du ikke si at det kommer til å skjer. Men jeg synes det er meget interesant tenkning, og hvor er vi hvis vi ikke utforsker muligheter, for kanskje å igjen å få nye kunnskaper, så ville det å ikke prøve være en ganske innelukket tankegang.
På samme måte som vi prøver å finne måter å reise via verdenrommet på, fra fysikkens verden, som i våre dager virker uvirkelige. Men Muligheter gjør at det blir utviklet løsninger. Live curious =)
Grundig innlegg!
Angående boken, så synes jeg kapittel 6 var det beste. Det inneholdt eksistensialistiske tanker og visjonen om et univers som våkner opp og blir bevisst.
Transistorer når vel en grense før 2045? Ren regnekraft har ikke bevissthet, og jeg tviler på at fremtidens superintelligens sin substans er transistorer (slik vi definerer det i dag).
Þormóðr: Så bra at du antageligvis har lest hele boka!
Den type transistorer vi har idag vil nå en grense før 2045, ja. Jeg lurer på om det siste jeg hørte var 2022. Man kommer tydeligivs til å operere med “transistorer” også når man går over til det neste paradigmet, som ifølge Kurzweil blir tre-dimensjonale, selv-byggende molekylære kretser. Ihvertfall så brukte de ordet “transistor” i den betydningen på wikipedia-siden jeg linket til i innlegget (i avsnittet “Post-2045: ‘Waking up’ the Universe”).
Jeg er enig i at fremtidens super-intelligens vil implementeres på en ganske annen måte enn dagens datamaskiner. Men jeg vil ikke avskrive muligheten for å implementere en bevissthet med den hardware’en vi har idag, selv om jeg ikke tror det kommer til å skje, nettopp fordi reverse engineering av hjernen kommer til å gå såpass fort at det er enklere å bare herme litt etter det hjernen gjør.
Vår hjerne og bevissthet er perfeksjonert gjennom lang tid, og distinkte kjemiske stoffer gjør at noe som helst gir inntrykk på oss. Jeg tror ikke vi kan skape bevissthet med teknologien de i dag bruker til å modellere enklere hjerner enn vår.