Jeg er veldig positiv til vitenskap og teknologisk utvikling samtidig som jeg er skeptisk til staten. Man skulle da kanskje tro at spørsmålet om hvorvidt staten bør finansiere vitenskap eller ikke ville skape et dilemma for meg. Det gjør det ikke.
Selv om mer statlig støtte til forskning og vitenskap skulle vise seg å være positivt, kunne jeg ikke vært tilhenger av statlig finansiert vitenskap fordi jeg prinsipielt er motstander av å skaffe seg penger ved hjelp av tvang. (Selv om noen sier de betaler skatten sin med glede, er ikke skatt frivillig.)
For det andre fungerer fri marked-løsninger nesten alltid bedre enn statlige, og det gjelder også i dette tilfellet. Terence Kealey har skrevet boken Sex, Science & Profits, hvor han forklarer hvorfor staten ikke trenger å finansiere vitenskap. Det mest overbevisende argumentet, etter min mening, har han hentet fra boken The Sources of Economic Growth in OECD Countries (side 84-85), utgitt i 2003 av nettopp OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). I OECDs bok står det at det er en sammenheng mellom penger brukt på forskning og utvikling på den ene siden og økonomisk vekst på den andre. Men, påpekes det, sammenhengen ser utelukkende ut til å skyldes forskning og utvikling som er privat finansiert. Og ifølge Kealey bruker privat sektor $1,25 mindre på forskning og utvikling for hver dollar som brukes offentlig. Ifølge OECDs data, som Kealey refererer til, ble det altså brukt mindre penger på forskning, totalt sett, jo mer penger det offentlige brukte på forskning!
Om du ikke er interessert i å lese en hel bok (Sex, Science & Profits) om hvordan vitenskap bør finansieres, kan jeg anbefale å se videoen under, som er et foredrag Kealey holdt i forbindelse med lanseringen av boken. Selv om videoen varer i over en og en halv time, er selve foredraget på under 24 minutter og veldig interessant. I resten av videoen svarer han på spørsmål. Det kan dessuten være interessant å lese artikkelen Separating science and state av Timothy Sandefur.
Det er også andre problemer med statlig subsidiert forskning i tillegg til at det medfører at mindre penger blir brukt på forskning totalt. Hvis staten subsidierer en stor del av forskningen på et bestemt felt, betyr det at staten har stor makt til å påvirke hvilke forskningsprosjekter som blir gjennomført. Det kanskje verste eksempelet på dette er innen klima-forskningen. Jeg har ikke funnet tall på hvor stor andel av forskningen som er statlig finansiert, men ut fra en rapport skrevet av The Science and Public Policy Institute ser det ihvertfall ut til å være godt over 90%, kanskje over 99%. I rapporten står det blant annet at:
Thousands of scientists have been funded to find a connection between human carbon emissions and the climate. Hardly any have been funded to find the opposite.
Hoved-fokuset i rapporten er å få frem hvor ensidig klimadebatten er. Nesten alle pengene går til å prøve å bevise at klimaendringene er menneskeskapt. Forskere som stiller kritiske spørsmål blir uthengt i svertekampanjer. Når et forskningsområde er så ensidig, blir det umulig å stole på en eventuell konsensus. [Oppdatering: Det er kanskje ikke konsensus likevel] Det kan godt hende at menneskelig aktivitet påvirker klimaet i stor grad, men til tross for at de fleste klimaforskere (kanskje) mener dette, kan man ikke vite om det stemmer når det nesten bare gis penger til den ene siden i spørsmålet.
Selv om jeg ikke er veldig overbevist om at menneskene påvirker klimaet i stor grad, ønsker også jeg at renere energikilder skal ta over for fossilt brensel. Og på grunn av et veddemål med en kamerat har jeg til og med økonomiske incentiver for å håpe på ren energi (solenergi). Men det er ikke nødvendig at staten skal prøve å styre utviklingen mot ren energi. Firmaer som har forhåpninger om å gjøre det bra på lang sikt, er nødt til å satse på innovasjon og nyskapning for ikke å bli forbigått av sine konkurrenter. I kombinasjon med at veldig mange mennesker er opptatt av miljøet og ren energi, vil dette føre til at det etter hvert utvikles gode og konkurransedyktige alternative energikilder på det frie markedet.
