Hva mener liberalister?

Mange mennesker er ikke liberalister. Faktisk så kan det virke som om 99,92% av de som stemte i Oslo ikke er liberalister. Det Liberale Folkepartiet (DLF), Norges eneste ordentlig liberalistiske parti, fikk altså bare 0,08% av stemmene (247 stemmer) i Oslo, det eneste fylket hvor de stilte liste. Men det positive, sett fra mitt ståsted, er at dét nesten er en dobling i forhold til 2007. (DLFs prinsipp-program)

Det er ca 2 år siden jeg begynte å interessere meg for liberalisme. Før det visste jeg lite om det, og jeg vil tro det er ganske vanlig å ikke vite så mye om det. Media er veldig lite glade i å skrive om liberalisme, noe som illustreres godt av Aftenposten, som ba ungdomspartiene om å skrive litt om sitt partis politikk. DLFs ungdomsorganisasjon, Liberalistisk Ungdom, sendte da inn et innlegg, men Aftenposten refuserte det. (Jeg er usikker på om de refuserte innlegg fra andre små partier.) I USA prøver visstnok media å ignorere Ron Paul, noe Jon Stewert snakket om i en episode av The Daily Show, mens den andre liberalistiske president-kandidaten i det Republikanske Partiet, Gary Johnson, sliter med å komme med i republikanernes TV-sendte presidentkandidat-debatter.

Siden media skriver så lite om liberalisme tror jeg det er mange misforståelser om det. Jeg skal derfor prøve å si litt om hva liberalister mener og også litt om hvorfor de mener det. Jeg skal her holde meg til hva såkalte klassiske liberalister mener. Klassiske liberalister vil at staten skal bestå utelukkende av politi, rettsvesen og forsvar/militæret. Anarko-kapitalister mener vi ikke bør ha en stat i det hele tatt (se innlegget Trenger vi en stat? for mer om det).

Man kan si at liberalismen bygger på Kardemommeloven:

Man skal ikke plage andre.
Man skal være grei og snill.
Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Litt mer presist har, ifølge liberalismen, alle rett til sitt eget liv og eiendom (og fruktene av sitt arbeid). Å krenke noen av disse rettighetene, å initiere tvang mot andre mennesker, er da umoralsk. La oss se på hva det betyr i praksis.

Lover
Staten skal lage lover, og lovene er til for å beskytte folks rett til liv og eiendom. Lovene skal ikke brukes til å forby noe som styresmaktene tilfeldigvis misliker så lenge det ikke skader en tredjepart. Derfor er det ikke legitimt å forby narkotikabruk, prostitusjon og pengespill, for eksempel.

Ingen verneplikt
Siden tvang er ulovlig i liberalismen, kan ikke staten tvinge folk til å ta en jobb de ikke vil ha. Man kan altså ikke ha verneplikt.

Skatt
All skatt skal være frivillig. Du betaler bare penger til staten hvis du vil, altså mest sannsynlig hvis du mener staten gjør en god jobb. Du skal ikke risikere å bli kastet i fengsel hvis du ikke betaler skatt. Det at man har en produktiv jobb som man tjener penger på er i seg selv positivt for samfunnet.

Når staten ikke kan kreve inn så mye penger den vil, betyr det at staten må gjøre en god jobb for å få inntekter, men siden staten bare skal bestå av politi, rettsvesen og forsvar, trenger ikke staten store inntekter. Rundt 5% av BNP er et anslag jeg har hørt, altså ca en tidel av dagens nivå. Når folk får beholde pengene sine selv, vil de generelt bruke dem på en mye bedre måte enn staten ville gjort. Man er mest nøye med hva man bruker penger på når man bruker sine egne penger, og man bryr seg minst når man bruker andres penger, noe politikerne og byråkratene i staten gjør idag. Penger vil derfor bli brukt bedre (eller mer effektivt) når folk får beholde pengene de tjener selv.

Arbeid
En arbeidsgiver og en arbeidstaker inngår en frivillig kontrakt med hverandre. Staten bør ikke bestemme hva som skal stå i den kontrakten. Hvis arbeideren synes det er greit å jobbe 14 timer i døgnet for lav betaling, skal ikke staten nekte han det. Hvis det er det han velger, er antageligvis de andre alternativene hans enda dårligere, det vil si at staten ved å nekte han å inngå denne kontrakten tar fra ham hans beste alternativ. Man kan argumentere for at det ville vært bedre om han hadde fått trygd fra staten, men det vil jeg si er en kortsiktig løsning. Hvis han istedenfor å motta trygd kan komme seg inn i arbeidslivet, får han muligheten til å øke sin kompetanse, slik at han etter hvert vil tjene bedre og ikke trenge å jobbe like lange dager.

