Gjesteinnlegg, skrevet av Stein Hansen:
Mange som kaller seg sosial-liberale, sosialistiske liberalister, anarkokommunister, etc. påstår det er fullt mulig å ha et frivillig sosialistisk samfunn i et samfunn som følger ikke-aggresjonsprinsippet. At man kan ha frivillig sosialisme under et liberalistisk system av individuell frihet. Men, å frivillig organisere seg slik at man tar vare på de som har lite er et produkt av det frie markedet; det er frivillighet – ikke sosialisme.
Sosialistene ønsker å fjerne eiendomsretten. Dette er ikke tillatt i et samfunn som følger ikke-aggresjonsprinsippet, og de må dermed operere sosialistisk innenfor et system av eiendomsrett og på egen eiendom. Dette kan jeg ikke se for meg at mange sosialister er villige til å kalle sosialisme.
Sosialisme innebærer omfordeling ved bruk av makt, og hele samfunnet må være sosialistisk for at det skal fungere, i følge dem selv. Dette er tvungen likhet, det motsatte av individuell frihet.
“Sosialisme” under eiendomsrett og uten bruk av tvang er ikke sosialisme. Det er simpelthen bare individuell frihet.
Problemet er at sosialistene forsøker å kapre begrepet solidaritet og sier at det nødvendigvis handler om sosialisme hver gang man bryr seg om hverandre. Dette er selvsagt ikke riktig. Om det er dette man mener med “sosialistisk liberalist” bør man heller begynne å kalle seg “medmenneskelig liberalist” eller “liberalist som ønsker å ta vare på de svake”. Dette handler altså ikke om at man er “sosialistisk liberalist”, men at man er en liberalist som har gitte personlige verdier som går på likhet, solidaritet og selvoppofrelse. Dette er selvsagt helt legitimt, men det er ikke sosialisme.
Du blir ikke sosialist av å utvise solidaritet.
2
Denne kommentaren er da rettet mot skribent Stein Hansen.
Bruken og forståelsen av konsept utvikler seg over tid, og kan ikke redefineres gjennom singulært forgodtbefinnende. Det finnes retninger innenfor sosialismen, som det finnes retninger innenfor liberalismen. I norsk politikk forstås “sosialisme” som sosialdemokratiske partier mot venstre, men også som å gjelde vår generelle samfunnsmodell. Når folk henviser til den sosialistiske retningen “kommunisme”, så brukes ordet “kommunisme”, ikke “sosialisme”. Sosialister og sosialdemokratiske partier i Norge ønsker IKKE å fjerne eiendomsretten. Finn et sosialdemokrati uten eiendomsrett. Myndighetene kan ekspropriere eiendom av samfunnsmessige hensyn, men må kompensere eier – å kalle dette for fravær av eiendomsrett er i så fall desperat. Gjengse benevninger er “svak” og “sterk” eiendomsrett.
“Problemet er at sosialistene forsøker å kapre begrepet solidaritet og sier at det nødvendigvis handler om sosialisme hver gang man bryr seg om hverandre.”
Jaså? Dette er ikke meg bekjent, men høres ut som noe jeg kunne skrevet i ungdomsskolen, hvor jeg gjerne bygget min argumentasjon på løse påstander om andres meninger. Her må du nesten kommentere enkeltpersoners utsagn (om de finnes), og ikke sosialister; som sosialist har jeg selv ikke en slik mening, og gjør ikke krav på ordet “solidaritet”. Sosialisme innebærer solidaritet, men solidaritet betyr ikke sosialisme. Sak oppklart. Forresten, så er sosialisme et vidt begrep, og det faktum at jeg personlig oppfatter meg selv som sosialist, gir deg intet ansvar, ingen rett, og ingen synske evner til å erklære hva mine meninger er.
