Category: Thoughts

– Les også: Lidelse er ikke bra (versjon 2). (En mindre provoserende versjon av dette innlegget.)

Siden 1. oktober har jeg reklamert på Facebook for å prøve å få folk til å donere til en innsamlingsaksjon til inntekt for SENS Research Foundation som jobber med å reparere skadene som oppstår i kroppen som et resultat av aldringsprosessen, slik at vi kan leve lenger og med bedre helse.

De fleste som har kommentert på reklamene har mildt sagt vært skeptiske. Jorda kommer til å bli overbefolket, Aldring er en del av naturens gang, Vi må gjøre plass til neste generasjon, “Detta er noe av det dummeste je har lest”, “må jo være dumme i hode di som gir penger til dette”, “Personlig mener jeg at denne innsamlingen er egoistisk. Muligens ondt.”, “Herren Jesus Kristus gir oss evig liv i smertefrie Himmelriket. Jeg trenger ikke 500 år her”. Heldigvis har jeg fått noen likes også, men det har sannelig ikke vært lett!

Jeg føler nesten jeg har reist tilbake i tid til 1800-tallet når jeg får disse kommentarene. Og hvorfor er folk så sikre på at overbefolkning er uunngåelig hvis mennesker lever lenger? Lærer man det på skolen, eller hva? Det er skremmende at slike feiloppfatninger ser ut til å være så utbredt. Det kan bli for lite ressurser hvis befolkningsveksten er for rask til at den teknologiske utviklingen holder følge, men det er langt fra sikkert at det vil skje – det er ikke engang sannsynlig. Har ikke folk fått med seg at vi stadig får bedre teknologi? Det er ikke så lenge siden vi begynte å bruke mobiltelefoner, liksom…

Men for å være litt seriøs her…
Nytelse er bra.
Lidelse er dårlig.
Det er veldig enkelt!
Det er faktisk det.
Veldig enkelt!

Så hvordan i svarte kan folk være negative til teknologier som har potensiale til å nærmest utrydde aldringsrelaterte sykdommer? Og hvordan kan de samtidig være positive til kreftforskning hvis de mener at mennesker må dø for å gjøre plass til dem som ennå ikke er født?

Å gjøre folk friskere er åpenbart en positiv ting. Selv om det her stort sett gjelder det vi idag kaller gamle mennesker. Gamle mennesker er faktisk også mennesker.

Det blir bare teit å skulle avstå fra å gjøre livet bedre for noen mennesker fordi man kan se for seg potensielle problemer laaangt inn i fremtiden. I fremtiden… Når vi kommer til å ha sykt mye bedre teknologi enn idag!

Da har man dratt føre var-prinsippet litt vel langt…

Jeg vet at i hvert fall noen av de som leser bloggen min er enig i mye av det jeg skriver, men jeg vet også at en del av de som har vært innom her er uenig i veldig mye. Det er for så vidt ikke så rart, for jeg skriver mest om ting det ikke sies mye om i mainstream media. Og jeg har en del meninger som er veldig annerledes enn det som er “normalt”. (Det mest kontroversielle er vel liberalisme og at bekjempelse av aldring er bra.)

Hvis det jeg skriver om er nytt for deg, er det helt naturlig at du i utgangspunktet ikke er enig. Det ville vært rart hvis du var enig – at ett lite blogg-innlegg (eller noen få) kunne få deg til å gå bort fra det du har ment i mange år. Men jeg håper likevel du ikke dømmer meg bare ut fra hva mine meninger er, men heller ut fra hva argumentene er for mitt syn. Hvis du ikke er enig, håper jeg det får deg til å tenke over hvorfor du er uenig. Er dine argumenter bedre enn mine? Og mener du det, har vi et godt utgangspunkt for diskusjon. Hvis dine argumenter ikke er bedre, håper jeg du prøver å finne bedre argumenter for ditt syn – og så kan vi diskutere, og kanskje få oppklart noen misforståelser.

