During the last two centuries, both population and prosperity exploded. Maybe the world just enjoyed incredibly good luck, but it makes you wonder: Could rising population be a cause of rising prosperity?
Vi fikk for ikke lenge siden høre at jordens befolkning har passert 7 milliarder mennesker. Blant annet skrev Dagbladet en sak om dette, og som vanlig når det er snakk om antall mennesker på jorda, var de fleste kommentarene under artikkelen negative. Blir vi flere nå, går verden under, eller Vi er allerede for mange, virker det som det er veldig mange som tenker. Jeg skjønner det er lett å tenke på overbefolkning når verdens befolkning har økt så mye og fort som den har gjort, men jeg mener det ikke er noen grunn til bekymring, verken når det gjelder forurensning, ressursbruk eller matproduksjon, og det har jeg skrevet litt om før (og før).
Jeg har tidligere fokusert mest på at befolkningen ikke vil øke så mye som mange frykter, og at vi på grunn av teknologisk fremgang vil klare å utnytte ressursene bedre, slik at vi tåler å være flere mennesker. Det jeg ikke har fokusert særlig mye på, og som jeg ikke har vært så klar over selv som jeg kanskje burde være, er at det er en god ting at vi er mange mennesker, noe Bryan Caplan forklarer godt i artikkelen Population, Fertility, and Liberty. Han skriver blant annet:
Suppose an idea is worth $1 per person, but takes a decade to develop. On an island with a hundred inhabitants, the idea would remain undiscovered; inventors are better off picking coconuts. But in a world with seven billion customers, inventors scramble to bring the new idea to market. […] Small, isolated populations in places like Tasmania stagnate or regress. Large, connected populations in places like Eurasia progress – and the pace of progress quickens as their populations multiply.
Et annet poeng han har er at nye idéer er veldig viktige, og jo flere vi er, jo flere nye idéer er det også:
Economists’ central discovery about economic growth is that new ideas are more important than labor or capital. The main reason we’re richer than we used to be is that we know more than we used to know. We know how one man can grow food for hundreds. We know how to build flying machines. We know how to build iPhones. Best of all: Once one person discovers a new idea, billions can cheaply adopt it.
Og så er det et siste poeng jeg vil trekke frem fra Caplans artikkel:
The most neglected benefit of population growth, though, is that more people get to exist. Almost everyone is glad to be alive. Thanks to the magic of hedonic adaptation, most people around the world consider themselves happy – even when severely handicapped or mired in Third World poverty.
Dette argumentet har faktisk også Tor Økland Barstad brukt i sitt nokså lange innlegg, Hvorfor jeg gleder meg til fremtiden, som jeg har linket til et par ganger før. Søk deg ned til “Det viktigste poenget kommer nå”, der argumenterer han for at siden folk er glad for å være i live, bør vi prøve å bli så mange som mulig ved å utvikle teknologi som gjør det mulig å bosette seg på andre planeter, rundt andre stjerner og til og med i andre galakser, slik at så mange mennesker som mulig kan få muligheten til å leve gode liv! Dette høres kanskje rart ut for mange første gang de leser det, og det gjorde det også for meg da jeg leste artikkelen til Tor Barstad, men nå synes jeg det er et veldig godt poeng.
Betyr så dette at vi skal prøve å få så mange barn som mulig? Nja… Det bør vi la være opp til hvert enkelt par (eller enkeltperson eller lignende). Hvor mange barn man vil prøve å få er et personlig valg.
Det jeg håper på er i første rekke at vi kan utvikle teknologi som kan reversere effektene av aldringsprosessen, slik at vi kan ha en frisk og velfungerende kropp uavhengig av hvor lenge vi har levd. Det er ikke bare viktig at flere mennesker fødes, det er også viktig at færre mennesker dør. Vi som har levd en stund vet jo, i motsetning til dem som ikke har blitt født ennå, hva vi går glipp av ved å ikke leve. Dermed mener nok jeg at et levende menneske er mer “verdt” enn et liv som ikke er skapt ennå.
For at vi skal kunne bli virkelig mange mennesker, er det viktig at vi utvikler teknologi som gjør oss istand til å bosette oss utenfor jorden. Ikke bare gjør det at vi kan bli veldig mange, det gjør også menneskeheten mindre utsatt for å bli utryddet på grunn av voldsomme hendelser i universet – som hvis jorden skulle kollidere med andre himmellegemer.