Teoretisk sett er det mulig at staten kan finansiere forskning på en effektiv måte, men i praksis ser det altså ikke ut til å skje. Kanskje den mest effektive måten å finansiere forskning på er gjennom såkalte incentiv-priser som for eksempel Ansari X PRIZE (for Suborbital Spaceflight), som var den første incentiv-prisen som X PRIZE Foundation arrangerte. Slike incentiv-priser går ut på at man definerer en konkurranse hvor vinneren får en relativt stor sum penger, for eksempel 10 millioner dollar. Har man laget en god konkurranse, vil forskningen som gjøres av alle deltagerne i konkurransen være verdt mange ganger så mye som premiepotten, og prisen kan være med på å starte en helt ny industri. Så lenge ingen klarer kravene som er satt for å vinne konkurransen, utbetales ingen penger.
Staten kunne sikkert også klart å stimulere til forskning gjennom slike incentiv-konkurranser, men så vidt jeg vet er det ingen stater som har gjort dette. Men selv om det hadde fungert bra, kan man spørre seg om det er riktig at staten skal bestemme hvilke vitenskapelige og teknologiske mål det skal jobbes mot. Ville det for eksempel være greit om de som mener mennesker lever lenge nok som det er skulle vært med å finansiere (gjennom skatter) forskning som har som mål å forlenge menneskets levealder betraktelig? (Du kan donere her, forresten.)
Patenter og first-mover advantage
I videoen jeg embed’et tidligere i innlegget snakker Terence Kealey også litt om patenter i forbindelse med teknologi. Helt på slutten av foredraget sier han omtrent dette:
[Because you have] first-mover advantage, the person who makes a discovery first has a monopoly on that discovery until finally the competitors get there. [This] shows that in fact the innovator has enough time to exploit his or her discovery before the competition gets there. But when the competition does get there – and does copy – which they do eventually, it’s a jolly good thing. The last thing you want is a series of monopolists. Science is almost perfect in the way it works; the inventor has a monopoly, this monopoly encourages him or her to exploit the discovery profitably, but with time the monopoly is lost because […] eventually the competitors catch up although it costs them a lot of money to get there, and when they do catch up, you’re no longer in a monopoly, and the society therefore benefits from the non-monopolistic nature of the science. And the time-scales seem to work almost perfectly. If you really wanted proof of the existence of God, it’s the perfect nature by which knowledge is distributed in a free market, because only God could have got it just so perfectly right.
Teknologi-patenter er altså unødvendig ifølge Kealey!
Og dette skyldes altså såkalt first-mover advantage; de som utvikler noe nytt har et naturlig monopol i en periode, og tiden det tar for konkurrenter å kopiere nyvinningen er lang nok til at nyutvikling lønner seg og kort nok til at man ikke får langvarige monopoler som hindrer konkurranse.
Kealey skriver riktignok i Sex, Science & Profits at patenter innen legemiddelindustrien kan ha noe for seg fordi det på akkurat det området er så mye lettere å kopiere enn å utvikle medisinen selv. Det kan hende han har rett i det, men jeg stoler ikke på at stater vil lage gode patentregler, så det burde fortsatt være opp til det frie markedet å finne løsninger på eventuelle utfordringer for legemiddelindustrien. (Det er også flere problemer med statlig regulering av medisin, og noen av dem har jeg skrevet om i et tidligere innlegg.)