Er du i det hele tatt for liberalisme på prinsippielt og moralsk grunnlag? For det leder logisk til full liberalisme. At du snakker om eiendomsrett tyder på at du ikke er for full liberalisme. Flertallsstyre med pengeinnkreving, lovverk og håndheving – dette er fortsatt en form for velferd der du minst omfordeler velstand for å organisere staten og beskytte din egen velstand, og tvinger denne ordningen og en hel del andre regler på andre selv om de ikke er enige. Det virker på meg som de fleste liberalister ettertrakter en svak velferdsstat – greit nok, men da er det ikke snakk om prinsippiell og full liberalisme, men om liberal-sosialister som i likhet med kapitalist-sosialister ønsker å skreddersy staten etter egen lommebok. Full liberalisme er å ikke være tvungen til å være medlem i en stat, men å fritt kunne lage avtaler med andre etter eget ønske. Du kan oppleve tvang og misbruk fra enkeltpersoner og grupperinger, miste alle dine eiendeler og sulte, eller bli innlemmet i en ny stat, men du får i hvert fall oppleve det utopi/dystopi du fablet om under sosialdemokratiet.
Dessuten tar du helt feil i at sosialisme utelukker eiendomsrett. Det er motsatt. Eiendomsrett forutsetter sosialisme. Du sjonglerer med idéer i tilknytning til eiendomsrett, men oppfatter ikke det mer grunnleggende i at eiendomsrett selv er en fiktiv idé, og ikke en hellig rett. Det er en sosialistisk stat som legger makt bak fiktive grenser som samtlige må forholde seg til, og slik gir deg eiendomsrett. Under full liberalisme finnes det ingen rett, og du er ikke noe annet enn et dyr i villmarka. Det er religiøse organisasjoner og stater med sine lovverk som har forhøyet mennesket til noe annet enn et dyr. Du dreper og spiser andre dyr – andre kan gjøre hva de vil med deg. I liberalismens navn. Til syvende og sist er liberalismen en politisk organisasjonsform hvis fundamentale idé er å opphøre inn i et anarki.
Du må gjerne si at sosialisme og solidaritet ikke er det samme, påstå at sosialisme er tvungen solidaritet, eller si at “frivillig sosialisme” er et absurd konsept. Men helhetlig er innlegget ditt tuftet på feilaktige påstander.
Takker så mye for kommentar, Þormóðr. Svaret mitt ble dessverre for langt for kommentarfeltet, men kan leses i sin helhet her:
https://docs.google.com/document/d/1jCTQfdxpvDnoTK2x2xscxN2p_1KySppshQON1LBSo2E/edit?usp=sharing
Takk for langt svar og «food for thought» – her kommer et langt tilsvar.. Dette er svada.
Stein Hansen: «Eiendomsrett er absolutt ikke en fiktiv idé. Du har rett i at det ikke finnes noen naturlov som sier noe som hva slags rettigheter mennesket har. Slikt kommer heller ikke fra noen gud eller “høyere makt”. Rettighetene våre er bare et produkt av våre menneskelige sinn i kombinasjon med virkeligheten vi eksisterer i. (?) Om du innser at mennesker er mennesker og at alle til syvende og sist er individer som deg selv, så er følgende argument gyldig: Om du anerkjenner din egen rett til å leve, noe du gjør bare ved å være i live og velge å la vær å dø, så må du nødvendigvis anerkjenne andres tilsvarende rett. Det samme gjelder også konseptene selv-eierskap og eiendomsrett. Om du aksepterer vilkårlig innblanding i andres liv må du ved logisk nødvendighet også akseptere vilkårlig innblanding i eget liv. For å komme bort fra dette faktumet er man nødt til å oppheve seg selv eller sin “gruppe” og si at man ikke lenger er individer som alle andre.»
Du er ikke enig i at eiendomsrett er en fiktiv idé (oppfunnen lov), for så å være enig i at rettigheter er fiktive, og til slutt prøver du å gjeninnføre objektive rettigheter. Vi kan jo se på argumentasjonen din for objektive rettigheter logisk: Du erklærer {alle Mennesker er like} som en kjensgjerning som må innses, men dette er en premiss. Du kommer også med den skjulte premissen {Mennesker er unike Individer}. Den tredje premissen er {å ville leve er å annerkjenne sin Rett til Liv}. Vi får altså:
{alle Mennesker er like}{Mennesker er unike Individer}{å ville leve er å annerkjenne sin Rett til Liv} ergo [objektiv Rett til Liv for Mennesker]
Alle Mennesker er like? Mennesker er én rase, men med ulikt utseende, forskjellige evner, forskjellig alder og potensiale, forskjellige tanker og intensjoner, forskjellig tilknytning til hverandre og Naturen.