Jeg har tenkt mye på det jeg skriver om, så hvis jeg tilfeldigvis skulle argumentere bedre enn deg, er det ikke dermed sagt at jeg har rett (og omvendt hvis du argumenterer best). Det kan hende jeg bare kjenner argumentene bedre enn deg, men når det er sagt, så har jeg stor tro på at jeg har rett i mye. 😉 Det er viktig at du skriver en kommentar hvis du sitter på informasjon som viser at jeg tar feil, for som de fleste andre, leser jeg mest om ting som bygger opp under mitt syn. Det er sikkert lurt at jeg får litt input fra folk som tenker annerledes enn meg også.

Et viktig poeng er altså at det ikke bør ha noe å si hva man mener, hvem som mener noe eller hvor mange som mener det, men om argumentene for det er gode eller dårlige. I Youtube-videoen Libertarian Parenting Part 3 – Professor David Friedman on Unschooling (1:22) har David Friedman (sønn av den mer kjente Milton Friedman) sagt det på følgende måte (jeg har fjernet noen unødvendige ord):

A bright kid contradicts an intelligent, generelly reasonable elderly man. And the response is “You shouldn’t contradict your elders”. And that particular statement struck me as heresy, as almost obscenity. If your elders aren’t right, of course you should contradict them. As I remember how I was brought up, it was simply taken for granted that what mattered was how good your arguments were, not who was making them.

Du skal ikke nødvendigvis bli enig med meg i alt jeg sier – eller alt noen andre sier for den saks skyld. Jeg mener alle bør gjøre seg opp sin egen mening på bakgrunn av gode, rasjonelle argumenter. Jeg vil bare at du skal være klar over at det er (gode) argumenter for det jeg mener også, og håper at du i det minste har disse argumentene i bakhodet når du gjør deg opp din egen mening.

Hvis dette er det første innlegget mitt du leser, kan du klikke deg inn på noen av de mest interessante (etter min mening) innleggene jeg har skrevet under “Utvalgte innlegg” i høyre-margen.

Hvis tiden hadde blitt spolt tilbake og du fikk gjøre et valg om igjen, ville du valgt det samme alternativet på nytt? (Husk at du ikke har noen minner fra første gang du tok valget, så du vet ikke hva konsekvensen ble.) Hva hvis tiden hadde blitt spolt tilbake en million ganger? Ville du valgt annerledes minst én av gangene?

De fleste mennesker tenker nok at de har fri vilje og kan gjøre som de selv vil uten å være styrt av fysikkens lover. Hva betyr det egentlig å ha en fri vilje, og stemmer det at vi har det?

Om vi har en fri vilje eller ikke, avhenger etter min mening av hvordan vi ønsker å definere fri vilje. Hvis jeg definerer fri vilje til å være muligheten til å handle uten å være styrt av fysikkens lover, så tror jeg ikke vi har en fri vilje. Hvis vi derimot definerer fri vilje til å være at vi har muligheten til å ta rasjonelle valg ut fra hva som gjør oss lykkelige, så har vi fri vilje. Men akkurat hva som gjør oss lykkelige er ikke et fritt valg, men bestemt ut fra arv og miljø. I resten av innlegget går jeg ut fra den første definisjonen.

Hvis fysikkens lover er 100% deterministiske, er det helt klart at det i teorien (men ikke i praksis) er mulig å beregne med 100% sikkerhet hvordan en person kommer til å handle i en gitt situsjon. Ifølge de gjeldende formlene for beregning av elementær-partiklers posisjon og hastighet, er det en viss usikkerhet innebygd i naturen, så med den kunnskapen vi har idag er ikke fysikkens lover 100% deterministiske, så kanskje er det ikke teoretisk mulig å beregne folks reaksjoner.

Men betyr det dermed at vi har en fri vilje? Mange mener det, men ikke jeg. For hvis vi skulle hatt det, måtte vi vært istand til å manipulere disse tilfeldighetene på en eller annen måte. Tilfeldighet er ikke det samme som fri vilje. Dessuten har tilfeldighetene som elementær-partiklene påvirkes av ifølge wikipedia liten betydning allerede når man kommer opp til molekylært nivå, så at disse tilfeldighetene skal ha mye å si for hvordan vi tenker virker ikke særlig sannsynlig.