2
Når det gjelder patenter er jeg enig i at det kanskje er på tide å tenke nytt, kanskje ha ulike typer patentordninger? Jeg tror nemlig ikke at fravær av patenter er noen særlig god ide heller. I dag spres kunnskap mye fortere enn før, og hvis du har brukt 100 mill på å utvikle en ide og så blir den kopiert gratis av konkurrenter samme år, da blir du ikke akkurat motivert til å drive med dyr forskning.
Når det gjelder statsfinansiert forskning, så tror jeg det er helt nødvendig. Tenk for eksempel på dyre grunnforskningsprogrammer som CERN, hadde vært helt umulig uten statsstøtte, og hva de finner kan ha potensielt ekstremt mye nytte.
Men mer av forskningen kunne kanskje vært finansiert mer v.h.a for eksempel skattelette til privat forskning.
Problemet med grunnforskning er at den kan være veldig dyr, og det er ganske uspesifisert hva du vil finne og om det vil ha noen nytte. Det gjør at private ikke er interessert i å ta risken.
Dersom ikke statsfinansiert romforskning i USA og Russland hadde banet veien, hadde vi antagelig enda ikke hatt en eneste satellitt i omløp.
Joar Vatnaland: I videoen jeg embed’et i innlegget svarer Terence Kealey på spørsmålene du tar opp. Jeg anbefaler å se mesteparten av videoen (den første timen er kanskje mest interessant), men her er noen av de mest relevante delene i forhold til din kommentar (med forbehold om skrivefeil (litt vanskelig å høre hva han sier noen ganger)):
10:02 (Det er normalt like dyrt å kopiere som å utvikle selv):
I’m afraid it’s the same with all bits of science and technology. Actually, it’s impenetrable, except to people who are in very closely related fields. An economist called Mansfield actually did the maths. He took a hundred companies in the New England states in the eighties, and he looks at large number of innovations that had gone from one company to another, so company A had invented something, and he calculated the costs to company B of copying it, the real costs, how much it actually cost. And the costs were 65%. So competitor companies… It cost them 65% to copy an innovation than it cost the first company to do the research. But that’s just the direct marginal costs. On top of that the competitor company needs to have invested the sum costs in employing the scientist and technologists and researchers and engineering facilities and labs in the first place. And on top of that, it had to equip those scientists with budgets so they can go to conferences, budgets so they could actually read journals and subscribe to journals, and indeed with their own research projects, because if you’re not doing research in that field, you simply cannot acquire the information of another paper because you’re not actually equipped to read that paper, because much of the knowledge is of course tacit knowledge. And the direct marginal costs of acquiring an innovation from a competitor company, which is mainly the tacit knowledge of rediscovering with your own hands literally how it works. So the sum costs of employing the scientists and the research projects they have to do so they can understand the field, and the cost of copying, not surprisingly, work out as 100%, because that’s the equillibrium position you’d expect, actually, in an economy.
13:10 (Vi ville fått Internett selv uten CERN):
‘Where would we be without the World Wide Web, invented by Tim Berners-Lee at CERN, government funded project, gave us the web. Clearly, without the government, we would still be using quill pens and vellum, and we just wouldn’t have the advantage of the web.’ [Så har han et eksempel med privat/offentlig finansiering av utviklingen av flyet – de private vant] Just to come back to CERN and Tim Berners-Lee, it is absolutely true that he made a fantastic observation, he came up with a very nice algorithm, but the reason he did it [was that distributed computing] was a techology whose time was undoubtedly coming, and the bigger the activities you were engaged in, such as CERN, the more likely you were, eventually, to make the break-through you needed for distributed computing. What you have to do is ask yourself… CERN is an exceptionally expensive project, costing billions, and you have to work out what would have happened if we hadn’t funded CERN. Then, that money would have been back in the economy so there’d be productive use of that economy, because we know that only privately funded R&D translates into economic growth. And therefore we have to assume that Berners-Lee would have been employed by Unilegal [?] / ICI, and would have made his discovery in a related, but [???] different context. What happens with history and the government funding of science is totally anecdotal. All of American productivity and creativity before 1940 was produced by the private sector. No one ever says – it’s extraordinary – thank God the private sector produces all this R&D, but since 1940 governments have moved into R&D, displaced the private sector for R&D, rates of economic growth have not increased, [???] to productivity have not increased, but obviously discoveries have been made. And everyone says without the government it wouldn’t have been made. This is a non sequitur.
