Anarki eller minarki, hva er best?

Liberalister er enige om det aller meste når det gjelder politikk, men diskusjonene liberalister imellom hadde blitt kjedelige om vi ikke var uenige om noe som helst. Én av tingene vi kan få ganske engasjerte diskusjoner om er spørsmålet om hvorvidt vi kan fjerne staten helt eller om vi er nødt til å ha en liten stat for å beskytte individets rettigheter. Dette kan virke som en diskusjon om små detaljer for en vanlig norsk sosialdemokrat. Og ja, det er jo egentlig det. Dagens samfunn er utrolig langt fra liberalistenes ideal uansett om idealet er ingen stat (anarki/anarkokapitalisme) eller en minimal stat (minarki).

Jeg tenker som så at hvis vi skulle få en liberalistisk verden, så bør liberalister være fornøyd uavhengig av om den er basert på anarki eller minarki. Om vi noen gang skulle få en liberalistisk verden, er det min antagelse at anarki vs minarki-spørsmålet avgjøres av hvilket av de to alternativene som fungerer best i praksis. Noen geografiske områder vil ekperimentere med en stat som bare skal beskytte individets rettigheter, mens andre områder vil prøve seg helt uten noen stat, det vil si at politi- og rettstjenester tilbys av private firmaer. Hvis det ene alternativet fungerer mye bedre enn det andre, vil det beste alternativet kanskje utkonkurrerre det mindre gode.

Jeg har falt ned på anarki-siden i dette spørsmålet, og det skyldes altså til en viss grad en spådom fra min side om at anarki vil fungerer bedre enn minarki i et moderne samfunn.

Grunnen til at jeg tror det er i hovedsak fordi jeg kan se for meg at et anarki, der private tilbydere av politi- og rettstjenester konkurrerer med hverandre og holder hverandre i sjakk, vil være et stabilt samfunnssystem. Onar Åm har sagt det godt:

[L]iberalismen anser konkurranse som markedets maktfordelingsprinsipp. Konkurranse er garantisten for at aktører i markedet ikke misbruker sin posisjon.

Dette er riktignok tatt ut av kontekst, for Onar Åm snakket ikke om politi- eller rettstjenester og ville heller ikke vært enig i at sitatet kunne brukes i den sammenhengen. Men min intuisjon sier meg at konkurransen mellom tilbyderne av disse politi- og rettstjenestene faktisk kan forhindre dannelsen av en stat. Mange minarkister, Onar Åm inkludert, mener at disse tilbyderne heller vil slå seg sammen og utnytte sin maktposisjon til å danne en stat. En eller annen gang får vi forhåpentligvis svar på hvem som har rett.

Jeg har vanskelig for å se at noe annet samfunnssystem enn anarki kan være stabilt i lengden. Det er bare i et anarki at ingen legitimt kan bruke voldsmakt mot fredelige mennesker. I mer autoritære samfunnssystemer (det vil si alle andre) vil det alltid være noen som føler seg undertrykt. Selv i et minarki kan staten bruke voldsmakt for å opprettholde sitt politi- og rettsvesensmonopol. Men det er ikke bare derfor minarkier og velferdsstater ikke er stabile. Både USA og Norge begynte som meget liberalistiske land i henholdsvis 1776 og 1814, men etterhvert som tiden har gått, har begge landenes stater vokst til å bli gigantiske “velferdsstater” hvor statens budsjett nå er på opp mot 50% av BNP. Grunnloven var ment å begrense statens makt, noe som tydeligvis ikke fungerte så bra. Minarkister idag mener riktignok at en bedre formulert grunnlov vil kunne holde statens makt i sjakk. Jeg må innrømme at jeg er skeptisk. ¹⁾ Så snart folk slutter å bry seg om Grunnloven, vil ikke da staten sakte men sikkert vokse seg større, samtidig som staten bryr seg stadig mindre om rettighetene den var ment å beskytte?

