Menneskeheten kan risikere å dø ut hvis vi ikke utvikler livsforlengende teknologier

– English version: Humankind could risk dying out if we don’t develop life extension technology

I tidligere tider var befolkningsveksten begrenset av at et flertall av barna som ble født døde før de ble gamle nok til å få barn selv. Sykdom og lite ressurser har antageligvis bidratt sterkt til den høye barnedødligheten. Idag har vi bedre teknologi og klarer å utnytte ressursene mer effektivt, og nå overlever heldigvis de fleste barndommen, noe som har ført til en aldri så liten befolkningseksplosjon. Det økte antallet mennesker har igjen ført til en raskere teknologiutvikling, som gjør at det blir plass til enda flere mennesker, og så videre – en god sirkel som bidrar til å gi mennesker bedre levestandard.

Men etter hvert som vi har fått bedre levestandard har antall barn vi får gått ned. Bare i løpet av de siste 50 årene har antall barn per kvinne (fruktbarhetstallet) mer enn halvert seg fra 4,9 til i underkant av 2,4 på verdensbasis:

Hvis alderen kvinner får barn i og gjennomsnittlig levealder holder seg konstant, vil befolkningstallet også holde seg konstant hvis hver kvinne i gjennomsnitt får to barn som vokser opp og kan få barn selv. I grafen over går det altså et viktig skille ved verdien 2 på y-aksen.

Uten at vi utvikler livsforlengende teknologier er det begrenset hvor mye gjennomsnittlig levealder kan øke, så hvis antall barn per kvinne (fruktbarhetstallet) synker til under 2, vil før eller siden befolkningstallet begynne å synke. Og ikke bare vil det synke, det vil synke til 0 etter mange nok generasjoner. Hvor fort befolkningstallet synker avhenger av hvor langt under 2 fruktbarhetstallet eventuelt kommer. Veldig mange bekymrer seg for overbefolkning, men kanskje er det befolkningsnedgang vi burde bekymre oss for istedenfor?

Spesielt hvis vi klarer å bekjempe aldring, det vil si hvis det blir utviklet teknologi som kan holde mennesker i live og med god helse på ubestemt tid, er mange helt sikre på at verden vil bli overbefolket. Men kanskje er det nettopp bekjempelse av aldring som er nødvendig for at menneskeheten ikke skal dø ut?

Hvordan vil befolkningen øke hvis mennesker slutter å dø?

Det er vanskelig å si hvor mange barn vi vil få i fremtiden, men det virker ikke usannsynlig at fruktbarhetstallet vil synke til under 2 en gang i løpet av dette århundret. La meg ta tre forskjellige scenarier. I alle tilfellene lar vi utgangspunktet være at det er 9 milliarder mennesker på jorda, og for enkelthets skyld er det like mange mennesker som er 0 år som det er mennesker som er 1 år og så videre opp til og med 89 år. Alle som får barn er 30 år gamle når de får barn. Og ingen dør.

1. Fruktbarhetstallet er 2:
   Da vil det bli født 100 millioner barn det første året. Det er like mange mennesker som det etter forutsetningen er i alle de 90 forskjellige aldrene mellom 0 og 89 år. Det vil derfor fortsette å fødes 100 millioner barn hvert eneste år på ubestemt tid. Siden ingen dør, øker befolkningen lineært med 1 milliard mennesker hvert tiende år. (Et fruktbarhetstall på over 2 vil gi en eksponentiell økning.)
2. Fruktbarhetstallet er 1:
   Da vil det fødes 50 millioner barn hvert av de 30 første årene. Men det 31. året vil det bare være 50 millioner 30-åringer, ikke 100 millioner som det var de foregående 30 årene. Antall barn som fødes det 31. året og de påfølgende 29 årene vil derfor være 25 millioner. Fra år 60 fødes det 12,5 millioner barn. Og så videre. Antall barn som fødes per år halveres altså for hver generasjon. I dette tilfellet vil befolkningen øke hvert år, men aldri bli større enn 12 milliarder. ¹⁾
3. Fruktbarhetstallet er 1,8:
   Det fødes da 90 millioner barn hvert av de 30 første årene. I neste generasjon fødes 81 millioner barn per år, deretter 72,9 millioner og så videre. Også i dette tilfellet vil jordas befolkning alltid øke, men den vil aldri passere 36 milliarder mennesker. ²⁾
   

Hvordan vil befolkningstallet utvikle seg hvis alle dør når de er 90 år?