Mennesker er unike Individer? Mennesket og Orangutangen sitt DNA er 97% likt. Dyr har tanker og følelser, og Kvaler har høyt utviklet hjerne og kommunikasjon. Har et hjerneskadet Menneske uten kognisjon mer «rett» til å leve enn en Blåkval?
Å ville leve er å annerkjenne sin Rett til Liv? Jeg og andre dyr er programmert til å utøve selvoppholdelsesdrift. Du prøver å redefinere dette og forandrer i samme sleng meningen til å inkludere en fiktiv rettighet som du selv har konseptualisert. Jeg kan for eksempel på lik linje hevde
{Mennesker er like}{objektive krav til Eierskap, objektive krav på Eiendom}{ikke akseptere vilkårlig innblanding i egne affærer} ergo [ikke akseptere vilkårlig innblanding i andre Menneskers affærer] ergo [objektiv Rett til Selv-Eierskap, objektiv Eiendomsrett]
Her har jeg fått frem den skjulte og signifikante premissen om objektive krav til Eierskap og Eiendom. Når du begynner med konklusjonen, så ender du gjerne opp med konklusjonen. Det er klart man kan prøve enes om naturlige og rimelige krav, og lage retningslinjer og rettigheter ut av dette ? og det er nettopp det vi gjør ? men det finnes ingen objektive krav til å begynne med. Dessuten aksepterer folk i praksis Likhet for Loven og den Gylne Regel i et demokratisk samfunn, som oppløser argumentasjonen om vilkårlighet.
Vi kan tenke oss en situasjon med en organisasjon eid av prester og andre geistlige, kalt Den norske kirke, som eier det meste av land, fisken i havet og samtlige sølvgruver. Akkurat hvordan de kom til å eie alt dette, på hederlig vis eller ikke, det har vi ikke oversikt over. Men de har nå et dokument som sier «Vi eier denne marka, denne elva og denne jorda, og du må gi oss halvparten av det du får fra å hente vatn i elva, la dyr beite og drive åker på vår jord.» og et annet dokument som sier «Vi eier all fisken i havet, og fiskekvoter må kjøpes av oss.» Inntektene til Den norske kirke går til å bygge kirker og overdådige herskapshus, og å skaffe seg enda mere land. Men disse ordningene gir befolkningen liten margin til å klare seg, og fører til nød og desperasjon. Folk begynner å murre og spør «hvorfor skal Kirka eie all fisken i havet, elva og jorda under våre føtter?», og de mener at ressursene er urettferdig fordelt. Men iblant dem er en Liberalist som sier «Nei, hør nå her! Dette er Kirka sin eiendom, fisk, elv og åkrer! Det står i dokumentene deres. Ville du likt at noen gikk inn i ditt hus og tok en tresleiv som var din? Ville du likt at noen tok ene skoen din som du går rundt med? Dette er akkurat det samme!» Folket gjør likevel oppgjør, og danner en folkets organisasjon, Den norske stat, som omorganiserer fordelingen av ressurser. De lager Lover som sier at fisken i havet, sølvgruvene og elva tilhører folket, og lager Lover som inndeler mark og jord i Gårder. Til og med Liberalisten tildeles sin egen Gård og Den norske kirke får beholde sine kirker og herskapshus og omliggende land. Sølvstykker innføres som offisielt byttemiddel. Hver gang du bytter må du betale en andel til Staten, og dette brukes til å gi folk arbeid med å holde elva ren, til vektere som sørger for ro og orden, til veiarbeidere som bygger veier mellom folk, til gruvearbeidere som henter ut og foredler sølv fra gruvene, til å hjelpe folk som faller syke eller ellers lider nød, og til å tilby samlingslokaler hvor folk kan treffes for å løse tvister, diskutere hva som bør gjøres og stemme over Lover. Livet går videre, og det besluttes å lage en vei mellom