Stein Hansen, som jeg har diskutert anarki og minarki en del med, påpekte at man trenger en opplyst befolkning for at en liten eller fraværende stat ikke skal begynne å vokse. Jeg tror han har rett i at en opplyst befolkning vil kunne gjøre et minarki mer stabilt. Og forholdene ligger på noen måter godt til rette for at mennesker skal bli mer kunnskapsrike. Vi har så å si all verdens informasjon lett tilgjengelig via Internett, og den teknologiske utviklingen går stadig fortere fremover, så hvem vet hvilke nye teknologier som blir utviklet i fremtiden for at vi skal kunne tilegne oss kunnskap mer effektivt?

Når det gjelder anarki, lurer jeg på om en opplyst befolkning kanskje ikke er like viktig som i et minarki. Som nevnt ser jeg for meg at konkurransen om å tilby de beste tjenestene innen sikkerhet, konfliktløsning og alt mulig annet vil holde samfunnet stabilt. Forbrukernes automatiske regulering i et fritt marked kan være sterk. Det som er viktig for at man skal ha et stabilt samfunn er uansett at de tingene man gjør i egeninteresse i størst mulig grad også er positive for samfunnet, og jeg tror incentivene ligger bedre til rette for dette i et anarki enn i alle andre samfunnssystemer, inkludert minarki.

Minarkister sier at ved å ha en minimal stat kan vi garantere at alle individers rettigheter blir beskyttet. Tanken er at staten ikke vil gjøre forskjell på fattige og rike – du er ikke nødt til å være kunde hos et privat politifirma for at du skal få hjelp. En innvending jeg har her er at når noen har monopol på en tjeneste, mister de incentiver for å gjøre en god jobb. Profittmotivet i et fritt marked er det som garanterer at bedriftene prøver å yte god service til kundene sine. Mange av de som velger å bli politi er riktignok motivert til å gjøre en god jobb, men vil det være nok til at de også gir god service til mennesker de ikke har noe særlig til overs for? Vil de klare å si nei til å ta imot bestikkelser når “kundene” ikke kan velge en annen leverandør av polititjenester om det er korrupsjon? Det er kanskje lett å stille “hva hvis?“-spørsmål om hvordan politi og domstoler vil fungere i et anarkokapitalistisk samfunn, men det går absolutt an å stille samme type spørsmål om politi og rettsvesen i et minarki også.

I et minarki hvor staten er liberalistisk vet vi at vi får liberalistiske lover, noe jeg som liberalist åpenbart mener er positivt. Men selv om liberalister er enige om det meste, er det enkelte ting vi er uenige om, eksempelvis abort, vold mot dyr og intellektuell eiendom. Det kan være vanskeligere å lage et godt lovverk enn det mange minarkister nok ser for seg. I foredraget Anarchy and Efficient Law ²⁾ sier David Friedman:

[A]s those who have actually studied law realize, law is not a simple problem. […] [W]ith the best will in the world, there are a great many very complicated issues in figuring out what the law ought to be. I think constructing a legal system is probably even harder than designing an automobile, and if the government cannot design automobiles, why do you think it can design a decent legal system?

David Friedman er anarkokapitalist, og ikke overraskende konkluderer han dermed med at et fritt marked kan produsere bedre lover enn det en stat vil klare. Men det er ikke garantert at man får 100% liberalistiske lover i et anarki (i motsetning til i et minarki hvor man per definisjon har liberalistiske lover). David Friedman har sagt det på følgende måte:

[A]narcho-capitalism is not by definition libertarian – that anarcho-capitalism is libertarian is a prediction, not a definition.

Det er riktignok sannsynlig at lovene vil bli liberalistiske siden domstolenes oppgave er å avgjøre hvilken av to parter som har rett og hvilken som har krenket den andre. Det vil ikke være sånn at en tredjepart (staten) kan finne på arbitrære lover og så straffe folk som bryter disse. Dermed vil i hovedsak offerløse “forbrytelser” ikke bli straffet i et anarkokapitalistisk samfunn, som er nettopp det liberalister ønsker.