Det bør ikke være statlige regler for hva som skal til for å gi noen sparken. Hvis det skal være restriksjoner, skal de være bestemt av arbeidskontrakten. Hvis det er vanskelig for en arbeidsgiver å sparke noen han ikke vil ha i bedriften, blir det også en mye større terskel for arbeidsgiveren å ansette en ny person. Han må være helt overbevist om at han ansetter en dyktig person, for ingen arbeidsgivere ønsker å ansette en person som de vil – men ikke klarer – å gi sparken. Strenge regler for hvem som kan sparkes går altså mest ut over dem med lavest kompetanse fordi arbeidsgiverne kvier seg for å ansette dem.

Et sterkt oppsigelsesvern og en høy minstelønn er god politikk hvis man ikke ønsker at mennesker med lav kompetanse skal få prøve seg i arbeidslivet.

Privatisering
De borgerlige partiene i norsk politikk vil at staten skal kjøpe tjenester av private aktører (sette tjenestene ut på anbud), men dette er ikke det samme som privatisering. Privatisering er når forbrukerne kjøper tjenester direkte fra private firmaer, uten innblanding fra staten. Siden klassiske liberalister vil at staten bare skal bestå av politi, rettsvesen og forsvar, betyr det at eldreomsorg, skole, helse og andre ting vi (tilfeldigvis?) ikke er fornøyd med må privatiseres. Men det er ikke dermed sagt at man må betale hele utgiften selv. Store helse-utgifter og arbeidsuførhet kan man forsikre seg mot (helse er dessuten mye dyrere enn det kunne vært på grunn av strenge statlige reguleringer). Man kan inngå private pensjonsspare-avtaler, og det er mulig å tilby svært billig skole. Flere forelesninger legges ut på nettet for gratis nedlasting. Stanford University tilbyr til og med gratis online kurs i kunstig intelligens med innleveringer og (automatisk) tilbakemelding. Jeg vil tro slike ting blir mer vanlig i fremtiden.

Argumentene for at full privatisering fungerer bedre enn alternativene har å gjøre med fastsettelse av riktig pris og effektiv allokering av ressurser. Staten vil ikke kunne klare å allokere ressurser like effektivt og godt som et fritt marked, noe som vil føre til at det produseres for mye av noen ting og for lite av andre. I artikkelen Økonomisk teori og høyrepolitisk praksis har lederen i DLF, Vegard Martinsen, forklart dette meget godt.

Fri økonomi
Staten bør ikke blande seg inn i økonomien og prøve å regulere næringslivet. Ved å gi støtte til noen bedrifter og stille urimelige krav til andre, kan staten gjøre det lettere for noen bedrifter og vanskeligere for andre. Uten statlig innblanding har alle like muligheter til å gjøre det bra. Det er spesielt store firmaer som tjener på det når staten kommer med nye strenge reguleringer. Store firmaer har råd til å betale den ekstra kostnaden, for små firmaer er det som regel verre. Dermed får de store firmaene mindre konkurranse og kan ta en høyere pris for det de selger. Det sies ofte at de aller største bedriftene er “too big to fail”. Hvis de største bedriftene kan regne med at staten redder dem hvis det går dårlig, tar de sjanser de ellers ikke burde eller ville tatt. Kapitalismen fungerer best når man belønnes for gode valg og straffes for dårlige, derfor er det uheldig hvis staten fjerner straffen når det gjøres dårlige valg.

Fri innvandring
Hvis de som kommer til Norge automatisk blir med i velferdsstaten, kan vi ikke ha fri innvandring. Det ville betydd at mange mennesker med lav kompetanse hadde flyttet hit og mottatt mer i ytelser fra staten enn de bidro med til samfunnet i form av arbeid. Hvis dette hadde gjeldt forholdsvis få mennesker, ville det ikke vært noe stort problem, men med fri innvandring, er det sannsynlig at det ville gjeldt veldig mange mennesker. Velferdsstaten og fri innvandring er altså ikke kompatible med hverandre.

