Bedre levestandard (sammenlignet med våre medmennesker?) gjør oss mer lykkelige, men effekten levestandarden (inntekten) har på hvor lykkelige vi er, er liten. Den er størst når man går fra veldig dårlig levestandard til middels god levestandard. Når man øker levestandarden ytterligere, er effekten minimal. Faktisk så har genene våre større effekt enn levestandarden på hvor lykkelige vi er.
Vi har alle et naturlig lykkenivå som i stor grad er genetisk bestemt (hedonic set point). Omstendigheter i livet fører til at lykkenivået svinger rundt dette naturlige nivået. Men permanente forbedringer eller forverringer i vår livssituasjon har ofte bare en midlertidig effekt på lykkenivået. Etter lang nok tid beveger lykkenivået seg tilbake mot sitt naturlige, gen-bestemte nivå. 1) Dette gjelder selv for mange av dem som har mistet armer eller ben, og fenomenet kalles for hedonic adaptation.
All teknologien vår har altså ikke gjort oss spesielt mye lykkeligere. Hvis man tenker at meningen med livet er å være lykkelig, kan man kanskje lure på om det er noe poeng med all den fancy teknologien. Men teknologien vi allerede har utviklet har gjort veldig mye positivt for veldig mange mennesker, for eksempel:
Anestesi har gjort sterk smerte, som tidligere var en sentral bestanddel i manges liv, til noe de fleste av oss sjelden støter på, og bare i korte perioder.
Men selv hvis man bare tenker på hva teknologien kan gjøre for lykkenivået, og man mener at resultatene så langt har vært dårlige, er det positivt at teknologiutviklingen har kommet så langt som den har, for det er, realistisk sett, bare ved hjelp av teknologi (for eksempel genteknologi) at man virkelig kan gjøre folk vesentlig lykkeligere.
Noe av det du kommer til å lese senere i innlegget vil sikkert høres ganske absurd ut hvis du ikke har hørt om det tidligere, men jeg håper du vil gi det en sjanse likevel.
Som tidligere nevnt har mennesker ulike naturlige lykkenivåer. Noen er generelt lykkelige, og noen få er generelt veldig lykkelige. David Pearce skriver:
[T]here is a very small minority of people who are what psychiatrists call hyperthymic. Hyperthymic people aren’t manic or bipolar; but by contemporary standards, they are always exceedingly happy, albeit sometimes happier than others.
Evolusjonen har gitt oss muligheten til å føle både smerte og lidelse på den ene siden og nytelse og glede på den andre. Både gode og vonde følelser ser dermed ut til å være viktige for at individene skal overleve. Så da skulle man kanskje tro at de som er lykkelige hele tiden ikke fungerer så bra i samfunnet, men ifølge Pearce:
Hyperthymic people respond “appropriately” and adaptively to their environment. Indeed they are characteristically energetic, productive and creative. Even when they are blissful, they aren’t “blissed out”.
Så, hadde det ikke vært bra om alle hadde hatt et veldig høyt naturlig lykkenivå? Hvis man klarer å finne ut hvilke gener som styrer lykkenivået, vil man ved hjelp av genteknologi etter hvert kunne gjøre de nødvendige justeringene for at vi alle (eller ihvertfall de som ønsker det) skal kunne bli lykkeligere.
Mens noen mennesker er lykkeligere enn andre, er det også mennesker som tåler smerte bedre enn andre (og her kjenner man allerede til noen gener som styrer smerteterskelen, blant annet SCN9A og SCN11A). Hadde det ikke også vært bra om alle tålte smerte veldig godt, slik at ingen trengte å kjenne unødvendig mye smerte? Det vil sikkert bli mulig å gå enda lenger: Hadde det ikke vært bra om man ikke trengte å føle smerte i det hele tatt? Slik at om kroppen blir skadet, er det ikke vondt – bare mindre godt. 2) De gode følelsene kan kanskje også forsterkes, og vi kan kanskje ha det genuint godt nærmest hele tiden. I videoen nedenfor (6:30) sier David Pearce:
[I]t’s quite possible our descendants will enjoy lives based on gradients of bliss orders of magnitude richer than anything accessible today, but […] I think the overriding urgency right now is to ensure […] that the very nasty states of consciousness that Darwinian life entails are phased out.