Anthony Cashmore, en biolog, mener fri vilje er en illusjon, og at troen på fri vilje kan sammenlignes med religiøs tro. Han mener bevisste tanker er en refleksjon av, heller enn noe som influerer, u(nder)bevisst hjerneaktivitet, noe som støttes av eksperimenter der forskere har fått forsøkspersoner til å bevege armen, og der forsøkspersonene har trodd at de beveget den av egen fri vilje.

Rettssystemet vårt er basert på idéen om fri vilje, så hvis fri vilje ikke eksisterer, betyr det da at vi ikke kan straffe folk når de gjør noe galt? De kunne jo faktisk ikke valgt annerledes! Dette blir også diskutert i artikkelen jeg linket til over, og svaret er selvfølgelig nei. Selv om oppførselen vår er styrt av arv og miljø og fysikkens lover, kan vi tenke rasjonelt. Så hvis vi vet at kriminell oppførsel kan bli straffet, fører det til at færre mennesker gjør kriminelle handlinger, og det er selvfølgelig positivt for samfunnet. Men man må kanskje revurdere om man i det hele tatt skal ha noe som heter strafferettslig tilregnelighet.

Nå kan eksperimenter tyde på at de som ikke tror på fri vilje handler mer umoralsk enn de som tror vi har en fri vilje, så kanskje det er best om du ikke er enig i min konklusjon… 😉

---

Oppdatering, 30 jan 2011
Jeg så en video idag som går litt på fri vilje og rettssystemet, den kan kanskje være interessant i forbindelse med dette innlegget:

Har du noen gang tenkt over hvor heldig du er som er til?

Og ikke nok med det, du har blitt født som et menneske i et av landene i verden hvor det er aller best å leve! Som menneske har vi en veldig fleksibel kropp og en hjerne som kan lære seg utrolig mye. Og vi som lever idag har det generelt bedre enn alle som har levd før oss. I fremtiden blir det kanskje enda bedre, så sånn sett var det kanskje ikke optimalt at vi ikke ble født i fremtiden. Men men..

Man regner med at det har eksistert i størrelsesorden 1 milliard arter levende dyr (inkludert insekter), bare på vår planet. Av alle disse mulige artene ble jeg født som et menneske. Bare det i seg selv er ganske utrolig, ihvertfall for meg, som er glad for at jeg er menneske. I tillegg anser jeg det som ganske sannsynlig at en hvilken som helst annen kombinasjon av egg- og sæd-celle hadde resultert i en annen bevissthet enn min. En gjennomsnittlig mann produserer ca 500 milliarder sæd-celler i løpet av livet, og så var det akkurat riktig sæd-celle som kom først frem til riktig egg! Og det igjen forutsetter at det var akkurat mine foreldre som traff hverandre, og de i sin tur hadde de samme usannsynlige oddsene mot seg for å bli født…

Men man vet jo aldri, da.. Hadde jeg ikke blitt født som den jeg ble, hadde jeg kanskje blitt født senere som en annen person, eller et annet dyr, kanskje til og med på en annen planet eller i et annet univers… Men hvis det skulle gått an, er ikke spranget langt til å tro på reinkarnasjon. Men hva skulle isåfall hindre at samme bevissthet levde som flere forskjellige individer på samme tid? Noe som for meg høres ut som en selvmotsigelse. Dette har jeg så vidt vært innom i et tidligere blogg-innlegg, og konklusjonen min er nå som da at jeg ikke tror på reinkarnasjon. Altså tror jeg at sannsynligheten for at akkurat jeg (min bevissthet) skulle bli født var tilnærmet lik null.

Derfor vil jeg prøve å ta godt var på det livet jeg har fått. Det er etter all sannsynlighet det eneste jeg noen gang kommer til å få. Jeg vil helst leve så lenge som mulig med en kropp og hjerne som fungerer bra. Har man ikke overvunnet problemet med aldring i min levealder, vil jeg vurdere å la meg fryse ned så fremtidens medisin kan gjenopplive meg og fikse skadene som førte til at jeg døde.

Oppdatering: Jeg så idag (9 nov 2011) at noen har regnet på hva sannsynligheten for at akkurat du (eller akkurat jeg) skulle bli født, og de kom frem til at synnsynligheten var 1 til 10^2.685.000. Til sammenligning er det bare ca 10⁸⁰ atomer i hele universet!