De fleste kjenner sikkert til usynlighetsteknologi fra Star Trek eller andre science fiction-serier. Noen romskip har i Star Trek muligheten til å bli fullstendig usynlige. Invisibility Cloak er det vanlig å kalle denne teknologien på engelsk. Jeg er usikker på hva som er det beste norske ordet for dette, men jeg kommer ihvertfall til å kalle det usynlighetsmaskering i resten av innlegget. Google Translate foreslår usynlighetskappe, men jeg synes ikke det er helt dekkende.
Jeg husker at da jeg var mindre, tenkte jeg at vi aldri kom til å klare å implementere god usynlighetsmaskering. Det kan virke som jeg tok feil – i 2006 klarte nemlig forskere å lage en gjenstand som var usynlig for radiobølger i to dimensjoner, et bevis på at usynlighet i prinsippet er mulig. Radiobølger er jo, som synlig lys, en del av det elektromagnetiske spekteret. Senere har man klart å utvide til 3 dimensjoner, og til og med synlig lys, men ikke alt synlig lys samtidig. For eksempel kan noe være usynlig for rødt lys, men ikke grønt, og da er det jo strengt tatt ikke helt usynlig…
For synlig lys har man heller ikke klart å gjøre spesielt store objekter usynlige, tror grensen foreløpig går i underkant av 1 millimeter “store” gjenstander. Så det som gjenstår er altså å få usynlighet til å fungere for alt synlig lys samtidig (og kanskje andre deler av det elektromagnetiske spekteret også), og i tillegg få det til å fungere på større objekter.
I videoen over fikk vi høre at usynlighetsmaskering i 3 dimensjoner ikke hadde blitt utviklet for synlig lys ennå, men det er fordi videoen er fra mars ifjor. Ganske gammel, altså…
Måten man får ting til å bli usynlige på er ved å få lyset til å bevege seg rundt tingen og fortsette videre på andre siden som om det ikke var noen hindring der. For å få til det bruker forskerne såkalte meta-materialer med negativ brytningsindeks (refraction index). Disse bøyer lyset på en spesiell måte som ikke forekommer naturlig. Generelt er meta-materialer materialer som er designet til å ha en bestemt struktur når man ser på dem på nært hold. Strukturen kan gjenta seg gjennom hele materialet, som på bildet til høyre under. Ulike strukturer kan gi materialene ulike egenskaper.
Usynlighetsteknologi har faktisk andre bruksområder enn bare det åpenbare, for eksempel vil teknologien kunne brukes til å lage bedre solceller, ifølge KurzweilAI.net.
Relatert:
2