Så, donér gjerne penger til aldringsbekjempelse eller annen forskning, for eksempel til SENS Research Foundation eller The X PRIZE Foundation. 🙂
(Det er ganske lenge til vi kan begynne å bosette oss i andre galakser. Så når man snakker om “mennesker” så langt frem i tid, er ikke det nødvendigvis nøyaktig det samme som dagens biologiske mennesker. Det kan være mennesker med forbedrede sanser og forbedret intelligens, eller menneskelig intelligens som er overført til maskinvare og lever i en virtuell verden, for eksempel. Uansett gjelder argumentet om at flere bevisstheter er bedre enn færre bevisstheter, og det er ikke plass til uendelig mange bevisstheter på jorda.)
2
bra skrevet 🙂
enig ((:
Det er vesten med sin nå én milliard mennesker som har stått for det meste av industriell og teknologisk utvikling som kan sies å ville lede til singulariteten (som med sine sannsynlige implikasjoner kan sies å være et overordentlig mål). Og i det siste må også Sør-Øst Asia sies å være med på den teknologiske utvikling. Men det ville ikke vært noe stort tap for verden om Sør-Amerika, Afrika og Midt-Østen var naturreservater uten mennesker. Det ville snarere vært positivt med grønne soner og urørte regnskoger. Dessuten hadde vesten sluppet immigranter med vrangforestillinger og tilbakestående psykologi, noe som skaper sosiale og kulturelle konflikter.
“The most neglected benefit of population growth, though, is that more people get to exist. Almost everyone is glad to be alive.”
For et vanvittig tåpelig utsagn. Hvor mange dyr må leve ensformige liv med stor lidelse og gjerne en brutal død for hvert menneske som eksisterer? Men la oss for all del gi faen i og ignorere at det finnes andre dyr enn mennesker, selv om det – FYI – er langt flere produksjonsdyr enn mennesker. Ta Norge, som blir regnet som et av verdens beste land å bo i – selv her har vi store problemer og mye lidelse. Mobbing, overgrep, kreft og andre sykdommer, avhengighet, rusproblemer, angst, depresjoner, eller hva med det havet av smålig dritt og ondskap vi påfører hverandre daglig?
Ikke forveksle lykke med selvoppholdelsesdrift og håp om en bedre fremtid. Alle opplever gode stunder, men hvor langt er det mellom de? Og hvor mye klarer du å smile om en av dine nærmeste ble ødelagt av cellegift og kreft, eller folk blir overfalt og voldtatt der du bor?
“7 milliarder mennesker – jo flere, jo bedre!” Flere mennesker betyr ikke mer lykke – det er din premiss, og du har ikke grunnlag for den. Dessuten vet du ikke om befolkningsveksten skjer i områder som bidrar til den teknologiske utvikling nødvendig for singulariteten, og om en befolkningsvekst her i det hele tatt er fornuftig. Å produsere flere idéer generelt er ikke nødvendigvis annet enn tidsfordriv, feks. idéen om at ytterligere befolkningsvekst er positivt.
Jeg vet jeg kommer med krass kritikk. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle prøve å skrive mer sympatiske kommentarer på bloggen, men det er lite som provoserer meg mer enn folk som ignorerer andres lidelse.
Men denne skal du har ros for: (^_^)
[Det er ganske lenge til vi kan begynne å bosette oss i andre galakser. Så når man snakker om “mennesker” så langt frem i tid, er ikke det nødvendigvis nøyaktig det samme som dagens biologiske mennesker. Det kan være (…) menneskelig intelligens som er overført til maskinvare og lever i en virtuell verden, for eksempel.]
Þormóðr: Er litt hektisk om dagen, skal svare når jeg får litt tid. Vet ikke om det blir idag, imorgen eller på torsdag.
OK. Jeg vil bare kommentere at jeg egentlig ikke mener “andres lidelse” ovenfor, men “fenomenet lidelse”. Selv bryr jeg meg feks. lite hvis drittsekker lider – det er gjerne den eneste måten de kan utvikle empati og samvittighet, og slutte påføre andre lidelse.
Þormóðr: Bra det er noen som skriver kritiske kommentarer, syns jeg har fått litt for få av dem. Diskusjon er bra. Sikkert mange som er uenig, da, men ikke så mange som gidder å skrive om det i en kommentar.
Befolkningsvekst er ikke utelukkende positivt overalt og i alle situasjoner, det skal jeg innrømme. Spesielt lokalt kan det ha negative sider (og for dyr, som du nevner). Men forhåpentligvis er det en (stor) overvekt på positiv side.