38:25:
But what society has to do is to listen to [capitalists] with extreme circumspection. Now, what capitalists say about patents is this: “If I didn’t have a patent and I wasn’t able to maintain my monopoly on my discovery, I wouldn’t make new discoveries, because I couldn’t preserve my own monopoly. Everyone knowns science is a public good. And the moment I make a new discovery, everyone would copy me.” Well, we know that science isn’t a public good, actually.
43:18:
When the Americans had patent protection for the Airplane industry in America, they had no American industry. When they abolished patents, it took off.
45:06:
There’s huge evidence that the greatest single cause of R&D is competition. The more competitive the industry, the more R&D people do. And the evidence is overwhelming. I mean, every study shows, the more competitive an industry, the more people there are in an industry competing for the market, the more R&D they do. So patents should be utterly abolished. They are wicked and evil.
46:30 (Å investere i grunnforskning lønner seg for private firmaer):
And it might have been true, you could have a world in which government funded only the purest of science, like number theory or astronomy, say. Why should British Leyland invest in radio telescopes..? Therefore, let government fund this pure science that the market would otherwise neglect. The trouble with that argument is that it’s not true empirically. First of all, it’s been shown by successions of economists that there’s a direct correlation between the amount of money a company spends on pure science and its subsequent rate of profit-making. And pure science, which is pursued solely for its own sake, without any thought of profit, turns out to be the most profitable investment a company could make. Why is that? Well, the answer is that the most important function of scientists in a company is not the production of original knowledge. Actually, no company, however big, is anything other than a tiny bit player on the whole global stage, and is never going to make the majority of the discoveries it needs to make for itself, however how hard it tries, because many discoveries come from left field, anyway. So number theory turns out, unexpectedly, to be very important if you try to make car tires in Alaska. And there’s no way the car tire manufacturer knows that in advance. Secondly, your competitor’s also doing research. The main function of scientists in a company is to import the knowledge that’s out there. And you’re a manufacturer making car tires in Alaska, and you discover suddenly that number theory is telling you how to do it. If you’re not employing people who are intellectually equipped already, to appreciate the importance of number theory when it becomes important to your company, you’re never going to import that discovery, and you never make that, unless you’re actually employing pretty theoretical physists or scientists or mathematicians in the first place, because the most important function of scientists in a company is the import of other of people’s knowledge. So it turns out the more pure science you fund commercially, the more likely your company is to grow. And indeed, if you think of some of the most extraordinary discoveries; who, f ex, discovered the background radiation from The Big Bang? Who, in fact, discovered that stars produced radio waves? Both created Nobel prizes, and both done in Bell [???] labs. By engineers employed by Bell labs. They weren’t conciously doing pure science, but science is such an unpredictable activity that these people trying to develop radio telephony ended up making these extraordinary fundamental discoveries in physics, and it goes the other way, as well.
55:07 (Satelitter ville blitt utviklet uten statlig finansiering):
Take manned space flight. There was a wonderful man called [Robert] Goddard. He was the man who developed the early space rockets, he was the one who got the gyroscopes, so that the rocket wouldn’t fall over, he was the man who invented all the liquid fuels, so the rocket would move up into the sky. All this was done in Massachusetts, Wesley College by [Robert] Goddard, and the only reason he didn’t create the first Sputnik, which was done by the Russians, of course, the first artificial satellite, was that unfortunately the war broke out, and he was then taken away from his space science and asked to invent the bazooka, which he did. So he invented the bazooka, which killed lots of people and I’m sure that made lots of people happy… But but for the bazooka, but for the war, he, totally private sector, philantropic research, would have had the first artificial satellite.