På lang sikt mener Pearce det kan være realistisk at vi faktisk går rundt og føler en varierende grad av ekstrem nytelse/lykke hele tiden! Men på kort sikt er altså det viktigste å fjerne lidelse og smerte, slik at ingen trenger å ha det dårlig. Her har vi med anestesi og legevitenskap kommet et stykke på vei for mange mennesker, men det er langt igjen. Særlig langt igjen er det hvis man vil fjerne smerte og lidelse fra andre dyr enn mennesker også.
Men når vi har mer eller mindre utryddet smerte og lidelse hos vår egen art, vil det helt sikkert være mange som synes veldig synd på andre dyr som fortsatt kan føle smerte og lidelse. Det er derfor slett ikke umulig at det startes på prosjekter som har til hensikt å utrydde lidelse fra alle følende vesener på vår planet, noe som også innebærer at dyrs genetikk bør endres slik at de ikke spiser hverandre.
I bibelen står det:
Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og ormens føde skal være støv; ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg, sier Herren. (Jesaja, 65:25)
Dette (spesielt første del) kan altså faktisk være tilnærmet oppnåelig – selv uten guddommelig inngripen! Riktignok ganske langt frem i tid…
Realistisk?
Jeg mener det er realistisk at vi kommer til å utvikle teknologien for å utrydde lidelse blant mennesker fordi den teknologiske utviklingen går stadig fortere og de fleste nok vil være villige til å betale for å bruke teknologien (så det er et marked for det).
Jeg mener det er realistisk at de fleste som ønsker å ta i bruk teknologien vil kunne gjøre det fordi så lenge ikke styresmakter rundt om i verden skaper kunstige monopoler, vil konkurransen mellom ulike tilbydere føre til stadig lavere priser (og høyere kvalitet). Om styresmaktene faktisk klarer å holde seg unna kan høres usannsynlig ut, men jeg er faktisk ganske optimistisk. Vi vil få en voldsom teknologisk utvikling på så å si alle områder fremover, så om 50 år vil verden være en ganske annen enn den er idag. Kanskje gjelder det også det politiske systemet?
Synes du noe av dette virket interessant, eller var det litt i sprøeste laget? Da kan du uansett se følgende intervju med David Pearce:
1) Det er forsåvidt ikke bare negativt at forbedringer i vår livssituasjon ikke gjør oss permanent lykkelige siden vi uten denne mekanismen ikke ville hatt like gode incentiver til stadig å forbedre oss selv og vår livssituasjon.
2) Det finnes mennesker idag som ikke føler smerte, men de har en sterk tendens til å skade seg mye. Dette er åpenbart en problemstilling det er viktig å finne en god løsning på når man utvikler teknologien for å fjerne smerte.
2
Selvbevissthet, selvrealisering, innsikt, åndelighet er det eneste som kan skape reell lykke. Viss mennesker med mye rikdom kan ta selvmord fordi de føler noe mangler i livet, da vil neppe noe eksternt fra oss, gjøre oss fri fra lidelser. Kun bevissthet over sinnet og dens trikskan frigjøre oss fra lidelse. For lidelse i seg selv er et sinnstilstand. Som de nevnte i “Thor” filmen, så lenge det er ukjent er det magi. Når det kjennes, da er det teknologi. Intet teknologi kan gi oss frihet fra lidelse annet enn teknologien vi er skapt med. Lys…
LysetSerDeg: Det vi føler er resultatet av kjemiske prosesser i hjernen. Hvis vi kan manipulere de kjemiske prosessene, kan vi manipulere hva vi føler.