Du har selvfølgelig også rett i at noen områder på jorda gjør mer i forhold til teknologisk utvikling enn andre, og det er i de minst produktive områdene at befolkningsveksten er størst – eller hvor det i det hele tatt er en befolkningsvekst… Men det jeg tror er at Vestens teknologiske utvikling kan være med å gjøre de fattige landene mer produktive, slik at de kan bidra mer og mer til utviklingen. For eksempel så er det en stor andel av Afrikas befolkning som nå har tilgang til så og si all verdens informasjon gjennom Internett. Jeg blir overrasket hvis ikke dét viser seg å være positivt for utviklingen i Afrika.
Nå har jeg dessverre ikke funnet artikkelen som “The most neglected…”-sitatet er hentet fra (Hedonic Adaptation, Frederick + Loewenstein, 1999), men jeg vil tro at forfatterne har grunnlag for det de sier. Siden ikke jeg fant artikkelen, kan jeg ikke verifisere det, men hvis det stemmer at de har funnet at folk som tilsynelatende har det dårlig likevel sier de er glade for å ha blitt født og til og med at de er ganske lykkelige, synes jeg det blir feil å avfeie det som tull, ihvertfall.
Flere mennesker betyr både mer lykke OG mer lidelse blant mennesker. Det sier seg jo selv. Og hvis mennesker i gjennomsnitt er mer lykkelige enn ulykkelige, betyr det at den totale lykken, justert for lidelse, (jeg kaller det “justert totallykke”) blant mennesker i verden øker når befolkningen øker. Er det mer lidelse enn lykke i verden, synker den “justerte totallykken” når det blir flere mennesker. Igjen, hvis vi forutsetter at Frederick og Loewenstein har rett, er det grunn til å tro at flere mennesker fører til mer “justert totallykke”.
Nå håper jeg selvfølgelig at den gjennomsnittlige lidelsen menneskene føler blir mindre og mindre, og i og med at verden har hatt en kraftig velstandsøkning de siste hundreårene, tror jeg det går riktig vei (og velstandsøkningen har skjedd samtidig som verdens befolkning har økt mye).
Når det gjelder dyr, er det naturligvis positivt hvis de også kan være lykkelige og ikke lide. Men så lenge dyr er dyr, er det urealistisk. Dyr spiser dyr, selv uten at mennesker er innblandet. Jeg forsvarer ikke at produksjonsdyr behandles dårlig, men inntil vi har teknologi som kan brukes til å lage kunstig kjøtt, forsvarer jeg at vi bruker dyr som mat. Det at vi er mange mennesker medvirker til at den teknologiske utviklingen går så fort som den gjør, noe som korter ned på tiden det tar før vi ikke trenger å bruke dyr som mat.
Hvis produksjonsdyr behandles godt og blir drept på en human måte der de kanskje ikke merker at de blir drept engang, kan man faktisk stille spørsmålet om hva som er best, å la dem slippe å bli født eller å la dem leve et lykkelig liv for så å bruke dem som mat… Det er mulig det er svært få produksjonsdyr som er lykkelige, da, og isåfall er spørsmålet ikke særlig relevant.
Takk for langt svar med gode forbehold. Jeg tolker deg slik at du mener verden er et godt sted. Jeg mener verden er et dårlig sted. Kanskje det i realiteten betyr at du er lykkelig, mens jeg er ulykkelig.
Vi sitter og drikker te i stuen og diskuterer, og har det bra. Utenfor spiller noen badminton. Den ene ble utsatt for overgrep som barn, og sliter psykisk. Den andre er uføretrygdet og deprimert. På soverommet ligger en syk kvinne i smerte – hun skal dø. Under oss, i kjelleren, blir en mann torturert. I fjøsen står en ku med jurbetennelse – den skal slaktes i morgen ved å kutte strupen så den blør i hjel. Et annet sted i fjøsen står et par høner innesperret og i total mørke og verper – slik har de stått hele sitt liv. I et bur ved siden av fjøsen sitter en ulv og gnager av seg foten i desperasjon.
Er dette en verden du vil ha mer av? Hvor mange mennesker som har det bra skal vi putte i stuen før de andres lidelse blir så betydningsløs for deg at du synes verden er et godt sted?