Fri innvandring (uten velferdsstat) er positivt både for dem som velger å flytte til et nytt land (ellers hadde de ikke gått til det drastiske steget det er å flytte til et annet land). Og så lenge de får seg jobb og klarer seg selv, er det positivt for landet de flytter til, siden det er produktive jobber som fører til økt velstand. USA hadde relativt fri innvandring frem til 1914, en periode med sterk vekst i den amerikanske økonomien.

Fri innvandring til Norge kan riktignok være negativt for noen nordmenn på kort sikt, siden det blir mer konkurranse om jobbene. Men den konkurransen kan samtidig være med på å presse prisene ned, noe vi alle tjener på som forbrukere.

Åpne grenser
Mitt inntrykk er at det er enighet blant økonomer om at toll og avgifter på varer som krysser landegrenser totalt sett skader økonomien. Grunnen til at vi likevel har disse avgiftene er at det ikke lønner seg for politikerne å fjerne dem. Det finnes sterke interesse-organisasjoner som ønsker å begrense konkurransen fra utlandet, slik at de kan selge sine egne produkter dyrere. Det finnes mange typer av disse interesse-organisasjonene, og et medlem av én av disse, en bonde for eksempel, tjener på at det er toll på det han selger, men samtidig taper han på at alle de andre interesse-organisasjonene presser opp prisene på andre typer produkter. Når man tar med begge sider av regnestykket, kan det godt hende at selv de som tjener mye på tollmurer på sine produkter totalt sett ikke går i pluss.

Hvis vi holder oss til bønder, bør vi også ta hensyn til det som skjer i landene som ønsker å selge landbruks-produkter til Norge. I fattige land er det sjelden at bøndene har statlige støtteordninger, slik som bønder i Norge og andre vestlige land har. Når de i tillegg blir møtt med høye tollmurer når de prøver å selge sine produkter, sier det seg selv at det blir vanskelig å konkurrere. Det er mulig at Vestens tollmurer har gjort større økonomisk skade i fattige land enn summen av u-hjelpen vi har sendt tilbake. (Økonomisk selvstendighet er dessuten bedre enn å være avhengig av u-hjelp.)

Holder de fattige nede

Legalisering av narkotika
Ifølge liberalismen skal man ikke skade andre – men det skal ikke være ulovlig å gjøre dumme ting med seg selv. Man skal ikke straffes ytterligere for å ha skadet seg selv. Derfor bør narkotika legaliseres. I tillegg er det tydelig at et forbud har mange negative konsekvenser. Narkomane bruker tyngre stoffer enn de ellers ville ha brukt (se videoen under), og prisen er høyere, så de må begå (mer) kriminalitet for å få råd til å kjøpe narkotikaen. Det at prisen er så høy gjør også narkotika til et attraktivt marked for organisert kriminalitet. Det samme så man da alkohol var forbudt i USA i perioden 1920-1933. Al Capone tjente flere millioner dollar på ulovlig alkohol-salg. Idag har krigen mot narkotika nærmest ført til borgerkrig-lignende tilstander i Mexico.

Selv om jeg har skrevet om hva klassiske liberalister mener i dette innlegget, betyr ikke det at jeg er enig med dem i absolutt alt. Jeg er enig i det aller meste, men jeg synes også anarko-kapitalister har gode argumenter. Men jeg tenker at det er vanskelig å si hva den ideelle størrelsen på staten er før man har testet ut de forskjellige alternativene. Seasteading er et prosjekt der man etter hvert vil kunne eksperimentere med ulike styresett, og som kanskje kan gi svar på om klassiske liberalister, anarko-kapitalister eller eventuelt andre har mest rett.

Jeg har gitt et moralsk argument for liberalisme (det er galt å krenke retten til liv og eiendom, noe staten gjør idag), og jeg har gitt argumenter for hvorfor liberalistisk politikk (eller fravær av politikk) fungerer bedre enn dagens system. I tillegg tror mange/de fleste liberalister at velferdsstaten nødvendigvis vil føre til økonomisk kollaps, at den ikke er bærekraftig i lengden. Ayn Rand, en amerikansk-russisk liberalistisk filosof, har sagt

The difference between the welfare state and the authoritarian state is a matter of time

Vi får håpe hun ikke har rett.