Utgangspunktet er igjen at det er 9 milliarder mennesker jevnt fordelt aldersmessig mellom 0 og 90 år, og alle som får barn får det når de er 30 år. Men istedenfor å leve evig, dør nå alle når de blir 90 år.

1. Fruktbarhetstallet er 3:
   150 millioner barn fødes hvert av de første 30 årene, 100 millioner dør, så befolkningen øker med 50 millioner per år. De neste 30 årene fødes 225 millioner per år, 100 millioner dør, så befolkningen øker med 125 millioner per år. Fra det 90. til det 120. året dør 150 millioner mennesker (like mange som ble født 90 år tidligere), men selv om antall mennesker som dør øker, øker alltid differansen mellom antallet som fødes og dør samme år, noe som betyr at befolkningstallet øker stadig raskere. I likhet med tilfellet der ingen døde, får vi altså en eksponentiell økning av befolkningen (selv om levealderen ikke øker).
2. Fruktbarhetstallet er 2:
   100 millioner barn fødes hvert år og 100 millioner dør hvert år. Befolkningstallet holder seg konstant.
3. Fruktbarhetstallet er 1:
   50 millioner fødes hvert av de 30 første årene, 100 millioner dør, så befolkningen minker med 50 millioner per år. De neste 30 årene fødes 25 millioner, 100 millioner dør, noe som gir en nedgang på 75 millioner per år. Deretter fødes 12,5 millioner, mens 100 millioner dør. Fra år 90 fødes 6,25 millioner, og nå dør like mange som ble født i første generasjon, altså 50 millioner per år, slik at befolkningen minker med 43,75 millioner per år. Slik fortsetter befolkningstallet å synke, så hvis fruktbarhetstallet er mindre enn 2 (og levealderen holder seg konstant), vil befolkningstallet gå mot null, som altså betyr utryddelse av menneskeheten.

Hvis ikke befolkningstallet begrenses av tilgjengelige ressurser, vil antall mennesker gå mot uendelig hvis fruktbarhetstallet holder seg over 2, noe som gjelder uansett om vi lever evig eller om gjennomsnittlig levealder holder seg konstant. Dette illustrerer tydelig at Max More har rett når han skriver:

If we want to slow population growth, we should focus on reducing births, not on raising or maintaining deaths.

Nå har altså antall barn per kvinne sunket kraftig de siste tiårene og truer med å synke til under 2 dette århundret. Isåfall må gjennomsnittlig levealder alltid øke for at ikke befolkningstallet skal begynne å synke mot null. At gjennomsnittlig levealder alltid skal øke er bare mulig hvis det utvikles effektive livsforlengende teknologier.

Nå skal jeg ikke ta stilling til hvor mange mennesker vi bør være på jorda, men hvis vi kan hindre folk i å bli syke og dø, er det åpenbart en positiv ting. Og som vi har sett, trenger ikke det å bety at befolkningen vokser over alle grenser. Avhengig av hvor mange barn det vil være vanlig å få i fremtiden, kan det faktisk være nødvendig at vi utvikler livsforlengende teknologier – menneskeheten kan faktisk risikere å dø ut ellers!

---

¹⁾ Her får vi en geometrisk rekke hvor det første leddet, a = 30 x 50 millioner, og med kvotient, k = 0,5. Summen av antall fødte barn når tiden (antall generasjoner) går mot uendelig, blir da:

Legger vi til 9 milliarder mennesker, som var utgangspunktet, får vi altså at verdens befolkning aldri vil passere 12 milliarder mennesker.

Riktignok baserer formelen seg på at antall mennesker kan være et desimaltall. Så i praksis vil befolkningstallet slutte å øke (det vil si at ingen flere mennesker blir født) når alle individene i den yngste generasjonen (kanskje det er 1-5 individer) er gutter.

²⁾ Geometrisk rekke med a = 30 x 90 millioner og k = 0,9:

Pluss 9 milliarder, så ender vi på 36 milliarder etter uendelig mange generasjoner.