Når det også finnes mennesker som har naturlig veldig høyt lykkenivå, er det vel egentlig liten tvil om det i teorien kan gjenskapes hos andre mennesker også. Og når man først har kommet så langt, kanskje det er mulig å gjøre folk enda lykkeligere enn det igjen også.
1. De vanligste med “naturlig høy lykkenivå” er gjerne mennesker i den tredje verden, der ikke så mye teknologi eksisterer. Fordi de er mer i kontakt med seg selv, omgivelsene og naturen.
2. Majoriteten i den vestlige verden er alt annet en lykkelig, uansett hvor mye teknologi de blir stappet i trynet. Fordi de ikke er i kontakt med seg selv, sine omgivelser og naturen.
3. All form for manipulasjon er illusjon og dermed ikke ekte. Derfor vil følelsene heller ikke være ekte eller genuin, dermed er det meningsløst. Om det ikke spiller noen rolle, så bør det i alle fall ikke eksistere da manipulasjon av følelser er moralsk feil også.
4. All manipulering er feil da det rettes vekk fra sannheten som var i grunn. All misveiledning vekk fra sannheten, vel det sier seg selv det er alt annet enn sannheten.
5. Genuin lykke kommer av sannhet
6. At følelser er kjemisk prosess i hjernen må du lenger ut på landet med. Hva er en kjemisk prosess i hjernen? Viss du snakker om synapser, så er det bare lys. Hva er lys?
7.Ideen om at det er en kjemisk prosess i hjernen og oppfattelsen av at det er det, er igjen bare en tanke og måte å oppfatte det på mellom uendelig andre oppfatninger, hvem har rett til syvende og sist? Du nevner en forsker som sier det er kjemisk prosess, jeg nevner en annen som sier at det ikke er en kjemisk prosess?
Men ingenting kan tale mot at det er rent lys alt sammen…Jo fortere vi blir opplyst, jo fortere blir alle overlykkelig.
Trenger ikke teknologi til å skape noe som er i oss allerede, det er ren fornuft. Vi må endre fundamentet i samfunnet. Vær lykkelig først, så skap teknologi, og fordi teknologien ble skapt ut av kjærlighet og lykke, da vil den stråle og bringe videre kjærlighet og lykke. Lykke kommer ikke av teknologi, akkurat som at det er ikke våpen som dreper, men intellektet bak det. Lykke kommer av bærekraftige fundamentale verdier, normer og vaner som er innstillt på kjærlighet og lykke. Vi er forestillingen av oss selv, det kan du ikke benekte uansett hvordan du vrir og vender på.
Vi vet kun 4% om hele universet, og vi vet mindre om vår egen havbunn. At vi skal påstå at vi vet hva følelser er og fastslå at det er en kjemisk prosess i hjernen det er like absurd som å påstå at du kan fortelle meg hvor i universet jordkloden er plassert.
For å kunne gjøre alle lykkelig, som må vi forstå hva bevissthet er. Og ingen forsker på denne jordkloden kan fortelle deg hva bevissthet egentlig er. (Consciousness) Til og med verdensberømte historiske filosofer, poeter og mystikere har ikke klar å sette ord på hva bevissthet egentlig er, selv om de forklarer litt nærmere og bedre, enn det mainstream, sensurert vitenskap forteller oss.
Du er skeptisk til at kjemiske reaksjoner i hjernen bestemmer våre følelser, men din egen forklaring (“alt er lys”?) høres heller ikke veldig overbevisende ut.
Manipulasjon av følelser er bare moralsk feil hvis det gjøres mot ens vilje. Hvis du selv velger å få dine følelser manipulert, er det helt greit.
“Majoriteten i den vestlige verden er alt annet en lykkelig, uansett hvor mye teknologi de blir stappet i trynet. Fordi de ikke er i kontakt med seg selv, sine omgivelser og naturen.”
Enig i at mer teknologi ikke har gjort oss spesielt mye lykkeligere, som jeg også skrev i innlegget. Og hvert enkelt individ kan sikkert gjøre grep for å bli lykkeligere, men det vil nok bare være et lite fåtall som tar disse grepene eller lykkes med det. Hvis vi klarer å utvikle teknologi for å gjøre oss lykkeligere, er det mye større sjanse for at mange mennesker kan bli lykkelige.
