Første gang jeg leste om bekjempelse av aldring var da Amazon reklamerte for boka Ending Aging i en nyhetsbrev-mail. Jeg syntes det virket interessant og kjøpte boka etter å ha lest litt mer om hva innholdet var. Jo mer jeg har lest om aldring senere, jo sikrere har jeg blitt på at det å bekjempe aldring faktisk er en god ting å gjøre; det moralsk riktige, om du vil. 🙂 Men det er mange som intuitivt er veldig skeptiske til om det er bra, derfor skal jeg nå prøve å fortelle om noen positive effekter av aldrings-bekjempelse.
Alle burde ha god helse
Men kanskje har jeg tenkt på bekjempelse av aldring på litt feil måte. Å bekjempe aldring handler om mer enn å leve lenge, det handler først og fremst om å holde mennesker friske og spreke, i en “ung” kropp. At flest mulig mennesker skal ha god helse vil jeg tro er en ting de fleste kan være enige om at er en god målsetning. Ihvertfall så er utrolig mange mennesker engasjerte i kreft-saken, og det synes jeg er veldig, veldig bra!
Siden de fleste som blir alvorlig syke er gamle mennesker, er bekjempelse av aldring den mest effektive måten å nærme seg målet om at alle skal ha god helse på. Når det er sagt, så mener jeg selvfølgelig ikke at vi ikke skal fokusere på sykdommer som skyldes andre ting enn høy alder, for heldigvis er det ikke noe problem å forske på mange forskjellige ting parallelt.
Men klarer vi å reversere effektene av aldringsprosessen, kommer antallet mennesker som får blant annet kreft, hjerte-/kar-sykdommer og diabetes til å gå kraftig ned! Hvis vi derimot ikke prøver/klarer å bekjempe aldring, men blir flinkere til å kurere disse sykdommene, vil fortsatt gamle mennesker være svake og utsatt for nye sykdommer og skader. De vil fortsatt ha dårlig helse, med andre ord.
Jeg vet det ikke er alle som er like glade for dette “forferdelige” fokuset på helse, og jeg har tydeligvis en mektig motstander i paven:
Modern medical science strives, if not exactly to exclude death, at least to eliminate as many as possible of its causes, to postpone it further and further, to prolong life more and more. But let us reflect for a moment: what would it really be like if we were to succeed, perhaps not in excluding death totally, but in postponing it indefinitely, in reaching an age of several hundred years? Would that be a good thing? Humanity would become extraordinarily old, there would be no more room for youth. Capacity for innovation would die, and endless life would be no paradise, if anything a condemnation. The true cure for death must be different.
Heldigvis er ikke alle religiøse av samme oppfatning. Jødiske religiøse ledere er for eksempel tilhengere av at mennesker skal leve lenge.
Det er ikke sikkert livet blir kjedelig
Mange unge sier at de ikke vil leve i hundrevis av år fordi livet er nødt til å bli ensformig og kjedelig etter så lang tid. De vil ikke dø nå, men de tror at ca 80 år vil være et langt nok liv. Om jeg har lyst til å leve eller ikke om 50 år kan jeg ikke vite idag, og jeg er ikke villig til å gamble på at jeg vil ønske å dø når jeg blir 80! Derfor denne bloggen, for å få igang en debatt, og etter hvert forhåpentligvis handling. Nå har det sannsynligvis ikke særlig mye å si hva jeg gjør eller ikke, men kanskje betyr det litt… Kan jo håpe, ihvertfall.
Økonomi
Idag får vi støtte av staten omtrent halve livet. Da er det ikke rart vi må betale mye i skatter og avgifter i den perioden av livet vi jobber. Med en gjennomsnittlig levealder på 500 eller 1000 år, vil staten spare flere hundre milliarder kroner hvert år fordi en mye større andel av befolkningen vil klare å forsørge seg selv. Det vil vi som innbyggere i landet tjene på!
“Egoistisk” å hindre aldrings-bekjempelse
Det er helt klart noe uegoistisk med å takke nei til et liv med “evig” ungdom. Men hvis man jobber for at det ikke skal forskes på bekjempelse av aldring i det hele tatt, noe noen mennesker faktisk gjør, så prøver man samtidig å nekte andre mennesker i å få den muligheten, noe som ikke er like hyggelig, etter min mening.
Med tanke på at den teknologiske utviklingen går så fort som den gjør, og faktisk også akselererer, er det dessuten nesten uunngåelig at vi før eller senere klarer å få kontroll på aldringsprosessen. Dersom ikke vi som lever idag tar muligheten, vil fremtidige generasjoner garantert gjøre det!