to bygder som ellers bare er forbundet sjøveien. Veien besluttes å gå mellom to fjell hvor tilfeldigvis Liberalisten sin gård ligger. Det sendes bud på Liberalisten som møter representanter fra Staten som forklarer at det dessverre må bygges en vei ved utkanten av gården hans, da gården ligger mellom to fjell hvor den eneste naturlig linjen mellom de to bygder går. Til gjengjeld skal han bli kompensert med sølvstykker etter Norsk Lov, og får i tillegg vei til sin Eiendom. Da sier Liberalisten: «Nei, hør nå her! Gården er kun min! Kun jeg har rett til å bruke gården og alt på den, og kun jeg har rett til å vandre over den, og Statens eneste lovlige oppgave er å beskytte disse rettighetene! Dessuten har jeg fått nok av at dere krever meg for sølvstykker når jeg selger varer på markedet, som dere har ingen rett til! Vektere, arrester disse menneskene!» Hvorpå en sjokkert representant for Staten uttaler: «Hva er det du snakker om? Det var når vi organiserte Staten at vi lagde en Lov som sa at denne gården er din og til ditt bruk, og at andre ikke kan ta seg til rette på din gård. Men en vei må nødvendigvis gå et sted, så vi lagde også en Lov som sa at om en vei må gå gjennom en gård så skal eieren kompenseres! Vi lagde Lover som sa at fisken i havet og det du produserer på gården og vatnet du henter i elva er ditt eget og at man ikke kan gjøre krav på det, men om du selger noe på markedet så må du betale en andel sølvstykker til Staten; sølvstykker som Staten fordelte blant folk i første omgang. Og hvordan tror du man lønner folk som organiserer Staten, folk som passer på at dine rettigheter etter Loven blir ivaretatt, og folk som jobber som vektere? Gjennom sølvstykker!» Liberalisten: «Livet, frihet og eiendom eksisterer ikke fordi mennesket har laget lover. Det er omvendt – det er det faktum at livet, frihet og eiendom eksisterte først som gjorde at mennesket i det hele tatt lagde lover!» Representant for Staten: «Har grensene til din gård og din rett til den alltid eksistert?! Du har tydeligvis dårlig hukommelse! Gi denne mannen sine sølvstykker, og hiv ham på dør!»
Dette var da min forenklede skildring av vår overgang fra et føydalsamfunn til et velferdssamfunn, og du la sikkert merke til at jeg hadde inkludert en liberalist i fortellingen. Jeg prøvde også å få frem at det kreves ressurser til å organisere enhver Stat, og konsekvente Liberalister, som hevder at enkeltindivider har objektive rettigheter til alle ressurser, ser da at deres Stat i så fall må finansieres av veldedighet. Enhver statlig organisering er basert på subjektive synspunkter og krever ressurser. Dette går ikke an å filosofere vekk, eller komme bort i fra ved å kalle din imaginære Stat «tjener».
Jeg liker Sosialismens utgangspunkt bedre: Ingen/alle eier Naturen. Det er også et mer vitenskapelig metaperspektiv.
Deretter prøver man å finne frem til et rettferdig system for fordeling av ressurser ut i fra historie, interesser og meninger, og det er i sannhet slik eiendomsrett og rett til selv-eierskap oppstår, ved at man legger makt bak fiktive regler. Jeg har vist, ved å bryte ned ditt argument logisk og minne om føydalsamfunnet, at det ikke er grunnlag for å si at det finnes objektive rettigheter, så det er med tyngde jeg igjen sier: det er under Sosialisme du FÅR eiendomsrett og rett til selv-eierskap. Du beskylder altså Sosialisme for å fjerne noe den gir deg, som er forvirret. Benevningene «sterk» og «svak» eiendomsrett er gjengse og passende uttrykk.