Kanskje ditt forhold til lidelse er vel teoretisk. Neste gang du dusjer, bruk iskaldt vann. Føl litt av andres ubehag. Se en video av en hund som blir flådd levende. Ta en tur til radiumhospitalet.
Så kan du komme tilbake og skrive naive innlegg om totallykke, som om kortvarig lykke gjør den massive lidelsen i verden mindre.
Þormóðr: Nå begynner jeg å skjønne hvorfor du er så sterk tilhenger av å overføre menneskelige bevissthet til maskinvare. Men da lurer jeg på… Mener du det er bedre jo færre mennesker vi er, og hadde det vært best om bevisst liv aldri oppsto?
Da forstår du meg tilsynelatende godt. Objektivt er det viktigste ved singulariteten å spre liv i universet, da ingen mål kan bli satt eller oppnås om ingen er tilstede, men det ville igjen vært meningsløst å spre en livsform som til evig tid eksisterte i konstant depresjon.
Jeg synes livet på jorden har stor verdi i dets kontinuitet og forbedring. Det har bare vært pattedyr på jorden i 200 millioner år, mens rom og tid vil bestå i milliardær av år. Klarer vi å overleve singulariteten kan våre forfedres offer gi oss en mye lengre og universal guddommelig intelligens. Om det er mulig å transcendere ren fysisk tilværelse, eller manipulere universet i stor skala, så er det kanskje mulig å oppnå uendelig liv.
Synes jeg det er bra at vi finnes? Ja. Men om vi i fremtiden kommer til å tilintetgjøre oss gjennom løpsk nanoteknologi, så vil livet på jorden være en lang tragedie. Det er uansett verdt et forsøk.
Overbefolkning gir et unødig press på dyr, ressurser og miljø, og skaper spenninger og uro. Slik synes jeg det er feil at vesten skal avlaste befolkningsveksten i andre land, vi som ellers ville hatt en svak reduksjon i folketallet. Nå som kristendommen lenge har sluppet taket, synes jeg dessuten det er negativt at vesten skal ta et internt oppgjør med islam og annen gruppepsykologi som vi importerer fra tilbakestående kulturer.
Til ditt første spørsmål vil jeg si: la alle verdens tunge kriminelle, tyranner, psykopater, vemmelige drittsekker, pøbler, voldtektsmenn og dyremishandlere aldri stå opp igjen neste gang de legger seg. Så kan vi heller stabilisere det nye befolkningstallet av i morgen.
Men hva synes jeg er et ideelt folketall, utopisk sett? Tja, én milliard mennesker i Vesten og én milliard mennesker i Sør-Øst Asia. Et uberørt Afrika og Sør-Amerika, bortsett fra noen små samfunn med plantasjer og gruver, forskningsinstitusjoner, etc.
Jeg tror artikkelforfatter ville hatt godt av å lese Voltaires roman “Candide” fra 1759. Fremtidsoptimisme basert på ønsketenkning er nettopp det som gjør at vi nå er i ferd med å låse oss inn på en klimatisk utvikling på jorden som til syvende og sist kan føre til ikke bare menneskeartens endelikt, men verdens økosystemer også. En økende verdensbefolkning som vil ut av fattigdom ved bruk av energi generert fra brenning av fossile hydrokarboner som slippes ut i atmosfæren vil være katastrofalt sett fra et menneskelig perspektiv på noen hundre års sikt. Det er derfor livsnødvendig at verdens ledere tar en politisk beslutning basert på den kunnskapen vi har i dag om å forandre måten vi genererer vår energi fra å være basert på forbrenning av hydrokarboner til å være basert på fornybare energikilder. Jeg ser svært negativt på fremtiden i motsetning til deg.
Anders: Ser ut som linkene dine forsvant fra kommentaren, så jeg gjentar dem her:
http://books.google.no/books?id=G19m4a9W5YYC&printsec=frontcover&dq=voltaire+candide&hl=no&sa=X&ei=ldb4UfOyB8P_4QToy4GYBw&ved=0CEAQuwUwAg#v=onepage&q=voltaire%20candide&f=false
Anders: Å se ting på så lang sikt som David Roberts gjør i videoen du linket til (300 år frem i tid) gir liten mening. Det er ingen grunn til å skremme med hva som vil skje om 300 år hvis vi fortsetter å brenne fossilt brensel i like stor grad som idag, for det er ganske urealistisk at vi skal fortsette med det så lenge.