(Mange er bekymret for overbefolkning. Jeg har skrevet et eget innlegg om det, så mener du fortsatt at du har gode argumenter for at overbefolkning vil bli et problem også etter å ha lest det innlegget, foreslår jeg at vi tar debatten der.)
2
Vel, jeg har lest hele, og syntes innlegget var bra! Eneste jeg kan peke på, er at du har glemt en veldig viktig sykdom som rammer mange eldre mennesker – og dessverre, en god del “yngre eldre”; nemlig demens. Det er en forferdelig sykdom som kan gjøre stor skade på personen den rammer, i tillegg til at det er utrolig vanskelig for de pårørende. Å bekjempe demens ved å leve slik at man bekjemper aldring generelt vil ikke bare gjøre livet bedre for deg i dine eldre dager, men også for alle rundt deg.
Ingrid Gurine: Det har du helt rett i! Takk for innspillet. 🙂
Hei haakonsk! Ser du fortsatt er opptatt av the age old question. 😛
Singulariteten tar hånd om seg selv. I følge Raymond Kurzweil vil singulariteten inntreffe innen fire tiår. Spørsmålet er hvor vidt middelaldrende mennesker av i dag kommer til å oppleve singulariteten, og om unge menneske unngår dødelige sykdommer.
Det er ikke nødvendig å diskutere økonomi og levealder i et post-singularistisk verden. Da har man kanskje ikke tatt inn over seg hva singulariteten innebærer. Det korrekte spørsmålet er: “Vil du leve i 40 år til?”
Husk at singulariteten kaster alle kalkyler og spådommer over bord.
Tormod: Ja, det virker som det er så få som er opptatt av aldring, så jeg føler at jeg som interesserer meg for det må ta litt ansvar og skrive om det. Vi har en del store problemer/utfordringer i verden idag. Aldring er kanskje det problemet som har minst fokus i forhold til alvorlighetsgrad.
Jeg vil ikke ta singulariteten helt for gitt, selv om jeg mener det er sannsynlig at den vil inntreffe (den kritikken jeg har sett mot Ray Kurzweil har ikke vært spesielt overbevisende).
Jo mer fokus det er på bekjempelse av aldring i de nærmeste årene, jo flere mennesker vil overleve frem til singulariteten. Det er derfor viktig å ha fokus på aldring nå, selv om aldring vil slutte å være et problem før eller siden uansett.
Det er vel ikke så viktig at hver og en av oss overlever, så lenge vi beveger oss i riktig retning som helhet. Singularitetens superintelligens behøver ikke apemennesker.
For universets fremtid gjelder en annen viktighet enn for våre ufrie ego.
Þormóðr: Mitt ego er veldig uenig med deg i det, altså. For meg er det viktig at min bevissthet overlever.
Hva som skjer etter singulariteten i 2045 er dessuten, ifølge Kurzweil, vanskelig å spå om. Han har riktignok gjort et forsøk, og det er sikkert et godt forsøk også, men den spådommen kan nok likevel ikke ses på som veldig sikker.
Jeg snakket fra et objektivt perspektiv, så jeg vet ikke om du egentlig er uenig.
Hva er målet? Et bevisst univers, en superintelligens.
Trengs det milliarder av intelligente apers spesifikke bevisstheter for å oppnå dette? Nei.
Hvorfor bare mennesker? Hva med de lidende dyrs verden, som er mange fler enn oss? Synes du deres bevissthet og følelsesliv skal konserveres?
Þormóðr: Jeg vet ikke om jeg er enig i at et bevisst univers er et mål i seg selv. Jeg mener det er viktigere å gjøre livet så bra som mulig for de som lever – først og fremst mennesker, men vi bør ikke påføre dyr mer lidelse enn nødvendig heller.
Hmm… Føler meg så bakstrebersk når jeg diskuterer med deg. Som om jeg lever i fortiden, liksom…
Mening gis av noen, ikke noe. For at mening skal finnes, må det eksistere bevissthet og intelligens. For at universet skal forstå seg selv, må der utvikles en superintelligens i et eller annet hjørne av kosmos. For å overleve, må flere solsystemer og galakser koloniseres – helst så mange som mulig. Om kosmos ekspanderer og faller tilbake på seg selv betyr det slutten på alt liv i universet – om ikke en universal superintelligens på et eller annet vis kan manipulere så mye masse, eller transcendere vår fysiske eksistens.
Ikke fortiden, men jeg synes noen ganger du er litt vel glad i nåtiden. 🙂