Jeg snakker forresten fortsatt om Sosialisme som Sosialdemokratiet, ikke Kommunisme eller Diktaturer. Kina og Sovjet, som du nevner, var ikke sosialiststater ? de hadde ikke valg og flertallsstyre, men var eid og styrt av et herskende mindretall. Også dine egne utklipp fra Wikipedia («demokratisk av et fellesskap») og Store Norske Leksikon («felleseide virksomheter») støtter dette. Om du ikke aksepterer det jeg her sier, kan det tyde på at du har en dårlig sak…
Stein Hansen: «Full liberalisme må innebære at individet kan eie det han/hun får, bytter til seg, eller tar ut av naturlig tilstand og setter i produktiv bruk. Hvem skal ellers bestemme hvem som har legitim tilgang på hva? Hvem skal bestemme hvor mye hver enkelt skal få benytte av hver enkelt ressurs, og hva de skal brukes til? Nei, den individuelle eiendomsretten er en integrert del av liberalismen, og som liberalist som tror på retten til liv og selveierskap må man anerkjenne eiendomsretten dersom man ønsker å være logisk konsistent.»
Men kjære deg, vi lever ikke på hver vår isolerte øy. Du bare tar ting ut av naturlig tilstand ? volià! Du avdekker at liberalister er virkelighetsfjerne, eller muligens agenter for russiske trålere og utenlandske oljeselskaper. Du er ikke i nærheten av å være logisk. Du forutsetter et utopia av objektive krav til en overflod av ressurser, og et fåtall absolutte rettigheter. Hva med retten for en unge til å ikke bli misbrukt? Hva med retten til å ikke sulte eller fryse i hjel i et samfunn med overskudd av ressurser? Jeg kan heller lage deg en kortstokk av rettigheter, så du kan legge en ordentlig kabal. Hvem skal bestemme hvem som har legitim tilgang på hva? ?tja, nordmenn i samråd? Hvem skal bestemme hvor mye hver enkelt skal få benytte av hver enkelt ressurs, og hva de skal brukes til? ?kanskje nordmenn i samråd?
Stein Hansen: «Religion var vårt første forsøk på vitenskap, moral og filosofi, og staten har vært et forsøk på sosial organisering.»
Det første er godt sagt, men kongedømmer og føydalsamfunn var vel vårt første forsøk på sosial organisering, og Liberalisme var en reaksjon på det, ikke på Sosialdemokratiet som er en moderne sosial organisering. Jeg opplever flere ting som fungerer godt i Den norske stat, og funksjoner som er positive etter hvert som teknologien vil omvelte samfunnet de neste tiårene, så det å vrake Sosialdemokratiet og «la det skure» tror jeg er et dårlig sosialt eksperiment for nordmenn i denne tid.
Jeg er derimot enig i at Staten gjør flere irrasjonelle ting, som ofte skyldes mangel på demokrati. Man burde grunnlovsfeste begrensninger for hva politikerne kan finne på å gjøre, gjennom logiske prinsipp (hugs: fiktive rettesnorer). For eksempel «ikke lov til å bruke militærmakt i et land som ikke utgjør en direkte militær trussel mot eget land; ikke være med i militære allianser som ikke følger dette prinsippet» (jamfør NATO og bombingen av Serbia og Libya) og «havressursene er felles ressurser, og det kan ikke tildeles permanente fiskekvoter» (jamfør Island før de gikk konkurs) og «norske ressurser tilhører nordmenn, og kan ikke gis til utenlandske stater og organisasjoner; heller ikke kan norske velferdsløsninger omfatte mennesker fra utlandet uten tilknytning til Norge» og «ikke fritt kunne lage avtaler med en overnasjonal organisasjon, når folket har avlagt stemme om å ikke være en del av organisasjonen» (EU/EØS).
Jeg har i lengre tid gått å bygget opp lure løsninger (tror jeg) i bakhodet for hvordan man kan organisere og finansiere Staten annerledes, og ønsker å bruke mye energi på å spre disse idéene i fremtiden. På noen områder finner jeg det positivt med større individuell valgfrihet og bruk av incentiver, og på andre områder er det klart bedre med statlig eierskap og kontroll. Jeg prøver å se på konsekvenser; jeg har ikke et behov for å skjære alle emner over én svada kam. Jeg er ikke en religiøs eller ideologisk troende. Jeg er for «mer liberalisme» i mange tilfeller, men ikke _på grunn av_ liberalisme.
Helsing Þormóðr
p.s. Moment of Zen fra snl.no/liberalisme:
«Den er ingen enhetlig retning og dens tilhengere har en rekke ulike syn på sentrale spørsmål.»