En annen ting som skjer idag, hele tiden, er at vi finner nye og bedre løsninger på ting, og det at vi er mange mennesker gjør at vi kan finne nye løsninger fortere enn ellers. (Hvis gjennomsnittstemperaturen var estimert å øke med 5 grader i løpet av bare et par tiår, kunne det derimot vært grunn til å være litt bekymret.)
Jeg har et veddemål med en kamerat om at vi vil hente mer energi fra sollys direkte enn fra fossilt brensel allerede innen mai 2031 (20 år fra vi inngikk veddemålet): http://haakonsk.blogg.no/1308607137_solenergi_et_veddeml.html
Den teknologiske utviklingen går nemlig veldig fort, og den bare akselererer! Innen midten av dette århundret har vi antageligvis 3D-printere som kan plassere atomer nøyaktig der vi vil ha dem (atomically precise manufacturing). Vi vil kunne “skrive ut” datamaskiner, biler osv osv… Til og med andre 3D-printere vil kunne “skrives ut”, og det vil være veldig billig. Da vil vi også kunne fjerne CO2 fra atmosfæren hvis vi på det tidspunktet fortsatt anser at CO2-innholdet i atmosfæren er et problem. K Eric Drexler har skrevet “By these means, APM [atomically precise manufacturing]-based production could provide sufficient carbon capture capacity to return the Earth’s atmosphere to its pre-industrial composition in a decade, and at an affordable cost.”
Her er et optimistisk foredrag av Peter Diamandis: https://www.youtube.com/watch?v=BltRufe5kkI
Kan også nevne at jeg er mer glad i teknologiske løsninger enn politiske.
Takk for tilbakemelding. Jeg sier ikke at vi kommer til å fortsette å slippe ut like mye klimagasser de neste 300 årene som vi gjør i dag (for det tror jeg ikke vil komme til å skje ettersom verdens ledere en gang i fremtiden nødvendigvis bare må ta inn over seg at klimaforskerne hadde rett ettersom at naturlover ikke kan føyes), men det de fleste mennesker ikke ser ut til å begripe er at med den CO2-konsentrasjonen vi har i atmosfæren i dag (400ppm, et nivå som ikke har vært høyere på 2-3 millioner år, mens det moderne mennesket har vandret på jorden i ca en tidel av den tiden) så har vi blant annet allerede nå låst oss inn på en havnivåstigning 20 m høyere enn i dag pga CO2s lange oppholdstid i atmosfæren: http://geology.gsapubs.org/content/early/2012/03/16/G32869.1.abstract
og en temperaturøkning på minst 1,5 grader over såkalt preindustriell temperatur.
Når man samtidig vet at ca 10% av verdens befolkning lever lavere enn 10 meter over dagens havnivå (http://www.co.broward.fl.us/NaturalResources/ClimateChange/Documents/McGranahan2007.pdf), er det utopi å tro at ikke dette vil føre til problemer – bare med den konsentrasjonen som befinner seg der allerede. Samtidig øker konsentrasjonen med over 2ppm pr år, slik at utviklingen i feil retning i tillegg er økende. Allerede i dag ser man hvordan matproduskjonen på jorden synker ved økende temperatur (se dette foredraget av Richard Alley fra ca 16:30 til 21:30; http://www.youtube.com/watch?v=Z_-8u86R3Yc#t=16m30s), og man kan bare forestille seg hvordan situasjonen vil bli for ytterligere 3 milliarder mennesker i en verden hvor dagens hetebølger vil være kaldere enn gjennomsnittstemperaturen på samme sted 100 år frem i tid.