Selv om man hadde visst nøyaktig hva som skulle være ulovlig, gjenstår fortsatt straffeutmålingen. Det er viktig at de som har gjort noe galt får riktig straff. Ikke for streng, ikke for mild, og kanskje burde ikke fengsel brukes så mye? For å ta et konkret eksempel er jeg redd eventuell straff for brudd på opphavsrett kan bli for streng i et minarki. Mange minarkister er nemlig tilhengere av intellektuell eiendomsrett og generelt strenge straffer. I USA risikerte data-geniet Aaron Swartz blant annet 35 års fengsel for ulovlig nedlasting av filer. Han begikk selvmord før det ble dom i saken.

Premisset om at man i et anarkokapitalistisk samfunn er nødt til å være kunde hos et sikkerhetsselskap for å få hjelp mot andre menneskers overgrep er ikke nødvendigvis sant, heller. Det som er så bra med et fritt marked, hvor mennesker altså handler/samarbeider med hverandre uten tvang, er at man gjennom en slags evolusjonsprosess ender opp med gode løsninger. Det er umulig å vite på forhånd nøyaktig hva slags løsninger det frie markedet vil produsere, men man kan anta at de er gode (ihvertfall bedre enn statlige løsninger). Jeg mener derfor det er sannsynlig at de aller fleste mennesker ville fått hjelp hvis det ble begått overgrep mot dem i et anarki. Det er selvfølgelig veldig beleilig for meg å bare kunne si at ting vil løse seg i et fritt marked, og jeg kan heller ikke bevise at jeg har rett, men tanken med dette innlegget er egentlig bare å videreformidle i grove trekk hvordan jeg tenker, det er ikke ment å bevise ting.

La meg likevel prøve å beskrive noen måter et fritt marked kan tenkes å hjelpe fattige mennesker som ikke er kunder av et politifirma. En mulighet er da at de fattige ikke trenger å betale for polititjenester direkte. For eksempel kanskje det blir vanlig at det er de som eier eiendom som betaler for polititjenester på sin eiendom, enten gjennom et abonnement eller at de som ikke ønsker abonnement betaler for hjelp når det trengs. For utleie av bolig, vil polititjenester da antageligvis være innbakt i utleieprisen. Hvis det er områder som ikke er eid av noen, kanskje politifirmaene deler disse områdene mellom seg.

Dersom det derimot er vanlig at hver og én er kunde hos et politifirma, hva skjer da med de som ikke er det, og som ikke har råd til å betale når de trenger hjelp, for eksempel når noen har stjålet noe fra dem? Jeg har vanskelig for å se at folk vil mene det er greit at det blir stjålet fra fattige mennesker som ikke har råd til å betale for politi. Politifirmaer som hjelper disse menneskene gratis kan få god PR, slik at de får flere kunder. Kanskje må de andre politifirmaene da følge etter og gjøre det samme?

Kanskje er det en del mennesker som vil føle det så ubehagelig at fattige ikke får den hjelpen de burde fått, at de går sammen og danner sitt eget politifirma som bare hjelper de som ikke har råd til å betale. De kan for eksempel tjene penger gjennom frivillige donasjoner.

Eller kanskje hadde utfordringen blitt løst på en helt annen måte som jeg aldri kunne klart å gjette på.

Jeg skrev tidligere i innlegget at jeg var skeptisk til om minarki kan være en stabil styreform over tid. Men det er ett scenario jeg tror minarki kanskje kan fungere godt i, og det er hvis statene er veldig små, hvis for eksempel verden er inndelt i 10 000 land eller mer. Da vil konkurransen om ikke å miste innbyggere kanskje være stor nok til at statens makt forblir begrenset, samtidig som statene kan lære mye av hverandre når det gjelder hva slags lover som er gode og dårlige. Men alt i alt har jeg mer tro på anarki.

Jeg kan selvfølgelig ta feil, men det er ihvertfall sånn jeg tenker.

---

¹⁾ På den annen side er jeg glad for at noen jobber med å sette fokus på Grunnloven og prøver å gjøre den bedre.

 ²⁾ Et nyere foredrag med David Friedman: Law Without the State