At alt er lys er den største vitenskapelige fakta, at du ikke er overbevist betyr ikke at det ikke er sant. Leste et intervju med Nikola Tesla igår fra1899. En dag var Mark Twain på besøk hos Tesla, i laben til Tesla fikk Twain øye på en maskin som kunne provosere frem en følelse av lykke via vibrasjon (og elektromagnetisme). Twain fikk beskjed om å ikke prøve det ut for lenge, det endte med at han løp ut med diare..
Så kanskje du har rett faktisk?:)
Tesla er den desidert størse vitenskapsmannen, større en Einstein til og med. Han oppfant trådløs teknologi, lyspæren og fri energi på 1800 tallet. Han var overbevist om at absolutt alt er lys. Først var det energi, så materie.
Du kan søke på Nikola Tesla John Smith interview 1899 på google
At folk og fe har det bra skulle vel være den mest objektive mening med livet, da det ikke finnes annet i verden enn vår opplevelse av den.
Jeg er litt skuffet over at du bruker en “filosof” med tamme spådommer til å diskutere dette emnet. Ser heller at du gir kudos til de som faktisk utvikler verden, og ikke folk som skummer fløten av andres fremgang. En spade er en spade, om den så kan tale.
Selv tror jeg på Kurzweil i at singulariteten vil inntreffe innen 3 tiår. Vi forstår ikke hva bevissthet er, og personlig tror jeg ikke mennesker født i dag vil klare å “programmere” intelligens mer intelligent enn mennesket om 30 år, men jeg har tro på at massiv og subtil datakraft sammen med algoritmer vil kunne skape svært intelligent kunstig intelligens i en slags kontrollert evolusjon.
Akkurat hva som skjer etter singulariteten er et stort [?]. Jeg syns vi bør tenke på etter-singulariteten som noe ukjent, og la være å forespeile banale og primitive Star Trek-univers. Du tar opp mange interessante moment i ditt innlegg, men jeg føler at du diskuterer før-singulariteten, som i Kurzweil sitt (og mitt) perspektiv betyr de neste 3 tiår. I løpet av denne korte perioden ser jeg bare 1 ting som kommer til å føre til betydelig mindre lidelse, nemlig overgangen til kunstig kjøtt (det er mange ganger flere produksjonsdyr enn mennesker, og de har det generelt verre enn mennesker). Mellommenneskelig tror jeg vi vil fortsette å behandle hverandre dårlig og komme i konflikt med hverandre som folk, nasjoner, bedrifter og institusjoner helt frem til singulariteten, og det er nok heller ikke tid til store, utopiske prosjekt ute i villmarka.
Vår lykkefølelse i de neste 3 tiår er dog ikke vårt største problem. Vår største utfordring er å i det hele tatt overleve singulariteten slik at menneskelig intelligens kan spre seg til andre planeter, satelitter og andre solsystem. Alle sosiokulturelle problem vi er opptatt av blekner i forhold til denne ene og altomfattende skjebne singulariteten representerer, hvor vår stadig mer avanserte teknologi enten gjør oss til guder over universet eller ødelegger oss alle og flere milliarder års evolusjon.
Jeg er stort sett enig i din kommentar. Jeg er forresten ikke enig med David Pearce i alt han mener – jeg tror faktisk han er skeptisk til om vi noen gang vil få en teknologisk singularitet…
Jeg tenker at hvis det er en god ting å utrydde lidelse og gjøre alt liv lykkelig, da vil det bli gjort også hvis singulariteten skjer. Så sånn sett er det kanskje ikke sååå viktig å nevne singulariteten i dette innlegget, selv om det nok burde nevnes for å gi et realistisk bilde av hva vi kan forvente i fremtiden. Men jeg tror idéene i innlegget allerede er radikale nok (og vel så det) for mange selv uten at singulariteten er nevnt…