Etter mitt syn vil ikke utslippene av CO2 fra forbrenning av fossile hydrokarboner stoppe selv om fornybare energikilder kommer på banen i større og større grad så lenge det ikke finnes en pris på utslipp av karbon til atmosfæren som faktisk gjenspeiler den skade som denne opphopningen av CO2 i atmosfæren fører til (på både kort og lang sikt). Ei heller så lenge det stadig kommer nye mennesker som beveger seg fra fattigdom til en middelklasse med dertil økende energibehov. En slik karbonskatt må innføres gradvis for at samfunnet skal kunne være i stand til å omstille seg, og jeg tror derfor du er veldig ambisiøs når du tror at solenergi vil passere all fossil energi innen mai 2031. Husk på at de største utslippene av klimagasser kommer fra kraftverk med en levetid på bortimot 50 år, og Kina igangsetter mer enn ett kullkraftverk hver eneste uke for å produsere energi til befolkningen som i økende grad går fra en fattig tilværelse til en middelklassetilværelse. De bygger riktignok ut store mengder solenergikraftverk også, men det tar tid å fase ut disse kullkraftverkene, og for at du skal ha noen sjanse til å vinne veddemålet må utviklingen skje flere ganger raskere enn hva f.eks. det Internasjonale energibyrået i sine mest optimistiske prognoser ser for seg. De tror at dersom alt legges til rette for det vil solenergi ha 1/3 av markedet innen år 2060 (http://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf) Jeg håper som deg at du vinner de 10000 kronene (med renter), men jeg er helt ute av stand til å se at verdenssamfunnet vil kunne være i stand til en slik omveltning med mindre det skjer en klimatisk katastrofe som virkelig åpner øynene på politikerne til å fatte vedtak på å fase ut fossilt brensel nærmest på dagen. At en klimatisk katastrofe vil skje innenfor et så kort tidsrom er ikke sannsynlig, heller ikke en teknologisk revolusjon som skal føre til at en samlet menneskehet nærmest snur på tiøringen. Implementering av ny teknologi i den skala som skal til på så kort tid er heller ikke sannsynlig tatt i betraktning tiden som vil gå bort når olje-, kull-, og gasselskapene verden over trenerer overgangen til fornybarsamfunnet ytterligere de kommende tiårene, slik de allerede har gjort i et kvart århundre siden klimaforskerne virkelig begynte å ringe med alarmklokken.
Mitt råd til deg er å trekke deg fra veddemålet dersom din motpart gir deg lov, for jeg er redd du er dømt til å tape selv om jeg inderlig håper du har rett 🙂
Takk for meg
Anders: Jeg blir litt skeptisk når jeg hører at havnivået kan stige med 20m. Hva er forresten tidshorisonten på det? Apropos skeptisk, her er videoen “Climate Change in 12 Minutes – The Skeptic’s Case”: https://www.youtube.com/watch?v=0gDErDwXqhc
Nå må jeg riktignok innrømme at jeg ikke har satt meg grundig inn i klimaforskningen så jeg kan ikke gjøre selvstedendige vurderinger av konkret forskning. Men det jeg vet er at det aller meste av klimaforskning er finansiert av diverse stater. Det er derfor vanskelig for meg å stole på en eventuell konsensus innen klimaforskningen. Tilsvarende ville det vært dumt å stole på konsensus hvis all klimaforskningen var finansiert av oljeselskapene og konklusjonen var at vi måtte slippe ut så mye CO2 som mulig for å unngå en ny istid. Det som hadde vært bedre var hvis klimaforskningen var finansiert i omtrent like stor grad av flere organisasjoner med ulike interesser. En konsensus ville isåfall veid vesentlig tyngre enn idag.
Det som må til for at fornybar energi skal ta over for fossile brensler er naturligvis at det blir billigere enn fossilt brensel. Solenergi har hatt en veldig god utvikling i mange år, og Ray Kurzweil forventer at energimengden vi får fra solenergi vil doble seg ca hvert andre år frem til vi får mer enn 50% av energien fra solenergi. Kurzweil har også spådd hvordan regnekraft i datamaskiner vil utvikle seg frem i tid, og har truffet bra til nå. Om Kurzweil eller det Internasjonale energibyrået får mest rett gjenstår å se. Vi vil få noen teknologiske revolusjoner i fremtiden, naturligvis. Hvis solenergi er et av områdene vi får en revolusjon på, vil utviklingen gå mye fortere enn konservative estimater tilsier, og det er det jeg satser på. Kurzweil er forresten langt fra den eneste som er positiv til solenergi. Jeg kan også nevne K Eric Drexler, Peter Diamandis og Elon Musk, som alle kan sies å være relativt smarte mennesker.
En annen interessant ting med solenergi er at man ikke trenger å bygge ut masse infrastruktur for å benytte seg av det. Folk på solrike og fattige steder kan dermed få elektrisitet fra solenergi uten at det bygges kraftledninger til der de bor.
Jeg sier ikke at vi ikke skal gjøre noen ting, men politiske løsninger har jeg ingen tro på. Man bør heller prøve å utvikle alternative løsninger, eller donere penger til utvikling av de løsningene man har tro på.
‘Krugman: Only Politics Can Delay “an Energy Transformation, Driven by the Rapidly Falling Cost of Solar Power”‘: http://thinkprogress.org/climate/2011/11/07/362705/krugman-solar-power/